Patellofemoralt Smertesyndrom (Løperkne / Runners Knee)

Patellofemoralt smertesyndrom, også kjent som løperkne eller runners knee, er en overbruksskade som gir smerter på framsiden av kneet og ovenfor / på baksiden av kneskålen. Patellofemoralt smertesyndrom er særlig lenket til overbruk av knebøyerne (hamstrings) – noe som gjør at særlig løpere, syklister og idrett med mye hopp kan rammes. Knediagnosen rammer særlig yngre idrettsutøvere, men kan også ramme folk flest som ikke driver med sport. Kontakt oss gjerne på vår Facebookside eller bruk kommentarfeltet nederst i artikkelen hvis du har spørsmål.

Vondtklinikkene: Våre Tverrfaglige og Moderne Klinikker

Våre klinikkavdelinger ved Vondtklinikkene (klikk her for fullstendig oversikt over våre klinikker) innehar en særegent høy faglig kompetanse innen utredning, behandling og rehabilitering av knediagnoser. Ta kontakt med oss dersom du ønsker hjelp av terapeuter med ekspertise på kneplager.

– Et paraplybegrep for flere diagnoser

Løperkne blir tidvis brukt som et paraplybegrep og kan også sikte til kondromalasi, synovialt plica syndrom og iliotibialbånd syndrom (ITBS), men den vanligste diagnosen det siktes til er patellofemoralt smertesyndrom (PFS). Det er viktig å skille mellom ulike knediagnoser og utelukke skader på menisk eller ligamenter. Vi anbefaler dermed at du alltid oppsøker en offentlig helseautorisert kliniker (kiropraktor, fysioterapeut, lege eller manuellterapeut) dersom du har knesmerter.

Les også: – Dette Bør du Vite om Meniskruptur

Knebøyeren: Hva er det? Og hva er knebøyeren sin funksjon?

Hamstringmuskulaturen består av tre ulike muskler som alle har som et av sine viktigste hovedformål å bøye kneet. Vi finner hamstringmusklene på baksiden av låret og derfra fester den dypt i setet og helt ned i begge skinnebeinene (tibia og fibula).

– Anatomi: Her ser vi hvordan hamstringsenene fester fra ischium dypt i setet og deretter helt ned mot det skinnebeinene.

Hamstringsenene kan bli skadet ved overbelastning av knebøyerne. Overbruk er ensbetydende med at man bruker muskulatur/sener/ligamenter over kroppens egen evne til å tilhele området – over tid vil dette føre til stadig flere mikrorifter som gir grunnlag for skade og smerter.

– En medvirkende årsak

Svake setemuskler (gluteal muskulatur), lårmuskler (hamstrings og quadriceps), leggmuskler og hoftemuskler anses også som en medvirkende årsak til denne diagnosen og kneproblematikk generelt. Vi anbefaler derfor at du prøver dette treningsprogrammet dersom du er rammet av knesmerter. Andre medvirkende årsaker er nedsatt bevegelse i ankelen.

Avlastning og Belastningsstyring ved Løperkne

Å redusere belastning og tenke avlastning er to sentrale komponenter i rehabiliteringen av løperkne. Vi anbefaler sterkt at man forsøker en knekompresjonsstøtte på den påvirkede siden. Denne fungerer ved å gi økt støtte og sirkulasjon til påvirkede anatomiske strukturer – og på den måten bidrar den til raskere tilheling og skadeforebygging.

Tips: Knekompresjonsstøtte (Lenken åpner i nytt vindu)

Trykk på bildet eller lenken for å lese mer om knekompresjonsstøtten og hvordan den kan hjelpe kneet ditt.

Les også: – Øvelser mot Jumpers Knee (Hopperkne)

Symptomer på patellofemoralt smertesyndrom (løperkne)

Patellofemoralt smertesyndrom gir smerter lokalisert til framsiden av kneet og særlig like ovenfor og på baksiden av kneskålen. Smertene kan variere i karakter og kan tidvis føles som om de sitter diffust dypt i kneet. Det kan forekomme lokal hevelse i området, samt trykkømhet over strukturen.

Årsak: Hva er årsaken til patellofemoralt smertesyndrom / løperkne?

Årsaken til skader på sener og muskler er bruk over kapasitet og restitusjonsevne. Dette innebærer regelmessig overbruk av knebøyerne (hamstrings) uten tilstrekkelig avlastning i funksjonell støttemuskulatur.

– Langdistanseløpere er, naturlig nok, mer utsatt for patellofemoralt smertesyndrom og løperkne.

Forebygging og opptrening av patellofemoralt smertesyndrom (løperkne)

Førsteprioritet vil ligge på å styrke quadriceps og hamstringsmuskulaturen, men det finnes flere måter å holde knehelsen så god som mulig på:

Balansetrening: Balanse og koordinasjonstrening på balansepute eller balansebrett kan fungere både skadeforebyggende og prestasjonsfremmende. Regelmessig balansetrening gir musklene raskere reaksjonstid, slik at de kan trekke seg sammen raskere og beskytte kneets strukturer ved plutselige vridninger eller belastninger.

Fot og leggstyrketrening: Mange glemmer at foten og leggen er førsteforsvaret når det kommer til støtdemping og redusering av belastning mot kne, hofte, bekken og rygg ved nedtråkk. Konsekvent så glemmer de altså å trene foten på samme måte som de trener andre muskelgrupper og områder. En sterk fotmuskulatur kan føre til mer riktig belastning og mer støtdemping. Blant annet fotbuen og plantar fasciae’n har en meget viktig dempende effekt. Foten trenger trening og kjærleik den også. Problemet er bare det at folk flest ikke vet hvordan man styrker fotbuen og leggen – men det finner du raskt ut av ved å lese våre artikler om øvelser og styrking av fot.

Hoftetrening: Hoften og hoftemusklene er faktisk noen av de viktigste strukturene når det gjelder forebygging av kneskader (inkludert patellofemoralt smertesyndrom / løperkne), samt opptrening / rehabilitering etter en skade i kneet. Et uhyre viktig område for de som liker å løpe, fotballspillere og håndballspillere – for å nevne noen. Hoften fungerer som en støtdemper og begrenser belastningen på knærne.

Les også: – 10 Øvelser som gir Sterkere Hofte

Lårtrening: Dette området fokuseres det mest på i forebygging og rehabilitering av løperkne. Sterk og funksjonell framside (quadriceps) og bakside (hamstrings) av låret er meget viktig når det gjelder forebygging av kneskader. Her finner du et spesifikt treningsprogram som hjelper deg å trene deg opp etter en hopperkne diagnose.

Kjernemuskulatur: En god og sterk kjernemuskulatur kan bidra til mer riktig bevegelse og på den måten fungere skadeforebyggende.

Les også: – Slik får du Sterkere og Mykere Rygg

Kosthold: Alle strukturer i kroppen er avhengig av godt blodomløp og riktig næring – et variert kosthold med mye grønnsaker anbefales. Vitamin C for eksempel er en av de viktigste kildene (pre-derativ) til kollagen og elastin – to næringsstoffer som benyttes for sene- og bløtvevsreparasjon. Glukosamin sulfat er et annet eksempel på næring som har vist gode resultater i forskning – mot bl.a. knesmerter og artrose i kneet.

Bildediagnostisk utredning av patellofemoralt smertesyndrom / løperkne / runners knee

For å kartlegge om det er en skade i kneet så benyttes det primært klinisk undersøkelse kombinert med historietagning, men hvis disse peker mot kneskader – så kan det være behjelpelig å få bekreftet dette via røntgen eller MR undersøkelse. En MR har ingen røntgenstråling og benytter heller magnetisk resonanse for å gi et bilde av kneets bløtvev, sener og benstrukturer. Kiropraktor, manuellterapeut og lege er de tre primærkontaktene som kan henvise til en slik undersøkelse.

Røntgenbilde

– En røntgenundersøkelse kan vise eller utelukke mulige diagnoser. Denne undersøkelsen viser en avrevet patellasene – noe som gjør at kneskålen er tydelig forskjøvet oppover.

MR undersøkelse

– Her ser vi en MR undersøkelse som viser irritasjon i det artikulære festet mellom kneskålen og lårbenet.

Operasjon av patellofemoralt smertesyndrom / løperkne

Nyere forskning har ført til nye retningslinjer og disse stadfester blant annet at det er liten vits i å operere slike skader (hvis det ikke forekommer ruptur / avrivning). Dette er grunnet at operasjon / kirurgi alltid etterlater skadevev og arrvev som kan bli et stort problem i seg selv. En større studie fra 2006 (Bahr et al) viste at kirurgi hadde ingen fordeler sammenlignet med eksentrisk trening. Fokuset bør nettopp derfor ligge på opptrening og rehabilitering dersom du er ute etter langvarig bedring. Oppsøk offentlig helseautorisert kliniker (fysioterapeut, kiropraktor eller manuellterapeut) for utredning, behandling og optimalt treningsprogram.

Folk flest er ofte på jakt etter en «quick fix», så mange blir skuffet når de innser at de faktisk må trene seg opp over tid istedenfor å flate ut på operasjonsbenken og legge sin kneskjebne i skalpellens hender. Tenk så slitsomt å måtte ta tak i årsakene til at skaden først oppsto og i samme slengen redusere sjansen for tilbakefall.

Selvfølgelig er det også de som trenger knekirurgi, men dette gjelder primært de som har akutt skadet kneet for eksempel ved en traumatisk fotballtakling eller lignende.

Hva kan jeg gjøre selv mot muskel- og leddsmerter i kneet?

1. Generell bevegelse, spesifikk trening, uttøyning og aktivitet er å anbefale, men hold deg innenfor smertegrensen. To turer i døgnet på 20-40 minutter gjør godt for hele kroppen og vond muskulatur.

2. Triggerpunkt / massasjeballer anbefaler vi på det sterkeste – de finnes i forskjelige størrelser slik at du kan treffe godt selv på alle deler av kroppen. Det finnes ikke bedre egenhjelp enn dette! Vi anbefaler følgende (trykk på bildet nedenfor) – som er et fullstendig sett med 5 triggerpunkt / massasjeballer i forskjellige størrelser:

3. Trening: Spesifikk trening med treningstrikker av ulike motstander (slik som dette komplette settet med 6 strikker av ulik motstand) kan hjelpe deg med å trene opp styrke og funksjon. Strikktrening medfører ofte mer spesifikk trening, som igjen kan føre til mer effektiv skadeforebygging og smertereduksjon.

4. Smertelindring – nedkjøling: Biofreeze er et naturlig produkt som kan lindre smerter ved å kjøle ned området på en skånsom måte. Nedkjøling anbefales særlig når smertene er meget sterke. Når de har roet seg så anbefales varmebehandling – det er derfor lurt å ha både nedkjøling og oppvarming tilgjengelig.

5. Smertelindring – oppvarming: Det å varme opp stramme muskler kan øke blodsirkulasjonen og gi smertereduksjon. Vi anbefaler følgende gjenbrukbare hot/cold-pakning (trykk her for å lese mer om den) – som kan brukes både til nedkjøling (kan fryses) og til oppvarming (kan varmes i mikrobølgeovn).

Anbefalte produkter for smertelindring ved muskel- og leddsmerter i kneet

Biofreeze (Kulde- / kryoterapi)

Konservativ behandling av patellofemoralt smertesyndrom (løperkne)

Regelmessig og spesifikk trening er gullstandard i konservativ behandling av patellofemoralt smertesyndrom. Det må vi bare få understreke med en gang. Du kan se de typene av trening du bør fokusere på høyere oppe i artikkelen – der kanskje særlig eksentrisk trening på skråbrett som vist her utpeker seg som en meget effektiv treningsform.

Akupunktur / nålebehandling: Kan løsne opp i myofascielle restriksjoner i områdene rundt kneet – som kan gi noe symptomlindring.

Fysioterapi og fysioterapibehandling: En fysioterapeut kan hjelpe deg med å sette opp et treningsprogram og gi symptomlindrende fysikalsk behandling ved behov.

Kiropraktor og kiropraktorbehandling: I likhet med fysioterapeuter har (moderne) kiropraktorer stort fokus på rehabiliteringstrening og opptrening i sin 6-årige utdanning, og kan dermed gi deg et godt treningsprogram og råd angående hvordan du bør gå frem med tanke på patellofemoralt smertesyndrom-diagnosen din. Kiropraktorer har også henvisningsrett til bildediagnostikk dersom dette er nødvendig for å bekrefte kneskaden.

Lav-dose laser: Populært kalt ‘anti-inflammatorisk laser’ eller ‘idrettskadelaser’. Forskning har vist at denne typen behandling kan gi raskere tilhelingstid i seneskader, men det er nødvendig med mer forskning på området før man kan konkludere om dette har noen større effekt på seneskader og andre skader i kneet. Men nåværende forskning er positiv.

Massasje og muskelarbeid: Kan øke blodomløpet i lokal øm legg og lårmuskulatur som kan gi symptomlindring.

Gode råd ved akutte kneskader og mistenkt sene- eller ligamentskade

Oppsøk en kliniker – det er viktig å få diagnostisert skaden slik at man vet hva som er best behandling og trening videre. Forskjellige diagnoser krever normalt sett forskjellige behandlingsopplegg. Selv om du tenker at «dette går over» så er det rett og slett dumt å ikke gå til en offentlig autorisert kliniker (kiropraktor, fysioterapeut, lege eller manuellterapeut) for å få diagnostisert plagen. Det er litt som å ignorere den ‘merkelige lyden’ i bilen over lengre tid – det kan føre til uante problemer og store kostnader lenger fram i tid.

Hvile: Hvis det er smertefullt å legge vekt på benet så bør du oppsøke kliniker for å få diagnostisert symptomene og smertene – og ikke minst unngå å gjøre det. Benytt heller RICE-prinsippet og legg fokus på å avlaste området med tilhørende nedising og kompresjon (bruk gjerne støttestrømpe eller bandasje). Total fravær av bevegelse anbefales derimot ikke.

Nedising / kryoterapi: Særlig de første 72 timene etter skaden er det viktig med nedising (også kalt kryoterapi). Dette er fordi det vil forekomme væskeansamling og opphovning etter en skade – og denne er normalt sett veldig overdreven fra kroppen sin side. For å roe ned denne responsen er det derfor viktig at man kjøler ned området like etter at skaden har oppstått og deretter 4-5x sykluser i løpet av dagen. Da benyttes såkalt nedisingsprotokoll som innebærer at man ikke iser rett på hud (for å unngå forfrysningsskader) og at man iser ned i sykluser av «15 minutter på, 20 minutter av, 15 minutter på».

Smertestillende medikamenter: Etter rådføring med lege eller farmasøyt, men husk at NSAIDS medikamenter (bl.a. Ibux / ibuprofen) kan føre til en betydelig tregere tilhelingstid.

Trenger du gode råd, tiltak og tips angående patellofemoralt smertesyndrom (løperkne)?

Kontakt oss gjerne direkte via kommentarfeltet nedenfor eller via sosiale medier (f.eks. vår Facebook-side). Vi vil hjelpe deg så godt vi kan. Skriv så utfyllende du kan om plagen din slik at vi har mest mulig informasjon til å kunne fatte en avgjørelse.

NESTE SIDE: – Vondt i kneet? Dette bør du vite!

Relevante øvelser: – Øvelser mot Jumpers Knee (Hopperkne)

Les også: – 6 Effektive Styrkeøvelser for Vonde Knær

Kilder:
Bahr et al, 2006. Surgical treatment compared with eccentric training for patellar tendinopathy (Jumper’s Knee). A randomized, controlled trial. J Bone Joint Surg Am. 2006 Aug;88(8):1689-98.

– Følg Vondt.net på YOUTUBE

– Følg Vondt.net på FACEBOOK