Artritt (Leddbetennelse)
Artritt, også kjent som leddbetennelse, er en leddtilstand som involverer betennelse / inflammasjon i ett eller flere ledd. Artritt finnes i over 100 forskjellige varianter og former, blant annet revmatisk artritt (RA), septisk artritt eller psoriasis artritt – og ordet artritt benyttes dermed ofte som et paraplybegrep for betennelse i ledd – blant annet i hender og fingre. Vi anbefaler bruk av kompresjonshansker (lenken åpner i nytt vindu) for deg som plages med stive fingre og vonde hender.
Artrose (leddslitasje på grunn av traume, alder eller infeksjon) regnes også som en form for artritt, selv om den ikke involverer betennelse på samme måte som andre artritter. Artritt rammer oftest vektbærende ledd, men kan teoretisk sett ramme alle ledd. Ta gjerne kontakt med oss på Facebook eller YouTube dersom du har spørsmål eller innspill. Lenger ned i artikkelen finner du to treningsvideoer som egner seg for deg med artritt.
TIPS: Veldig mange med artrose og artritt bruker gjerne spesialtilpassede kompresjonshansker (lenken åpner i nytt vindu) for forbedret funksjon i hender og fingre. Disse er særlig vanlig i bruk blant revmatikere og de som plages med kronisk karpaltunnelsyndrom. Eventuelt finnes det også tåstrekkere og spesialtilpassede kompresjonssokker hvis man plages med stive og vonde tær – eventuelt hallux valgus (innoverbøyd storetå).
Rammet av kroniske smerter – eller kanskje du bare har spørsmål angående smerter? Meld deg inn gratis i Facebookgruppen «Revmatisme og Kroniske Smerter – Norge: Forskning og Nyheter» for de nyeste oppdateringene rundt forskning og mediaskriverier rundt kroniske smerter og revmatiske lidelser. Her kan medlemmer også få hjelp og støtte – til alle døgnets tider – gjennom utveksling av egne erfaringer og råd.
Les også: 9 Tips for Bedre Søvn med Fibromyalgi
Definisjon av Artritt (Leddbetennelse)
Ordet artritt stammer fra greske arthro, som betyr ledd, og itis (latin) som betynner betennelse. Hvis vi legger de to ordene får vi definisjonen leddbetennelse.
Symptomer på Artritt (Leddbetennelse)
Symptomene og det kliniske bildet vil avhenge av hvilken form av artritt det er – og hvilket eller hvilke ledd som er rammet. Men her er noen symptomer som kan sees ved en rekke former av artritt:
Dysfunksjon / funksjonsvekkelse (Bruk av hender, knær og ankler kan være vanskelig ved visse artritter)
Hevelse (Ofte kan det forekomme hevelse eller opphovning rundt betente ledd)
Smerte (Nesten alle former av artritt har varierende grader av smerter i muskler og ledd)
Stivhet i ledd (Betennelsen i leddene kan gi leddstivhet og nedsatt bevegelse)
Verking («Verk» er et symptom som ofte rapporteres av personer med artritt / leddgikt)
Revmatisk artritt (RA) i hånden – Foto Wikimedia
Andre symptomer som kan forekomme er:
Anemi (Lav blodprosent)
Bevegelsevanskeligheter (Gange og generell bevegelse kan bli vanskelig og vondt)
Diare (Ofte tilknyttet inflammasjon i tarmene)
Dårlig kondisjon (Ofte en sekundær effekt grunnet manglende bevegelse / trening)
Dårlig søvn (Redusert søvnkvalitet og oppvåkning er et ganske vanlig symptom)
Dårlig tannhelse og tannkjøttproblemer
Endringer i blodtrykk
Feber (Inflammasjon og betennelse kan gi feber)
Hoste
Høy CRP (Tyder på infeksjon eller betennelse)
Høy puls
Kalde hender
Kløe
Lavt stoffskifte (f.eks. i kombinasjon med Hashimotos tyreoiditt)
Mageproblemer (Inflammasjonsprosesser kan bidra til mageproblematikk og magesmerter)
Mindre fleksibilitet (Mindre mobilitet i ledd og muskler)
Menstruasjonsmerter (Artritt kan påvirkes av hormonelle faktorer)
Munntørrhet (Ofte tilknyttet Sjøgrens sykdom)
Morgenstivhet (Mange former av artritt kan gi stivhet om morningen)
Muskelsvakhet (Artritt kan føre til muskelsvinn, muskelskade og nedsatt styrke)
Overvekt (Ofte en sekundær effekt grunnet manglende evne til å bevege seg)
Ryggsmerter
Svimmelhet (Svimmelhet kan forekomme ved en rekke former av artritt og leddtilstander, dette kan være sekundært til stramme muskler og stive ledd)
Tarmproblemer
Trøtthet
Utmattelse (Grunnet pågående prosesser i kropppen, så kan personer med artritt ofte føle seg utmattet og meget slitne)
Utslett
Vekttap (Ufrivillig vekttap kan forekomme ved artritt)
Ømhet og hypersensitivitet (Økt ømhet på berøring som egentlig ikke burde være smertefullt kan forekomme ved artritt)
Øyebetennelse
Samlet eller alene kan disse symptomene føre til en betydelig redusert livskvalitet og livsfunksjon
Man har også merket at flere som er rammet av artritt ofte også har økt forekomst av de følgende diagnosene i varierende grad:
Cøliaki
Hjertesykdom
Lymfesykdom og lymfekreft
Magesår
Osteoporose / benskjørhet
Psoriasis
Psykiske helseproblemer
Urinveisinfeksjon
Behandling av Artritt (Leddbetennelse)
Dessverre er det ingen direkte kur mot artritt. Behandlingen går primært ut på å dempe betennelsen i påvirkede ledd – og sørge for optimal funksjon i muskler, sener og ledd, slik at man kan minimere irritasjon og selve årsaken til at betennelsen oppstår. Dersom leddbetennelsen skyldes systemisk revmatisk artritt er det viktig at du rådfører deg med din fastlege angående best bruk av betennelsesdempende medikamenter i forhold til både dosering og hvilket medikament som skal benyttes.
I tillegg til medikamentell behandling anbefales det også fokus på betennelsesdempende kosthold, tilpasset trening og fysikalsk behandling. Visste du at trening kan fungere direkte betennelsesdempende (anti-inflammatorisk)?
Med tanke på at artritt særlig rammer vektbærende ledd, så har vi valgt å vise to videoer her som sikter seg inn på knær og hofter. Hvis du er mer rammet i andre områder, så minner vi om at vi også har videoer for hender, skuldre, rygg og nakke.
Video: 6 Øvelser mot Slitasjegikt i Knærne
Video: Styrketrening for Hoftene med Strikk
Bli en del av familien vår og abonner gratis på youtube-kanalen vår (klikk her). Velkommen skal du være!
Anbefalt Egenhjelp mot Revmatiske og Kroniske Smerter
- Kompresjonstøy (for eksempel kompresjonssokker som bidrar til økt blodsirkulasjon til såre muskler eller spesialtilpassede kompresjonshansker mot revmatiske symptomer i hendene)
Klikk på bildet for å lese mer om kompresjonshansker.
- Minibånd (mange med revmatiske og kroniske smerter føler at det er lettere å trene med tilpassede strikker)
- Triggerpunktballer (egenhjelp for å bearbeide muskulaturen på daglig basis)
- Arnicakrem eller varmebalsam (mange melder om noe smertelindring dersom de bruker f.eks. arnicakrem eller varmebalsam)
– Mange bruker arnicakrem mot smerter grunnet stive ledd og vonde muskler. Klikk på bildet ovenfor for å lese mer om hvordan arnicakrem kan bidra til å lindre noe av smertesituasjonen din.
Andre behandlinger kan innebære:
– Elektrisk behandling / strømterapi (TENS)
– Elektromagnetisk behandling
– Fysikalsk behandling og fysioterapi
– Lav-dose laserbehandling
– Livsstilendringer
– Kiropraktisk leddmobilisering og kiropraktikk
– Kostholdsrådgivning
– Kuldebehandling
– Medikamentell behandling
– Operasjon
– Støtte av ledd (f.eks. skinner eller andre former av leddstøtte)
– Sykmelding og hvile
– Varmebehandling
Elektrisk behandling / strømterapi (TENS)
En stor systematisk gjennomgangstudie (Cochrane, 2000) konkluderte med at strømbehandling (TENS) var mer effektivt i smertebehandling av kneartritt enn placebo.
Elektromagnetisk behandling av artritt / leddgikt
Pulserende elektromagnetisk behandling har bevist effekt mot artrittsmerter (Ganesan et al, 2009).
Fysikalsk behandling og fysioterapi i behandling av artritt / leddgikt
Fysikalsk behandling kan ha god effekt på påvirkede ledd og kan også føre til økt funksjon, samt bedret livskvalitet. Tilpasset trening og bevegelse anbefales på generelt grunnlag for å opprettholde leddets helse og personens totale helsesituasjon.
Her ser du et annet treningsprogram tilpasset de med revmatisme og artritt:
VIDEO (I denne videoen kan du se alle øvelsene med forklaringer underveis):
Starter ikke videoen når du trykker på den? Prøv å oppdatere nettleseren din eller se den direkte på vår YouTube-kanal. Abonner gjerne på kanalen.
Lav-dose laserbehandling
Studier har vist at lav-dose laser (også kalt anti-inflammatorisk laser) kan fungere smertedempende og funksjonsbedrende i behandling av artritt. Forskningskvaliteten er moderat – og det trenges større studier for å kunne si mer om effektiviteten.
Livsstilendringer og leddgikt
Hjelp til å sørge for at man holder vekten, at man trener riktig og ikke minst spiser riktig kan være meget viktig for kvaliteten til en som er rammet av leddgikt. F.eks. så vil blant annet økt vekt og overvekt kunne føre til enda større påkjenning for det påvirkede leddet, som igjen vil kunne føre til mer smerter og dårligere funksjon. Man anbefaler ellers ofte de med leddgikt at de slutter med røyking av tobakkprodukter.
Leddmobilisering ved artritt / leddgikt
Tilpasset leddmobilisering har vist at leddmobilisering utført av kiropraktor eller manuellterapeut har også en bevist, klinisk effekt:
“En metastudie (French et al, 2011) viste at manuell behandling av hofteartrose hadde en positiv effekt i form av smertelindring og funksjonell bedring. Studien konkluderte med at manuell behandling er mer effektivt enn trening i behandling av artroselidelser.”
Kostholdsrådgivning for artritt
Med tanke på at det dreier seg om inflammasjon (betennelse) i denne diagnosen, så gjelder det å fokusere matinntaket mot anti-inflammatorisk mat og kosthold – og ikke minst unngå pro-inflammatoriske fristelser (høyt sukkerinnhold og lite næringsverdi). Glukosamin sulfat i kombinasjon med kondroitin sulfat (les: ‘Glukosamin sulfat mot slitasje?’) har også vist effekt mot moderat artrose i knær i en større samlestudie (Clegg et al, 2006). I listen nedenfor har vi delt inn mat som du bør spise og mat du bør unngå dersom du er rammet av artritt / leddgikt.
Mat som bekjemper inflammasjon (mat man bør spise):
Bær og frukt (f.eks. appelsin, blåbær, epler, jordbær, kirsebær og gojabær)
Fet fisk (f.eks. laks, makrell, tunfisk og sardiner)
Gurkemeie
Grønne grønnsaker (f.eks. spinat, kål og brokkoli)
Ingefær
Kaffe (dens anti-inflammatorisk effekt kan bidre til bekjempelse av betennelse)
Nøtter (f.eks. mandler og valnøtter)
Olivenolje
Omega 3
Tomater
For å konkludere litt angående mat som bør spises, så kan man si at dietten bør være rettet inn mot en såkalt Middelhavsdiett, som har et høyt innhold av frukt, grønnsaker, nøtter, fullkorn, fisk og sunne oljer. En slik diett vil jo selvfølgelig ha mange andre positive effekter – slik som mer kontroll over vekt og en generelt sunnere hverdag med mer energi.
Mat som stimulerer inflammasjon (mat man bør unngå):
Alkohol (f.eks. øl, rødvin, hvitvin og sprit)
Behandlet kjøtt (f.eks. ikke-ferskt burgerkjøtt som har gått igjennom flere slike konserveringsprosesser)
Brus
Frityrstekt mat (f.eks. pommes frites)
Gluten (mange med leddgikt reagerer negativt på gluten)
Melk / laktoseprodukter (Mange mener at melk bør unngås dersom man er rammet av leddgikt)
Raffinerte karbohydrater (f.eks. lyst brød, wienerbrød og lignende bakst)
Sukker (Høyt sukkerinnhold kan promotere økt betennelse / inflammasjon)
De nevnte matgruppene er altså noen av de som bør unngås – da disse kan forverre artritt og leddgikt symptomene.
Kuldebehandling og artritt (leddgikt)
På generelt grunnlag anbefaler man kulde i behandling av symptomer ved leddgikt. Dette er grunnet det faktum at kulde roer ned inflammasjonsprosesser i området.
Kompresjonstøy og kompresjonsstøtter
Kompresjon medfører økt blodsirkulasjon til det behandlede området. Denne sirkulasjonen kan medføre mindre betennelsereaksjoner og økt funksjon i de påvirkede leddene. Vi anbefaler særlig kompresjonshansker (lenken åpner i nytt vindu) – som de eksempelvis vist i bildet nedenfor.
Kompresjonshansker – trykk her for å lese mer om de via DinHelsebutikk
Les mer: Slik kan Kompresjonstøy Hjelpe i Kampen mot Revmatisk Artritt
Massasje og leddgikt
Massasje og muskelarbeid kan ha en symptomlindrende effekt på stramme muskler og stive ledd.
Medikamentell behandling og medisiner for artritt / leddgikt
Det finnes en rekke medisiner og medikamenter som er utviklet for å behandle artritt og leddgikt symptomer. Den vanligste framgangsmåten er å starte med de medikamentene som har færrest negative bi-effekter og deretter prøve sterkere medisiner hvis de første ikke fungerer tilstrekkelig. Typen av medikamenter som brukes varierer, avhengig av hvilken type artritt / leddgikt som personen er rammet av.
Vanlige smertestillende og medikamenter kommer i pilleform og som tabletter – noen av de vanligste som benyttes er paracet (paracetamol), ibux (ibuprofen) og opiater. I behandling av revmatisk artritt benyttes det også et såkalt anti-revmatisk medikament kalt Methotrexat – dette fungerer rett og slett direkte mot immunforsvaret og fører til en senere progresjon av denne tilstanden.
Operasjon av artritt / leddgikt
I visse former av erosiv artritt, altså artritttilstander som bryter ned og ødelegger leddene (f.eks. revmatisk artritt), så kan det være nødvendig å bytte ut leddene dersom de blir såpass ødelagte at de ikke fungerer lenger. Dette er selvfølgelig noe man ikke ønsker og som bør være en siste utvei grunnet risikoer ved operasjon og kirurgiske inngrep, men som kan være ytterst nødvendig i visse tilfeller. F.eks. proteseoperasjon i hofte og kne er relativt vanlig grunnet artritt, men er dessverre ingen garanti for at smertene forsvinner. Nyere studier har sådd tvil på om operasjon er bedre enn kun trening – og visse studier har også vist at tilpasset trening kan være bedre enn kirurgiske inngrep. I visse tilfeller kan det bli utprøvd kortison før man går til det drastiske verket å operere.
Sykmelding og leddgikt
I oppblomstrende fase av leddgikt og artritt så kan det være nødvendig med sykmelding og hvile – ofte i kombinasjon med behandling. Sykmeldingsforløp vil variere og er umulig å si noe konkret om hvor lenge enn som er rammet av artritt vil være sykmeldt. Det er NAV som er den organiserende instansen sammen med sykmelder. Dersom tilstanden forverres kan dette føre til at personen ikke kan være i arbeid, blir ufør, og deretter avhengig av uføretrygd / uførepensjon.
Varmebehandling og leddgikt
På generelt grunnlag anbefaler man kulde i behandling av symptomer ved leddgikt. Dette er grunnet det faktum at kulde roer ned inflammasjonsprosesser i området – varme kan fungere på motsatt grunnlag og gi en økt inflammasjonsprosess inn mot det påvirkede leddet. Med dette sagt, så anbefales det ofte å bruke varme på nærliggende muskelgrupper for symptomlindring av stramme, ømme muskler. Dette betyr jo selvfølgelig ikke at leddgikt og syden ikke går hånd i hånd – men effekten av varmere strøk rettet inn mot artritt og leddgikt fungerer nok på mange plan som bidrar til økt fysisk og psykisk velvære.
Hjelp til Selvhjelp ved Revmatisme
Vi anbefaler at du melder deg inn i ditt lokale revmatikerlag, samt at du melder deg inn gratis i Facebookgruppen «Revmatisme og Kroniske Smerter – Norge: Forskning og Nyheter» for de nyeste oppdateringene angående kroniske smerter og revmatiske lidelser. Her kan medlemmer også få hjelp og støtte – til alle døgnets tider – gjennom utveksling av egne erfaringer og råd.
– Andre spørsmål vi har mottatt angående Leddbetennelse / Artritt:
Amming og Leddbetennelse
Spørsmål: Jeg er en kvinne på 27 år med påvist leddbetennelse. Lurte rett og slett på om det er farlig for barnet mitt at jeg ammer henne?
Hei, nei, det er ikke farlig for barnet ditt, men det er naturligvis relevant hvis du har blitt satt på medikamenter som kan påvirke barnet ditt. Rådfør deg alltid med lege hvis du er usikker. Det at du har leddbetennelse påvirker ikke morsmelken. Morsmelk er måten barnet ditt får i seg det aller nyttigste av næringsstoffer og immunforsterkende byggesteiner, så ved å stoppe og amme så tar du dessverre mye viktig næring bort en essensiell del av oppveksten til babyen din. Former av artritt er dessverre genetisk betinget, så det er derimot en sjanse for at du har videreført dette genet til barnet ditt – men dette vet man ikke før i senere tid.
Barn og Leddbetennelse
Spørsmål: Kan leddbetennelse også ramme barn?
Hei, ja, det kan det. Visse former av artritt kan ramme barn under 18 år, og kalles da for juvenil artritt. Den vanligste formen av slik artritt heter idiopatisk (ukjent opphav) juvenil artritt, men det finnes også flere andre former av leddbetennelse som kan oppstå hos barn.
Graviditet og Leddbetennelse
Spørsmål: Kvinne på 24 år med artritt. Jeg er meget bekymret for å bli gravid, da jeg hører at dette ofte går utover bekkenet og korsryggen. Allerede i ung alder har det vært av og på med ryggsmerter, og jeg er rett og slett ikke sikker på om jeg bør bli gravid – fordi jeg lurer på om graviditeten kan ødelegge ryggen.
Hei, det er alltid utrolig kjedelig når leddbetennelse rammer i ung alder. Vi har dessverre ikke grunnlag for å kommentere din enkeltsak, men vi vet at de aller fleste ge med leddbetennelse har veldig vellykkede svangerskap og graviditeter. Du har rett i at det kan være en økt forekomst av bekken og ryggproblematikk, men spesifikk trening kombinert med tilpasset leddbehandling (f.eks. kiropraktor eller manuellterapeut) kan redusere symptombildet og sørge for at funksjonen holder seg fin gjennom svangerskapet. Vi anbefaler også trening / øvelser rettet mot styrking av hoftestabilitet (les mer og se eksempler her) og knestyrke. Ta ellers gjerne kontakt med oss hvis du har flere konkrete spørsmål eller lignende.
Oslo: Lambertseter (bydel Nordstrand)
Legg igjen et svar
Want to join the discussion?Feel free to contribute!