Sist oppdatert 27/12/2023 av Vondtklinikkene – Tverrfaglig Helse

Schwedentritt loppet, Sveits – Foto Wikimedia

Triceps brachii: Din nøkkel til bedre langrennski resultater.

Triceps brachii. To velsmurte ord for de fleste langrennskifanatikere. Armstrekker. Stakemuskel. Kjær triceps har mange navn i langrennmiljøet. Men hva sier forskningen, hvor viktig er den for best mulige langrennsresultater?

Triceps? Hvafornoe?

Hvis du ikke kjente til det latinske navnet for armstrekkeren så er det helt greit. Triceps er erkenemesisen til biceps. Der biceps forsøker å bøye armen for å lage størst mulig ‘Skipper’n muskel’ oppe på armen, vil triceps være ansvalig for å gjøre det motsatte. Nemlig rette ut underarmen og gi størst mulig sammentrekning på baksiden av armen. På fagspråket er biceps antagonisten til triceps – enkelt fortalt, den som gjør det motsatte.

Triceps betyr på latin «trehodet arm-muskel». Og som nevnt er den ansvalig for ekstensjon i albueleddet (retter ut armen).

Triceps brachii – Foto Wikimedia

På bildet ovenfor ser vi triceps brachii på baksiden av overarmen.

Studie: Triceps brachii styrke linket til bedre resultater i konkurranseutøvere innen langrenn.

En studie publisert i tidsskriftet ‘Scandinavian journal of medicine & science in sports’ (Terzis et al, 2006) hadde som formål å se om omfattende trening av overkropp i konkurranseutøvere ville gi en raskere restitusjon og adaptasjons-evne i triceps brachii, samt anslå effekt av dette på deres resultater. Dette ble gjort ved å ta muskelbiopsi tester av triceps brachii både før og etter et omfattende 20-ukers treningsprogram. Seks elite konkurranseutøvere tok del i studien.

Intro: «This study aimed at evaluating whether addition of extensive upper body training in well-trained cross country skiers induces an adaptation of the triceps brachii (TB) muscle and whether this affects performance. Muscle biopsies were obtained from TB muscle in six male elite cross country skiers before and after 20 weeks of increased upper body training.»

 

Tjejvasa 2006 – Foto Wikimedia

Resultatene etter 20 uker var positive. I triceps brachii så man en økning av muskelfibrene I og IIA på henholdsvis 11.3% og 24.0%. Man så også en økning i kapillærer i muskelfibrene, disse økte mellom 2.3 – og 3.2. Videre så man endring i oppbygningen av diverse muskelfibre. Man så også en økning i citrate synthase og 3-hydroxyacyl coenzyme A dehydrogenase med henholdsvis 23.3% og 15.4%, dette betyr igjen at man får en raskere restitusjon etter trening og høyere oksygenopptak. Tidene i et 10 km løp ble også forbedret med 10.4%.

Resultater: «The cross-sectional area of type I and IIA fibers increased by 11.3% and 24.0%, respectively, and so did the number of capillaries per fiber (2.3-3.2) (all P<0.05). SDS-polyacrylamide electrophoresis revealed in single fibers that the number of fibers expressing myosin heavy chain (MHC) type I isoform decreased from 68.7% to 60.9% (P<0.05), MHC I/IIA isoform was unaltered, while MHC IIA fibers increased from 21.6% to 35.7% and the 4.8% MHC IIA/IIX disappeared with the training (both P<0.05). Citrate synthase and 3-hydroxyacyl coenzyme A dehydrogenase activities increased by 23.3% and 15.4%, respectively, and double poling 10 km time-trial by 10.4% (all P<0.05).»

Man så videre at de individene som hadde fått størst endring i muskeladapsjon, også var de som hadde fått mest forbedring når det kom til utøvelsen på 10 km.

«The subjects who demonstrated the largest improvement in performance exhibited the largest muscle adaptation, which, in turn, was related to the pre-maximal oxygen uptake.»

 

Så, der har du det svart på hvitt:

– Tren triceps og få bedre resultater i langrennsporet.

Bernina-banen mellom St Moritz og Triano (med deilige langrennspor ved siden av) – Foto Wikimedia

Her ser du et valeo tricep rope. Disse har man i de fleste treningsstudioer og egner seg ypperlig for triceps-nedtrekk.

Kilder:
– Terzis G, Stattin B, Holmberg HC. Upper body training and the triceps brachii muscle of elite cross country skiers. Scand J Med Sci Sports. 2006 Apr;16(2):121-6.

– Wikimedia