Lyskebrokk (Utbukning av tarmen i lyskeregionen på venstre eller høyre side)
Lyskebrokk er en tilstand der en del av tarmene har buket ut og gått igjennom muskelveggen. Lyskebrokk forekommer i området der magen møter låret. Et brokk indikerer altså at en del av tarmen har trykket gjennom en svakere del av muskelveggen – noe som naturlig nok kan gi tydelige lyskesmerter og en hevelse eller kul i området som er vondere ved hosting eller nysing. Lyskebrokk forekommer i et svakere område kalt ‘Hesselbach’s triangel’ der flere magemuskler fester inn mot lysken. Lyskebrokk kan forekomme både på venstre og høyre side.
Årsaker til lyskebrokk
Brokk i lysken er tett knyttet opp mot forhøyet buktrykk kombinert med for svak støttemuskulatur. Overvekt, kronisk hoste, graviditet, tunge løft (i foroverbøy dysergonomisk stilling) og hardt trykk for å få ut avføring på do kan alle være direkte årsaker til at tarmen bryter igjennom muskelveggen. Disse belastningene og risikofaktorene forekommer ofte i samspill med hverandre, da flere av punktene hører indirekte sammen. Ved å forsøke og luke ut de årsakene som rammer en selv så kan man dempe belastningen mot tarmene og dermed sørge for minsket sjanse for lyskebrokk eller forverring av brokk.
Hvem rammes av lyskebrokk?
Lyskebrokk rammer oftest menn (10:1) og forekommer vanligvis etter fylte 40 år. Dette skyldes at menn har en betydelig svakere vegg i det affekterte området.
Symptomer på lyskebrokk
Det mest karakteristiske symptomet på lyskebrokk er en tydelig hevelse i lysken som kan bli forverret ved hosting, indre trykk og stående stilling. Det er sjeldent at de er veldig smertefulle, men de kan gi en følelse av ubehag i området. Hevelsen eller ‘kulen’ forsvinner normalt sett når man legger seg ned. Hvis det ikke er mulig å få kulen til å ‘forsvinne’ kombinert med sterke lyskesmerter så bør man ta kontakt med legevakt – da dette kan kreve operasjon. Dersom det er betydelige smerter så tyder dette på at det er del av tarmen som er i avklemming og som dermed ikke får nok oksygen – dette er et problem der kirurger må gjøre et inngrep for å frigjøre trykket fra tarmen for å frigjøre blodtilførselen til området.
Ved forverring av lyskebrokk kan nærliggende strukturer slik som innvoller, lever og lignende risikere å bli ‘avklemt’ sammen med brokket – som kan lede til en indre blokkering. Dersom dette forekommer kan man være i risiko for å utvikle iskemia (grunnet manglende blodsirkulasjon) og koldbrann – en utvikling som kan få dødelige følger hvis det ikke gjøres et kirurgisk inngrep. Sjansen for slik forverring av lyskebrokk vurderes svært lav – ned til 0.2% i følge noen studier.
Diagnostisering av lyskebrokk
Lyskebrokk deles inn i direkte lyskebrokk eller indirekte lyskebrokk avhengig av hvilket område tarmen har buket igjennom. En klinisk undersøkelse vil vise en lokal kul i området som kan være øm og lett smertefull ved berøring – ved host eller nys kan man kjenne at brokken hever seg.
Billeddiagnostisk utredning av lyskebrokk (Røntgen, MR, CT eller ultralyd)
For lyskebrokk er det ganske standard å benytte diagnostisk ultralyd – da dette gir et dynamisk bilde av tarmen og det påvirkede området. En MR undersøkelse er også vanlig å benytte for en god visualisering av det aktuelle problemet og nærliggende strukturer.
MR bilde av lyskebrokk:
– På bildet ovenfor ser vi en MR undersøkelse av et lyskebrokk. Det første bildet viser hvordan området ser ut i hvile og det andre bildet viser hvordan brokket buker utover når pasienten gjenskaper et høyere indre buktrykk (se pilen oppe til høyre).
Behandling av lyskebrokk
Vi deler behandlingen av lyskebrokk inn i konservativ behandling og invasiv behandling. Med konservativ behandling menes lav risiko behandlingsmodaliteter. Invasiv behandling sikter til inngrep som innebærer større risiko, slik som operasjoner og kirurgiske inngrep.
Konservativ behandling deles inn i følgende kategorier:
– Kompresjonstøy: Tøy som gir kompresjon rundt det aktuelle området kan forhindre ytterligere forverring og sørge for stabilitet rundt lyskebrokken. Dette benyttes blant annet av idrettsutøvere og kan være nyttig mot mindre brokk.
– Vent og se: Inntil nylig så var det kirurgi som var det anbefalte inngrepet, men grunnet mulighet for komplikasjoner og skader (bl.a. post-operativt brokksmertesyndrom) grunnet inngrepet så har retningslinjene blitt endret til at man skal avvente og se hvordan situasjonen utvikler seg før man eventuelt griper inn kirurgisk.
Invasiv behandling deles inn i følgende tiltak:
– Operasjon: Et kirurgisk inngrep vil ha som hovedformål å sette utbukningen på plass før man lukker muskelveggen igjen etterpå. Dette kan gjøres på en rekke spesifikke operasjonsmetoder som vi ikke kommer til å gå nærmere innpå her.
Hovedformålet med behandling av lyskebrokk er å fjerne irritasjonen i området og deretter la regionen tilhele seg selv, noe som vil redusere både smerte og inflammasjon. Kuldebehandling kan gi smertelindring mot vonde muskler. Bl.a. Biofreeze er et populært produkt. Man skal alltid forsøke konservativ behandling over lengre tid før man tyr til invasive inngrep (kirurgi og operasjon), men i noen tilfeller er dette eneste utvei.
Hvordan forebygge lyskebrokk?
Det er flere tiltak som kan gjøres for å forebygge denne tilstanden.
– Benytt kompresjonstøy ved trening og tunge løft
– Løft ergonomisk og unngå dårlige løftestillinger med høyt buktrykk
– Sørg for god magefunksjon, da forstoppelse
Øvelser mot lyskebrokk
Det finnes ingen øvelser som er direkte myntet på å forebygge lyskebrokk. Nøkkelen ligger derimot i å løfte og trene riktig, da trening med lavt buktrykk minsker sjansen for at man opplever en forverring av lyskebrokk.
Videre lesing: – Vondt i lysken? Dette bør du vite!
Hva kan jeg gjøre selv mot muskel- og leddsmerter?
1. Generell bevegelse, spesifikk trening, uttøyning og aktivitet er å anbefale, men hold deg innenfor smertegrensen. To turer i døgnet på 20-40 minutter gjør godt for hele kroppen og vond muskulatur.
2. Triggerpunkt / massasjeballer anbefaler vi på det sterkeste – de finnes i forskjelige størrelser slik at du kan treffe godt selv på alle deler av kroppen. Det finnes ikke bedre egenhjelp enn dette! Vi anbefaler følgende (trykk på bildet nedenfor) – som er et fullstendig sett med 5 triggerpunkt / massasjeballer i forskjellige størrelser:
3. Trening: Spesifikk trening med treningstrikker av ulike motstander (slik som dette komplette settet med 6 strikker av ulik motstand) kan hjelpe deg med å trene opp styrke og funksjon. Strikktrening medfører ofte mer spesifikk trening, som igjen kan føre til mer effektiv skadeforebygging og smertereduksjon.
4. Smertelindring – nedkjøling: Biofreeze er et naturlig produkt som kan lindre smerter ved å kjøle ned området på en skånsom måte. Nedkjøling anbefales særlig når smertene er meget sterke. Når de har roet seg så anbefales varmebehandling – det er derfor lurt å ha både nedkjøling og oppvarming tilgjengelig.
5. Smertelindring – oppvarming: Det å varme opp stramme muskler kan øke blodsirkulasjonen og gi smertereduksjon. Vi anbefaler følgende gjenbrukbare hot/cold-pakning (trykk her for å lese mer om den) – som kan brukes både til nedkjøling (kan fryses) og til oppvarming (kan varmes i mikrobølgeovn).
Anbefalte produkter for smertelindring ved muskel- og leddsmerter
Biofreeze (Kulde- / kryoterapi)
Populær artikkel: – Er det seneBETENNELSE eller seneSKADE?
Mest delt artikkel: – Ny alzheimers behandling gjenoppretter full minnefunksjon!
Trening:
- Cross-trainer / ellipsemaskin: Glimrende kondisjonstrening. God for å fremme bevegelse i kroppen og trene helhetlig.
- Romaskin er en av de beste treningsformene du kan benytte for å få god helhetlig styrke.
- Spinning ergometersykkel: God å ha i hjemmet, slik at du klarer å øke treningsmengden året igjennom og få bedre kondisjon.
Kilder:
–
Stilte spørsmål vedrørende lyskebrokk:
–
– Følg Vondt.net på YOUTUBE
(Følg og kommenter hvis du vil at vi skal lage en video med spesifikke øvelser eller uttøyninger for akkurat DIN problematikk)
– Følg Vondt.net på FACEBOOK
(Vi forsøker å svare på alle meldinger og spørsmål innen 24-48 timer. Vi kan også hjelpe deg med å tolke MR-svar og lignende.)
Hei. For noen dager siden fikk jeg en akutt smerte på høyre side som strålte fra lysken og ned. Det er svært vondt om nettene når jeg ligger og skal bevege meg (snu meg f.eks). Har vært Ok på dagtid og ikke kjent mye til det. Natt til i dag ble det mye værre. Klarte nesten ikke reise meg fra sengen til morgenen. Ringte legevakt som sa jeg skulle ta 2 x 500mg Paracet + 2 x 200mg Ibux sammen. Jeg har kjent smertene i hele dag, også når jeg har gått og sitter. Men mere ubehagelig enn vondt. Nå ligger jeg i sengen med hode litt opp og hver bevegelse gjør vondt. Også når jeg ligger helt stille. Jeg kjenner også mye smerter på høyre side av underlivet på toppen. Jeg ser ingen synlige kuler men er veldig øm.