Vondt i kneskålen

Vondt i kneskålen og kneskålsmerter kan være smertefullt. Vondt i kneskålen kan skyldes muskeldysfunksjon / myalgi, betennelse, isjias / nerveirritasjon i rygg eller sete, runner’s knee, jumper’s knee, meniskskader og lignende.

– Vanlige årsaker

Noen av de vanligste årsakene er overbelastning, traume, slitasje, muskulære feilbelastninger (særlig hofte, lår og leggmuskulaturen) og mekanisk dysfunksjon i nærliggende ledd (f.eks. hoften eller bekkenet). Myalgier i låret og hoften kan også referere smerter til kneskålen ved såkalte aktive myalgier (overaktiv muskulatur). En annen vanlig diagnose er patellofemoralt syndrom. Vondt i kneskålen er en plage som rammer en større andel av befolkningen en eller annen gang i løpet av livet – både gamle og unge. De som rammes oftest er de som har økt treningsmengden uten tilstrekkelig trening for hofter, glutes og nærliggende muskulatur. «For mye på for kort tid» er en fellesnevner for mange kneskålskader.

Vondtklinikkene: Våre Tverrfaglige og Moderne Klinikker

Våre klinikkavdelinger ved Vondtklinikkene (klikk her for fullstendig oversikt over våre klinikker) innehar en særegent høy faglig kompetanse innen utredning, behandling og rehabilitering av knediagnoser. Ta kontakt med oss dersom du ønsker hjelp av terapeuter med ekspertise på kneplager.

Hvor er kneskålen?

Kneskålen kalles patella på engelsk. Du finner kneskålen foran kneleddet der den fungerer både stabiliserende og beskyttende.

Avlastning og Belastningsstyring ved Smerter i Kneskålen

Smerter i kneskålen bør alltid tas på alvor. Det er nemlig et klart tegn på at kneet ditt trenger mer avlastning. En knekompresjonsstøtte kan hjelpe deg med å gi bedret stabilitet og sirkulasjon i og rundt kneskålen din. Denne økte blodsirkulasjonen kan også bidra til å redusere hevelser og væskeansamling i kneleddet.

Tips: Knekompresjonsstøtte (Lenken åpner i nytt vindu)

Trykk på bildet eller lenken for å lese mer om knekompresjonsstøtten og hvordan den kan hjelpe kneet ditt.

Kneskålens anatomi (fra framside, til venstre, og bakside, til høyre)

Strukturer rundt kneskålen:

På bildet noterer vi oss særlig rectus femoris, en del av quadriceps, som går over til quadriceps-senen som fester direkte i kneskålen fra låret. På undersiden av kneskålen finner vi patella-ligamentet som fester direkte til skinnebenet. Vi ser også den omfattende muskulaturen som omgir kneet og kneskålen.

Som vi noterer oss av bildene ovenfor så er kroppens anatomi både kompleks og fantastisk. Dette betyr igjen at vi må fokusere helhetlig på hvorfor smertene oppsto, først da kan man gi effektiv behandling. Det er også viktig å huske på at det aldri ‘bare er muskulært’, det vil alltid være en leddkomponent, et feil i bevegelsesmønster og adferd som også utgjør en del av problemet. De fungerer kun sammen som en enhet.

Kneskålens anatomi

Kneskålen er et tykt, triangulært ben som artikulerer med femur. Dens fremste oppgave er å beskytte kneleddet.

Slik ser altså kneskålen ut. Kan du forestille deg hvordan senene fester på overside og underside av kneskålen?

Mulige årsaker / diagnoser ved vondt i kneskålen er:

Artrose (vondtet avhenger av hvilke ledd som er påvirket)

Bekkenlåsning (bekkenlåsning med tilhørende myalgi kan gi refererte smerter mot bekken, hofte og videre mot kneet)

Betennelse i kneskålen

Bløtvevskade

Bursitt / slimposebetennelse i kneskålen (kjent som prepatellar bursitt)

Diabetisk nevropati (diabetes kan gi nervesmerter som kan referere smerter til midt på kneskålen og rundt den)

Gluteal myalgi (aktiv smerter fra denne muskelen kan gå helt ned i kneskålen)

Hamstrings myalgi / muskelskade (kan gi smerte mot bakside av kneskålen)

Iliosakral leddlåsning (kan kombinert med aktive myalgier gi smerter helt ned til kneskålen)

Isjias / isjialgi (avhengig av hvor nerven er påvirket kan det gi refererte smerter mot setet, haleben, lår, kne, legg og fot)

Jumpers knee / hoppekne

Lateral meniskskade (kan gi smerter på utsiden av kneskålen)

Leddbåndskade

Leddlåsning / dysfunksjon i bekken, haleben, sakrum, hofte eller korsrygg

Lumbal prolaps (nerveirritasjon/skiveskade i L3, L4 eller L5 nerveroten kan gi refererte smerter helt til kneskålen)

Medial meniskskade (kan gi smerter på innsiden av kneskålen)

Nevropati (nerveskader kan oppstå lokalt eller lengre unna)

Osgood-Schlatter syndrom (smerter på framside og undersiden av kneskålen)

Patellofemoralt syndrom

Piriformis syndrom (kan gi grunnlag for falsk isjias)

Runners knee / løpekne

Senebetennelse i kneskålen

Senedysfunksjon

Seneskade i kneskålen

Spinal stenose (trange ryggmargsforhold kan gi grunnlag for irritasjon ned mot kneskålen)

Tendinitt

Tendinose

Sjeldne årsaker til vondt i kneskålen:

Benkreft eller annen kreft

Infeksjon (ofte med høy CRP og feber)

Influensa (kan gi smerter i nesten hele kroppen inkludert kneskålen)

Kneskålfraktur

Vanlige rapporterte symptomer og smertepresentasjoner ved vondt i kneskålen:

Betennelse i kneskålen

Bortdovning i kneskålen

Brenning i kneskålen

Dype smerter i kneskålen

Elektrisk støt i kneskålen

Hogging i kneskålen

Knekking i kneskålen

Knute i kneskålen

Krampe i kneskålen

Leddsmerter i kneskålen

Låst i kneskålen

Mauring i kneskålen

Murring i kneskålen

Muskelsmerter i kneskålen

Nervesmerter i kneskålen

Nummen i kneskålen

Senebetennelse i kneskålen

Skakk i kneskålen

Skjev i kneskålen

Sliten i kneskålen

Stikking i kneskålen

Støl i kneskålen

Sår i kneskålen

Verking i kneskålen

Øm i kneskålen

Kliniske tegn ved vondt i kneskålen og kneskålsmerter

– Hevelse kan forekomme rundt et traume eller ved en infeksjon.

– Nedsatt bevegelse i kneet.

– Smerte ved langvarig sitting, for eksempel ved seminar eller flyreise.

– Trykkømhet over kneskålen kan indikere feil i muskulær eller leddfunksjon.

Hvordan forebygge vondt i kneskålen

– Lev sunt og mosjoner regelmessig
– Søk trivsel og unngå stress i hverdagen – forsøk å ha god søvnrytme
– Trening rettet mot stabilitet av korsrygg, hofte og bekken
– Kiropraktor og manuellterapeuter kan begge hjelpe deg med ledd- og muskelplager.

Hva kan jeg gjøre selv mot knesmerter?

1. Generell bevegelse, spesifikk trening, uttøyning og aktivitet er å anbefale, men hold deg innenfor smertegrensen. To turer i døgnet på 20-40 minutter gjør godt for hele kroppen og vond muskulatur.

2. Triggerpunkt / massasjeballer anbefaler vi på det sterkeste – de finnes i forskjelige størrelser slik at du kan treffe godt selv på alle deler av kroppen. Det finnes ikke bedre egenhjelp enn dette! Vi anbefaler følgende (trykk på bildet nedenfor) – som er et fullstendig sett med 5 triggerpunkt / massasjeballer i forskjellige størrelser:

3. Trening: Spesifikk trening med treningstrikker av ulike motstander (slik som dette komplette settet med 6 strikker av ulik motstand) kan hjelpe deg med å trene opp styrke og funksjon. Strikktrening medfører ofte mer spesifikk trening, som igjen kan føre til mer effektiv skadeforebygging og smertereduksjon.

4. Smertelindring – nedkjøling: Biofreeze er et naturlig produkt som kan lindre smerter ved å kjøle ned området på en skånsom måte. Nedkjøling anbefales særlig når smertene er meget sterke. Når de har roet seg så anbefales varmebehandling – det er derfor lurt å ha både nedkjøling og oppvarming tilgjengelig.

5. Smertelindring – oppvarming: Det å varme opp stramme muskler kan øke blodsirkulasjonen og gi smertereduksjon. Vi anbefaler følgende gjenbrukbare hot/cold-pakning (trykk her for å lese mer om den) – som kan brukes både til nedkjøling (kan fryses) og til oppvarming (kan varmes i mikrobølgeovn).

Billeddiagnostisk utredning av kneskålen

Noen ganger kan det være nødvendig med billeddiagnostikk (røntgen, MR, CT eller diagnostisk ultralyd) for å fastslå den nøyaktige årsaken til problematikken. Normalt sett vil man klare seg uten å ta bilder av kneskålen – men det er aktuelt hvis det forekommer mistanke om seneskade, muskelskade, brudd i kneskålen, hofte eller lumbal prolaps. I visse tilfeller blir det også tatt røntgen med den hensikt å sjekke slitasjeforandringer og eventuelle bruddskader. Nedenfor ser du diverse bilder av hvordan kneet og kneskålen ser ut i de forskjellige undersøkelsesformene.

MR bilde av kneskålen (lateral vinkel, sagittalt snitt)

Forklaring av MR bilde: Her ser du et MR bilde av et kne, sett fra siden (lateralt). Her har vi femur (lårbenet), patella (kneskålen), patella tendon (patellasenen), tibia (indre skinnebenet) og meniscus (menisken). Dette er en normal variant.

MR bilde av kneskålen (koronalt snitt)

Forklaring av MR bilde: Her ser vi et MR bilde av kneet, i et koronalt snitt. På bildet kan vi se fibula, tibia, popliteus muskelen, mediale hodet av gastrocnemius muskelen, semitendinosus senen, gracilis senen, sartorius senen, mediale menisken (bakre horn), bakre korsbånd (posterior cruciate ligament), mediale femorale kondylen, gastrocnemius senen, popliteal arterien, vastus medialis muskelen, popliteal venen, gastrocnemius, biceps femoris muskelen, laterale femorale kondylen, popliteus senen, biceps femoris senen, laterale menisken (bakre horn), fibular collaterale ligamentet og peroneus longus muskelen.

MR av normalt fremre korsbånd:

MR av røket fremre korsbånd:

Klinisk bevist effekt på lindring av vondt i kneskålen

En studie publisert i 2013 (Barton et al) viste at de med svak glutealmuskulatur hadde høyere risiko for å få PFPS (patellofemoralt smertesyndrom – i kneet). Kiropraktisk traksjonsbenkbehandling kan gi symptomlindring og funksjonsbedring ved spinal stenose (Cox et al, 2012) som kan være en årsak til kneskålsmerter. En studie publisert i 2015 (Pavkovich et al) viste at tørrnåling kombinert med uttøyning og øvelser hadde symptomlindrende og funksjonsbedrende effekt i pasienter med kronisk lår- og hoftesmerte – og som nevnt kan hofteplager referere smerter til kneet. En systematisk oversiktstudie (meta-analyse) publisert i 2010 (Kalichman) slo fast at tørrnåling (se videoeksempel nedenfor) kan være effektivt i behandlingen av muskuloskeletale smerteproblemer.

Konservativ behandling av vondt i kneskålen

Hjemmeøvelser utskrives og benyttes ofte for å ta tak i feilaktig bruk av muskulatur, da med den hensikt å gi en langsiktig, langvarig effekt.

Ultralyd kan brukes både diagnostisk og som ultralydbehandling, sistnevnte fungerer ved å gi en dyptvarmende effekt rettet mot muskuloskeletal problematikk.

Leddmobilisering eller korrigerende kiropraktisk leddbehandling øker bevegelsen i leddene, som igjen gjør at muskulaturen som fester til og i nærheten av leddene kan bevege seg mer fritt. Kiropraktisk leddbehandling kombineres gjerne med muskelarbeid i behandlingen av kneproblemer.

Massasje benyttes for å øke blodsirkulasjonen i området og dermed minske muskulære spenninger, som igjen kan føre til mindre smerter.

Varmebehandling brukes for å gi en dyptvarmende effekt på det aktuelle området, som igjen kan gi en smertedempende effekt – men man sier generelt sett at varmebehandling ikke bør brukes på akutte skader, da er nemlig isbehandling, f.eks. Biofreeze, til å foretrekke. Sistnevnte benyttes ved akutte skader og smerter for å hjelpe til med å dempe smertene i området.

Trykkbølgebehandling er effektivt mot en rekke seneskader som kan ramme kneet.

Laserbehandling (også kjent som anti-inflammatorisk laser) kan benyttes i forskjellige frekvenser og dermed oppnå forskjellige behandlingseffekter. Det benyttes ofte for å stimulere regenerasjon og bløtvevstilheling, pluss at det også kan benyttes anti-inflammatorisk.

Liste over behandlingsformer (både meget alternative og mer konservative):

• Akupressur
• Akupunktur
• Aromaterapi
• Atferdsterapi
• Atlaskorrigering
• Ayurvedisk medisin
• Bioelektromagnetisk terapi
• Biofreeze kuldebehandling
• Blokadebehandling
• Bløtvevsarbeid
• Bowenbehandling
• Coxterapi
• Elektroterapi
• Ergonomi
• Ernæringsfysiologi
• Fotsoneterapi
• Fysioterapi
• Gonstead
• Healing
• Hjemmeøvelser
• Homøopati
• Hydroterapi
• Hypnoterapi
• Infrarød lysterapi
• Innleggsåler
• Intramuskulær nålebehandling
• Isterapi
• Kjerringråd
• Kinesiologi
• Kinesiotape
• Kiropraktikk
• Kognitiv behandling
• Krystallterapi
• Kontrastbehandling
• Kopping
• Kuldebehandling (kan gi smertelindring mot vonde ledd og muskler? Bl.a. Biofreeze er et populært produkt)
• Laser
• Leddkorrigering
• Leddmobilisering
• Legebehandling
• Lymfedrenasje
• Lysterapi
• Magnetbehandling
• Manuellterapi
• Meditasjon
• Muskelavslappende medikamenter
• Muskelknute behandling
• Myofasciell teknikk
• Naprapati
• Naturmedisin
• Nevrologisk rehabiliteringstrening
• Qigong
• Osteopati
• Pusteteknikk
• Refleksologi
• Shockwaveterapi
• Skumrulle / foamrulle
• Smertestillende medikamenter
• Spinologi
• Sportsteiping
• Strekkbenk
• Strømbehandling
• Såletilpasning
• Tankefeltterapi
• TENS
• Thaimassasje
• Traksjon
• Trening
• Triggerpunkt terapi
• Trykkbølgebehandling
• Tørrnåling
• Uttøyning
• Vakuumbehandling
• Varmebehandling
• Varmtvannsterapi
• Yoga
• Øvelser

Hva gjør en kiropraktor?

Muskel, ledd og nerveplager: Dette er ting som en kiropraktor kan hjelpe til med å forebygge og behandle. Kiropraktisk behandling går i hovedsak ut på å gjenopprette bevegelse og leddfunksjon som kan være nedsatt ved mekanisk smerte. Dette gjøres ved såkalte leddkorrigerings- eller manipulasjonsteknikker, samt leddmobilisering, strekkteknikker, og muskulært arbeid (for eksempel triggerpunktsbehandling og arbeid med dypt bløtvev) på involvert muskulatur. Ved økt funksjon og mindre smerte kan det være lettere for individer å engasjere seg i fysisk aktivitet, noe som igjen vil ha en positiv effekt på både energi, livskvalitet og helse.

Øvelser og trening ved vondt i kneet

En ekspert på muskel og skjelettlidelser kan, ut i fra din diagnose informere deg om hvilke ergonomiske hensyn du må ta for å forhindre ytterligere skade, og dermed sikre raskest mulig tilhelingstid. Etter at den akutte delen av plagen er over, vil du også i de fleste tilfeller bli tildelt hjemmeøvelser som også er med på å redusere sjansen for tilbakefall. Ved kroniske plager er det nødvendig å gå igjennom motoriske bevegelser du gjør i hverdagen, for så å kunne luke ut årsaken til at vondtet ditt oppstår gang på gang. Se treningsforslag lenger opp i artikkelen.

Relevante øvelser og råd: – 8 gode råd mot isjialgi og setesmerter

Les også: – 6 effektive styrkeøvelser for vonde knær

Ved vondt i kneskålen er det ofte stramme muskler med i diagnosebildet, så det å tøye hamstrings, gluteal muskulatur og lumbal muskulatur kan ha en positiv effekt. Det kan også være gunstig å trene opp stabilitet i hofte, bekken og korsrygg. Bruk gjerne disse øvelsene for skånsom (men meget effektiv) opptrening av dyp korsryggmuskulatur.

Les også: – Er det seneBETENNELSE eller seneSKADE?

Les også: – Ischiofemoralt impingement syndrom: En sjelden årsak til kroniske setesmerter

Referanser:

Barton et al (2013). Gluteal muscle activity and patellofemoral pain syndrome: a systematic review. Br J Sports Med. 2013 Mar;47(4):207-14. doi: 10.1136/bjsports-2012-090953. Epub 2012 Sep 3.

Cox et al (2012). Chiropractic management of a patient with lumbar spine pain due to synovial cyst: a case report. J Chiropr Med. 2012 Mar; 11(1): 7–15.

Pavkovich et al (2015). EFFECTIVENESS OF DRY NEEDLING, STRETCHING, AND STRENGTHENING TO REDUCE PAIN AND IMPROVE FUNCTION IN SUBJECTS WITH CHRONIC LATERAL HIP AND THIGH PAIN: A RETROSPECTIVE CASE SERIES. Int J Sports Phys Ther. 2015 Aug; 10(4): 540–551. 

Kalichman et al (2010). Dry Needling in the Management of Musculoskeletal Pain. J Am Board Fam MedSeptember-October 2010. (Journal of the American Board of Family Medicine)

Bilder: Creative Commons 2.0, Wikimedia, WikiFoundy, Ultrasoundpaedia, LiveStrong

Ofte stilte spørsmål vedrørende vondt i kneskålen:

Spm: Årsak til vondt på innside av kneskålen?

Det finnes flere mulige årsaker til vondt på innsiden av kneskålen, blant annet refererte smerter fra nærliggende muskeldysfunksjon eller hofte. Andre mulige årsaker er jumper’s knee, runner’s knee, patellofemoralt syndrom, patellaseneskade, tendinopati, medial menisk irritasjon, referert smerte fra lumbal prolaps  eller artrose. Hvis du utdyper problematikken din i kommentarfeltet nedenfor så kan vi gjøre mer for å hjelpe deg.

Spm: Årsak til vondt på overside av kneskålen?

Det finnes flere mulige årsaker til vondt på oversiden av kneskålen, men en av de vanligste er skade på quadricepsmuskelen eller quadriceps-senen; en såkalt tendinopati.

Spm: Årsak til vondt på underside av kneskålen?

Det finnes flere mulige årsaker til vondt på undersiden av kneskålen, men en av de vanligste er patellofemoralt syndrom eller jumpers knee.

Spm: Årsak til vondt på utside av kneskålen?

Det finnes flere mulige årsaker til vondt på utsiden av kneskålen, blant annet refererte smerter fra nærliggende myalgier eller hofte. Andre mulige årsaker er lateral menisk irritasjon, patellofemoralt syndrom, tendinopati / seneskade, referert smerte fra lumbal prolaps eller slitasjeforandringer. Det finnes også flere andre diagnoser som kan bidra til vondt mot utsiden av kneskålen.

Spm: Kan skumrulle hjelpe meg med kneskålen?

Ja, en skumrulle / foamroller kan hjelpe deg til dels, men hvis du har et problem med kneskålen anbefaler vi at du tar kontakt med kvalifisert helsepersonell innenfor muskuloskeletale fag og får et kvalifisert behandlingsopplegg med tilhørende spesifikke øvelser. Skumrulle benyttes gjerne mot utsiden av låret, mot iliotibialbåndet og tensor fascia latae – som kan ta noe trykk av kneet.

Spm: Hvorfor får man smerter i kneet?
Smerte er kroppens måte å si at noe er galt på. Dermed må smertesignaler tolkes som at det er en form for dysfunksjon i det involverte området, som bør utredes og videre utbedres med riktig behandling og trening. Årsaker til smerter i kneet kan skyldes plutselig feilbelastning eller gradvis feilbelastning over tid, som kan føre til økte muskulære spenninger, leddstivhet, nerveirritasjon og, hvis ting har gått langt nok, discogene utslag (nerveirritasjon / nervesmerter grunnet skivelidelse i nedre del av rygg, såkalt lumbal prolaps med affeksjon mot L3, L4 eller L5 nerveroten).

Spm: Atlet spør – hva bør gjøres med vondt kne fullt av muskelknuter?

Muskelknutene har mest sannsynlig oppstått grunnet feilbalanse i muskulatur eller feilbelastning. Det kan også oppstå tilhørende muskelspenninger rundt leddlåsninger i nærliggende korsrygg, hofte og bekkenledd. I første omgang bør du få kvalifisert behandling, og deretter få spesifikke øvelser og uttøyning slik at det ikke blir et gjentagende problem senere i livet.

– Følg Vondt.net på YOUTUBE

(Følg og kommenter hvis du vil at vi skal lage en video med spesifikke øvelser eller uttøyninger for akkurat DIN problematikk)

– LIKE Vondt.net på FACEBOOK

(Vi er en gratis informasjonstjeneste og spør deg pent om du kan gi oss en LIKE slik at vi kan hjelpe så mange som mulig. Vi forsøker å svare på alle meldinger og spørsmål innen 24-48 timer. Vi kan også hjelpe deg med øvelser, tolking av MR-svar og lignende ++ helt GRATIS!)

Les også: – Rosa Himalayasalt’s utrolige helsegevinster

Les også: – Ny alzheimers behandling gjenoppretter full minnefunksjon!

Les også: – Vondt i musklene? Dette er hvorfor…