Sist oppdatert 10/07/2024 av Vondtklinikkene – Tverrfaglig Helse

Vondt i musklene (muskelknuter og triggerpunkter)

Vondt i musklene kan skyldes muskelknuter også kjent som triggerpunkter.

Når musklene når et stadie av feilfunksjon der de risikerer varig skade, så sender kroppen ut smertesignaler til hjernen. Smerten er altså et tegn på at noe er galt, og at det må gjøres endringer for å unngå videre skade eller nedbryting. Kanskje har du selv merket at nakkemusklene blir strammere og strammere? Og at ryggmusklene bare venter på neste sjanse til å gi deg et skikkelig hogg i korsryggen når du minst aner det?

– La oss hjelpe deg med å forstå musklene dine (og bli venner med dem igjen)

I denne artikkelen skal vi se nærmere på muskelsmerter, hvorfor man får dem og hva som skjer fysisk i muskulaturen når de sier fra at ikke alt står bra til. Vi håper du synes at denne guiden, skrevet av et tverrfaglig team (med både fysioterapeuter og kiropraktorer), er nyttig. for deg. Ta gjerne kontakt med oss, eller en av våre klinikkavdelinger, ved eventuelle spørsmål eller innspill.

“Artikkelen er skrevet i samarbeid med, og kvalitetssjekket av, offentlig autorisert helsepersonell. Dette inkluderer både fysioterapeuter og kiropraktorer ved Vondtklinikkene Tverrfaglig Helse (se klinikkoversikt her). Vi tilråder alltid å få utredet smerter hos kyndig helsepersonell.”

Tips: På bunnen av guiden viser vi deg en video med øvelser som er gode for rygg og nakke. I tillegg får du også gode råd om selvhjelpstiltak, slik som nakkehammock og bruk av skumrulle.

Hva er egentlig muskelsmerter?

For å forstå muskulære smerter bedre, kan det være nyttig å dele de inn i ulike kategorier. La oss dele muskelsmerter inn i disse 4 underkategoriene:

1. Muskelknuter (triggerpunkter)

2. Muskelspenninger

3. Myofascielle bånd

4. Skadevev og arrvev

I neste del av artikkelen vil vi gå gjennom disse fire kategoriene, punkt for punkt. Vi håper det kan bidra til å gi deg en bedre forståelse av muskelsmerter – og dermed få en bedre innsikt i hvordan de kan behandles.

1. Muskelknuter (triggerpunkter)

[Bilde 1: Et ultralydbilde som viser en muskelknute. Fra studien Trigger points–ultrasound and thermal findings (Cojocuru et al, 2015) publisert i det medisinske tidsskriftet Journal of medicine and life]¹

Muskelknuter og triggerpunkter er det samme, selv om begrepene ofte brukes om hverandre. De er høyst ekte og kan blant annet sees på ultralyd (bilde 1).

I den medisinske studien fant de ut at muskelknuter vises med mørkere signal (hypoekkogenisk) grunnet at muskelfibrene er trukket sammen og har redusert sirkulasjon. Ved klinisk undersøkelse og palpasjon (når klinikeren kjenner på musklene) vil disse oppleves som «sammentrukkede knuter» – og det er også her de har fått navnet sitt fra (muskelknuter).

– Triggerpunkter kan gi refererte smerter

[Bilde: Travell & Simons]

Triggerpunkter og muskelknuter kan referere smerter til andre relevante steder i kroppen. Blant annet kan stram muskulatur i nakken og kjeven føre til hodepine, svimmelhet og andre symptomer. En annen forskningstudie kunne dokumentere, ved biopsi-tester, at muskelknuter hadde konkrete funn i form av hyperirritabilitet og forhøyet elektrisk aktivitet.² Det dreier seg altså om sammentrukkede, smertesensitive og overaktive muskelfibre, som gradvis reduserer sin egen blodtilførsel – som igjen fører til gradvis forverring.

«Med dokumentasjon i de ovenstående studiene blir det lettere å forstå hvordan fysikalske behandlingsmetoder kan bearbeide og løsne opp muskelknuter.»

2. Muskelspenninger

Muskulære spenninger innebærer at en eller flere av musklene dine er delvis sammentrukket i en lengre periode. Altså at de jobber selv når de ikke burde gjøre det. De muskulære fibrene kan kjennes harde og vonde ut ved berøring. Slike muskelspenninger forekommer oftest i nakken, skulderbuene (øvre trapezius), korsryggen og i beina. Spenningene kan variere i omfang, fra et mildt ubehag til tydelige muskelsmerter. Avspenning, øvelser og fysikalsk behandling kan hjelpe.

3. Myofascielt bånd

Myofascielle bånd innebærer at muskelfibrene trekker seg såpass sammen at de langsgående fibrene kjennes ut som et stramt bånd. I visse tilfeller kan det bli så anspent at de legger trykk mot nærliggende nerver (for eksempel ved piriformis syndrom).³

4. Skadevev og arrvev

Muskler består av muskelfibre – disse kan være i god stand (elastiske, mobile og uten skadevev) eller i dårlig stand (mindre bevegelige, med redusert tilhelingsevne og opphopning av skadevev). Når vi har muskler som blir feilbelastet over tid kan det føre til oppbygning av skadevev i de muskulære strukturene. Med dette mener vi altså at de fysisk endrer struktur som vist på bildet nedenfor:

1. Normalt vev: Normal blodsirkulasjon. Normal sensitivitet i smertefibrene.
2. Skadevev: Som innebærer redusert funksjon, endret struktur og økt smertesensitivitet.
3. Arrvev: Utilhelet bløtvev har en betydelig nedsatt funksjon, kraftig endret vevsstruktur og forhøyet risiko for gjentagende problematikk. I fase 3 kan strukturene og oppbygning være så svak at det er høyere sjanse for gjentagende problematikk.

Bilde og beskrivelse: Vondtklinikkene avd. Råholt Kiropraktorsenter og Fysioterapi

Ved bruk av illustrasjoner som vist ovenfor blir det ofte enklere å få en forståelse for hvorfor muskler og sener blir vonde. Bildet viser jo hvordan det å ikke ta vare på sine egne muskler og funksjonalitet medfører fysiske forandringer i muskelstrukturen og smerter som en direkte konsekvens av dette.

– Bryte ned skadevev for å stimulere oppbygning av friske fibre

Konservativ behandling hos offentlig autorisert kliniker tar derfor sikte på å re-modellere bløtvevsstrukturen og bedre funksjonen i gitte muskelfibre. Utredningen og den kliniske undersøkelsen kan avdekke alt fra nedsatt leddbevegelighet i nakke og rygg (som dermed fører til mindre blodsirkulasjon, redusere bevegelsesutslag og feilaktig bruk av muskulaturen) til ikke-tilstrekkelig stabilitetsmuskulatur.

Vondtklinikkene: Ta kontakt med oss

Våre klinikkavdelinger ved Vondtklinikkene (klikk her for fullstendig oversikt over våre klinikker), inkludert i Oslo (Lambertseter) og Akershus (Eidsvoll Sundet og Råholt), innehar en særegent høy faglig kompetanse innen utredning, behandling og rehabilitering av smerter i muskler, sener, nerver og ledd. Ta kontakt med oss dersom du ønsker hjelp av offentlig autoriserte terapeuter med ekspertise innenfor disse fagområdene.

Behandling av vonde muskler og muskelknuter

Effektiv behandling av muskelsmerter og muskelknuter innbefatter en grundig utredning der klinikeren undersøker din helhetlige biomekaniske funksjon. For eksempel så er det ofte slik at problemet er mer komplekst enn at «det er en stram muskel her», og at behandlingen derfor bør bestå av muskulær arbeid, leddmobilisering og rehabiliteringsøvelser i kombinasjon.

– Vi er alle forskjellige og trenger en individuell vurdering

Behandlingsmodaliteter som ofte benyttes mot stramme muskler og muskelsmerter er muskulære teknikker (tøying, massasje og triggerpunktbehandling), intramuskulær nålebehandling, og da gjerne i kombinasjon med leddmobilisering. Men igjen ønsker vi å understreke at den funksjonelle utredningen er særdeles viktig når det kommer til denne typen problematikk. Ved våre klinikkavdelinger vektlegger vi alltid viktigheten av en slik undersøkelse.

Hva kan jeg gjøre selv med muskelsmerter?

Mer bevegelighet i hverdagen er alltid en god start. Bevegelse medfører økt sirkulasjon til smertesensitive og dysfunksjonelle muskelfibre – som igjen fører til forsterkede reparasjonsprosesser i de skadde muskelfibrene og derav mindre smerter. Andre gode tiltak kan inkludere regelmessig bruk av skumrulle eller massasjeball inn mot de anspente musklene.

Vi anbefaler: Komplett sett med skumrulle og 2x massasjeballer

Ovenfor ser du det som utgjør gode selvhjelpsmetoder mot muskelspenninger og muskelsmerter. Skumrullen kan du bruke for å aktivt rulle inn mot stramme muskler, men også for å stimulere økt bevegelighet i ryggen (særlig brystryggen). Massasjeballene brukes inn mot det vi kaller muskelknuter (triggerpunkter). Besøk lenken her eller trykk på bildet ovenfor for å lese mer om eller kjøpe dette settet. Lenkene åpner i nytt vindu.

Kjøp yogasettet her

Tips: Bruk stor skumrulle inn mot spenninger i lår, setet og legger

Noen ganger kan det være mer praktisk å ha en større skumrulle. Denne modellen er 60 cm lang og medium-hard. Slike skumruller er svært populære hos idrettsutøvere og mosjonister, men egner seg egentlig godt for alle. Trykk på bildet eller her for å lese mer om eller for å kjøpe skumrullen.

Kjøp den her

Andre populære egentiltak

• Akupressurmatte

• Nakkehammock

• Rygg og nakkestrekker

• Selvmassasje med smertelindrende varmesalve

• Triggerpunktballer

Noe av det viktigste når det kommer til egenhjelp mot muskulære spenninger og smerter er en viss balanse. Du må gradvis jobbe deg inn mot områdene og ikke gå for hardt ut. Over tid vil slike tiltak som vi nevner her kunne spille en sentral rolle i funksjonell og symptomatisk bedring.

Øvelser og trening mot muskelsmerter

Det å regelmessig få nok bevegelse er noe av det aller viktigste i kampen mot muskelplager. Dette vil hjelpe deg med å stimulere sirkulasjon og opprettholde elastisiteten i muskelfibrene. I videoen nedenfor viser kiropraktor Alexander Andorff deg et treningsprogram med fem gode tøyeøvelser og bevegelighetsøvelser mot muskulære smerter i nakken.

VIDEO: 5 øvelser mot stiv og anspent nakke

Nakken er et sted på kroppen som gjerne rammes av muskelsmerter og spenninger. Disse fem øvelsene kan ved jevnlig bruk lindre muskelspenninger og gi bedre nakkebevegelighet. I tillegg er flere av øvelsene gode for nakkeovergangen og mellom skulderbladene.

Bli med i familien vår og abonner gjerne på vår YouTube-kanal for gratis treningstips, treningsprogrammer og helsekunnskap. Velkommen skal du være!

Vondtklinikkene: Ditt valg for moderne behandling

Våre klinikere og klinikkavdelinger sikter alltid på å være i eliten innenfor utredning, behandling og rehabilitering av smerter og skader i muskler, sener, nerver og ledd. Ved å trykke på knappen nedenfor kan du se en oversikt over våre klinikker – blant annet i Oslo (inkludert Lambertseter) og Akershus (Råholt og Eidsvoll Sundet). Kontakt oss gjerne dersom du har spørsmål eller lurer på noe.

Se klinikkoversikt

Artikkel: Vondt i musklene (muskelknuter og triggerpunkter)

Skrevet av: Våre offentlig autoriserte kiropraktorer og fysioterapeuter ved Vondtklinikkene

Faktasjekket: Våre artikler baserer seg alltid på seriøse kilder, forskningsstudier og forskningstidsskrifter – slik som PubMed og Cochrane Library. Vennligst kontakt oss dersom du oppdager noen feil eller har kommentarer.

Forskning og kilder

1. Cojocaru et al, 2015. Trigger points – ultrasound and thermal findings. J Med Life . 2015 Jul-Sep;8(3):315-8.

2. Jantos et al, 2007. Understanding chronic pelvic pain. Pelviperineology 26 (2).

3. Bordoni et al, 2024. Myofascial pain. PubMed. Treasure Island (FL): StatPearls Publishing; 2024 Jan-.

Ofte stilte spørsmål (FAQ): Vondt i musklene

Jeg er sykmeldt med muskelknute-smerter. Hva bør jeg gjøre for å bli bra?

Den offentlige helseautoriserte klinikeren som sykmeldte deg bør også kunne gi deg en prognose og ulike tiltak, i form av aktive og passive behandlingsformer. Du bør utnytte tiden som sykmeldt til å gå bort fra de vonde uvanene du har – kanskje du sitter for mye i hverdagen? Beveger du deg nok? Er treningen din variert nok? Kanskje du bør jobbe med holdningsmuskulaturen også?

Kan man få muskelknuter i leggen? Og hvordan bør de behandles?

Leggen, som andre områder, kan få muskelknuter – det forekommer ofte i bakside av leggen mot gastrocnemius og soleus muskulaturen. Muskelknuter oppstår, teoretisk, grunnet muskulær ubalanse og dysfunksjoner. Manuell behandling er gunstig for å få hjelp til å løsne opp de verste muskelknutene, og deretter bør du ta tak i årsaken til at du får muskelknuter (overbelastning, feilbelastning eller lignende).

Noen av vanligste muskelknutene i leggen involverer tibialis anterior, extensor digitorum longus, extensor hallucis longus, peroneus longus, peroneus brevis, peroneus tertius, gastrocnemius, soleus, flexor hallucis longus, flexor digitorum longus og tibialis posterior.

Kiropraktoren sier at jeg har glutealmyalgi, hva betyr egentlig det?

Myalgi betyr rett og slett muskelsmerter, eller muskelsymptomer / overspenning i muskulatur. Gluteal er rett og slett sete-regionen (rumpemuskulaturen). Så det betyr rett og slett overspenning i muskulaturen i setemuskulaturen. Myalgiene sees ofte i gluteus medius, gluteus maximus og gluteus minimus.

Behandling mot muskelknuter i rygg?

Behandling mot muskelknuter i rygg kan innebære variert fysikalsk behandling, som vil fokusere på å bedre både muskelfunksjon og leddbevegelse. Ofte vil musklene roe seg ned en del når leddene beveger seg på en mer funksjonell måte.

– Relaterte spørsmål med samme svar: «Kan man få muskelknute i korsryggen?»

Smerter ved muskelknuter. Hvordan kjennes det ut?

Smertepresentasjonen for muskelknuter varierer, men begrep som stramhet, stølhet, ubevegelighet og en følelse av å være konstant sliten i musklene, benyttes ofte av personer som har muskelknuter. Triggerpunkter og muskelknuter betegnes også i visse tilfeller som aktive eller passive – når en muskelknute er aktiv vil den referere smerter i et kjent referansemønster tilhørende den spesifikke muskelen. Det var legene Travell og Simons som kartla dette (les: fullstendig oversikt over muskelknuter). Blant annet kan muskelknuter i nakken gi cervikogen hodepine, som kan kjennes i baksiden av hodet, mot tinningen og til tider i pannen og bak øynene.

– Relaterte spørsmål med samme svar: «Kan man få knuter i muskelene etter trening?»

Muskelknute i nakken. Hva bør jeg gjøre?

Muskler kan stramme seg grunnet langvarig feilbelastning eller plutselig overbelastning. Musklene vil kjennes stramme og ømme ved berøring. Stramme muskler i nakken kan også føre til cervikogen hodepine og cervikogen svimmelhet. Det kan være nyttig å få kartlagt eventuelle muskulære dysfunksjoner du har, hos en muskuloskeletal ekspert, som dermed kan fortelle deg akkurat hvilke øvelser du bør gjøre. De kan naturlig nok hjelpe deg med de stramme musklene også.

Vanlige muskelknuter i nakken involverer øvre trapezius, sternocleidomastoid (både sternal og clavicular del), splenius capitis, splenius cervicis, semispinalis capitis, semispinalis cervicis og suboccipitale muskler.

– Relaterte spørsmål med samme svar: ‘Hva er symptomer på muskelknuter i nakken?’

Hva kan være grunnen til akutte smerter i triceps?

Den mest sannsynlige årsaken er overbelastning eller traume. Prøv å roe ned treningsmengde / arbeidsmengde og bruk nedising på tricepsfestet for å roe ned overaktiviteten i det aktuelle området.

Har fått muskelknute i låret etter løping. Hvilken muskel er det?

Det kommer an på om du har kjenning med det på framside eller bakside av låret. På framsiden finner vi quadriceps (knestrekker) muskulaturen som består av 4 muskler (derav quad-); vastus medialis, vastus lateralis, vastus intermedius og rectus femoris. Alle disse fire kan få muskulære dysfunksjoner i form av muskelknuter eller triggerpunkter. Disse er blant annet kjent for å referere smerter til kneet når de er som verst. På baksiden finner vi hamstrings (knebøyerne), det er 3 muskler og disse er biceps femoris, semitendinosus og semimembranosus.

Quadriceps – Foto Wikimedia

Kan det være en lenke mellom muskelknuter og svimmelhet?

Ja, dysfunksjon i muskulatur eller fasettleddlåsninger i nakke og cervikothorakal overgangen (der hvor brystryggen møter nakken) kan forårsake cervikogen svimmelhet. Ordet ‘cervikogen’ indikerer at svimmelheten kommer fra strukturer relatert til nakken. Det er særlig øvre nakke og basen av nakken som oftest bidrar til slik svimmelhet. Husk ellers at svimmelhet gjerne er multifaktoriell, altså at den kan ha flere årsaker samtidig (muskelknuter, dehydrering, blodsukkerubalanse og lignende).

Hvor kan muskelknuter i brystkassen / triggerpunkter i brystkassen sitte?

Noen mulige muskelknuter i brystkassen er pectoralis major, pectoralis minor, sternalis, subclavius og til dels serratus anterior. Andre muskler som kan referere triggerpunktsmerter mot brystkasse regionen er serratus posterior superior som kan ha en mild referanse mot brystkassen på involverte side.

Hvor kan muskelknuter i nakken / triggerpunkter i nakken sitte?

Noen av de vanligste som blir overaktive i nakken er suboccipitalis (de som fester i bakhodet), longus colli og de paraspinale musklene – samt festene fra levator scapulae, øvre trapezius og sternocleidomastoid. Andre nakkemuskler som kan danne triggerpunktssmerter i nakken inkluderer semispinalis capitis, semispinalis cervicis, splenius capitis og splenius cervicis.

Hvor kan muskelknuter i foten / triggerpunkter i foten sitte?

Noen av de vanligste som blir overaktive i foten er flexor digitorum brevis, adductor hallucis, flexor hallucis brevis, 1ste dorsal interossi, extensor hallucis brevis, extensor digitorum brevis, abductor hallucis, abductor digiti minimi og quadratus plantae.

Hvor kan muskelknuter i kjeven / triggerpunkter i kjeven sitte?

Noen av de vanligste som blir overaktive i kjeven er masseter, digastric, medial pterygoid og lateral pterygoid. Temporalis kan også referere triggerpunktsmerter mot kjevepartiet.

Hvor kan muskelknuter i lysken / triggerpunkter i lysken sitte?

Noen av de vanligste som blir overaktive i lysken er iliopsoas, gracilis, adductor brevis, adductor longus, adductor magnus og pectineus. Andre muskler som kan referere triggerpunktsmerter mot lyske regionen er quadratus lumborum og external abdominal oblique.

Hvor kan muskelknuter i låret / triggerpunkter i låret sitte?

Noen av de vanligste som blir overaktive i låret er tensor fasciae latae (TFL), sartorius, rectus femoris, vastus medialis, vastus intermedius, vastus lateralis, gracilis, adductor brevis, adductor longus, hamstrings, semitendinosus, semimembranosus, biceps femoris og pectineus. Andre muskler som kan referere triggerpunktsmerter mot lår regionen er obturator internus, gluteus minimus, piriformis, iliopsoas, external abdominal obliqus og multifidi.

Hvor kan muskelknuter i setet / rumpen sitte?

Noen av de som kan bli overaktive i setet / rumpen er obturator internus, sphincter ani, levator ani, coccygeus, gluteus minimus, gluteus medius, gluteus maximus og piriformis. Andre muskler som kan referere triggerpunktsmerter mot sete / gluteal / rumpe regionen er quadratus lumborum, iliocostalis lumborum, longissimus thoracis og sakral multifidi.

Hvor kan muskelknuter i skulderbladet / triggerpunkter i skulderbladet sitte?

Noen av musklene som kan bli overaktive i skulderbladet er øvre trapezius, levator scapulae, serratus posterior superior, latissimus dorsi, supraspinatus, infraspinatus, teres minor, teres major, subscapularis, rhomboideus samt deltoid. Andre muskler som kan referere triggerpunktsmerter mot skulderbladet er midtre trapezius, nedre trapezius, serratus anterior, fremre scalenius, midtre scalenius og bakre scalenius (også kjent som scaleniimuskulaturen).

Hvor kan muskelknuter i underarmen / triggerpunkter i underarmen sitte?

Vonde muskler i underarmen kan utgjøre det vi kaller triggerpunkter eller muskelknuter. Noen av de som kan bli overaktive i underarmen er anconeus, extensor carpi ulnaris, extensor carpi radialis longus, extensor carpi radialis brevis, brachioradialis, digitorum extensor, supinator, flexor carpi radialis, flexor carpi ulnaris, flexor digitorum superficialis, pronator teres og flexor pollicis longus. Andre muskler som kan referere triggerpunktsmerter mot underarm er triceps brachii, scalenii, pectoralis major, pectoralis minor, subclavius, serratus anterior, serratus posterior superior, latissimus dorsi, supraspinatus, infraspinatus, subscapularis, coracobrachialis og brachialis.

Vondt i muskler mellom ribbeina – hva hjelper?

Vondt i musklene mellom ribbeina, også kalt intercostal muskulaturen, kan gi relativt skarpe og tydelige smerter – disse er ofte forverret når overkroppen blir vridd mot den siden der smerten sitter og noen ganger også ved dype innpust. Myalgier og muskelplager i denne muskulaturen forekommer ofte i kombinasjon med leddlåsninger og leddstivhet – også kalt ribbeinslåsninger. Leddmobilisering utført av for eksempel kiropraktor eller manuellterapeut, i kombinasjon med muskulær behandling, er blant behandling som ofte fungerer godt.