Smerter Oppå Foten | Årsak, diagnose, symptomer, behandling og råd

Lær mer om symptomer, årsak, behandling og mulige diagnoser ved smerter oppå foten. Dersom man har vondt oppå foten og vristen kan det være en rekke årsaker til det – og det vil du få vite mer om i denne artikkelen. Følg oss også gjerne på Facebooksiden vår. Se video med øvelser lenger ned i artikkelen.

Foten er et komplekst og avansert område bestående av sener, muskler, ledd og ligamenter – der alle strukturene har sin egen oppgave for å få den til å fungere optimalt når du står, går og beveger deg i hverdagen. Dessverre er det slik at en rekke diagnoser og skader kan medføre nedsatt funksjon og smerter – også oppå selve foten.

Du føler kanskje at det er veldig rart å ha vondt oppå foten, men det er vanligere enn du tror. Det er viktig å huske på at den vanligste årsaken til smerter i foten faktisk kommer fra stramme muskler og ledd-dysfunksjon – eventuelt refererte smerter fra hofte eller rygg.

Les også: 6 Tidlige Tegn på Artrose

VIDEO: 5 Øvelser mot Smerter oppå Foten (Fotvristen)

Klikk her for å se en video av et treningsprogram mot smerter i fotvristen.

Bli med i vennegjengen vår og abonner gjerne på vår YouTube-kanal for gratis treningstips, treningsprogrammer og helsekunnskap. Velkommen!

Dersom du vil vite mer om vondt i foten kan du lese omfattende om dette i denne oversiktsartikkelen nedenfor. Denne artikkelen her derimot er tilegnet spesifikt smerter oppå foten og vristen.

Les mer: – Dette bør du Vite om Fotsmerter

Lurer du på noe eller ønsker du mer av slikt faglig påfyll? Følg oss på Facebooksiden vår «Vondt.net – Vi lindrer smertene dine» for daglige gode råd og nyttig helseinformasjon.

Skader som kan ramme oppå foten

En skade, definert som en forstuing eller benbrudd, kan ramme alle steder på toppen – inkludert oppå foten og fotvristen. Dette kan skje for eksempel grunnet at noen tråkker på deg eller at man mister en tung gjenstand på det området av foten.

Mulige skader i midtfoten – oppå vristen – kan også skyldes fall med foten i utstrakt og vridd stilling som medfører høy påkjenning på tilhørende sener og benvev.

Tretthetsbrudd (også kalt hårlinjefraktur) kan også forekomme grunnet overbruk over belastningsevnen. For eksempel grunnet en plutselig økning i jogging på hardt underlag eller annen belastning som medfører repetitiv traume mot fot og fotstrukturer.

Slike skader oppå midten av foten kan variere i presentasjon og smertegrad – avhengig av hvilke sener og bein som er skadet. Milde seneskader, uten avrivning eller kun lettere delvis avrivning (partiell ruptur, 1-30%), vil normalt sett lege seg selv ved bruk av hvilke, kompresjon og støtte.

Derimot, ved større seneskader (f.eks. total avrivning) eller benbrud så kan det være nødvendig med gips, opptrening hos fysioterapeut og eventuelt også kirurgi (hvis det er meget alvorlig og man ikke forventer at det vil gro riktig av seg selv).

Femte metatarsal: En mulig årsak til smerter oppå foten

Smerter oppå utsiden av foten (partiet nedenfor lilletåen) er ofte relatert til skader på benet vi kaller femte metatarsal. Metatarsus nummer fem er et lang ben som fester lilletåen til midtre del av foten – og som kan rammes av flere typer av brudd, blant annet:

Avulsjonsfraktur av femte metatarsal: Denne type brudd forekommer når en sene eller et ligament drar av en bensplint eller benbit fra femte metatarsal. Dette forekommer ofte hos yngre der senen faktisk er sterkere enn benvevet – og dermed fysisk river av en benbit framfor å ryke selv. Denne type brudd forekommer normalt sett bare ved overtråkkskader – og kan forekomme sammen med andre seneskader.
Jones fraktur: Et tretthetsbrudd eller stressfraktur som rammer oppå toppen av femte metatarsalbenet – mot utsiden av foten. Det kan være en hårlinjefraktur som skyldes repetitiv belastning over tid uten at benvevet har fått anledning til å lege seg selv – eller så kan det skyldes et fall eller idrettsskade.
Midtfraktur: En type av brudd som normalt sett skyldes vridningstraume i foten. Det forekommer i midten av femte metatarsalbenet.

Brudd i femte metatarsal bør vurderes og behandles av helsepersonell. For å få riktig tilheling er det viktig med nok hvile, avlastende støtte (f.eks. krykke eller gips) i forhold til skaden. Dersom benet er tydelig malplassert eller dersom det er et komplisert brudd, så kan det være nødvendig med operasjon.

Ekstensor tendinitt / tendinose (Seneskade og senebetennelse i foten)

Ekstensorsenene i foten er lokalisert oppå foten. Disse senene brukes når du bøyer foten oppover mot deg. Dersom disse blir skadet (tendinose) eller betent (tendinitt) grunnet feilbelastning over tid – eller grunnet traume – så kan dette medføre smerter oppå foten.

En ekstensortendinitt er altså en senebetennelse som rammer oppå foten – og en ekstensortendinose er en seneskade oppå foten. Begge diagnosene kan gi tydelige og ofte meget plagsomme smerter oppå fotvristen. Som du kan lese om i denne artikkelen som vi lenker til nedenfor så er behandlingen for de to tilstandene vidt forskjellige – og en feildiagnostisering kan medføre kroniske smerter.

Les mer: – Er det en SeneBETENNELSE eller SeneSKADE?

Normalt sett vil både tendinitter og tendinoser bli smertefulle ved for mye aktivitet – og i mange tilfeller kan du også se hevelse ovenpå vristen av foten. Vanlige årsaker er for mye trening på hardt underlag uten at man har tilstrekkelig god nok fysisk form i de påvirkede områdene for å gjøre så hard trening. Det er viktig å bygge seg opp gradvis for å unngå slike skader. Slike skader behandles normalt sett med følgende metoder:

Behandling av tendinitt / senebetennelse

Tilhelingstid: Dager opp til seks uker. Avhengig av når diagnosen stilles og behandlingen begynner.

Formål: Dempe inflammasjonsprosessen.

Tiltak: Hvile og anti-inflammatoriske medikamenter. Eventuelt dypfriksjonmassasje etter at inflammasjonen har avtatt.

Behandling av tendinose / seneskade

Tilhelingstid: 6-10 uker (dersom tilstanden blir oppdaget i et tidlig stadie). 3-6 måneder (dersom tilstanden har blitt kronisk).

Formål: Stimulere tilheling og korte ned tilhelingstiden. Behandling kan redusere senefortykkelse etter skade og optimalisere kollagenproduksjon slik at senen gjenoppnår sin normalstyrke.

Tiltak: Hvile, ergonomiske tiltak, støtte, uttøyning og konservativ bevegelse, nedising, eksentrisk trening. muskelarbeid / fysikalsk behandling, leddmobilisering, trykkbølgebehandling og ernæring (vi går igjennom disse i nærmere detalj lenger ned i artikkelen).

Først og fremst, la oss ta for oss dette utsagnet fra en større studie: “Sener bruker over 100 dager på å legge ned nytt kollagen” (Khan et al, 2000). Dette vil si at behandling av en seneskade, særlig en du har hatt lenge, kan ta tid, men søk behandling fra en offentlig autorisert kliniker (fysioterapeut, kiropraktor eller manuellterapeut) og kom igang med de riktige tiltakene allerede i dag. Mange av tiltakene kan du gjøre selv, men i visse mer alvorlige tilfeller kan det være nødvendig med trykkbølgebehandling, nålebehandling og fysikalsk behandling.

Etter at skaden har leget seg er det også viktig at du tar hensyn ved trening og tenker gradvis progresjon.

Ganglioncyste oppå foten

En ganglioncyste dannes under hudoverflaten og kan sees som en kul eller væskefylt sekk. Man vet ikke årsaken til at ganglioncyster oppstår – men ofte er det lenket til et traume eller skade i området. Slike ganglioncyster kan også oppstå oppå fotvristen. Den er ikke farlig, men kan gi smerter dersom den utøver press og trykk mot nærliggende muskler eller ledd i foten. Nerveirritasjon kan også forekomme dersom den ligger i direkte nærhet av en av de mange nervene i foten. Avhengig av størrelsen på ganglionet, så kan det også medføre ubehag eller smerte når du har på deg sko – særlig pensko og lignende.

Normal behandling for ganglioncyster er som følger:

Små ganglioncyster: Dersom de ikke medfører smerter så avventer man tiltak
Store ganglioncyster: Ved større cyster som fører til smerter og ubehag så kan invasive tiltak som aspirasjon og kirurgi være mulige løsninger. Det er dessverre ingen garantier på at det er vellykket – og ganglioncysten kan komme tilbake også etter slike tiltak.

Avlastende fottøy anbefales også for å ikke irriterte selve ganglioncysten ytterligere.

Helsetilstander som kan gi smerter oppå foten

Vi må også huske på at ikke smerter oppå vristen skyldes skader, feilbelastning eller overbruk. Det finnes også en rekke helsetilstander som kan medføre smerter i denne delen av foten – særlig den type av tilstander som kan nerver og ledd. Noen eksempler på slike diagnoser er:

Artritt og Artrose

Foten har over 30 ledd, så naturlig nok kan den rammes av både leddsykdom og leddslitasje. Artrose kan også ramme femte metatarsal eller de andre metatarsal-leddene – og dermed gi ubehag og smerter oppå fotvristen.

Diabetes

Diabetes kan gi grunnlag for diabetisk nevropati. En nervetilstand der nervene skades og gir påfølgende smerter tilhørende de påvirkede nervetrådene. Ukontrollert diabetes kan gi nummenhet, prikking og nervesymptomer i deler eller hele foten.

Isjias og nerveavklemming i ryggen eller setet

Nerveirritasjon i ryggen, avhengig av hvilken nerverot som er påvirket, kan gi grunnlag for nummenhet, prikking og stråling ned til ovensiden av foten og tærne. Les mer om hvordan isjias kan gi nervesymptomatikk ned i beina og føttene ved å klikke på lenken ovenfor.

Urinsyregikt

Denne type gikt forekommer grunnet kraftig forhøyede urinsyreverdier i kroppen. Det vanligste er at disse urinsyrekrystallene legger seg i storetåen, men de kan også ramme andre deler av foten, dog sjeldnere. Smertene er skarpe og kraftige, samt at man kan se hevelse og rødlighet i det påvirkede leddet.

Forebygging av smerter oppå føttene

Man kan ikke forebygge alle typer av årsaker til smerter oppå vristen, men man kan hvertfall redusere risikoen ved å følge disse rådene:

Bygg deg opp gradvis når det kommer til trening: Mange fotskader skjer grunnet at personen blir for ivrig og gjør «for mye på for kort tid».
Tenk oppvarming og cool down når du trener: Bruk tid på uttøyning både før og etter trening.
Hvil føttene etter mye belastning: Noen ganger kan ledd og muskler ha godt av litt hvile og en eventuell restitusjonsdag – særlig for de som bedriver mye idrett eller får mye støtbelastning mot føttene. Man kan også trene alternativt med trening som ikke gir like høy belastning mot føttene – da f.eks. i form av svømming eller yoga.
Bruk godt skotøy: Kast de gamle skoene når de begynner å bli slitt og sørg for at du bruker kvalitetssko i hverdagen.
Bruk kompresjonstøy tilpasset foten (se bilde nedenfor) for å stimulere økt blodsirkulasjon til føttene dersom du stadig er kald på føttene eller har fotsmerter.

Tips: Kompresjonstøy kan benyttes for å gi lokalt økt tilheling i form av forhøyet blodsirkulasjon. Du kan lese mer om dette produktet ved å klikke på bildet eller her.

Egenhjelp: Hva kan jeg gjøre selv mot smerter i føttene?

1. Generell bevegelse, spesifikk trening, uttøyning og aktivitet er å anbefale, men hold deg innenfor smertegrensen.

2. Triggerpunkt / massasjeballer anbefaler vi på det sterkeste – de finnes i forskjelige størrelser slik at du kan treffe godt selv på alle deler av kroppen. Det finnes ikke bedre egenhjelp enn dette! Vi anbefaler følgende (trykk på bildet nedenfor) – som er et fullstendig sett med 5 triggerpunkt / massasjeballer i forskjellige størrelser:

3. Trening: Spesifikk trening med treningstrikker av ulike motstander (slik som dette komplette settet med 6 strikker av ulik motstand) kan hjelpe deg med å trene opp styrke og funksjon. Strikktrening medfører ofte mer spesifikk trening, som igjen kan føre til mer effektiv skadeforebygging og smertereduksjon.

4. Smertelindring – nedkjøling: Biofreeze er et naturlig produkt som kan lindre smerter ved å kjøle ned området på en skånsom måte. Nedkjøling anbefales særlig når smertene er meget sterke. Når de har roet seg så anbefales varmebehandling – det er derfor lurt å ha både nedkjøling og oppvarming tilgjengelig.

5. Smertelindring – oppvarming: Det å varme opp stramme muskler kan øke blodsirkulasjonen og gi smertereduksjon. Vi anbefaler følgende gjenbrukbare hot/cold-pakning (trykk her for å lese mer om den) – som kan brukes både til nedkjøling (kan fryses) og til oppvarming (kan varmes i mikrobølgeovn).

6. Forebygging og økt tilheling: Kompresjonstøy slik som dette kan øke blodsirkulasjonen til det påvirkede området og på den måten fremskynde den naturlige tilhelingen av skadde eller slitne muskler og sener.

Anbefalte produkter for smertelindring ved smerter