Stive og Visne Fingre: Hva kan gjøres i form av behandling og utredning?

Er du rammet av stive og visne fingre? Lurer du på hva som kan gjøres i form av behandling, øvelser, trening og utredning ved stive og visne fingre? Da bør du lese denne artikkelen.

Det kan være en rekke mulige årsaker til nedsatt følelse i fingre og hender – bl.a. prolaps i nakken, karpaltunnelsyndrom, sirkulasjonsproblematikk eller biomekaniske faktorer i muskler og ledd. Følg og lik oss også gjerne via sosiale medier.

Les også: – Dette bør du vite om Fibromyalgi

Aktuelt

STIVE/ VISNE FINGRE Hei! Jeg er en 28 år gammel ung dame som nå studerer pedagogikk i Oslo. Jeg har nå i mer eller mindre et og et halvt år slitt med kraftløse, stive, svake, pulserende fingre, likt på begge hender i varierende grad.

LITT OM SYMPTOMENE

Høsten 2014 begynte jeg et 1 og et halvt års opptreningsprogram fra en 7 måneder sykdom fra kyssesyken. Jeg ville i april og mai 2016 krysse Grønlandsisen. Mye av treningen var å gå med staver og trekke dekk. Jeg bygde meg gradvis opp og begynte ikke før i mars 2016 å merke en stivhet i fingrene etter mange timer på ski med pulk (jeg lå på hytte i fjellet i 5 uker og gikk mange timer på ski hver dag med 60 kg+ i pulken). Jeg tenkte ikke så mye over stivheten, for det gav seg ut over dagen og resten av kroppen var jo også stiv etter trening. Da jeg gikk over isen (27 dager med gåing, mellom 22-30 km hver dag) ble hendene mer og mer visne og det var vanskelig å ta ned glidlåsen på soveposen om morgenen. Men etter ca 30 minutter våkenhet var de greie. Men å åpne drikkeflasken min om den var hard klarte jeg ikke resten av dagen. Etter krysningen forsvant symptomene og jeg tenkte ikke mer på det. Midten av oktober 2016 begynte jeg å jobbe som handler i en hundegård med 115 hunder hvor arbeidet daglig 5 dager i uka. Arbeidet bestod i å plukke møkk med to skistavhåndtak-liknende redsaper over ca 2-3 timer hver dag. Jeg bar også mange 20 liters forbøtter med væske og brukte øser for å fore hundene og bar vel rundt 10 sånne bøtter daglig et stykke og bar dem rundt mellom hundene mens jeg foret hver enkelt. Ellers var det andre bæreoppgaver, bruk av øks, oppsaling av hunder for trening osv. Poenget mitt er at det var mye grep og tunge tak mange timer. Allerede første uken visnet fingrene om morgenen og jeg koblet ikke Grønlandssymptomene før ut i desember. Jeg tenkte at kroppen må venne seg til arbeidet. Jeg fortsatte og forsatte og vissenheten forstsatte utover dagen og ble permanent. En dag i starten av desember kjente jeg at «jeg klarer ikke å holde igjen denne hunden lengre» og da sa jeg i fra til arbeidsgiverne mine og dro til legen. Jeg ble sykemeldt, fikk medisiner, tøyde, fikk andre oppgaver som kun instruktør uten tungt arbeid resten av vintersesongen. Hendene forble vonde og sank sakte, men sikkert til et «akseptabelt» stivhetsnivå fram til mai 2017 og har stabilisert seg på det inntil det nå i desember igjen har blitt værre uten at jeg har økt bevegelse eller bruk.

HENDENE

Jeg skriver at de føltes generelt visne. De fleste morgener når de er værst klarte jeg ikke å åpne dem i det hele tatt om morgenen og måtte liksom legge dem på dynen og skyve dem åpne gjentatte ganger i opp til 5 minutter før jeg kunne åpne og lukke dem av seg selv. Når de åpnet seg så hang liksom ringefingeren og lillefingrern igjen og før de «spratt» opp som ved et hakk. Den første timen klarte jeg f.eks så vidt å klemme kaviar ut av tuben og brukte håndflaten eller hektet ting innpå fingrene for å få på meg tøy eller ordne ting. Ut over dagen ble de jo «bedre» ved at jeg klarte å gjøre ting, men ikke så bra at det å flytte en stekepanne med en hånd gikk bra. Alle fingrene banket og dunket. De føltes skikkelig hovne over det hele, men var ikke det sånn at jeg kunne se det. Tommelen føltes værst ved at når jeg bøyde den litt så var det nesten noe inne i det store leddet mot håndflaten (nesten som om det var fylt med en tjukk grøt der inne) som ble i klem og det var skikkelig vondt som om de var forstuet. Det har ikke vært vondt å klemme på leddene, men slag var vondt. Begge hender har vært like ille hele veien. Nå er det sånn at hvis jeg bruker litt krefter, som eks skrive for hånd, skjære mye grønnsaker, bære en kasse eller skrive denne teksten så får jeg fort «melkesyre» i fingrene og de oppleves slitne. Denne følelsen henger igjen og det føles som jeg har «løpt maraton» med hendene. Før Grønland var jeg aldri kald på hendne hvis ikke det var regn og vind, liksom, og jeg gikk alltid uten votter selv i -20. Nå blir hendene skikkelig fort vondkalde selv på plussiden av gradstokken og det føles som kulden går rett i leddene. Det tar lang tid før det blir varmt igjen. Bare det å hente ut egg fra kjøleskapet, holde dem i hånden mens jeg henter fram stekepannen for så å kakke eggene i pannen, har gjort dem stikkende vondkalde. Jeg blir jo fort varm igjen da, men dette var aldri et problem før. Noen kvelder pulserer de i en sånn stikkende ubehag.

UNDERSØKELSER

Jeg bodde i den værste perioden bare midlertidig en plass så det å bytte fastlege var noe jeg prioriterte. Jeg var da hos 5 ulike leger på legevakt. De foreslo alt fra leddgikt til overbelastning, å ligge med håndleddene rett når jeg sover, fra hvile til mulig operasjon. Det som kanskje er verdt å merke seg er at hvis jeg var ferdig med en arbeidsdag og tok meg en 15 minutters blund før middag så rakk fingrene å bli morgenstive på den lille tiden. Jeg dro til fastlegen min i Oslo april 2017 som henviste meg til sånn strømmåling på Ullevål for å se om det var noe feil med nervenen og at det kunne være karpaltunellsyndrom. Damen som gjorde undersøkelsen nå i juli 2017 sa at nervene er helt fine og hun turte ikke foreslå noe annet det kunne være. Jeg har fått ny time hos fastlegen min 3.januar og håper at dere kanskje har noen tips til hva jeg kan gjøre videre.

MIN GENERELLE FORM

Jeg er fysisk frisk. Blodprøver er fine. Jeg er fysisk sterk og er jevnlig i bevegelse. Jeg la om kostholdet mitt fra klassisk korn, brød, poteter, pasta ++ i juni til kun kjøtt/ fisk/ egg, grønnsaker og fett til hvert måltid og klarer det stort sett. Jeg ønsket mer energi, og så brakk jeg meg av brød, mye mageproblemer, få kontroll over søtsug og stabiliere vekten. Dette har glippet en del under studiet, men ikke galt. Opplevde ikke stor bedring/ om noe i det hele tatt i de 2 månedene jeg var kjempekonsekvent og ikke spiste sukker eller drakk brus/ juice og gikk 30 minutter til 1 og halv time tur hver dag. Sliter periodevis med nedstemthet, noen perioder veldig sliten, motløs uten at jeg har noen fysiske blodmangler eller at det er nytt å kjenne meg sånn. Jeg er en grubler. Jeg er glad i å gå tur, trener push up hver dag og jogger i perioder.

Håper dere har noen tips eller tanker for en mulig vei videre! Jeg har så lyst til å bli kvitt dette og evt kunne avkrefte om det er noe farlig. Jeg har så mange langturer igjen i mitt liv, men hendene holder meg tilbake.

SVAR

Det bør foretas MR cervikal columna for å undersøke for nerveirritasjon i nakken grunnet at symptomene rammer bilateralt. Du bør også få utprøvd behandling rettet inn mot cervikotorakal og nærliggende muskulatur for å bearbeide mulige årsaker til nerveirritasjon der – bestående av leddmobilisering, muskulært arbeid og mulig tørrnåling – avhengig av funn ved klinisk undersøkelse. Vi anbefaler også øvelser for å fremme bevegelighet i nakke og brystrygg – samt styrketrening med gradvis progresjon.

Neste side: – Dette bør du Vite om Artritt