Svimmelhet
Svimmelhet er en av våre vanligste helseplager og et symptom på at kroppens balansesystem ikke fungerer som det skal.
Dette kan det være mange årsaker til. Balansesystemet består av flere sentre i hjernen som mottar og bearbeider sanseinformasjon fra syn, balanseorganene i det indre øret og bevegelsesapparat. Svimmelhet oppstår når hjernen oppfatter informasjonen den får om kroppens posisjon, fra våre ulike sanser, som motstridende.
Vanlige årsaker til svimmelhet
Leddlåsninger og ledd-dysfunksjon, muskelspenninger og problemer med kjeve/bitt utgjør de vanligste muskuloskeletale årsakene til svimmelhet. Blant annet tyggemuskel (masseter) myalgi kan bidra til svimmelhet og hodepine. Andre årsaker inkluderer sykdom i indre øre; krystallsyke, virusinfeksjon eller Menièrs sykdom – eller ubalanse fra aldersforandinger i nerver og generell følsomhet.
Les også: – Vondt i kjeven? Dette kan være årsaken!
Les også: – Tverrfaglig samarbeid mellom tannlege og kiropraktor
Vanlige symptomer ved svimmelhet
Ordet svimmelhet er en generell beskrivelser av et symptom som oppleves svært individuelt fra person til person. I medisinsk språkbruk skiller vi mellom svimmelhet og vertigo.
Hva er forskjellen på svimmelhet og vertigo?
– Svimmelhet er en følelse de fleste av oss har opplevd. Man føler seg ustabil og ustø, og opplever en gyngende og vaklende følelse. Mange føler seg ør i hodet og det kan svartne litt for øynene.
– Vertigo er en mer intens og kraftigere opplevelse av at enten omgivelsene eller seg selv roterer; en karuselliknende følelse (gyratorisk vertigo). Andre opplever en gyngende følelse, som om man er ombord på en båt.
Mulige diagnoser og årsaker til svimmelhet
Det finnes en lang rekke over mulige diagnoser og årsaker til svimmelhet. Blant annet finnes det hele 2805 medikamenter som har listet svimmelhet som mulig bivirkning. Her lister vi noen mulige diagnoser:
Diagnoser / årsaker
Addisons sykdom
Alkoholforgiftning
Anemi
Angst
Arnold-Chiari deformasjon
Arterieskade eller syndrom
Betennelse på balansenerven (vestibular nevritt)
Blyforgiftning
Borrelia
Cervikal spondylose (lettslitasje i nakken)
Chediak-Higashi syndrom
Down syndrom
Drypp i hjernen
Dykkersyken
Eksosforgiftning (Karbonmonoksid)
Feber
Fibromyalgi
Heteslag
Hjerneblødning
Hjernerystelse (symptomer etter traume mot hodet bør diskuteres med legevakt!)
Hjerneslag
Hjertefeil
Hjerteinfarkt
Hjernekreft
Hjertesvikt
Hoftekreft
Hyperventilasjon
Hørseltap
Høydesyke
Høyt blodtrykk (hypertensjon)
Indre blødning
Jernmangel
Kjeveproblematikk og kjevesmerter
Krystallsyken (BPPV)
Labyrintitt (betennelse i hørselorganet; labyrinten)
Lavt blodsukker
Lavt blodtrykk (hypotensjon)
Leddrestriksjoner / dysfunksjon i nakken og øvre brystrygg
Leukemi
Malaria
ME / Kronisk utmattelse syndrom
Medikamentell overdose
Menieres sykdom
Migrene
Myalgier / myoser
Nervus vestibulocochlearis sykdom
Nyreproblematikk
Panikkanfall
Sjokktilstand
Synsproblemer
Takayasus syndrom
TMD kjevesyndrom
Ventrikkeltakykardi
Virusinfeksjon
Vitamin A overdose (i svangerskap)
Vitamin B12 mangel
Whiplash / nakkeslengskade
Vanlige årsaker til vertigo
Balansen din er avhengig av sanseinformasjon fra øyne, balanseorganer og kroppens muskler og ledd. Svimmelhet kan derfor være et symptom som kan ha mange forskjellige årsaker. De fleste årsakene til svimmelhet er heldigvis ufarlige. Dersom svimmelheten din ledsages av symptomer som hørselstap, kraftig øresus, synsforstyrrelser, feber, kraftig hodepine, hjertebank, brystsmerter eller pustevansker bør du kontakte lege for å utelukke underliggende sykdomstilstander.
Balansesentrene i hjernestammen og lillehjernen
Her registreres og samordnes all informasjon fra sanseorganene. Så lenge balansesentrene fungerer, og får tilstrekkelig informasjon fra sanseorganene, har vi en følelse av å være i likevekt. Feilfunksjoner og sykdomstilstander i ett eller flere av disse systemene kan derfor gi opphav til svimmelheten.
Synssansen
Synssansen er svært viktig for balansen. Dette merker du godt dersom du forsøker å holde balansen med lukkede øyne. Motsatt blir du ofte mindre svimmel og får bedre balanse, hvis du fester blikket på et fast punkt, f.eks horisonten når du er ombord på en båt. Hvis du har vært i simulatur har du opplevd hvor mye synsinntrykk betyr for balansen.
Balanseorganene
Disse sitter i det indre øret og kalles for labyrinten. Fra labyrinten går balansenerven inn til hjernestammen. De vanligste problemene her er:
– Krystallsyke (godartet stillingssvimmelhet eller BPPV): det kan dannes krystaller inne i labyrintens bueganger som skaper «falske» signaler om at det snurrer/går rundt. Presenterer ofte akutt og gir kraftige svimmelhetsanfall når man skifter stilling. Anfallene ledsages av noen karakteristike små og nesten umerkelige rykninger i øye-muskulaturen som kalles nystagmus. Kan ofte behandles enkelt, trygt og effektivt med Epley’s manøver som de fleste kiropraktorer behersker, samt øvelser kiropraktoren kan instruere.
– Betennelse på balansenerven (vestibularisnevritt): kan komme i forbindelse med virusinfeksjon fra f.eks hals, bihule eller øre. Symptomene her kan være mer konstante, og ikke så avhengige av hode- eller kroppsposisjon. En betennelse på balansenerven vil oftest forsvinne av seg selv etter 3-6 uker. I noen få tilfeller vil disse symptomene være plagsomme i lengre perioder.
– Meniere’s sykdom: er en plagsom og vedvarende, men ikke livstruende form for svimmelhet. Symptomene kommer i anfall med voldsom svimmelhet, lyder i det angrepne øret og hørselstap som øker under anfall. Hørselen vil etter hvert svekkes. Årsaken til lidelsen er ukjent, men sannsynligvis spiller flere faktorer en rolle; bl.a. virus, arvelige faktorer og visse typer allergi eller matvareinntoleranse.
Sanseinformasjon fra hud, muskler og ledd
Dette systemet bidrar til å opprettholde balansen din gjennom en kontinuerlig strøm av tilbakemeldinger fra ledd, sener og muskler i hele kroppen til balansesentrene. Små følenerver registrerer bevegelse og posisjon i alle deler av kroppen, og denne informasjonen går inn til ryggmargen og videre til hjernen.
Øverste del av nakken
Nakken er programmert til automatisk å la hodet følge sanseinntrykk fra syn og hørsel. Ser vi noe som beveger seg i synsfeltet eller hører en lyd bak oss, vil vi automatisk snu hodet for å orientere oss. Nakken er også programmert slik at vi automatisk beveger hodet i kroppens bevegelsesretning. Balansesentrene får også hele tiden viktig informasjon fra leddene øverst i nakken om hodets stilling i forhold til kroppen.
Balansesystemer er helt avhengig av korrekt informasjon fra muskler og ledd øverst i nakken. Svimmelhet skyldes eller forverres ofte grunnet dysfunksjon i ledd / leddlåsninger og muskelspenninger i nakken, da særlig de øverste nivåene.
Andre årsaker til svimmelhet
– Stress, uro og angsttilstander
– Bivirkninger av medikamenter
– Sykdommer i sentralnervesystemet
– Sirkulasjonsproblemer
– Høy alder
– TRENING OG SVIMMELHET
Hvordan forebygge svimmelhet med balansetrening?
Det beste rådet for å forebygge balanseproblemer er aktivitet som stimulerer balanseapparatet. På samme måte som muskulatur, skjelett og ledd er avhengig av aktivitet og trening, må balanseapparatet holdes i aktivitet. Hvis enkelte deler av balanseapparatet er skadet, kan andre deler av systemet trenes opp for å kompensere for dette. Treningen ved svimmelhet har som hensikt å utfordre balansesystemet slik at man får bedret balansefunksjon. Spesielt ved høy alder er det viktig med bevegelse- og balansetrening. Mange skader og fall skyldes dessverre svimmelhet og kunne vært unngått. Trening må tilpasses av graden av plager. Snakk med din behandler og få gode råd.
Les også: – Skadeforebyggende trening med bosu ball!
– BEHANDLING AV SVIMMELHET
Manuell eller fysikalsk behandling av svimmelhet
Først må klinikeren (f.eks. kiropraktor, manuellterapeut eller fysioterapeut) finne ut hvilken type svimmelhet du har. En grundig undersøkelse av nakkens funksjon er alltid nyttig for de fleste paseinter med svimmelhet, da hele eller deler av årsaken til problemet kan ligge der. Klinikeren vil da kunne gi deg effektiv og trygg behandling, for å gjenopprette normal funksjon i de deler av nerve-muskel-skjelettsystemet som forsterker andre svimmelhetstilstander, slik at behandling av disse kan være en viktig del av et tverrfaglig rehabiliteringsopplegg ved svimmelhet.
Kiropraktikk og svimmelhet
Kiropraktisk behandling søker å gjenopprette normal funksjon i bevegelsesapparatet og nervesystem for å redusere smerte, fremme generell helse og gi økt livskvalitet. I behandlingen av den enkelt pasient legges det vekt på å se pasienten i et helhetsperspektiv etter en totalvurdering. Tverrfaglig samarbeid kan være nyttig. Kiropraktoren anvender hovedsaklig hendene i selve behandlingen og bruker en rekke metoder og teknikker for å gjenopprette normal funksjon i ledd, muskler, bindevev og nervesystem, blant annet følgende teknikker:
– Spesifikk leddbehandling
– Tøyninger
– Muskulære teknikker
– Nevrologiske teknikker
– Stabiliserende trening
– Øvelser, råd og veiledning
Kosthold og svimmelhet: Får du i deg nok næring og væske?
Drikk vann: Hvis du er dehydrert kan dette føre til lavt blodtrykk (hypotensjon) – som igjen kan føre til svimmelhet, særlig når man går fra liggende til stående stilling og lignende.
Ta vitaminer: Retningslinjene for behandling av svimmelhet (særlig blant eldre) slår fast at man bør ta multi-vitamin dersom man lider av dette og har et lite variert inntak av ernæring.
Unngå alkohol: Dersom du plages av svimmelhet, så er alkohol en svært dårlig idè. I de aller fleste tilfeller vil alkohol forverre svimmelheten, både med tanke på frekvens og intensitet.
Litt mer om svimmelhet generelt:
Svimmelhet deles grovt inn i akutte og kroniske tilfeller.
– Rotatorisk eller nautisk svimmelhet
Følelsen av svimmelhet beskrives gjerne som rotatorisk eller nautisk. Her nevnes det at den nautiske varianten ofte tyder på en mer sentral årsak. Det nevnes også at de mer sentrale årsakene ofte gir en mildere svimmelhet enn de perifere årsakene. Derav kommer gjerne kvalme og oppkast oftere i sammenheng med perifere årsaker. Den rotatoriske formen for svimmelhet er ofte hyppig, akutt og voldsom. Dette gir gjerne da den kjente ”Vertigo kvartetten (falltendens, nystagmus, kvalme/oppkast, vertigo)”.
Hva forårsaker svimmelhet?
35-55% Vestibulært
10-25% Psykogen (primær)
20-25% Nakke
5-10% Nevrologisk
0,5% Svulst
Selvsagt vil statistikken se annerledes ut ved våre kontor, men fortsatt interessant. Jeg er noe usikker på akkurat hva de legger i primær psykogen svimmelhet, men det ble ikke spesielt vektlagt i foredraget. Det er selvsagt mulighet for å falle innunder flere kategorier her. Vedrørende kategorien ”Nakke” blir det nevnt ett ”høna og egget” problem da de nevner at det veldig ofte er ett element av nakke problematikk i bildet, men de er noe usikker på om det er fordi at pasienten slutter å bevege nakke/hodet av frykt for svimmelhet av annen årsak eller om det er realistisk med en primær nakke svimmelhet. Som vi vet selv også er det magert med litteratur på dette.
Differensial diagnostikk som bør ligge i bakhodet med svimle pasienter:
Er pasienten syk? – infeksjon
Hjerte? – anemi, hjerteinfarkt eller ortostatisk blodtrykksfall?
Hjerne? – svulst, slag (unilaterale nevro, talevansker, gangvansker etc.)?
Medikamenter? – Spesielt eldre mennesker som går på mange medikamenter
Synet? – Er dette forårsaket av en synsforstyrrelse?
Dette var hovedkategoriene som ble nevnt det er godt mulig det er flere problemområder som bør vurderes og holdes i tankene, men dette virker til å dekke de mer alvorlige alternativene.
Ekstra hint:
Hørselstap? – Her tenker man gjerne schwannoma (nasjonal kompetanse senter ved Haukeland), labyrintitt, meniéres.
Øresus? – Her tenker de gjerne mer på nakke problemer og/eller PNS problemer.
Mest vanlige årsak til svimmelhet: BPPV aka. ”Krystallsyken”
Ca 80 000 tilfeller i året i Norge – Vanlig! Ofte tilbakevendende. Kostbart for samfunnet, mye sykefravær etc. Mest kvinner over 60, mer hyppig ved høyere alder. – Otoconia blir mer fragmentert ved høyere alder derav lettere å løsne + få inn i kanalene.
– Bakre buegang rammes oftest av BPPV / krystallsyken
Bakre buegang er vanligst (80-90%) etterfulgt av laterale buegang (5-30%), framre buegang er ytterst sjeldent og man bør da tenke på andre diagnoser.
Nystagmus er geotropisk (mot bakken) ved ”Dix-Hallpike test” med syk side mot bakken (viktig del av diagnostisk bilde – Ageotropisk? Tenk DDX). Nystagmus vil slå i plan med buegangen som er affisert. Nystagmus vil kunne ha en kort latensperiode ved testing (1-2sek) og en varighet på ca 30sek. Øret som er mot bakken ved en positiv ”Dix-Hallpike” vil være det affiserte organet. Korreksjonsmanøveren er den kjente ”Epleys manøveren”.
Ved lateral buegang BPPV: Dette testes ved å ha pasienten liggende på rygg med en fleksjon på ca 30 grader av nakke/hodet. Her roteres hodet fra side til side. Det er vanlig at det er nystagmus til begge sider, men man ser da etter den siden som gir MEST nystagmus. Nystagmus skal også her være geotropisk (mot bakken). Korreksjon skjer ved bruk av ”Barbeque Manøver”, her legges pasienten på rygg (gjerne på matte på gulvet) for å så rotere hodet 90 grader av gangen MOT FRISK SIDE til pasienten har vært gjennom 360 graders rotasjon.
Papirmodell av kanalene legges ved som bilder/filer under.
Viktige ekstra punkt:
Tidligere råd om å måtte sove i sittende posisjon er ikke nødvendig etter korreksjon, ingen restriksjoner er nok det beste rådet. Korrigerende manøver skal gjerne utføres 2-3 ganger per behandling eller til den ikke lenger utløser nystagmus / vertigo følelse. Nystagmus (lav grad) er ett vanlig fenomen som ikke nødvendigvis indikerer noe problem. Er det ikke noe nystagmus tilstedet ved testing? Tenk DDX, men vær også klarover at lignende bevegelser til korreksjonsmanøvre kan skje i det daglige liv. Ett eksempel som bli framhevet her er gjerne det å gå å se opp på himmel/tretopper etc, som gjerne gir lignende bevegelser av nakke/hodet.
En differensialdiagnose: parese av cupula vil gi apogeotropisk nystagmus mot parese side. Men som en generell regel tror jeg nok at om man ser apogeotropisk (vekk fra bakken) nystagmus burde man henvise videre til ett kompetanse senter.
– Basilær migrene og svimmelhet
Det blir også nevnt ett punkt angående basilær migrene, denne diagnosen er spekulativ/ny. Men dette burde vurderes som ett alternativ om man får hyppige episoder med noe som minner om vestibularis nevritt (voldsom rotatorisk svimmelhet, konstant over lenger tid) og om dette skjer med jevne mellomrom (Varighet: som migrene timer til dager, Kan være med og uten hodepine). Vestibularis nevritt er i seg selv en diagnose som er ganske sjelden, og man er noe usikkert på akkurat hva det skyldes, men dette gir da full parese av ett balanseorgan over en viss tidsperiode.
Hva skyldes BPPV?
Minst 50% blir kalt ideopatiske. Andre hypoteser som har noe evidens er lav vitamin D, osteoporose, indre øre sykdom og nakke/hode traumer (om kraftig kan man ende opp med flere bueganger involvert).
Kronisk svimmelhet:
Som ved kroniske smerter handler mye av oppfølgingen her om aktivisering og avdramatisering av årsakssammenheng. Her bør det kunne snakkes åpent om hverdagsproblemer grunnet svimmelheten og andre ting, vær betryggende og støttende. Vedrørende aktivisering blir både Vestibulær rehabilitering og generelle hverdagsaktiviteter brakt fram. Vestibulær rehabilitering blir her beskrevet som progressivt mer komplekse bevegelser med/uten forskjellige hode bevegelser.
Spesifikke forslag er: Begynne med ryggen til ett hjørne av rommet (for trygghetsfølelse), her kan pasienten forsøke seg på rhombergs med åpne/lukkede øyne, stå på en fot, med bena på linje eller marsjere på stedet. Etter hvert kan man gjerne inkludere hodebevegelser som ”riste på hodet (2 Hz – 2 rist i sekundet) aka ”Svigermors øvelsen” eller nikke med hodet aka ”Ja takk bevegelsen”. Ett annet fokus punkt under vestibulær rehabilitering er det å kunne reposisjonere hodet med lukkede øyne. Her blir det foreslått å tegne en prikk på speilet/veggen, snu hodet full ut mot en side – lukk øynene – returner til midtstilt posisjon uten å åpne øynene. For de mer viderekomne kan man bruke ett ”ess” fra en kortstokk, da kan man variere distansen til fokuspunktet med hodebevegelser (2 Hz) og etter hvert kan man også inkludere gange. Poenget her er å gi trygghetsfølelse ved bevegelse og stimulere til nevrogen tilpassning til varierte bevegelser som er nødvendig i en vanlig hverdag.
TESTER/SKJEMAER etc for utredning av svimmelhet:
Kranienerver (2-12)
Koordinasjonstester: repetitive bvg, alternerende bvg, gange på linje, marsjere på stedet, rhombergs, finger til nese.
Hode impuls test aka ”Doll head” (+ve henger etter mot syk side)
Nystagmus ved blikktesting og/eller ved blikkfokusering [Nystagmus: Vertikal= CNS, Horisontal (+rotasjon)= PNS, Dette er bare en generell hjelperegel, det er selvsagt unntak]
Cover-uncover test (+ve er ved vertikal korrigering ved uncover) – OBS noe korrigering skjer hos mange friske, spesielt om synsproblemer eller latent kjeling.
Cervikogen svimmelhet tester: ”saccades”/”smooth pursuit” med vridning av hodet (45 grader) [+ve ved mer hakkete/problematisk å følge finger], Vridd hode – retur til midtlinje med lukkede øyne, fiksert hode – vridning av kropp (bruk snurre stol aka kontorstol). Som nevnt tidligere er nakke svimmelhet ett ”høna og egget” problem, men vil trolig være nyttig å hjelpe ved opptrening og gjøre mer bevegelig.
– Fysioterapi og utredning av svimmelhet
Fysioterapeuten ser også på pasientens holdning (avverge?), gange, avspenningsevne og en test som blir kalt ”DVA test” (Dynamic visual acuity) – Denne testes gjøres ved bruk av ett ”Snellen chart”. Se på skjemaet/bilde på veggen – hvilken linje kommer de til? Max deviasjon er 2 linjer når det legges til hode bevegelse i form av risting på hodet (2 Hz).
Skjema som blir nevnt i fysioen sin utredning (etter de har vært gjennom lege/nevrolog for å eliminere røde flagg etc): VSS-SF (vertigo signs and symptoms – short form), DHI (dizziness handicap index) – her nevnes det at han bare bruker deler av denne, SPPB (funksjonsrettet for den eldre befolkningen – brukes av Bergen Kommune i hjemmetjenesten).
Andre nyttige tips og triks:
DEMO av responshastighet ved de forskjellige nukleusene i hjernestammen kan gjøres ved bruk av ett ark med markeringer/skrift og hodebevegelser. Riste hodet + lese: OK (VOR/VSR, 10ms), mens riste på arket + lese er noe vaskeligere (ROR, 70ms).
– Selvkorreksjoner
Vi bør gjerne lære opp pasienter som har svimmelhet som ett vedvarende problem til å gjøre selvkorreksjoner. Dette kan gjøres enkelt ved bruk av noen puter på gulvet. Dette er også ett viktig punkt for folk litt mer ut i bygde Norge. Pute under brystrygg for bakre buegang og under hodet/nakken for laterale.
– Videobriller og svimmelhet?
Det finnes ett billigere alternativ til ”video-briller” som er noen tyskproduserte forstørrelsesglass av noen briller, men det virket noe usikkert hvor man evnt får tak i slike. Hun som nevnte disse nevner at hun måtte bestille dem fra tyskland for ett par euro stykket. Jeg er noe usikkert på navnet her, så om noen har mer info kan dette gjerne legges ved i kommentarfeltet.
– Nakken og svimmelhet
Kiropraktor delen med fokus på nakke betinget svimmelhet og vår kliniske hverdag var mye sentrert rundt bevegelses kvalitet og samspillet mellom nakke bevegelse og hvordan det kunne evnt påvirke hverandre. Vår rolle som en kompetent primærkontakt ble forsterket her og muligheten for videre sammenarbeid ble luftet. Fysioterapeuten nevner raskt her at han ofte heller henviser til manuellterapaut enn kiropraktor gjerne av egen bias grunnet hans utdannelse, men vil nå være mer åpen for henvisning til kiropraktorene, spesielt om noen utmerker som kompetente med interesse innen området. Kanskje ett tettere samarbeid med kompetanse sentere er ett viktig fokuspunkt som burde prioriteres mer? Det nevnes også vanlig feiloppfattninger av kiropraktorer som disse påstandene om å kunne kurere allslags og vårt mytiske opphav med DD og BJ, og forsikrer våre besøkende om at vi er mye mer ”down to earth” nå for tiden. WFC sin database/leseliste blir fralagt og enkelt studier angående manipulasjon og svimmelhet/hodepine kommer på banen. Noe prat vedrørende nakke manipulasjon og risiko/fare blir tatt opp, i god stemning blir vi vel enig om at det ikke er noe spesielt farlig med nakkemanipulasjoner. Men en god anamnese for å utelukke risikofaktorer er fortsatt å foretrekke. (Her kan jeg anbefale å lese følgende litteratur: ”Cervical arterial dissection: An overview and implications for manipulative therapy practice Lucy C. Thomas” og ”International framework for examination of the cervical region for potential of Cervical Arterial Dysfunction prior to Orthopaedic Manual Therapy intervention A. Rushton a,*, D. Rivett b , L. Carlesso c , T. Flynn d , W. Hing e , R. Kerry f”.
Siden Svimmelogaktiv.no blir nevnt som ett langtids prosjekt for aktivisering av kronisk svimle.
Det blir også nevnt at hun ene legen driver med en større studie (RCT) som bruker ”stolen” som kan rotere hyppige i alle retninger til testing og korreksjon av laterale buegangs vertigo. Så om dere har noen med denne type problematikk, spesielt i nærheten av Bergens-området anbefales det å ta kontakt med ”Camilla Martens” ved Balanselaboratoriet ved Haukeland Sjukehus.