Kreftceller
<< Tilbake til: Benkreft

Kreftceller

Ondartet fibrøs histiocytom


Ondartet fibrøs histiocytom er en ondartet, dødelig benkreft. Ondartet fibrøs histiocytom er veldig lik osteosarkom (nesten identisk) når det kommer til utseende, symptomer, prognose og behandling – med unntak av at den produserer kreftbindevev istedenfor kreftbenvev – derav navnet fibrøs. Kreftformen oppdages normalt sett i personer mellom 10 og 25 år, men kan også forekomme i andre aldre. Denne kreftformen rammer normalt sett kneet (i over 50% av tilfellene), men kan forekomme i alle ben i kroppen. Det er en meget alvorlig, dødelig benkreftdiagnose.

 

– Pagets sykdom og strålebehandling kan predisponere til ondartet fibrøs histiocytom

Ondartet fibrøs histiocytom kan bli diagnostisert med blodprøver, urinprøver, benskanning (Dexa undersøkelse), røntgenundersøkelse og billeddiagnostikk – og biopsi der dette er nødvendig. Pagets sykdom, strålebehandling og sickle cell anemi kan alle gi grunnlag for utviklingen av denne kreftformen. Kreftformen sprer seg til lungene ved forverring (metastase), og gir grunnlag for alvorlig lungekreft.

 

– Behandlingen består av cellegift og kirurgi

Behandling av ondartet fibrøs histiocytomer krevende og kompleks. Det benyttes blant annet medikamentell behandling, kirurgi og cellegift i behandling av ondartet fibrøs histiocytom. Normalt sett vil man først forsøke medikamentell behandling og cellegift. Deretter vil man forsøke å operere bort kreftsvulsten. Kirurgene må være ekstremt varsomme ved fjerning av slik kreft, da et feilkutt kan føre til at man legger igjen kreftceller i området – som igjen kan føre til en senere oppblomstring av kreften. Grunnet store framskritt innen kreftkirurgi kan man nå redde det affekterte benet eller armen – tidligere så måtte man i de aller fleste tilfeller amputere det påvirkede området.

 


– Ondartet fibrøs histiocytom har en dårlig prognose

Rundt 65% av de som gjennomgår cellegift overlever i 5 år etter at diagnosen er gitt, forutsatt at det ikke har vært metastase (kreftspredning) til lungene. Om cellegiften ødelegger alle kreftcellene har man en 90% sjanse for å leve i minst 5 år videre. Det er en dyster og trist prognose.

 

Ved forverring eller lignende bør personer gå på kontroll for å undersøke om det har forekommet noen utvikling eller videre vekst. Dette gjøres normalt sett med systematiske blodprøver, urinprøver, røntgenundersøkelser (se billeddiagnostikk) for å anslå eventuell størrelseutvikling eller oppblomstring. Hver sjette måned eller årlig kan det være aktuelt med et kontrollrøntgen, men det kan tas mindre hyppig dersom man ikke ser noen videre utvikling.

 

Les også: – Dette må du vite om benkreft! (Her finner du også en stor oversikt over godartede og ondartede benkreftsformer)

Benkreft

0 replies

Legg igjen et svar

Want to join the discussion?
Feel free to contribute!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *