<< Tilbake til: Vondt i hoften |<< Billeddiagnostikk

Hva er hofteleddsartrose / hofteslitasje?

Artrose / leddslitasje i hoften blir på fagspråket kalt coxartrose. Hofteleddet består av hofteskåla, som er en del av bekkenbeinet, og lårbeinets hoftekule. Både hofteskålen og hoftekulen er “kledd” med glatt brusk som sikrer at bevegelser foregår med minst mulig motstand.

Slitasjegikt (artrose) i hoften er som navnet forteller, slitasjeforandringer i hofteleddet, vanligvis forårsaket av høy alder. Klinikere bruker av og til betegnelsen coxartrose. Sykehistorie og funn ved legeundersøkelsen vil gi sterk mistanke om diagnosen, og den kan bekreftes ved en røntgenundersøkelse.
Hofteleddet er det leddet i kroppen hvor slitasjegikt forekommer hyppigst. Hos eldre ser man ofte slitasjeforandringer på røntgen, men bare en liten andel av disse pasientene har symptomer. Så slitasjegikt påvist på røntgen, er ikke ensbetydende med store plager. 90% av pasientene over 65 år som klager over hoftesmerter, har artrose i hofteleddet. Årlig settes det nå inn ca. 6.500 hofteproteser i Norge, og av disse er 15% reoperasjoner.

Røntgenbilde av hoften – normal versus betydelig cox arthrose – Foto Wikimedia

Hva kan jeg gjøre selv mot muskel- og leddsmerter grunnet hofteartrose?

1. Generell bevegelse, spesifikk trening, uttøyning og aktivitet er å anbefale, men hold deg innenfor smertegrensen. To turer i døgnet på 20-40 minutter gjør godt for hele kroppen og vond muskulatur.

2. Triggerpunkt / massasjeballer anbefaler vi på det sterkeste – de finnes i forskjelige størrelser slik at du kan treffe godt selv på alle deler av kroppen. Det finnes ikke bedre egenhjelp enn dette! Vi anbefaler følgende (trykk på bildet nedenfor) – som er et fullstendig sett med 5 triggerpunkt / massasjeballer i forskjellige størrelser:

3. Trening: Spesifikk trening med treningstrikker av ulike motstander (slik som dette komplette settet med 6 strikker av ulik motstand) kan hjelpe deg med å trene opp styrke og funksjon. Strikktrening medfører ofte mer spesifikk trening, som igjen kan føre til mer effektiv skadeforebygging og smertereduksjon.

4. Smertelindring – nedkjøling: Biofreeze er et naturlig produkt som kan lindre smerter ved å kjøle ned området på en skånsom måte. Nedkjøling anbefales særlig når smertene er meget sterke. Når de har roet seg så anbefales varmebehandling – det er derfor lurt å ha både nedkjøling og oppvarming tilgjengelig.

5. Smertelindring – oppvarming: Det å varme opp stramme muskler kan øke blodsirkulasjonen og gi smertereduksjon. Vi anbefaler følgende gjenbrukbare hot/cold-pakning (trykk her for å lese mer om den) – som kan brukes både til nedkjøling (kan fryses) og til oppvarming (kan varmes i mikrobølgeovn).

Anbefalte produkter for smertelindring ved hofteartrose

Biofreeze (Kulde- / kryoterapi)

Årsak

Slitasjegikt er en nedbrytende tilstand som ødelegger og bryter ned leddet. I starten er det leddbrusken som ødelegges. Den glatte overflaten som er mellom hofteskåla og lårbeinets hoftekule, vil etter hvert bli ujevn. Ved gange oppstår “gnisninger” i leddet, noe som gir smerter. Etter hvert vil det bli forkalkninger, bevegeligheten blir dårligere og leddet blir stivere.
Det skilles mellom primær (aldersbetinget) og sekundær hofteleddsslitasje. Følgende tilstander øker sjansen for å få sekundær slitasjegikt i hofta: overvekt, tidligere brudd av hoftebenet eller lårbenet, medfødte misdannelser i hoften og betennelse i hofteleddet.

Symptomer

Det utvikles gradvis smerter i lysken og fortil og på siden av låret. Smertene stråler ofte ned mot kneet.Smertene kommer ofte når man skal begynne å gå. De blir mindre intense etter at du har gått noen sekunder eller minutter, men blir så verre igjen etter en tids gåing. Mye belastning på bena øker plagene. Etter hvert utvikles det smerter i hvile og om natten. Ved nattsmerter er tilstanden kommet langt. Gangdistansen blir kortere, pasienten halter og må bruke stokk.

Leddslitasje kan gi symptomer i leddene i form av leddstivhet og leddsmerter. Man også oppleve sårhet rundt det affekterte leddet og noen ganger også ‘muskulær vokting’ i form av stramme muskler / triggerpunkter som en følgeplage. Redusert bevegelse i leddet er også vanlig. Noen ganger ved betydelig artrose kan det også oppleves som om bena gnir inntil hverandre grunnet mangel på brusk, såkalt ‘bengnissing‘. En annen ting som kan oppstå ved moderat til betydelig artrose er at kroppen legger ned ekstra ben, såkalte ‘bone spurs’.

Artrosefunn på røntgen

I følge “Kompendium om Reumatologi” fra 1998, har halvparten av de over 65 år artrose på røntgenundersøkelse. Når alderen stiger over 75 år har 80% artrosefunn på røntgen.

Hva er risikofaktorer for artrose?

Økt belastning kan øke sjansen for artrose / leddslitasje. Høy kroppsvekt øker risikoen for artrose i vektbærende ledd som hofte, nakke og knær. Generelt høy belastning eller skader fra idrett og jobb kan også framskynde eventuell artrose, og for eksempel håndballspillere har en tendens til å utvikle artrose i knærne grunnet skader og repetitiv belastning på hardt underlag.

Forebygging og behandling av artrose.

Når det kommer til artrose er det aller beste å tenke forebyggende. Det er nemlig vanskelig å gjøre noe særlig når artrosen først er der. Hvis man er overvektig bør man forsøke å gå ned i vekt, da dette minsker belastningen på vektbærende ledd. Spesifikk opptrening kan også hjelpe til med å forsinke eventuell artrose. Leddmobilisering utført av kiropraktor eller manuellterapeut har også en bevist, klinisk effekt:

«En metastudie (French et al, 2011) viste at manuell behandling av hofteartrose hadde en positiv effekt i form av smertelindring og funksjonell bedring. Studien konkluderte med at manuell behandling er mer effektivt enn trening i behandling av artroselidelser.»

Glukosamin sulfat i kombinasjon med kondroitin sulfat (les: ‘Glukosamin sulfat mot slitasje?’) har også vist effekt mot moderat artrose i knær i en større samlestudie (Clegg et al, 2006).

Konklusjonen var:

”Glucosamine and chondroitin sulfate alone or in combination did not reduce pain effectively in the overall group of patients with osteoarthritis of the knee. Exploratory analyses suggest that the combination of glucosamine and chondroitin sulfate may be effective in the subgroup of patients with moderate-to-severe knee pain.”

En statstisk signifikant bedring på 79% (med andre ord, 8 av 10 ble bedre) ble sett I gruppen med moderate til alvorlige (moderate-to-severe) knesmerter grunnet artrose, men dessverre ble dette lite vektlagt når resultatene fra denne studien ble publisert i mediene. Blant annet ble studien omtalt i Tidsskrift for den Norske Lægeforening 9/06 under overskriften ”Glukosamin har ingen effekt ved artrose”, selv om den hadde en statistisk signifikant effekt på en undergruppe i studien.

Man kan stille spørsmål ved om forfatteren av artikkelen kun hadde forholdt seg til oppslagene i dagspressen eller kun lest halve studiekonklusjonen. Her er beviset for at glukosamin i kombinasjon med kondroitin sulfat har en statistisk signifikant effekt sammenlignet med placebo:

Glukosamin studie

Forklaring: I tredje kolonne ser vi effekten av glukosamin + kondroitin i kombinasjon versus effekten av placebo (sukkerpiller). Effekten er signifikant, da streken (nederst i tredje kolonne) ikke krysser 1.0 – hvis den hadde krysset 1 indikerer dette null statistisk signifikanse, og resultatet er dermed ugyldig.

Vi ser at dette ikke er tilfellet ved kombinasjonen glukosamin + kondroitin i behandlingen av knesmerter innenfor undergruppen med moderate til alvorlige (moderate-to-severe) smerter, og stiller spørsmål til hvorfor ikke dette har blitt gitt mer fokus i relevante tidsskrifter og dagspresse.

Les også: – Glukosamin sulfat i behandling av artrose? Er det effektivt?