Artrose i ryggen (ryggartrose): årsaker, symptomer og behandling

Artrose i ryggen innebærer slitasje på brusk og leddoverflater i ryggvirvlene. Ryggartrose kan bremses med aktive tiltak, fysikalsk behandling og rehabiliteringsøvelser.

Ryggartrose kan referere til slitasjeforandringer i hele ryggen, men det vanligste er at det oppstår nederst i ryggen – i den delen vi kaller korsryggen. Slitasjegikt i ryggen blir vanligvis verre og verre, med gradvis økt nedbryting av leddbrusk, og nettopp derfor er det så viktig at man tar det på alvor. Ved mer alvorlig artrose kan det føre til andre diagnoser, slik som spinal stenose (trange forhold i ryggmargen). Karakteristiske symptomer på ryggartrose inkluderer stivhet (spesielt på morgenen), smerter og konstant slitenhetsfølelse (i ryggen og setet). Du må ikke ignorere tegn på ryggartrose, da dette er en progressiv diagnose.

– Fasettleddene er mest utsatt

På hver ryggvirvel har vi to ‘festepunkter‘ som fester en ryggvirvel med den neste virvelen (se illustrasjon 1 lenger ned). Disse festene kalles fasettledd, og grunnet deres biomekaniske funksjon og plassering er det særlig disse som blir rammet av slitasje på leddoverflaten og brusken. Hvis disse slites kraftig ned kan det føre til at fasettleddene kommer nærmere hverandre, og dermed begrenser bevegeligheten ytterligere. Dette kalles fasettleddartrose. Vi kan dele artrose inn i fem stadier, fra 0 til 4, hvor sistnevnte er den mest betydelige og alvorligste formen av artrose.

“Artikkelen er skrevet og kvalitetssjekket av offentlig autorisert helsepersonell. Dette inkluderer både fysioterapeuter og kiropraktorer ved Vondtklinikkene Tverrfaglig Helse (se klinikkoversikt her). Du kan bli bedre kjent med våre kjerneverdier og kvalitetsfokus her. Vi tilråder alltid å få utredet smerter hos kyndig helsepersonell. ”

Tips: Senere i artikkelen viser kiropraktor Alexander Andorff deg en treningsvideo med 5 anbefalte øvelser mot forkalkninger og ryggartrose. I denne guiden om slitasjegikt i ryggen gir vi også råd om egentiltak og selvhjelp, slik som å sove med bekkenliggepute m/ festestropp, avlastning med sittepute og opptrening med minibånd. Lenker til produktanbefalinger åpner i nytt leservindu.

I denne store guiden om ryggartrose vil du lære mer om:

1. Symptomer ved artrose i ryggen

2. Årsaker til slitasjegikt i ryggen

3. Egentiltak mot ryggartrose

4. Forebygging av ryggartrose

5. Behandling av artrose i ryggen

6. Diagnostisering av slitasjegikt i ryggen

Formålet med denne store ryggartroseguiden, skrevet av et tverrfaglig team med faglig interesse for artrose, er å bidra til forbedret kunnskap blant allmennheten og helsepersonell. Alle våre klinikkavdelinger tilknyttet Vondtklinikkene Tverrfaglig Helse jobber daglig med utredning, behandling og rehabilitering av artrosepasienter. Husk at du alltid kan kontakte oss dersom du har spørsmål om dine plager.

1. Symptomer ved artrose i ryggen

[Illustrasjon 1: Oversikt over fasettledd i ryggen. Kilde: WikiMedia Commons]

Det er lettere å forstå hva ryggartrose innebærer dersom vi får en bedre forståelse av hvilke strukturer som er mest utsatt. På illustrasjonen ovenfor kan du se ryggraden. Deretter ser vi nærmere på to ryggvirvler hvor fasettleddene er merket med rosa. Som du ser er dette altså måten ryggvirvlene fester inn i hverandre, og det eneste området hvor «bein møter bein«. I mellom ryggvirvlene har vi også en myk mellomvirvelskive som bidrar til støtdemping og avlastning. Men det er altså slitasje på disse fasettleddene, oftest i korsryggen (nederste fem ryggvirvlene) som gir grunnlag for majoriteten av symptomene ved ryggartrose.

– Omfanget av symptomene vil vanligvis stå i stil med slitasjeforandringene

Senere og mer alvorlige stadier av ryggartrose gir ofte grunnlag for mer symptomer og redusert funksjon. Men ikke alltid (noen har symptomer selv med mild artrose). Symptomer ved slitasjegikt i ryggen kan innebære:

• Slitenhetsfølelse nederst i ryggen

• Lokale, verkende smerter i lavryggen

• Følelse av «tranghet» i korsryggen

• Kan gi refererte smerter ned i beinet til ovenfor kneet

• Trykkømhet ved berøring over de involverte leddene

• Mulig lokal hevelse (hvis fasettleddene gir lokal inflammasjon)

• Stivhet og redusert leddbevegelighet i ryggen

• Tydelig morgenstivhet

• Vanskeligheter med «å få i gang ryggen» etter hvile

En stiv og mindre funksjonell rygg vil føre til dårligere støtdemping og vektoverføring når vi står og går. Og disse belastningene er det andre som må håndtere. Ofte går det særlig utover hoftene og knærne, som ender opp med å «dekke opp» for den svekkede ryggfunksjonen. Personer med vond og stiv rygg opplever ofte en økning i hofteproblematikk og kneplager. Noe som, dessverre, også kan gi økt risiko for artrose i knærne. For deg som er usikker på hvordan mildere artrose kan oppleves anbefaler vi vår artikkel 6 tidlige tegn på artrose.

– Hvorfor er ryggen ekstra stiv på morgenen eller etter at jeg har sittet ned?

Når vi sover reduseres sirkulasjon av oksygenert blod og leddvæske i kroppen. Dette gjelder også når vi sitter (kanskje har du en stillesittende kontorjobb?) stille i flere timer. Deretter, når du reiser deg opp fra liggende eller sittende stilling, vil det ta noe tid for denne sirkulasjonen å komme i gang – og dette kan oppleves som både stivt og vondt. Det finnes gode egentiltak som kan hjelpe til med å motarbeide dette ved å gi økt avlastning til ryggen. Blant annet ved bruk av bekkenliggepute når vi sover, og ergonomisk støtdempende sittepute når vi sitter over lengre tid.

Vår anbefaling: Bruk en støtdempende, ergonomisk sittepute på kontorstolen

Veldig, veldig mange av oss har jobber vår vi sitter mye. Dette gir en lav-gradig kompresjonsbelastning mot korsryggen og hoftene. Ikke noe problem hvis det bare var nå og da, men når det blir sitting i x-antall timer hver eneste dag, vil dette over lengre tid kunne føre til ryggplager og hofteplager. For å redusere trykkbelastningen på de nederste ryggvirvlene anbefaler vi derfor bruk av støtdempende sittepute med minneskum. Denne egner seg selvsagt også godt for avlastning andre steder enn på kontoret. Men det er en populær og billig investering for mange kontorlandskaper som kan ha effekt på redusert sykefravær grunnet ryggplager. Du kan lese mer om vår anbefaling her.

En mer ergonomisk sovestilling kan gi bedre restitusjon i rygg og hofter

Å sove på siden er noe av det mest avlastende du kan gjøre for rygg og hofter. Dette er også stillingen som anbefales gravide, men da også med en bekkenliggepute med festestropp mellom knærne. En slik pute kan nemlig føre til en bedre vinkling i knær og hofter når vi ligger på siden. Grunnlaget for at den anbefales gravide er jo nettopp avlastning av rygg, bekken, hofter og knær. Men det er faktisk en sovestilling som kan egne de aller fleste av oss, og særlig dersom du har artrose i ryggen, hoftene og/eller knærne.

Vår anbefaling: Prøv å sove med bekkenliggepute med festestropp

Fordelen med å sove med en bekkenliggepute ligger i at man kan oppnå en bedret og mer ergonomisk sovestilling. Men det er også viktig å nevne at denne hvilestillingen også kan gi avlastning i smertefulle perioder også (i våken tilstand). Mange bruker den rett og slett for å gi ryggen og hoftene en velfortjent pause i hverdagen. Den har også en festestropp som gjør at den lettere holder seg på plass når du sover. Du kan lese mer om vår anbefaling her.

Ryggartrose kan føre til bruskskader og forkalkninger

Det kommer kanskje ikke som en overraskelse at artrose og slitasje kan føre til fysiske endringer i ryggvirvlene og deres anatomiske utseende. Ved senere stadier av artrose så kjemper nemlig kroppen en desperat kamp med å forsøke, så godt den klarer, å reparere den nedslitte brusken i leddene. Dessverre er dette vanskelig for kroppen i senere stadier av artrose grunnet at det er så mye slitasje. Det blir derfor en pågående kamp, som etter hvert, grunnet ufullstendig reparasjon, fører til at kroppen danner ekstra bein og forkalkninger i områdene den forsøker å reparere. Disse forkalkningene, også kjent som kalsifiseringer, kan føre til at leddoverflaten får et mer «ruglete» utseende, som også skaper mer friksjon ved bevegelse.

– Kan endre måten vi går på

Både ryggen og hoften er med på å gi oss et normalt bevegelsesmønster når vi står og går. Ved en veldig stiv rygg så vil man, av rent biomekaniske årsaker, få mindre støtdemping og dårligere vektoverføring når man tråkker ned på føttene. Dette vil kunne føre til voktet gange, altså at man nesten er redd for å sette ned beina når man går, og dermed spenner seg. Slik vokting kan føre til redusert skrittlengde og også gi økt risiko for vondt i hoften.

2. Årsaker til slitasjegikt i ryggen

Slitasjeforandringer i ryggleddene oppstår gradvis, og forekommer hyppigere etter hvert som vi blir eldre. Det er en rekke faktorer som påvirker hvordan vi rammes av artrose. Disse inkluderer:

• Genetikk

• Ryggkurvatur og skoliose

• Tidligere ryggoperasjon

• Tidligere ryggskader

• Epigenetikk

• Kosthold

• Røyking

• Kjønn (kvinner mer utsatt)

• Vekt

• Alder

Den største risikofaktoren for ryggartrose er alderdom. En faktor som det er svært vanskelig å gjøre noe særlig med. Tidligere skader og ryggoperasjoner kan også føre til tidlig utvikling av ryggartrose. Men det er også heldigvis faktorer som vi kan påvirke, og det inkluderer særlig opprettholdelse av stabilitetsmuskulatur, godt kosthold og å unngå røyking. Det er viktig å ta aktive grep for å bedre egen rygghelse. Artrose i ryggen og ryggsmerter er nemlig noen av de aller vanligste årsakene til redusert livskvalitet og svekket funksjon.¹

– Når vi blir eldre svekkes kondrocyttenes reparasjonsevne

Kondrocytter er kroppens bruskreparasjons-team. De vedlikeholder og bygger brusk. Deres evne til å reparere brusken blir dessverre svekket med årene, som igjen resulterer i at det oppstår slitasjeforandringer på leddoverflaten og i brusken. Blant annet i form av det vi kaller osteofytter – som er beinpåleiringer på leddbruskoverflaten. Disse fører til at leddoverflatene ikke blir like glatte, og kan dermed skape friksjon og redusert bevegelighet. I tillegg til smerter fra inni selve fasettleddene.

3. Egentiltak mot ryggartrose

Vi har tidligere nevnt hvordan du kan avlaste ryggen ved bruk av ergonomisk sittepute og bruk av bekkenliggepute når du sover. For ytterligere symptomlindring kan man også vurdere bruk av ryggstrekker. Men i tillegg til dette er det viktig å nevne at fokus på kosthold, opptrening av ryggmuskler og røykeslutt kan være tre gunstige egentiltak for å bremse artroseutviklingen. Studier har vist at anti-inflammatorisk kosthold (les også: fibromyalgidietten) kan redusere symptomer ved visse typer av artrose (kneartrose).² De viste særlig til at gurkemeie og ingefær hadde dokumentert effekt og reduserte betennelsesmarkører i kroppen. Vi har tidligere skrevet to guider om nettopp dette, så hvis ønskelig anbefaler vi at du leser artiklene kalt 8 utrolige helsefordeler ved å spise ingefær og 7 fantastiske helsefordeler med gurkemeie.

Tips: Forsøk en ryggstrekker

Formålet med en ryggstrekker er å åpne fasettleddene og strekke ryggvirvlene fra hverandre. Denne behandlingsteknikken er også kjent som traksjon. Ved å åpne fasettleddene ved traksjonsbehandling kan man stimulere økt bevegelighet og sirkulasjon av leddvæske. Noe som selvfølgelig kan være gunstig ved ryggartrose. Du kan lese mer om ryggstrekkeren her.

4. Forebygging av ryggartrose

Alle våre klinikere ved Vondtklinikkene Tverrfaglig Helse vet at det er utrolig viktig at pasienten selv er motivert for å gjøre noe med plagene sine. Det er viktig med en sunn kroppsvekt for å dempe belastningen på ryggvirvlene og andre vektbærende ledd. Trening av stabilitetsmuskulatur og bevegelighetstrening kan hjelpe kroppen med å avlaste ledd ved ryggartrose. Større forskningsstudier har konkludert at trening er en viktig del av den helhetlige behandlingen av artrose.³ Regelmessig bevegelse og trening vil holde blodsirkulasjonen og leddvæsken i gang for å unngå at man stivner til i ryggen.

VIDEO: 5 øvelser mot ryggartrose

I videoen nedenfor viser kiropraktor Alexander Andorff fram et anbefalt treningsprogram mot ryggartrose bestående av fem øvelser. Du vil kunne få godt utbytte av å gjøre de annenhver dag. I tillegg kan det også hende du har interesse av treningsprogrammet vi viser fram i artikkelen 8 øvelser for vond rygg.

Bli med i familien vår ved å abonnere gratis på vår YouTube-kanal (klikk her) for flere treningsprogrammer og god egenhjelp. Vi gjør også oppmerksom på at strikktrening med minibånd kan være gunstig for pasienter med ryggplager og hoftesmerter.

5. Behandling av artrose i ryggen

Ryggartrose fører med seg symptomer og plager i form av både stivhet og smerter. Våre fysioterapeuter og kiropraktorer ved Vondtklinikkene Tverrfaglig Helse jobber regelmessig med funksjonell utredning, aktiv behandling og rehabiliteringstrening for pasienter med artrose. Vi vet hvor viktig det er å se hver enkelt person som unik, og nettopp derfor er det så viktig for oss med en individuelt tilpasset tilnærming.

Fysikalsk behandling mot ryggartrose

Manuelle behandlingsteknikker, altså fysikalsk behandling av ledd og muskler, har godt dokumentert effekt mot artrose.⁴ Slike behandlingsteknikker kan inkludere:

• Fysioterapi

• Intramuskulær akupunktur

• Leddmobilisering

• Moderne kiropraktikk

• Terapeutisk laserterapi

• Traksjonsbehandling (for å frigjøre plass mellom leddene)

• Trykkbølgebehandling

Særlig lav-dose laserterapi er en behandlingsmetode som flere pasienter med artrose bør kjenne til. Denne behandlingsformen har nemlig godt dokumentert virkning, både i form av funksjonell bedring og smertelindring, på artrose.⁵ Du kan, for eksempel, lese denne guiden om lav-dose laserterapi som vår klinikkavdeling på Lambertseter i Oslo har skrevet. Lenken til guiden åpner i nytt leservindu.

Trening og rehabiliteringsøvelser ved slitasjegikt i ryggen

Vet du ikke helt hvor du skal starte når det kommer til trening mot ryggartrose? Våre fysioterapeuter hjelper deg gjerne i gang med veiledning og oppsett av individualiserte rehabiliteringsøvelser. Det er bare å ta kontakt med oss dersom du befinner deg i nærheten av en av våre klinikker. Hvis ikke kan du jo ta kontakt med en dine lokale fysioterapeuter. Men sørg for at de har en faglig interesse for artrose.

6. Diagnostisering av slitasjegikt i ryggen

Alle utredninger vil starte med en historietagning (anamnese). Dette innebærer at på førstegangskonsultasjonen (ditt første besøk hos klinikeren) vil du fortelle om hvilke symptomer og plager du opplever. Terapeuten vil underveis stille relevante spørsmål for å få mest mulig informasjon om plagene dine. Deretter går man videre til en funksjonell undersøkelse. Her vil terapeuten, blant annet, se på:

• Bevegeligheten din

• Leddutslag (spesifikk leddtesting)

• Ganglaget ditt

• Muskelstyrken din

• Smertefulle områder (palpatorisk undersøkelse)

I tillegg til dette kan det også hende at terapeuten undersøker reflekser og gjør visse ortopediske tester. Ved mistanke om artrose har kiropraktorer henvisningsrett til bildediagnostikk, inkludert MR undersøkelse og røntgen. For å kartlegge artrose og slitasjeforandringer er det best med røntgen.

Bildediagnostisk utredning av ryggartrose

Et eksempel på et røntgenbilde av ryggen kan du se på bildet nedenfor. Etter at du har tatt bildet vil det ta cirka en ukes tid før vi får radiologirapporten.

Ovenfor ser vi et røntgenbilde av korsryggen – med tydelige slitasjeforandringer i nederste lumbale ryggvirvel (L5).

Ser du hvordan det er mindre plassforhold nederst i ryggen der? Og at ryggvirvelen ligger ganske tett sammen med den under? Dette er et vanlig funn ved mer tydelig artrose i ryggen.

Oppsummering: Artrose i ryggen (ryggartrose)

Det er en rekke gode tiltak man kan gjøre dersom man har ryggartrose. Men noe av det aller viktigste er at man bestemmer seg for å ta aktive grep og gjøre forandringer. Start gjerne med lette, små steg, og jobb deg gradvis framover. Dersom du trenger veiledning eller har spørsmål er det bare å kontakte oss via melding eller via våre sider på sosiale medier. Vi er levende opptatt av å oppnå en bedre hverdag for akkurat deg.

Vondtklinikkene: Ditt valg for moderne behandling

Våre klinikere og klinikkavdelinger sikter alltid på å være i eliten innenfor utredning, behandling og rehabilitering av smerter og skader i muskler, sener, nerver og ledd. Ved å trykke på knappen nedenfor kan du se en oversikt over våre klinikker – blant annet i Oslo (inkludert Lambertseter) og Akershus (Råholt og Eidsvoll Sundet). Kontakt oss gjerne dersom du har spørsmål eller lurer på noe.

Se klinikkoversikt

Artikkel: Artrose i ryggen (ryggartrose)

Skrevet av: Våre offentlig autoriserte kiropraktorer og fysioterapeuter ved Vondtklinikkene Tverrfaglig Helse

Faktasjekket: Våre artikler baserer seg alltid på seriøse kilder, forskningsstudier og forskningstidsskrifter, slik som PubMed og Cochrane Library. Vennligst kontakt oss dersom du oppdager noen feil eller har kommentarer.

Forskning og kilder

1. Lindsey et al, 2024. Spinal Osteoarthritis. In: StatPearls [Internet]. Treasure Island (FL): StatPearls Publishing; 2024 Jan. 2023 Jul 9.

2. Mathieu et al, 2022. A Meta-Analysis of the Impact of Nutritional Supplementation on Osteoarthritis Symptoms. Nutrients . 2022 Apr 12;14(8):1607.

3. Daste et al, 2021. Physical activity for osteoarthritis: Efficiency and review of recommandations. Joint Bone Spine. 2021 Dec;88(6):105207.

4. Brakke et al, 2012. Physical therapy in persons with osteoarthritis. PM R. 2012 May;4(5 Suppl):S53-8.

5. Hamblin et al, 2013. Can osteoarthritis be treated with light?. Arthritis Res Ther 15, 120 (2013).

Bilder og kreditering

• Illustrasjon 1 (oversikt over fasettledd): Medical gallery of Blausen Medical 2014. WikiJournal of Medicine 1 (2). DOI:10.15347/wjm/2014.010. ISSN 2002-4436., CC BY 3.0 <https://creativecommons.org/licenses/by/3.0>, via Wikimedia Commons.

– Følg gjerne Vondtklinikkene Tverrfaglig Helse på YOUTUBE

– Følg gjerne Vondtklinikkene Tverrfaglig Helse på FACEBOOK

Vanlig stilte spørsmål om artrose i ryggen (FAQ)

Still oss gjerne et spørsmål i kommentarfeltet nedenfor eller via våre sosiale medier.