Artrose i knærne (kneartrose) | Årsak, symptomer og behandling

Artrose i knærne, også kjent som slitasjegikt, betyr slitasjeforandringer i kneleddene. Denne guiden om kneartrose inneholder alt du trenger å vite.

Bruskslitasje, meniskdegenerasjon og forkalkninger i knærne kan alle være tegn på artrose i knærne. Kneartrose deles inn i fem stadier etter alvorlighetsgraden, og blir verre etter hvert som at vi blir eldre grunnet flere faktorer, inkludert at kroppen får dårligere reparasjonsevne. Nettopp derfor er det så viktig å ta aktive grep for å hjelpe knærne på best mulig måte før leddplassen i knærne blir så dårlig at bein nærmest gnisser mot hverandre.

– Knærne er spesielt utsatt for artrose

Knærne våre er, i likhet med hoftene, det vi kaller vektbærende ledd. Dette betyr rett og slett at de er utsatt for mye belastning når vi står og går. Forskning har vist at sterkere stabilitetsmuskulatur, blant annet i hoftene, kan fungere direkte avlastende for knærne. Som igjen gir bedre funksjon i knærne og redusert risiko for utvikling av kneartrose.¹ I tillegg er det også godt dokumentert at manuelle behandlingsteknikker, inkludert muskelarbeid og leddmobilisering, har positiv effekt på slitasjegikt i både knær og hofter.²

“Artikkelen er skrevet og kvalitetssjekket av offentlig autorisert helsepersonell. Dette inkluderer både fysioterapeuter og kiropraktorer ved Vondtklinikkene Tverrfaglig Helse (se klinikkoversikt her). Vi tilråder alltid å få utredet smerter hos kyndig helsepersonell.”

Tips: Senere i denne guiden om kneartrose viser vi deg et treningsprogram med anbefalte øvelser (med video). I tillegg går vi gjennom konkrete råd og anbefaler, slik som avlastning med liggepute når du sover, knekompresjonsstøtter, støtdemping med hældempere og opptrening med minibånd. Lenker til produktanbefalinger åpner i nytt leservindu.

I guiden vil du lære mer om:

1. Symptomer ved artrose i knærne

2. Årsaken til artrose i knærne

3. Egentiltak og selvhjelp mot kneartrose

4. Forebygging av kneartrose (inkludert video med øvelser)

5. Behandling av artrose i knærne

6. Utredning av artrose i knærne

Dette er en guide om kneartrose skrevet av et tverrfaglig team med både fysioterapeuter og kiropraktorer. Vi håper at du synes den er nyttig, og ber deg kontakte oss eller kommentere nedenfor dersom du har innspill eller spørsmål. Vi ser fram i mot til å høre fra deg.

1. Symptomer ved artrose i knærne

Hvilke symptomer vi opplever ved kneartrose vil være avhengig av hvor omfattende slitasjeforandringene er. Artrose klassifiseres fra stadie 0 til stadie 4 – hvor første stadie indikerer ingen artrose og siste stadie er meget avansert artrose (og da mest sannsynligvis behov for kneprotese). Stadiene indikerer hvor mye av brusken i mellom leddene som er slitt ned og hvor mye forkalkninger og beinendringer vi har i leddet. Vanlige symptomer ved slitasjegikt i kneet kan innebære:

• Morgenstivhetsfølelse (vondt å få i gang kneet)

• Trykkømhet ved berøring av kneet

• Redusert kneleddbevegelighet

• Hevelse og væskeansamling i kneet (ødem)

• Følelse av at kneet er i ferd med å «låse seg»

• Knepping i kneet

• Å gå kan gi smerter i kneet (ved mer alvorlig kneartrose)

• Økt risiko for hoftesmerter og ryggplager (grunnet kompensering)

Knærne dine er veldig viktige for at du skal bevege deg riktig og ha det vi kaller et godt bevegelsesmønster. Med dette refererer vi til at kroppen er en veldig kompleks struktur der selv den minste feil kan føre til smerter og problematikk andre steder i kroppen.

For eksempel så kan vonde knær føre til at du holder deg mer i ro, går opp i vekt og ned i muskelmasse. Konsekvensen av dette vil bety økt belastning mot knærne grunnet høyere vekt og mindre beskyttelse fra nærliggende stabilitetsmuskler. En ond sirkel som også kan føre til at hoftene og føttene dine prøver å gjøre støtdempingsjobben for knærne, og dermed ender vi opp med både hoftesmerter og fotplager – slik som senebetennelse i hoften eller plantar fascitt.

Derfor er knærne ekstra vonde på morgenen (og etter hvile)

Når vi ligger i sengen, og er dypt inne i drømmeland, er det slik at har redusert omløp av blodsirkulasjon og leddvæske. Etter, forhåpentligvis, en god natts søvn, merker vi at knærne er både vonde og stive i den første tiden etter at vi har stått opp. Dette skyldes altså redusert innhold av leddvæske og blodsirkulasjon i kneet. Ofte kan slik morgenstivhet bli bedre dersom vi har en bedre sovestilling, og for eksempel bruker liggepute mellom knærne når vi sover. Mindre trykk fører til at vi ikke klemmer av sirkulasjonen til knærne, som igjen kan gjøre at de ikke kjennes vonde og stive ut når vi står opp på morgenen.

Anbefaling: Sov med liggepute mellom knærne

En bekkenliggepute er designet for å avlaste bekken, hofter og knær. Kanskje har du fått med deg at disse brukes av gravide? Det er fordi de gir grunnlag for en mer ergonomisk sovestilling som egentlig egner seg godt for alle. Stillingen er gunstig fordi den gir mindre trykk mot knærne og også fører til en mer riktig biomekanisk vinkel mellom knær og hofter. Trykk her for å lese mer om vår anbefaling.

På illustrasjonen ovenfor kan du se hvordan bekkenliggeputen gir økt komfort for knærne, og også sørger for en bedret ergonomisk vinkel. Resultatet kan innebære bedre restitusjon og hvile for både hofter og knær.

Artrose kan innebære slitt brusk, meniskdegenerasjon og forkalkninger i kneleddet

Leddslitasje i leddene innebærer nedbryting av brusk, men også et konstant forsøk på reparasjon fra kroppen sin side. Dette medfører at det stadig bygges opp beinvev i kneleddet som, grunnet vanskelige arbeidsforhold, kan danne forkalkninger og beinsporer.

– Senere, mer alvorlige artrosestadier kan gi en ’tilnærmet umulig reparasjonsjobb’

I senere stadier av artrose kan det være slik at kroppen ikke har evne til å fullføre reparasjonen grunnet at jobben er for stor. Dermed blir det også et evighetsprosjekt som kroppen bruker mye ressurser og energi på. I forbindelse med kroppens stadige forsøk på å reparere seg vil det også oppstå naturlige betennelsesreaksjoner i leddet (grunnet hvite blodlegemer og makrofager blant annet).

Halting og endret ganglag grunnet vonde knær

Etter hvert som brusken i knærne slites ned og musklene rundt blir svakere – så har vi mindre å dempe støtbelastningene med når vi går. Naturlig nok vil dette kunne føre til smerter inne i kneleddene, samt et endret ganglag og, i senere stadier, også halting.

– Halting kan gi kompenseringsplager andre steder

Halting er aldri optimalt – det fører bare til mer plager andre steder (inkludert hoftene). Når vi halter og tar kortere skritt på en side av kroppen medfører dette en endret belastning på resten av kroppen sammenlignet med normal gange. Det er nemlig slik at hoftene ikke får beveget seg slik de skal, og resultatet er at musklene blir smertefulle og mindre elastiske. Hvis du halter grunnet knesmerter er det på høy tid at du tar aktive grep. Nå. Et støtdempende tiltak som er superenkelt å komme i gang med er bruk av hældempere i skoene.

Tips: Bruk hældempere for bedre støtdemping

Et par med hældempere av silikongele er en god og effektiv måte å redusere stressbelastningen på hæler, knær og hofter. Et enkelt tiltak som kan ha positive ringvirkninger og gi sårt tiltrengt avlastning til knærne dine. Les mer om disse her.

2. Årsak: Hvorfor får man kneartrose?

Slitasjeforandringer i leddet skyldes at nedbrytingen overskrider kroppens reparasjonsevne. Evnen til å reparere brusk og leddoverflater blir også gradvis dårligere når vi blir eldre. Man kan, til en viss grad, avlaste kneleddet ved å styrke stabilitetsmuskulaturen i og rundt kneet. Særlig musklene i hofter og lår kan ha en avlastende effekt på knærne.

– Når vi ikke klarer å bygge opp raskt nok fører dette til nedbryting

Det er et enkelt regnestykke. Hvis leddstrukturene brytes ned raskere enn de bygges opp, vil dette føre til en gradvis økende forekomst av artrose. Når brusken brytes ned resulterer dette også i mindre plass inne i kneleddet – og dermed også mindre plass til leddvæske. I tillegg er det også flere faktorer som gir økt risiko for utvikling av kneartrose:

• Kjønn (vanligere blant kvinner)

• Alder (høyere forekomst når vi blir eldre)

• Genetikk

• Tidligere kneskader

• Medfødt skoliose eller endret ryggkurvatur (grunnet endring i biomekanisk belastning)

• Overvekt

• Røyking (grunnet svekket blodsirkulasjon)

Som du ser er det flere ting som kan føre til økt risiko for slitasjegikt i knærne. Og flere av disse faktorene kan man altså ikke kontrollere selv. Men de som man selv kan kontrollere bør man jobbe aktivt med for å sørge for best mulig knehelse og minst mulig slitasjeforandringer.

3. Egentiltak og selvhjelp ved artrose i kneet

Man kan ta aktive grep for å forebygge og redusere sjansen for utviklingen av artrose i knærne. Jevnlig bevegelse og mosjon sørger for en god blodsirkulasjon inn til kneleddene og at man opprettholder styrken i nærliggende stabilitetsmuskulatur. Studier har vist at særlig hoftemusklene er viktige for å avlaste knærne. Mange bruker også knekompresjonsstøtte (åpner i nytt vindu) for å gi lokalt økt blodsirkulasjon og bedre stabilitet.

Avlastning og belastningsstyring ved artrose i knærne

La oss først starte med et viktig poeng. Hvis du har smerter og kneartrose i kombinasjon kan det være lurt å tenke litt mer på avlastende og støttende egentiltak. Det kan rett og slett være fornuftig med litt avlastning i en periode. Særlig viktig kan det være med daglig bruk av knekompresjonsstøtter. Disse knestøttene vi viser i lenken er fusjonert med kobber som mange, særlig revmatikere, føler at bidrar til en bedret positiv effekt. Støttene gir økt stabilitet, avlastning og sirkulasjon, noe som igjen er godt for kneleddene.

Vår anbefaling: Knekompresjonsstøtte (lenken åpner i nytt vindu)

Dette er en knestøtte våre klinikere gjerne anbefaler våre pasienter. Trykk på bildet eller her for å lese mer om vår anbefalte knekompresjonsstøtte – og hvordan den gir avlastning ved kneartrose og vonde knær i hverdagen.

Knestøtter som dette er gode å ha tilgjengelig. Særlig på dager hvor vi kjenner at kneet trenger litt mer hjelp og beskyttelse.

4. Forebygging av kneartrose

Med referanse til listen vår tidligere i artikkelen om risikofaktorer for artrose i knærne, er det visse faktorer man kan gjøre noe med, og andre ikke. Det vi hvert fall vet er at det er gunstig å opprettholde en sunn BMI og å trene opp musklene som kan avlaste kneleddet.

Opptrening av knestabilitetsmuskulatur

Ved å styrke musklene i og rundt knærne kan vi redusere belastningen på kneleddet. Slike øvelser vil også hjelpe deg med å opprettholde god sirkulasjon i kneet, som igjen vil medføre bedret flyt av leddvæske og tilføring av næringsstoffer. Og selv personer med betydelig kneartrose kan gjøre øvelser, faktisk er det vel så viktig (om ikke enda viktigere) for dem. I videoen nedenfor viser kiropraktor Alexander Andorff fram et anbefalt treningsprogram, bestående av seks øvelser, ved mer alvorligere tilfeller av kneartrose.

VIDEO: 6 øvelser mot betydelig kneartrose

Abonner gjerne på vår YouTube-kanal for flere gratis treningsprogrammer og helsekunnskap.

5. Behandling av artrose i knærne

Våre klinikere ved Vondtklinikkene Tverrfaglig Helse hjelper regelmessig pasienter med kneartrose, både med aktive behandlingsteknikker for å gi smertelindring og bedre funksjon, samt tilpassede rehabiliteringsøvelser. Her er eksempler på behandlingsmetoder som kan gi symptomlindring ved kneartrose:

• Fysioterapi

• Idrettskiropraktikk

• Laserterapi

• Leddmobilisering

• Massasjeteknikker

• Muskelarbeid

• Triggerpunktterapi

• Trykkbølgebehandling

• Tørrnåling

Alle våre klinikkavdelinger tilbyr laserterapi mot kneartrose. Større forskningsstudier har dokumentert at laserterapi kan gi mindre smerter og bedre funksjon hos denne pasientgruppen. I tillegg viste de også til at behandlingen førte til at pasientene kuttet signifikant ned på bruken av smertestillende.³ Her kan du lese en guide om laserterapi som vår klinikkavdeling på Lambertseter i Oslo har skrevet. Artikkelen åpner i nytt leservindu. Ved å kombinere denne behandlingen med andre teknikker, og rehabiliteringsøvelser, oppnår vi optimale resultater.

Fysikalsk behandling ved slitasjegikt i kneet

Både våre fysioterapeuter og kiropraktorer jobber jevnlig aktivt med aktive behandlingsteknikker mot kneartrose. Å kombinere muskelarbeid med leddmobilisering, samt den dokumenterte effekten av laserterapi, kan gi god symptomatisk lindring og funksjonell bedring. I tillegg implementeres det individuelt tilpassede rehabiliteringsøvelser i henhold til kliniske og funksjonelle funn. Ta gjerne kontakt med oss dersom du ønsker hjelp av våre klinikere.

Kosthold og ernæring

Har du vanskeligheter med å holde vekten på et sunt nivå? Da anbefaler vi at du tar kontakt med fastlegen din og får henvisning til en offentlig ernæringsfysiolog. En slik kliniker vil hjelpe deg med å sette opp en kostholdsplan og å gi deg rådføring i forhold til dine matvaner.

Les også: – 6 Tidlige Tegn på Artrose

6. Utredning av artrose i knærne

Alle utredninger av kneartrose starter med en klinisk og funksjonell undersøkelse. Først vil du og klinikeren ha en samtale om plagene og symptomene du opplever. Dette er kjent som en anamnese. Konsultasjonen går deretter videre til testing av funksjon, bevegelighet og spesielle knetester. Basert på symptomene og kliniske funn vil terapeuten kunne si om det er mistanke om kneartrose. For å bekrefte funnene kan en lege eller kiropraktor henvise deg til en bildediagnostisk utredning. Ved utredning av artrose er det vanligste at man tar et røntgenbilde, da dette viser beinvev og slitasjeforandringer i kneleddet på best mulig måte.

Eksempel: Røntgenbilde av kneet

Oppsummering: Artrose i knærne (kneartrose)

Aktive grep kan bidra til å bremse utviklingen av kneartrose. Hvis du er usikker på hvor du skal starte, anbefaler vi på det sterkeste at du tar kontakt med en fysioterapeut eller kiropraktor med interesse for artroseplager. Hvis du er i nærheten av en våre klinikkavdelinger hører vi gjerne fra deg. Husk at du også kan sende oss en melding, helt uforpliktende, på Facebook-siden vår.

Les mer: – De 5 stadiene av kneartrose (slik forverrer slitasjegikt seg)

Vondtklinikkene: Ditt valg for moderne behandling

Våre klinikere og klinikkavdelinger sikter alltid på å være i eliten innenfor utredning, behandling og rehabilitering av smerter og skader i muskler, sener, nerver og ledd. Ved å trykke på knappen nedenfor kan du se en oversikt over våre klinikker – blant annet i Oslo (inkludert Lambertseter) og Akershus (Råholt og Eidsvoll Sundet). Kontakt oss gjerne dersom du har spørsmål eller lurer på noe.

Se klinikkoversikt

Artikkel: Artrose i knærne (kneartrose)

Skrevet av: Våre offentlig autoriserte kiropraktorer og fysioterapeuter ved Vondtklinikkene Tverrfaglig Helse

Faktasjekket: Våre artikler baserer seg alltid på seriøse kilder, forskningsstudier og forskningstidsskrifter, slik som PubMed og Cochrane Library. Vennligst kontakt oss dersom du oppdager noen feil eller har kommentarer.

Forskning og kilder

1. Neelapala et al, 2020. Hip Muscle Strengthening for Knee Osteoarthritis: A Systematic Review of Literature. J Geriatr Phys Ther. 2020 Apr/Jun;43(2):89-98. [Systematisk gjennomgangsstudie]

2. French et al, 2011. Manual therapy for osteoarthritis of the hip or knee – a systematic review. Man Ther. 2011 Apr;16(2):109-17. [Systematisk oversiktsstudie]

3. Alfredo et al, 2022. Efficacy of prolonged application of low-level laser therapy combined with exercise in knee osteoarthritis: A randomized controlled double-blind study. Clin Rehabil. 2022 Oct;36(10):1281-1291.

– Følg gjerne Vondtklinikkene Tverrfaglig Helse på YOUTUBE

– Følg gjerne Vondtklinikkene Tverrfaglig Helse på FACEBOOK