Artrose i kneet

Artrose (slitasjegikt) – Årsak, behandling og tiltak

Artrose dukker oftest opp sent i livet. Artrose er definert som «langsomt progressiv monoartikulær (eller sjeldent, polyartikulær) tilstand som kan ramme hendene og de store vektbærende leddene.» Artrose kommer av det greske ordet «arthros» som betyr ledd. Når man snakker om artrose, er dette altså ensbetydende med leddslitasje i de aller fleste samtaler. Scroll nedover for å se flere treningsvideoer med øvelser som kan lindre smerter og feilfunksjon grunnet artrose.

 

TIPS: Veldig mange med artrose og artritt bruker gjerne spesialtilpassede kompresjonshansker (lenken åpner i nytt vindu) for forbedret funksjon i hender og fingre. Disse er særlig vanlig i bruk blant revmatikere og de som plages med kronisk karpaltunnelsyndrom. Eventuelt finnes det også tåstrekkere og spesialtilpassede kompresjonssokker hvis man plages med stive og vonde tær – eventuelt hallux valgus (innoverbøyd storetå).

 

Les også: 15 Tidlige Tegn På Revmatisme

leddoversikt - revmatisk artritt

 



VIDEO: 5 Tøyeøvelser mot Spinal Stenose (Trange Nerveforhold i Ryggen)

Artrose (slitasjegikt) kan føre til trangere forhold i ryggen som kan gi episodisk nerveirritasjon. Slike trange nerveforhold er også kjent som spinal stenose.

 

Disse fem bevegelighets- og tøyeøvelsene kan hjelpe deg med å opprettholde bevegeligheten i ryggen og dermed også avlaste avklemte nerver. Klikk nedenfor for å se øvelsene.


Bli med i familien vår og abonner gjerne på vår YouTube-kanal for gratis treningstips, treningsprogrammer og helsekunnskap. Velkommen!

 

VIDEO: 5 Styrkeøvelser mot Trange Nerveforhold i Ryggen Grunnet Artrose

Det er også viktig å øke styrken i de dypere ryggmusklene for å avlaste ryggleddene dine. I videoen nedenfor ser du fem styrkeøvelser som kan hjelpe deg med å få en sterkere rygg og dermed også være med å forebygge ytterligere forverring. Treningsprogrammet bør gjøres fire ganger i uken for optimal effekt.

Likte du videoene? Hvis du hadde nytte av dem, så ville vi virkelig satt stor pris på at du abonnerer på YouTube-kanalen vår og gir oss en tommel opp i sosiale medier. Det betyr utrolig mye for oss. Stor takk!

 

Årsak: Hvorfor har jeg fått artrose?

Artrose, også kjent som osteoartrose eller slitasjegikt, er forårsaket av normal slitasje av ledd og brusk – men når det er sagt så er det visse leddsykdommer og artritter som kan medføre artrose i tidligere alder. Det finnes selvfølgelig også visse risikofaktorer for å utvikle artrose som nevnt senere i artikkelen. Brusk er den biten av leddet som ligger som et beskyttende lag rundt enden av benet. Ved kraftig slitasje kan denne brusken brytes ned gradvis og man risikerer da å få ben mot ben kontakt i leddet.

 

Ikke la artrose stoppe deg mtp hverdagsaktivitet - Foto Wikimedia Commons

Ikke la artrose stoppe deg med tanke på hverdagsaktivitet – Foto Wikimedia Commons

Hvor er det vanligst å få artrose?

Man utvikler som regel artrose i vektbærende ledd som knær, nakke, hofter og nedre del av korsryggen. Men det er slik at alle ledd kan rammes av artrose.

 

Les også: Slik kan Trening i Varmtvannsbasseng mot Fibromyalgi

slik hjelper trening i varmtvannsbasseng mot fibromyalgi 2



 

 

 

Hva er forskjellen på artrose og artritt?

Artrose er normal leddslitasje. Artritt indikerer at vi også har en inflammasjonsprosess i leddet, som for eksempel ved revmatoid artritt. Noen typiske symptomer på artritt er rødhet i huden rundt leddet, tydelig hevelse og betydelig redusert leddbevegelse.

 

Hva er risikofaktorer for artrose?

Økt belastning kan øke sjansen for artrose / leddslitasje. Høy kroppsvekt øker risikoen for artrose i vektbærende ledd som hofte, nakke og knær. Generelt høy belastning eller skader fra idrett og jobb kan også framskynde eventuell artrose, og for eksempel håndballspillere har en tendens til å utvikle artrose i knærne grunnet skader og repetitiv belastning på hardt underlag.

 

Tungt, repetitivt arbeid kan føre til tidligere artrose - Foto Wikimedia Commons

Tungt, repetitivt arbeid kan føre til tidligere artrose – Foto Wikimedia Commons

 

Artrosefunn på røntgen:

I følge «Kompendium om Reumatologi» fra 1998, har halvparten av de over 65 år artrose på røntgenundersøkelse. Når alderen stiger over 75 år har 80% artrosefunn på røntgen.

 

Les også: De 5 Stadiene av Artrose (Slik Forverrer Slitasjegikt seg)

de 5 stadiene av kneartrose

 



Hva er vanlige artrose symptomer?

Leddslitasje kan gi symptomer i leddene i form av leddstivhet og leddsmerter. Man også oppleve sårhet rundt det affekterte leddet og noen ganger også ‘muskulær vokting’ i form av stramme muskler / triggerpunkter som en følgeplage. Redusert bevegelse i leddet er også vanlig. Noen ganger ved betydelig artrose kan det også oppleves som om bena gnir inntil hverandre grunnet mangel på brusk, såkalt ‘bengnissing‘. En annen ting som kan oppstå ved moderat til betydelig artrose er at kroppen legger ned ekstra ben, såkalte ‘bone spurs’.

 

Forebygging og behandling av artrose

Når det kommer til artrose er det aller beste å tenke forebyggende. Det er nemlig vanskelig å gjøre noe særlig når artrosen først er der. Hvis man er overvektig bør man forsøke å gå ned i vekt, da dette minsker belastningen på vektbærende ledd. Spesifikk opptrening kan også hjelpe til med å forsinke eventuell artrose. Leddmobilisering utført av kiropraktor eller manuellterapeut har også en bevist, klinisk effekt:

 

«En metastudie (French et al, 2011) viste at manuell behandling av hofteartrose hadde en positiv effekt i form av smertelindring og funksjonell bedring. Studien konkluderte med at manuell behandling er mer effektivt enn trening i behandling av artroselidelser.»

 

Glukosamin sulfat i kombinasjon med kondroitin sulfat (les: ‘Glukosamin sulfat mot slitasje?’) har også vist effekt mot moderat artrose i knær i en større samlestudie (Clegg et al, 2006).

Konklusjonen var:

”Glucosamine and chondroitin sulfate alone or in combination did not reduce pain effectively in the overall group of patients with osteoarthritis of the knee. Exploratory analyses suggest that the combination of glucosamine and chondroitin sulfate may be effective in the subgroup of patients with moderate-to-severe knee pain.”

 

En statstisk signifikant bedring på 79% (med andre ord, 8 av 10 ble bedre) ble sett I gruppen med moderate til alvorlige (moderate-to-severe) knesmerter grunnet artrose, men dessverre ble dette lite vektlagt når resultatene fra denne studien ble publisert i mediene. Blant annet ble studien omtalt i Tidsskrift for den Norske Lægeforening 9/06 under overskriften ”Glukosamin har ingen effekt ved artrose”, selv om den hadde en statistisk signifikant effekt på en undergruppe i studien.

 

Les også: 8 Naturlige Betennelsesdempende Tiltak mot Revmatisme

8 betennelsesdempende tiltak mot revmatisme

 



Man kan stille spørsmål ved om forfatteren av artikkelen kun hadde forholdt seg til oppslagene i dagspressen eller kun lest halve studiekonklusjonen. Her er beviset for at glukosamin i kombinasjon med kondroitin sulfat har en statistisk signifikant effekt sammenlignet med placebo:

Glukosamin studie

Glukosamin studie

Forklaring: I tredje kolonne ser vi effekten av glukosamin + kondroitin i kombinasjon versus effekten av placebo (sukkerpiller). Effekten er signifikant, da streken (nederst i tredje kolonne) ikke krysser 1.0 – hvis den hadde krysset 1 indikerer dette null statistisk signifikanse, og resultatet er dermed ugyldig.

 

Vi ser at dette ikke er tilfellet ved kombinasjonen glukosamin + kondroitin i behandlingen av knesmerter innenfor undergruppen med moderate til alvorlige (moderate-to-severe) smerter, og stiller spørsmål til hvorfor ikke dette har blitt gitt mer fokus i relevante tidsskrifter og dagspresse.

 

Les videre: Glukosamin sulfat i behandling av kneartrose? Effektivt?

 

Anbefalt Egenhjelp mot Revmatiske og Kroniske Smerter

Soft sooth kompresjonshansker - Foto Medipaq

Klikk på bildet for å lese mer om kompresjonshansker.

  • Minibånd (mange med revmatiske og kroniske smerter føler at det er lettere å trene med tilpassede strikker)
  • Triggerpunktballer (egenhjelp for å bearbeide muskulaturen på daglig basis)
  • Arnicakrem eller varmebalsam (mange melder om noe smertelindring dersom de bruker f.eks. arnicakrem eller varmebalsam)

– Mange bruker arnicakrem mot smerter grunnet stive ledd og vonde muskler. Klikk på bildet ovenfor for å lese mer om hvordan arnicakrem kan bidra til å lindre noe av smertesituasjonen din.

 

 



 

Øvelser mot artrose i Hoften

Trening av stabilitetsmuskulatur kan hjelpe kroppen med å avlaste ledd og mellomvirvelskiver. Ved å trene både styrke i nærliggende muskler, samt jevnlig utføre bevegelighetsøvelser – som de vist nedenfor – så kan du opprettholde god blodsirkulasjon og muskulær elastisitet. Vi anbefaler at du forsøker å gjøre disse, eller lignende, øvelser daglig.

 

VIDEO: 7 Øvelser mot Artrose / Slitasje i Hoften og Ryggen

Abonner gjerne på vår YouTube-kanal (klikk her) for flere gratis treningsprogrammer og helsekunnskap.

 

Les mer: – Slik kan Yoga Lindre Fibromyalgi og Kroniske Smerter

 

Artrose i hoften – Coxartrose

hoftesmerter på framsiden

Les hovedartikkelen om artrose i hoften her (klikk her eller på bildet ovenfor for å åpne hovedartikkelen om hofteartrose).

 

Hva er hofteleddsartrose?

Hofteleddet består av hofteskåla, som er en del av bekkenbeinet, og lårbeinets hoftekule. Både hofteskålen og hoftekulen er «kledd» med glatt brusk som sikrer at bevegelser foregår med minst mulig motstand.

Slitasjegikt (artrose) i hoften er som navnet forteller, slitasjeforandringer i hofteleddet, vanligvis forårsaket av høy alder. Klinikere bruker av og til betegnelsen coxartrose. Sykehistorie og funn ved legeundersøkelsen vil gi sterk mistanke om diagnosen, og den kan bekreftes ved en røntgenundersøkelse.
Hofteleddet er det leddet i kroppen hvor slitasjegikt forekommer hyppigst. Hos eldre ser man ofte slitasjeforandringer på røntgen, men bare en liten andel av disse pasientene har symptomer. Så slitasjegikt påvist på røntgen, er ikke ensbetydende med store plager. 90% av pasientene over 65 år som klager over hoftesmerter, har artrose i hofteleddet. Årlig settes det nå inn ca. 6.500 hofteproteser i Norge, og av disse er 15% reoperasjoner.

Årsak

Slitasjegikt er en nedbrytende tilstand som ødelegger og bryter ned leddet. I starten er det leddbrusken som ødelegges. Den glatte overflaten som er mellom hofteskåla og lårbeinets hoftekule, vil etter hvert bli ujevn. Ved gange oppstår «gnisninger» i leddet, noe som gir smerter. Etter hvert vil det bli forkalkninger, bevegeligheten blir dårligere og leddet blir stivere.
Det skilles mellom primær (aldersbetinget) og sekundær hofteleddsslitasje. Følgende tilstander øker sjansen for å få sekundær slitasjegikt i hofta: overvekt, tidligere brudd av hoftebenet eller lårbenet, medfødte misdannelser i hoften og betennelse i hofteleddet.

 

Symptomer

Det utvikles gradvis smerter i lysken og fortil og på siden av låret. Smertene stråler ofte ned mot kneet. Smertene kommer ofte når man skal begynne å gå. De blir mindre intense etter at du har gått noen sekunder eller minutter, men blir så verre igjen etter en tids gåing. Mye belastning på bena øker plagene. Etter hvert utvikles det smerter i hvile og om natten. Ved nattesmerter er tilstanden kommet langt. Gangdistansen blir kortere, pasienten halter og må bruke stokk.

 

NESTE SIDE: – De 5 Stadiene av Kneartrose (Slik Forverrer Slitasjegikt seg)

de 5 stadiene av kneartrose

Klikk på bildet ovenfor for å gå videre til neste side. Følg oss ellers gjerne i sosiale medier for daglige oppdateringer med gratis helsekunnskap.

 



Youtube logo liten– Følg Vondt.net på YOUTUBE

(Følg og kommenter hvis du vil at vi skal lage en video med spesifikke øvelser eller uttøyninger for akkurat DIN problematikk)

facebook logo liten– Følg Vondt.net på FACEBOOK

(Vi forsøker å svare på alle meldinger og spørsmål innen 24-48 timer. Vi kan også hjelpe deg med å tolke MR-svar og lignende.)

 

Vanlig stilte spørsmål om Artrose i Ryggen (Ryggartrose)

Still oss gjerne et spørsmål i kommentarfeltet nedenfor eller via våre sosiale medier.

 

 



Kilder:

  1. French, HP. Manual therapy for osteoarthritis of the hip or knee – a systematic review. Man Ther. 2011 Apr;16(2):109-17. doi: 10.1016/j.math.2010.10.011. Epub 2010 Dec 13.
  2. «Kompendium om Reumatologi», 1997-98. Reumatologisk avdeling, Haukeland sykehus. Novartisserien, faghefte nr.1, 1997. Professor Hans-Jacob Haga.
  3. Clegg DO, Reda DJ, Harris CL, Klein MA, O’Dell JR, Hooper MM, Bradley JD, Bingham CO 3rd, Weisman MH, Jackson CG, Lane NE, Cush JJ, Moreland LW, Schumacher HR Jr, Oddis CV, Wolfe F, Molitor JA, Yocum DE, Schnitzer TJ, Furst DE, Sawitzke AD, Shi H, Brandt KD, Moskowitz RW, Williams HJ. Glucosamine, chondroitin sulfate, and the two in combination for painful knee osteoarthritis. N Engl J Med. 2006 Feb 23;354(8):795-808.

 

Ofte stilte spørsmål:

 

Hva er et annet ord for kneslitasje?

Et annet ord for kneslitasje er kneartrose. Artrose betyr nemlig slitasje i ledd og brusk. Denne slitasjen kan være aldersbetinget eller i mer sjeldne tilfeller traumebetinget (artrose kan utvikle seg raskere i et skadet ledd – for eksempel håndballspillere har økt forekomst av kneslitasje).

 

Hva er årsakene til artrose i leddene?

Du finner forklaringen og informasjon om årsakene til at man får artrose i leddene under seksjonen ‘årsak’ høyere opp i artikkelen.

 

Hva har artrose og nitrogenoksid med hverandre å gjøre? Kan nitrogenoksid behandle artrose?

Nitrogenoksid er en giftig gass som dannes under metabolismen av L-arginine av nitrogenoksid syntese (NOS). Økt forekomst av nitrogenoksid kan sees ved artrose og leddslitasje. Ved inntak av NG-monomethyl-t-arginine har man sett en nedgang av nitrogenoksid og dermed mindre skade og inflammasjon i områdene (les mer her). Nei, nitrogenoksid kan ikke behandle artrose.

 

Kan man få artrose i hofte pga arbeid?

Ja, man kan utvikle artrose i hofte ved arbeid – særlig yrker som får mye vektbelastning mot hofteleddene har økt forekomst av leddslitasje og artrose. Som nevnt tidligere i artikkelen:

Høy kroppsvekt øker risikoen for artrose i vektbærende ledd som hofte, nakke og knær. Generelt høy belastning eller skader fra idrett og jobb kan også framskynde eventuell artrose, og for eksempel håndballspillere har en tendens til å utvikle artrose i knærne grunnet skader og repetitiv belastning på hardt underlag.

18 replies
  1. Inger says:

    Jeg har artrose i hender og føtter, og har derfor fått cellegift i form av tabletter: methodextrate, som jeg tar en gang i uken. Men jeg blir mere og mere kvalm etter som ukene går, føler jeg snart ingen krefter har igjen. Er ukjent med dette preparatet. Så lurer på om noen har – eller har brukt slike tabletter og kan fortelle om eventuelle bivirkninger og hvordan dem har virker på evnt artrose. Har brukt dem i 8 uker nå..

    Svar
    • Ida Christine says:

      Hei Inger. Jeg så kommentaren din og ville bare komme med en kommentar. Min mamma får også cellegift for det (og psoriasis). Hun slet veldig med kvalme heeele tiden. Så fikk hun cellegiften i sprøyteform og hun er kvitt kvalmen. Kanskje noe du kan snakke med din lege om?

      Svar
    • Anonym says:

      Tar du Folsyre sammen med Methotrexate da? Disse skal forhindre bivirkninger som bl.a kvalme.

      Svar
  2. Karin says:

    Hei. Etter 15 år som tidligere aerobicinstruktør har jeg utviklet polyartrose.

    Har påvist artrose i begge knær, en hofte, stortårot, fingre, skulder, nakke og korsrygg. Har i tillegg Chiari og Modicforandringer i ryggen. Avstivet tre ledd etter spondylolyse som 19-åring. Er operert og «rensket» tre ganger i knær. Siste gang totalsynovectomi for ca. to år siden. Da ble det påvist Condromatose og Kondrokalsinose i begge knær. Dette er to diagnoser som jeg ikke får noe skikkelig informasjon om av lege/ortoped. Det virker som de ikke helt vil forholde seg til det… Muligens fordi det ikke er helt vanlig?

    Jeg vet ikke, men syns ikke jeg får skikkelig råd ang trening. Ortopeden som opererte meg sist sa at kneet var skikkelig «sinna» og at det er autoimmunt. Revmatologene sier noe annet, så det er litt vanskelig å forholde seg til dette og hva jeg skal gjøre. Det virker som de vet lite om de to tilleggsdiagnosene. Det skal lite til før jeg får betennelser i senefester og hevelser/smerter. Det gjør trening vanskelig og uforutsigbart.

    Jeg har hatt en del hjelp av en manuellterapeut, men hun har hatt tre svangerskapspermisjoner på fire år, så det har ikke vært så lett å få vedvarende oppfølging… Går nå hos en flink fysioterapeut og vi prøver oss forsiktig fram med styrketrening.

    Kan dere gi noen råd ang.trening eller behandling? Eller vet dere om noen som har kunnskap om Kondrokalsinose? Alt jeg ønsker meg er en smertefri hverdag og å utsette proteser så lenge som mulig.

    Takknemlig for råd og innspill.

    Svar
    • Thomas v/vondt.net says:

      Hei,

      Nei, du har rett i det – kondromatose og kondrokalsinose er ikke vanlige diagnoser, og har noe uklare kliniske retningslinjer. Derfor er det vanskelig å forholde seg til for ortopedene du har vært i kontakt med.

      Som du vet, så betyr autoimmun sykdom at kroppens eget immunforsvar angrper seg selv – i ditt tilfelle virker det som om det angriper ledd og brusken, slik som ved revmatisk artritt.

      Uten å se deg personlig, så blir det umulig for oss å gi deg noen konkrete råd og innspill. Særlig med tanke på hvor komplisert smertehverdagen din er. Uten å se deg klinisk kan vi dessverre ikke si noe annet en at vi oppfordrer deg til å fortsette hos kliniker som også har høyt fokus rettet inn mot trening, samt fysikalsk behandling.

      Men hvis du ønsker noen mer generaliserte treningsøvelser så kan vi selvfølgelig hjelpe deg med det. Er det noe du trenger hjelp med?

      Lykke til og god bedring!

      Svar
      • Vigdis says:

        Takk for svar. Generelle treningsråd for Artrose fungerer ikke så bra. Jeg får hjelp nå hos en fysioterapeut der vi starter med to benstyrkeapparater for å se hva jeg tåler. Har tatt benpress med ganske tung belastning og nesten statisk noen ganger og det har gått bra så langt. Derimot bassengtrening på «gammel dame» nivå gir meg store smerter etterpå! Rart. Og jeg går en del, men det fungerer best på jevnt underlag. Altrså ikke ulendt som anbefales. Så nå fortsetter jeg med å teste ut styrketrening så lenge det går bra. Målet er å få en bedre hverdag og utsette kneproteser så lenge som mulig.

        Jeg skulle ønske jeg kunne få snakke med noen som kjenner til disse to uvanlige diagnosene fordi dette også har noe med tidspunkt og råd ang kneproteser å gjøre. Vanlige ortopeder tester stivheten i leddene, men jeg har hypermobile ledd og har ikke stivnet, så da mener de at det «ikke er så ille». Men de kjenner ikke smertene og ser ikke hevelsene når problemene oppstår. Har levd med dette i over ti år, det kom ikke gradvis, men plutselig. Som du skjønner er jeg ikke innafor en A4 standard og føler dermed jeg ikke får den hjelpen jeg har behov for.

        Hverken ortopeder eller revmatologer vil forholde seg til det, og det blir på en måte en tilleggsbelastning. Vet dere om noen som har noe som helst kunnskap om kondrokalsinose eller kondromatose er jeg veldig interressert i å vite det. Gjerne på mail hvis det er et bedre sted for kontakt. ?

        Svar
        • Thomas v/vondt.net says:

          Hei igjen,

          Ok, vi anbefaler at du fortsetter med det du føler godt for deg. Kasustikken din er som du sier ikke helt A4. Hypermobilitet kan testet gjennom Beighton Score Hypermobility Test – har du noengang tatt denne eller lignende hypermobilitetstester?

          Vi skal si ifra hvis vi kommer over noen eksperter på din nevnte tematikk og hvis vi hører om noen eksperter innen kondrokalsinose og kondromatose.

          Svar
    • Nicolay v/vondt.net says:

      Hei Berit,

      Her forstår vi dessverre ikke spørsmålet ditt. Kunne du være så snill og skrive litt mer utfyllende?

      På forhånd takk.

      Mvh.
      Nicolay

      Svar
  3. Gerd Valkve says:

    En uke etter 2 kortisjoninjeksjon fikk jeg muskelsmerter i kroppen. Tok det opp med ortoped / fysioterapeut, han hadde ikke hørt om det før. Etter kortisoninjeksjon nr 3 har jeg fått utpregede smerter i armer og bein. Kan det likevel være en bivirkning?

    Svar
  4. Anita says:

    Jeg har artrose i tommelområdet på begge hender. Er operert tre ganger. Siste gang satt de inn en kunstig del av senen min mellom benene som knirker.

    Svar
  5. Erna Marie says:

    Hei.
    Har påvist artrose i fingre, tær, nedre del av rygg og knær. Har fått kneprotese i venstre kne 2016 og trener 2-3 dager pr uke. Har siden siden februar -18 deltatt på «rehabilitering gruppetrening». Dette er utrolig bra for meg. Uten trening merker jeg straks stivhet i leddene. Koster endel å trene på treningssenter men det er en innvestering i egen helse.

    Svar
  6. Berit says:

    Jeg har en type Ataksi, RA og artrose i nakken. Har nå mistanke om artrose i hoften grunnet smerter i korsrygg og hofte. Holder det med CT, liker ikke MR. Når er det aktuelt med operasjon? Prøver å trene litt hjemme. Orker ikke fysioterapi grunnet konstant slitenhet. Jeg er 67 år og fortvilet.

    Svar
  7. Lin says:

    Hei . Jeg er blitt veldig plaget med at jeg har vondt i håndledd, fingrer (over og under hånd), fot, ankel og under knær . Har vært slik ei stund nå. Kan også si at dette forverrer seg med kulde, da er det enda verre. Noe anelse hva det er?

    Svar
  8. Steinar says:

    Jeg har fått diagnose polyartrose. Det begynte med en hofte som var litt øm ved tøying for 4 år siden . En ekspert var raskt ute med diagnosen etter en test på bevegelighet i ene hoften, dog den jeg ikke hadde vondt i. Siden den gang har jeg fått smerter omtrent over hele kroppen. Jeg blir tullete fordi jeg ikke får svar noe sted. Fingre er stive om morgenen, korsrygg. Det er noe baki nederst i korsryggen som gjør litt vondt hele tiden. Hoftene banker, ikke veldig vondt, men det merkes. Greit det, det kan være polyartrose.

    Men så: En dag, vondt i begge håndledd, og tomlene og en ankel. To dager etterpå, stiv i begge ankler og en storetå. Så veldig vondt i skuldrene uka etter, to dager senere har jeg vondt i senene rundt albuene og en tommelfinger. Så kan jeg ha perioder med stiv nakke og en h.. hodepine. Så roterer vi det hele og tar det omvendt rekkefølge.

    Jeg må ta Vimovo jevnlig fordi hvis jeg kutter blir jeg febersyk i hele kroppen, ryggmusklene begynner å verke og hele kroppen føles verkende og «råtten» . Jeg sliter også med en ufattelig trøtthet, dårlig hukommelse, språket hakker når jeg blir sliten, eller blir irritert.

    Jeg leste en artikkel fra ett eller annet forbund om symptomer ved Fibromyalgi, det hørtes spot on ut dette med utmattelse, hukommelse, språksurr og at det kommer og går.

    Jeg har ingen følelse av at noe er «slitt» noe bilder også bekrefter. Jeg har følelse av at noe siver rundt i kroppen og at det samler seg rundt leddene mine (det høres teit ut, men slik føles det). Eneste plassen der det er fast vondt er i hofter og korsrygg/rumpe (is- ledd).. Legene gidder ikke høre på meg lenger, de har sagt polyartrose. De kan ikke svare meg på alt dette som fløtter på seg. Jeg trener selv ishockey hele året, samme gjør gutten min, Men jeg kan ikke stå ved vantet å se på han lenger. Det å fryse litt er døden.. hele kropper trekker seg sammen og blir stiv.

    Er en aktiv krabat på 52 år, med privat idrettslag, sitter ikke i ro et sekund, ikke overvektig i det hele tatt.

    Dette er polyartrose..?

    Svar

Legg igjen et svar

Want to join the discussion?
Feel free to contribute!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *