<< Tilbake til: Benkreft

Fibrosarkom

Fibrosarkom er en ondartet, dødelig benkreft. Fibrosarkom er veldig lik osteosarkom (nesten identisk) når det kommer til utseende, symptomer, prognose og behandling – med unntak av at den produserer kreftbindevev istedenfor kreftbenvev – derav navnet fibro (som indikere fibrøs tilnærming). Kreftformen oppdages normalt sett i personer mellom 10 og 25 år, men kan også forekomme i andre aldre. Denne kreftformen rammer normalt sett kneet (i over 50% av tilfellene), men kan forekomme i alle ben i kroppen. Det er en meget alvorlig, dødelig benkreftdiagnose.

– Pagets sykdom og strålebehandling kan predisponere til fibrosarkom

Fibrosarkom kan bli diagnostisert med blodprøver, urinprøver, benskanning (Dexa undersøkelse), røntgenundersøkelse og billeddiagnostikk – og biopsi der dette er nødvendig. Pagets sykdom, strålebehandling og sickle cell anemi kan alle gi grunnlag for utviklingen av denne kreftformen. Kreftformen sprer seg til lungene ved forverring (metastase), og gir grunnlag for alvorlig lungekreft.

– Behandlingen består av cellegift og kirurgi

Behandling av fibrosarkom er krevende og kompleks. Det benyttes blant annet medikamentell behandling, kirurgi og cellegift i behandling av fibrosarkom. Normalt sett vil man først forsøke medikamentell behandling og cellegift. Deretter vil man forsøke å operere bort kreftsvulsten. Kirurgene må være ekstremt varsomme ved fjerning av slik kreft, da et feilkutt kan føre til at man legger igjen kreftceller i området – som igjen kan føre til en senere oppblomstring av kreften. Grunnet store framskritt innen fibrosarkomkirurgi kan man nå redde det affekterte benet eller armen – tidligere så måtte man i de aller fleste tilfeller amputere det påvirkede området.

– Fibrosarkom har en dårlig prognose

Rundt 65% av de som gjennomgår cellegift overlever i 5 år etter at diagnosen er gitt, forutsatt at det ikke har vært metastase (kreftspredning) til lungene. Om cellegiften ødelegger alle kreftcellene har man en 90% sjanse for å leve i minst 5 år videre. Det er en dyster og trist prognose.

Ved forverring eller lignende bør personer gå på kontroll for å undersøke om det har forekommet noen utvikling eller videre vekst. Dette gjøres normalt sett med systematiske blodprøver, urinprøver, røntgenundersøkelser (se billeddiagnostikk) for å anslå eventuell størrelseutvikling eller oppblomstring. Hver sjette måned eller årlig kan det være aktuelt med et kontrollrøntgen, men det kan tas mindre hyppig dersom man ikke ser noen videre utvikling.

Bilde: Fibrosarkom i armen

Kreft i armen: Her ser vi tydelig hvordan fibrosarkomet har infiltrert benstrukturen i armen og forårsaket omfattende ødeleggelse.

Les også: – Dette må du vite om benkreft! (Her finner du også en stor oversikt over godartede og ondartede benkreftsformer)