Muskelstrekk i lysken (Lyskestrekk)
Muskelstrekk i lysken kan gi smerter dypt inne i lysken på den påvirkede siden – og hos menn kan det også føles ut som om smerten sitter i testikkelen på samme side. Muskelstrekk i lysken forekommer normalt sett kun på en side grunnet en vridning eller plutselig strekk av muskelfibrene, og kan forekomme både akutt eller kronisk. Ved akutt muskelstrekk i lysken menes en plutselig feilbelastning som har gitt overbelastning og skade i muskulaturen – som for eksempel når en fotballspiller sparker en fotball og kjenner at det hogger til i lyskemuskulaturen. Kronisk muskelstrekk forekommer over lengre tid, og vil si at gradvis feilbelastning, f.eks. gjennom dårlige løft eller repetitivt arbeid, har ført til en muskelirritasjon eller skade. Muskelstrekk i lysken kan naturlig nok oppstå både på høyre og venstre side. Musklene som oftest er rammet er iliopsoas (hoftebøyer), adduktor og abduktor-muskulaturen.
Årsaker til muskelstrekk i lysken
Som nevnt er det to hovedårsaker til muskelstrekk – den ene er en plutselig feilbelastning over det muskelen og muskelfibrene tåler og det andre er en langvarig, gradvis overbelastning som bryter ned muskelfibrene over tid helt til skaden oppstår. Førstnevnte kalles akutt lyskestrekk og den andre kalles kronisk lyskestrekk. Fotballspillere, for eksempel tidligere iliopsoas-skadde Wayne Rooney, og andre idrettsutøvere som benytter plutselige vridninger og bevegelser er mer utsatt for lyskeskader enn andre. Muskelstrekk i lysken er tett knyttet opp mot for svak støttemuskulatur i hofte, sete og korsrygg. Prøv gjerne disse øvelsene for økning av muskelmasse og funksjon i hoften.
Hvem rammes av lyskestrekk?
Lyskestrekk rammer oftest idrettsutøvere som benytter muskulaturen i lysken regelmessig. Det kan også forekomme hos mosjonister som øker løpemengden for raskt eller uten å supplementere med hoftestabilitetstrening.
Symptomer på lyskestrekk
Det mest karakteristiske symptomet på lyskestrekk er smerter inne i lysken, i området på framsiden av hoften. Symptomene vil ramme litt forskjellig avhengig av hvilken muskel som har blitt forstrukket og i hvilken grad de er skadet. Man graderer muskelstrekk inn i grad 1, grad 2, grad 3 eller grad 4 avhengig av hvor alvorlig det er.
Diagnostisering av muskelstrekk i lysken
En klinisk undersøkelse vil vise lokal trykkømhet i området kombinert med smerter ved passiv strekk av den påvirkede muskulaturen. En differensialdiagnose til lyskestrekk kan være lyskebrokk.
Billeddiagnostisk utredning av lyskestrekk (Røntgen, MR, CT eller ultralyd)
For lyskestrekk og muskelskader er det ganske standard å benytte diagnostisk ultralyd – da dette gir et dynamisk bilde av muskelfibrene og det påvirkede området. En MR undersøkelse er også vanlig å benytte for en god visualisering av det aktuelle problemet og nærliggende strukturer. Røntgen eller CT benyttes sjeldent.
Ultralyd bilde av lyskestrekk i musculus iliopsoas (hoftebøyeren):
– På bildet ovenfor ser vi en hoftebøyeren, kjent som musculus iliopsoas. Bildet viser en fortykkelse av muskel og senefestet.
Behandling av lyskestrekk
Vi deler behandlingen av lyskestrekk inn i konservativ behandling og invasiv behandling. Med konservativ behandling menes lav risiko behandlingsmodaliteter. Invasiv behandling sikter til inngrep som innebærer større risiko, slik som operasjoner og kirurgiske inngrep.
Konservativ behandling deles inn i følgende kategorier:
– Hold benet høyt: Sørg for at forstrukkede området er i høydekant med hjertet for å sørge for at blod og lymfe ikke hoper seg opp i det skadde området.
– Hvile: Det er nødvendig med hvile og avlastning fra årsaker slik at området får leget seg selv.
– Is ned: Nedkjøling vil sørge for at hevelsen holder seg nede og ikke blir unødvendig stor. Dette fungerer gjennom å redusere blodtilførselen til det skadde området. Is ned 3-4 ganger om dagen, men aldri lenger enn 20 minutter av gangen. Unngå direkte kontakt mot hud.
– Kompresjon: Kompresjonsbandasjer surret rundt det skadede området kan være med på å redusere hevelse.
– Terapeutisk laserbehandling: Nyere forskning har vist at laserbehandling kan føre til raskere tilheling av skader i både sener og muskler.
Hva kan jeg gjøre selv mot muskel- og leddsmerter?
1. Generell bevegelse, spesifikk trening, uttøyning og aktivitet er å anbefale, men hold deg innenfor smertegrensen. To turer i døgnet på 20-40 minutter gjør godt for hele kroppen og vond muskulatur.
2. Triggerpunkt / massasjeballer anbefaler vi på det sterkeste – de finnes i forskjelige størrelser slik at du kan treffe godt selv på alle deler av kroppen. Det finnes ikke bedre egenhjelp enn dette! Vi anbefaler følgende (trykk på bildet nedenfor) – som er et fullstendig sett med 5 triggerpunkt / massasjeballer i forskjellige størrelser:
3. Trening: Spesifikk trening med treningstrikker av ulike motstander (slik som dette komplette settet med 6 strikker av ulik motstand) kan hjelpe deg med å trene opp styrke og funksjon. Strikktrening medfører ofte mer spesifikk trening, som igjen kan føre til mer effektiv skadeforebygging og smertereduksjon.
4. Smertelindring – nedkjøling: Biofreeze er et naturlig produkt som kan lindre smerter ved å kjøle ned området på en skånsom måte. Nedkjøling anbefales særlig når smertene er meget sterke. Når de har roet seg så anbefales varmebehandling – det er derfor lurt å ha både nedkjøling og oppvarming tilgjengelig.
5. Smertelindring – oppvarming: Det å varme opp stramme muskler kan øke blodsirkulasjonen og gi smertereduksjon. Vi anbefaler følgende gjenbrukbare hot/cold-pakning (trykk her for å lese mer om den) – som kan brukes både til nedkjøling (kan fryses) og til oppvarming (kan varmes i mikrobølgeovn).
Anbefalte produkter for smertelindring ved muskel- og leddsmerter
Biofreeze (Kulde- / kryoterapi)
Hovedformålet med behandling av lyskestrekk er å fjerne irritasjonen i området og deretter la regionen tilhele seg selv, noe som vil redusere både smerte og inflammasjon. Kuldebehandling kan gi smertelindring mot vonde muskler. Bl.a. Biofreeze er et populært produkt. Man skal alltid forsøke konservativ behandling over lengre tid før man tyr til invasive inngrep (kirurgi og operasjon), men i noen tilfeller er dette eneste utvei.
Hvordan forebygge lyskestrekk?
Det er flere tiltak som kan gjøres for å forebygge denne tilstanden.
– Benytt kompresjonstøy ved trening og tunge løft
– Hoftestabiliserende trening kan forebygge lyskeskader
– Tren smart, bygg deg opp sakte, men sikkert
Øvelser mot lyskestrekk
Øvelser myntet mot kjerne og særlig hofte vil være forebyggende når det kommer til lyskeskader. Nøkkelen ligger ellers i å løfte og trene riktig, da riktig trening med god restitusjon minsker sjansen for at man opplever en muskelstrekk i lysken.
Prøv disse: – Øvelser for Sterkere og mer Stabile Hofter
Videre lesing: – Vondt i lysken? Dette bør du vite!
Videre lesing: – Vedvarende ubehag i lysken? Kan du være rammet av lyskebrokk?
Populær artikkel: – Er det seneBETENNELSE eller seneSKADE?
Mest delt artikkel: – Ny alzheimers behandling gjenoppretter full minnefunksjon!
Trening:
- Cross-trainer / ellipsemaskin: Glimrende kondisjonstrening. God for å fremme bevegelse i kroppen og trene helhetlig.
- Romaskin er en av de beste treningsformene du kan benytte for å få god helhetlig styrke.
- Spinning ergometersykkel: God å ha i hjemmet, slik at du klarer å øke treningsmengden året igjennom og få bedre kondisjon.
Kilder:
–
Stilte spørsmål vedrørende lyskestrekk:
–
– Følg Vondt.net på YOUTUBE
(Følg og kommenter hvis du vil at vi skal lage en video med spesifikke øvelser eller uttøyninger for akkurat DIN problematikk)
– Følg Vondt.net på FACEBOOK
(Vi forsøker å svare på alle meldinger og spørsmål innen 24-48 timer. Vi kan også hjelpe deg med å tolke MR-svar og lignende.)
Legg igjen et svar
Want to join the discussion?Feel free to contribute!