Revmatisme
Revmatisme er et paraplybegrep som innebærer tilstander som gir kroniske smerter i ledd og bindevev.
Det finnes over 200 varianter av revmatisme.
Som nevnt er ledd, bindevev og muskler oftest rammet av revmatisme, men det er viktige å vite at revmatiske diagnoser også kan ramme hud, lunger, slimhinner og andre organer – det kommer an på hvilken form for revmatisk diagnose det er. Kontakt oss gjerne på vår Facebookside dersom du har innspill eller kommentarer.
Rammet? Meld deg inn i Facebookgruppen «Revmatisme – Norge: Forskning og nyheter» for de nyeste oppdateringene rundt forskning og mediaskriverier rundt denne lidelsen. Her kan medlemmer også få hjelp og støtte – til alle døgnets tider – gjennom utveksling av egne erfaringer og råd.
Bonus: Nederst i artikkelen finner du en treningsvideo med øvelser som er tilpasset for de med bløtvevsrevmatisme.
Forskjellige typer av revmatisme?
Tidligere, før forskning og nyere kunnskap har gitt oss bedre innsikt i hva revmatisme egentlig innebærer, så ble revmatisme omtrent generalisert og ‘ført under en kam’ – men nå vet man altså at det er viktig å finne ut av hvilken form for revmatisme det dreier seg om, slik at man kan få optimal behandling og hjelp.
Vi skiller som regel mellom ikke-autoimmune og autoimmune revmatiske diagnoser. Det at en revmatisk diagnose er autoimmun betyr at kroppens eget immunforsvar angriper sine egne celler. Et eksempel på dette er Sjøgrens sykdom, der hvite blodceller angriper tårekjertlene og spyttkjertlene, som igjen fører til tørre øyne og tørr munn.
Autoimmune revmatiske lidelser?
Som nevnt kan revmatiske lidelser også være autoimmune. Noen av de vanligste formene for autoimmune revmatiske lidelser er systemisk lupus erythematosus, revmatoid artritt (leddgikt), juvenil artritt, Sjögrens syndrom, sklerodermi, polymyositt, dermatomyositt, Behcets sykdom, Reiters syndrom og psoriasisartritt.
De 7 mest kjente formene for revmatisme
Det er slik at noen former for revmatiske lidelser er mer kjente og utbredte i den norske befolkningen – både i form av generelt kunnskapsnivå, men også i den grad folk er rammet. De kanskje mest kjente diagnosene er revmatoid artritt (leddgikt), ankyloserende spondylitt (tidligere kjent som Bechterews), fibromyalgi (bløtvevsrevmatisme), artrose (slitasjegikt), urinsyregikt, lupus og Sjøgrens sykdom.
– Her ser vi et eksempel på artrose i kneet. Artrose rammer hovedsakelig vektbærende ledd.
Generelle symptomer på revmatisme
Smerte eller verking – normalt sett i eller i nærheten av et eller flere ledd
Smerte ved bevegelse av det affekterte området
Trykkømhet ved berøring eller palpasjon
Stivhet og redusert bevegelighet – særlig etter perioder med stillesitting
Symptomlindring ved lett trening/aktivitet, men forverring ved hard trening
Forverrede symptomer ved væromslag. Særlig ved senkning i det barometriske lufttrykket (mot lavtrykk) og økt luftfuktighet
Lindring ved oppvarming av det påvirkede området. F.eks. ved et varmt bad.
Vi gjør oppmerksom på at ikke alle revmatiske lidelser har disse symptomene, og at mange revmatiske diagnoser også har sine egne, mer spesifikke symptomer. Dòg er det vanlig at personer med revmatisme innrapporterer minst fire av de syv ovennevnte symptomene. Den typiske beskrevne smerten ved revmatisme er ‘dyp, verkende smerte’.
Andre symptomer som kan forekomme er:
Anemi (Lav blodprosent)
Bevegelsevanskeligheter (Gange og generell bevegelse kan bli vanskelig og vondt)
Diare (Ofte tilknyttet inflammasjon i tarmene)
Dårlig kondisjon (Ofte en sekundær effekt grunnet manglende bevegelse / trening)
Dårlig søvn (Redusert søvnkvalitet og oppvåkning er et ganske vanlig symptom)
Dårlig tannhelse og tannkjøttproblemer
Endringer i blodtrykk
Feber (Inflammasjon og betennelse kan gi feber)
Hevelse
Hoste
Høy CRP (Tyder på infeksjon eller betennelse)
Høy puls
Kalde hender
Kløe
Lavt stoffskifte (f.eks. i kombinasjon med Hashimotos tyreoiditt)
Mageproblemer (Inflammasjonsprosesser kan bidra til mageproblematikk og magesmerter)
Mindre fleksibilitet (Mindre mobilitet i ledd og muskler)
Menstruasjonsmerter (Artritt og leddgikt kan påvirkes av hormonelle faktorer)
Munntørrhet (Ofte tilknyttet Sjøgrens sykdom)
Morgenstivhet (Mange former av artritt kan gi stivhet om morningen)
Muskelsvakhet (Artritt / leddgikt kan føre til muskelsvinn, muskelskade og nedsatt styrke)
Overvekt (Ofte en sekundær effekt grunnet manglende evne til å bevege seg)
Ryggsmerter
Svimmelhet (Svimmelhet kan forekomme ved en rekke former av artritt og leddtilstander, dette kan være sekundært til stramme muskler og stive ledd)
Tarmproblemer
Trøtthet
Utmattelse (Grunnet pågående prosesser i kropppen, så kan personer med artritt ofte føle seg utmattet og meget slitne)
Utslett
Vekttap (Ufrivillig vekttap kan forekomme ved leddgikt)
Ømhet og hypersensitivitet (Økt ømhet på berøring som egentlig ikke burde være smertefullt kan forekommer ved artritt / leddgikt)
Øyebetennelse
Samlet eller alene kan disse symptomene føre til en betydelig redusert livskvalitet og livsfunksjon.
Behandling av revmatisme og artritt
Det finnes ingen direkt kur mot revmatisme og artritt, men det finnes både symptomlindrende og funksjonsbedrende tiltak – slik som fysikalsk behandling, fysioterapi, tilpasset kiropraktisk behandling, livsstilendringer, kostholdsrådgivning, medikamentell behandling, støtter (f.eks. kompresjonshanske) og operasjon / kirurgisk inngrep.
Tips: Et enkelt og hverdagsendrende tiltak for mange er bruk av spesialtilpassede kompresjonshansker og kompresjonssokker (lenkene åpner i et nytt vindu) – disse kan nemlig bidra til økt blodsirkulasjon til stive fingre og vonde hender, og dermed være med på å opprettholde funksjonalitet i hverdagen.
Liste over ulike behandlingsmetoder som ofte benyttes mot revmatisme
– Elektrisk behandling / strømterapi (TENS)
– Elektromagnetisk behandling
– Fysikalsk behandling og fysioterapi
– Lav-dose laserbehandling
– Livsstilendringer
– Kiropraktisk leddmobilisering og kiropraktikk
– Kostholdsrådgivning
– Kuldebehandling
– Medikamentell behandling
– Operasjon
– Støtte av ledd (f.eks. skinner eller andre former av leddstøtte)
– Sykmelding og hvile
– Varmebehandling
Elektrisk behandling / strømterapi (TENS)
En stor systematisk gjennomgangstudie (Cochrane, 2000) konkluderte med at strømbehandling (TENS) var mer effektivt i smertebehandling av kneartritt enn placebo.
Elektromagnetisk behandling av artritt / leddgikt
Pulserende elektromagnetisk behandling har bevist effekt mot artrittsmerter (Ganesan et al, 2009).
Fysikalsk behandling og fysioterapi i behandling av artritt / leddgikt
Fysikalsk behandling kan ha god effekt på påvirkede ledd og kan også føre til økt funksjon, samt bedret livskvalitet. Tilpasset trening og bevegelse anbefales på generelt grunnlag for å opprettholde leddets helse og personens totale helsesituasjon.
Lav-dose laserbehandling
Studier har vist at lav-dose laser (også kalt anti-inflammatorisk laser) kan fungere smertedempende og funksjonsbedrende i behandling av artritt og artrose. Forskningskvaliteten er relativt god.
Livsstilendringer og leddgikt
Hjelp til å sørge for at man holder vekten, at man trener riktig og ikke minst spiser riktig kan være meget viktig for kvaliteten til en som er rammet av leddgikt.
For eksempel så vil blant annet økt vekt og overvekt kunne føre til enda større påkjenning for det påvirkede leddet, som igjen vil kunne føre til mer smerter og dårligere funksjon. Man anbefaler ellers ofte de med leddgikt at de slutter med røyking av tobakkprodukter, da dette er lenket til dårligere blodsirkulasjon og reparasjonsevne.
Manuell Leddmobilisering og Kiropraktikk ved Artritt
Tilpasset leddmobilisering har vist at leddmobilisering utført av kiropraktor (eller manuellterapeut) har en bevist, klinisk effekt:
“En metastudie (French et al, 2011) viste at manuell behandling av hofteartrose hadde en positiv effekt i form av smertelindring og funksjonell bedring. Studien konkluderte med at manuell behandling er mer effektivt enn trening i behandling av artroselidelser.”
Kostholdsrådgivning for artritt
Med tanke på at det ofte dreier seg om inflammasjon (betennelse) i denne diagnosen, så gjelder det å fokusere matinntaket inn på anti-inflammatorisk mat og kosthold – og ikke minst unngå pro-inflammatoriske fristelser (høyt sukkerinnhold og lite næringsverdi).
Glukosamin sulfat i kombinasjon med kondroitin sulfat (les: ‘Glukosamin sulfat mot slitasje?’) har også vist effekt mot moderat artrose i knær i en større samlestudie (Clegg et al, 2006). I listen nedenfor har vi delt inn mat som du bør spise og mat du bør unngå dersom du er rammet av artritt / leddgikt.
Mat som bekjemper inflammasjon (mat man bør spise):
Bær og frukt (f.eks. appelsin, blåbær, epler, jordbær, kirsebær og gojabær)
Fet fisk (f.eks. laks, makrell, tunfisk og sardiner)
Gurkemeie
Grønne grønnsaker (f.eks. spinat, kål og brokkoli)
Ingefær
Kaffe (dens anti-inflammatorisk effekt kan bidre til bekjempelse av betennelse)
Nøtter (f.eks. mandler og valnøtter)
Olivenolje
Omega 3
Tomater
For å konkludere litt angående mat som bør spises, så kan man si at dietten bør være rettet inn mot en såkalt Middelhavsdiett, som har et høyt innhold av frukt, grønnsaker, nøtter, fullkorn, fisk og sunne oljer.
En slik diett vil jo selvfølgelig ha mange andre positive effekter – slik som mer kontroll over vekt og en generelt sunnere hverdag med mer energi.
Mat som øker betennelsereaksjoner (mat man bør unngå):
Alkohol (f.eks. øl, rødvin, hvitvin og sprit)
Behandlet kjøtt (f.eks. ikke-ferskt burgerkjøtt som har gått igjennom flere slike konserveringsprosesser)
Brus
Frityrstekt mat (pommes frites og lignende)
Gluten (mange med leddgikt reagerer negativt på gluten)
Melk / laktoseprodukter (Mange mener at melk bør unngås dersom man er rammet av leddgikt)
Raffinerte karbohydrater (f.eks. lyst brød, wienerbrød og lignende bakst)
Sukker (Høyt sukkerinnhold kan promotere økt betennelse / inflammasjon)
De nevnte matgruppene er altså noen av de som bør unngås – da disse kan forverre artritt og leddgikt symptomene.
Kuldebehandling og artritt (leddgikt)
På generelt grunnlag anbefaler man kulde i behandling av symptomer ved leddgikt. Dette er grunnet det faktum at kulde roer ned inflammasjonsprosesser i området. Det er dog verdt å nevne at ikke alle responderer godt på dette.
Massasje og leddgikt
Massasje og muskelarbeid kan ha en symptomlindrende effekt på stramme muskler og stive ledd.
Medikamentell behandling og medisiner for artritt / leddgikt
Det finnes en rekke medisiner og medikamenter som er utviklet for å behandle artritt og leddgikt symptomer. Den vanligste framgangsmåten er å starte med de medikamentene som har færrest negative bi-effekter og deretter prøve sterkere medisiner hvis de første ikke fungerer tilstrekkelig.
Typen av medikamenter som brukes varierer, avhengig av hvilken type artritt / leddgikt som personen er rammet av. Vanlige smertestillende og medikamenter kommer i pilleform og som tabletter – noen av de vanligste som benyttes er paracet (paracetamol), ibux (ibuprofen) og opiater.
I behandling av revmatisk artritt benyttes det også et såkalt anti-revmatisk medikament kalt Methotrexat – dette fungerer rett og slett direkte mot immunforsvaret og fører til en senere progresjon av denne tilstanden.
Operasjon av artritt / leddgikt
I visse former av erosiv artritt, altså artritttilstander som bryter ned og ødelegger leddene (f.eks. revmatisk artritt), så kan det være nødvendig å bytte ut leddene dersom de blir såpass ødelagte at de ikke fungerer lenger.
Dette er selvfølgelig noe man ikke ønsker og som bør være en siste utvei grunnet risikoer ved operasjon og kirurgiske inngrep, men som kan være ytterst nødvendig i visse tilfeller.
For eksempel proteseoperasjon i hofte og kne er relativt vanlig grunnet artritt, men er dessverre ingen garanti for at smertene forsvinner. Nyere studier har sådd tvil på om operasjon er bedre enn kun trening – og visse studier har også vist at tilpasset trening kan være bedre enn kirurgiske inngrep.
I mange tilfeller vil det bli utprøvd kortison før man går til det drastiske verket å operere.
Sykmelding og leddgikt
I oppblomstrende fase av leddgikt og artritt så kan det være nødvendig med sykmelding og hvile – ofte i kombinasjon med behandling. Sykmeldingsforløp vil variere og er umulig å si noe konkret om hvor lenge enn som er rammet av artritt vil være sykmeldt.
Det er NAV som er den organiserende instansen sammen med sykmelder. Dersom tilstanden forverres kan dette føre til at personen ikke kan være i arbeid, blir ufør, og deretter avhengig av uføretrygd / uførepensjon.
Varmebehandling og leddgikt
På generelt grunnlag anbefaler man kulde i behandling av symptomer ved leddgikt. Dette er grunnet det faktum at kulde roer ned inflammasjonsprosesser i området – varme kan fungere på motsatt grunnlag og gi en økt inflammasjonsprosess inn mot det påvirkede leddet.
Med dette sagt, så anbefales det ofte å bruke varme på nærliggende muskelgrupper for symptomlindring av stramme, ømme muskler. Dette betyr jo selvfølgelig ikke at leddgikt og syden ikke går hånd i hånd – men effekten av varmere strøk rettet inn mot artritt og leddgikt fungerer nok på mange plan som bidrar til økt fysisk og psykisk velvære.
Øvelser og trening for de med Revmatisme
Tilpasset trening i varmtvannsbasseng, med treningsstrikker eller med lav støtbelastning kan være meget fordelaktig for de med revmatisme – og anbefales på det sterkeste. Turer på ulendt terreng er også en god måte å holde seg i form på. Vi anbefaler også utførelse av daglige tøye- og bevegelighetsøvelser – som vist i videoen nedenfor.
VIDEO: 17 Øvelser mot Polymyalgia Revmatika
Polymyalgia revmatika er en revmatiske lidelse kjennetegnet av betennelsereaksjoner, og smerter i nakke, skuldre og hofter. I videoen nedenfor viser kiropraktor og rehabiliteringsterapeut Alexander Andorff fram 3 ulike treningsprogrammer – et for hvert av de vanligste områdene – med til sammen 17 øvelser.
VIDEO: 5 Bevegelighetsøvelser for de med Fibromyalgi
Å kjenne til tilpassede bevegelighetsøvelser som er tilpasset de med fibromyalgi er kjempeviktig. I videoen nedenfor vises fem skånsomme øvelser som kan hjelpe deg med å opprettholde bevegelighet, sirkulasjon og lindre smerter.
Bli med i familien vår og abonner gjerne på vår YouTube-kanal (klikk her) for gratis treningstips, treningsprogrammer og helsekunnskap. Velkommen!
Les også: 7 Øvelser for Revmatikere
Har du spørsmål til artikkelen eller trenger du noen flere tips? Spør oss direkte via vår facebookside eller via kommentarfeltet nedenfor.
Del Gjerne for å øke Kunnskapen rundt Revmatisme
Kunnskap blant allmennheten og helsepersonell er den eneste måten å øke fokus inn mot utviklingen av nye utrednings og behandlingsmetoder for revmatiske smertediagnoser. Vi håper du tar deg tid til å dele dette videre i sosiale medier og sier på forhånd takk for hjelpen. Din deling betyr utrolig mye for de som er rammet.
Trykk gjerne på knappen ovenfor for å dele innlegget videre. Hjertelig takk til alle som deler.
NESTE SIDE: – DETTE Bør du Vite om Fibromyalgi
Klikk på bildet ovenfor for å gå videre til neste side.
Anbefalt Egenhjelp ved Revmatisme
- Bruk av Kompresjonstøy (Lenken åpner i nytt vindu).
- Bruk av Arnicakrem (som denne) eller varmebalsam mot vonde ledd og muskler.
Vær så snill og støtt vårt arbeid ved å følge oss og dele artiklene våre i sosiale medier:
– Vennligst følg Vondt.net på YOUTUBE
– Vennligst følg Vondt.net på FACEBOOK
Bilder: Wikimedia Commons 2.0, Creative Commons, Freestockphotos og innsendte leserbidrag.
Oslo: Lambertseter (bydel Nordstrand)
Er det slik at artritt kan føre til artrose? Jeg tok MR av bekken i vår og der fant de funn forenlig med artritt i IS-leddene (samt prolaps i ryggen). Ny bildeundersøkelse nylig, CT, viste artrose. Hvorfor vises ikke begge deler? Stemmer at MR kan vise tidligere forandringer? Jeg har slitt lenge med stivhet og smerter i rygg og bekken (ned mot rumpen), knær, hofte, ankler, nakke og skuldre. Ellers har jeg også betennelse i hoften, hypermobile ledd i ankler og svai rygg. Jeg er i tidlig 30-årene og trodde det var eldre som fikk artrose.
Hei Linn,
Det er slettes ikke uvanlig at personer i 30-årene har artrose / slitasjegikt. Særlig ikke med tanke på at du har et prolaps i korsryggen som indikerer at det har blitt endel kompresjonsbelastning på deg gjennom årene – og at dette gradvis resulterte i en skiveprolaps.
Artritt betyr rett og slett betennelse i et ledd og kan ofte forekomme i ledd som også er rammet av artrose. Det er nok heller det at du har mindre støtdemping grunnet dysfunksjonell mellomvirvelskive som gjør at det blir mer trykk på leddene og fasettleddene i området – noe som igjen kan føre til økt forekomst av slitasje.
Tusen takk for raskt svar.
Det har blitt sagt at det kan tenkes at jeg har en artrittsykdom / spondylartritt. Dette var før jeg tok CT. Kan det tenkes at funnene skyldes prolapsen og ikke f.eks. Bekhterev som har blitt nevnt? Eller kan det skyldes både prolaps og revmatisk sykdom? Jeg har utslag på Anti-CCP, men ikke HLA-B27. Hvilken aktivitet er bra å gjøre? Svømme?
Hei Linn,
Det er fullt mulig.
De øvelsene som ofte anbefales er ellipsemaskin og svømming – samt varmtvannstrening hvis du har tilgang på det. Det kan også hende at det finnes et tilbud i nærheten av deg – tilpasset de med revmatiske lidelser – dersom du hører med kommunen.
Det burde vært obligatorisk at når man får en slik sykdom, at vi fikk et slikt skriv som dette hos legen. Jeg synes denne var kjempebra!
Hei!
Har smerter i korsrygg, hofter og skulder.
I perioder har jeg også smerter i fingerledd og ankler. Jeg er 36 år. Dette har jeg vært plaget med i mange år og nå er smertene så intense at jeg måtte spørre legen om det ikke var mulig å henvise meg videre for å finne ut hva som er galt.
Fikk beskjed om at det ikke var så mye det kunne være. Med beskjed om å dra til fysioterapeut og å ta brexidol. Nettopp gått 2 uker på voltaren og syns ikke det hjalp stort. Legen tok blodprøver for et halvt år siden.
Jeg fikk positivt resultat på et eller annet som gikk på ledd. I tillegg går jeg på blodtrykksmedisiner. Skal jeg slå meg til ro med at legen mener det ikke feiler meg noe? Har smerter av en sånn grad at det er umulig for meg å jobbe og kjøre bil. Smertene blir verre av å sitte og ligge. Blir litt bedre når jeg beveger meg men de kommer raskt tilbake. Er sykemeldt flere ganger pr år pga dette. Bør jeg gå til privat revmatolog? Syns dette var fryktelig dyrt. Håper dere kan gjøre meg klokere.
Hei HC,
Dette høres både frustrende og dehabiliterende ut. Å bli slengt rundt som en kasteball på den måten der kan virkelig påvirke psyken og total helsetilstand.
1) Hva med trening og øvelser? Trener du regelmessig? Hvilke treningsformer fungerer for deg?
2) Du skriver at blodprøvene var positive på noe som hadde med ledd å gjøre? Her kan du be han om en kopi av blodprøveresultatene – ved positivt utslag så er det sterk indikasjon på at du kanskje skal videre til revmatologisk utredning.
3) Du bør vurdere å gå til annen primærkontakt (kiropraktor eller manuellterapeut) som også har henvisningsrett til revmatologisk utredning. Disse to yrkes gruppene har også henvisningsrett til bildediagnostikk.
4) Har det blitt tatt tidligere bildediagnostikk? Isåfall, hva konkluderte de med?
Vennligst nummerer svarene dine som vist ovenfor – dette for mer oversiktlig dialog.
Vennlig hilsen,
Nicolay
Takk for raskt svar:)
Ja, det er veldig frustrerende og det er fælt å ha mye smerter og en følelse av å ikke bli trodd eller tatt på alvor.
1. Jeg trener ikke så mye da jeg har en ganske fysisk jobb og 0 overskudd. Har prøvd å trene i perioder, men har brent meg helt ut på dette. Føler at jeg er mer sliten og trøtt enn normalen. Tar tilskudd og mangler ikke noe i følge blodprøver. Har ellers fått noen enkle øvelser for at skulderen skal bli bedre.
2. Når det gjelder blodprøvene fikk jeg beskjed om at jeg kunne bli henvist til spesialist, men det var så sjeldent de egentlig fant noe at dette ikke var nødvendig i følge legen.
3. Jeg skal lese litt om manuellterapeut om dette kunne være noe.
4. Bilder har ikke blitt tatt da legen mener dette er noe man har gått mer og mer bort fra og sees på som unødvendig.
Som du sikkert skjønner føler jeg at jeg stanger hodet i veggen. Vurderer å bytte fastlege. Er det virkelig sånn at det ikke er noe poeng i mr eller ct?
Ang blodprøven. Det var revmatoid faktor.
Dette er en klar indikasjon på videre utredning hos revmatolog. En henvisning i seg selv til offentlig utredning er forsvart ved dette positive funnet på blodprøven din.
Hei, kan du anbefale noen leger eventuell privatklinikk som er flinke på å utrede revmatisme og gjerne tips til utredning for fatique?
Er jo en person med mye ulykke og skjer det noe, så skjer det meg… ulykkesfugl. Nå har det vært mye med spontanaborter, galleoperasjon, betennelse i brystkassa osv. Så føler at legen snart ikke tror at det er mer.
Men hva kan det være;
Jeg sliter med konstant trøtthet og er aldri uthvilt selv etter 8-10 timers søvn. Må legge meg ned å sove på dagtid. Er 36 år gammel. Har hatt jernlager som går opp og ned, men siste blodprøve viste normalt jern, men altfor lite D vitamin.
Jeg er operert i menisk og korsbånd for mange år siden. Men sliter med smerter i begge knær, fingerledd og hofte. Spesielt ved værforandringer.
Jeg blir ofte kald, iskald på føtter, fingre og rompe.
Utmatta og ukonsentrert og greier ikke følge med. Når noen sier noe blir det glemt om det ikke er skrevet ned.
Smertene i hendene og knærne kjennes ut som verkende smerte. Jeg har vondt om jeg bøyer meg, går i trapper, sitter rolig eller ligger. Blir helt stiv og iler om jeg skal reise meg opp.
Flyr på do ofte og føler jeg tisser mer enn jeg drikker.
Håper dere kan hjelpe.
Anbefaler på det sterkeste Lillehammer Revmatismesykehus. De er helt fenomenale.
Hei. Jeg lurer på en ting. Jeg har revmatisme og i enkelte bevegelser så «kortslutter» jeg. Veldig ekkel følelse, men varer bare et bittelite øyeblikk så er jeg tilbake. Akkurat son det går ett støt fra nakke hode.
Informativt og fint. Beste informasjon utgitt hittil.
Hei. Hvorfor er ankyloserende spondylitt streket over?
Dette var veldig godt å lese!
Veldig mye nyttig informasjon samlet.
Hei. Jeg sliter med at begge tomlene og håndledd blir vonde å smertefulle. Noen ganger mister jeg følelsen i armene – som om dem er helt lammet. Så da må en bare spørre seg frem å lurer da på hva en kan gjøre med dette? På forhånd takk.
Hei! Kan skoliose forårsake revmatisk betennelse i is-ledd (sakroilitt)?
Hei Melita!
Skoliose kan ikke forårsake revmatisk betennelse i iliosakral-leddene, men grunnet ujevn kurvatur så kan man oppleve at et bekkenledd blir overbelastet kontra den andre siden – som igjen kan føre til hypomobilitet og redusert funksjon.
Men forstår jeg det riktig om jeg forstår deg som at du har revmatisme? I så tilfelle vil dette absolutt kunne medføre irritason og inflammasjon i bekkenleddet (sakroilitt).
Med vennlig hilsen,
Nicolay v/ Vondt net
Jeg er blitt diagnotisert med diagnose m46.1 spondylarthritt. Hatt pågående behandling med to forskjellige biologiske medisiner uten tilfredstillende effekt. MR i slutten av september viser fremdeles arthritt forandringer, benmargsødem øvre og midtre venstre IS-ledd tross biologisk behandling i ett år. Skoliosen ble påvist på røntgen i 2018. Høyrekonveks torakalt og venstrekonveks lumbalt s-formet, rett før oppstart av biologisk medikamentell behandling, men ingen nevnte den før den siste kontrollen i oktober i fjor. I og med at den biologiske behandlingen har liten effekt så tror de at skoliosen lager mekanisk betennelse i IS-leddet. Skal på videre utredning på ortopedisk, men ventetiden er grusomt lang. For meg høres det i grunnen veldig merkelig at skoliose kan være årsaken og ikke spondyarthritten som jeg ble diagnotisert med og som var MR verifisert. Ble langt dette, beklager men håper noen orker å lese og svare. Er fortvilet fordi jeg er tatt av biologisk medisin frem til neste kontroll, da det skal avgjøres hva som bør gjøres videre. Har fått Vimovo, men den gjør at jeg får så mye mageproblemer.. er redd diagnosen skal revurderes og at jeg igjen er tilbake til start.