Plantar fascitt – symptomer, årsak, diagnose og behandling
Plantar fascitt er et relativt vanlig problem som gir smerte i fotbladet på framside av hælen og langsgående den mediale fotbuen. En overbelastning av det fibrøse vevet i fotbladet som utgjør støtten for fotbuen kan føre til det vi kaller plantar fascitt. Tilstanden blir også kalt plantarfasciitt eller plantar fasciit. Her finner du spesifikke øvelser mot plantarfasciitt.
I de fleste tilfeller kan pasienter behandles med god effekt, avhengig av hvor lenge de har hatt plagen og så videre, men i andre tilfeller kreves det mer aktiv behandling som for eksempel trykkbølgebehandling. Vi må huske på at plantar fascitt skyldes en ubalanse mellom belastning og restitusjon/tilheling – som har medført skade. Alle som er rammet av plantar fascitt bør derfor benytte seg av spesialdesignede plantarfascittkompresjonssokker (klikk her for å lese mer om dem – lenken åpner i nytt vindu), da disse gir økt blodsirkulasjon, raskere senereparasjon og nedgang i varighet – et effektivt hjelpemiddel mot en potensielt langvarig diagnose.
Andre tiltak inkludere å rette ut feilstillinger i foten, f.eks. grunnet skjev storetå (hallux valgus) med hallux valgus-tåstøtte, samt uttøyningsøvelser.
OVERSIKT – PLANTAR FASCITT
Her finner du en komplett oversikt over dypdykkende kategorier og undersider innen denne tematikken. Lagre denne nettadressen i nettleseren din eller legg den til på dine sosiale medier – så har du en god ressurs for videre utredning og kunnskap.
- Behandling: Hvordan Behandles Plantar Fascitt?
- Diagnose og diagnostisering: Hvordan Stilles Diagnosen Plantar Fascitt?
- Symptomer og Klniske Tegn: Hvordan kan man Vite om man har Plantar Fascitt?
- Årsak: Hvorfor får man Plantar Fascitt?
Forskning har vist at 3-5 behandlinger med trykkbølge kan være nok for å få en varig endring i et kronisk plantar fascitt problem (Rompe et al, 2002). (les mer: Trykkbølgebehandling av plantar fascitt) Men med tyngre problematikk så kan det kreve opptil 8-10 behandlinger.
Diagnostisering av plantar fascitt
Oppsummering: Diagnosen plantar fascitt stilles ved at en autorisert kliniker gjennomgår historietagning og klinisk undersøkelse med pasienten. Resultatene fra denne anamnesen og kliniske undersøkelsen gir ofte karakteristiske svar som benyttes til å stille diagnosen plantar fascitt. Bildediagnostikk er ofte ikke nødvendig for å stille denne diagnosen grunnet dens karakteristiske og særegne presentasjon.
Du kan lese betydelig mer om dette ved å klikke på lenken nedenfor.
LES MER: HVORDAN STILLES DIAGNOSEN PLANTAR FASCITT?
Bildediagnostik utredning av plantar fascitt
Nedenfor ser du ulike former av bildediagnostiske bilder (MR undersøkelse, diagnostisk ultralyd, røntgen osv.) som påviser plantar fascitt.
Bilde: MR av plantar fascitt
MR bildeundersøkelse er en av måtene for å avdekke plantar fascitt. Røntgen kan også benyttes – da gjerne for å se en eventuell hælspore – samt diagnostisk ultralyd.
MR av plantar fascitt
På bildet ser vi A) Fortykkelse av plantar fascia. B) Benmargsødem C) Intrinsisk muskulatur ødem.
Bilde: Ultralyd undersøkelse av plantar fascitt
På denne ultralyd undersøkelsen ser vi en plantar fascia med plantar fascitt (LT) sammenlignet med en normal plantar fascia (RT).
Bilde: Røntgen av plantar fascitt med hælspore
Beskrivelse av røntgenundersøkelse: På bildet ser vi en tydelig hælspore. Det mistankes at denne hælsporen har blitt dannet grunnet en meget stram plantar fascia, som over tid har ført til kalsifisering i festet mot calcaneus. Dette er en tilstand som ofte responderer godt på trykkbølgebehandling.
Slik ser plantar fasciit ut på billeddiagnostikk:
Årsak til plantar fascitt
Kort oppsummering: Fotbuen og tilhørende seneplate (plantar fascia) på undersiden av fotbladet er blitt over- eller feilbelastet over tid. Dette vil skape kompensasjonmekanismer i fotens mange strukturer som inkluderer 26 ben med tilhørende ledd, myoser / myalgier i fotmusklene, ligamentene, senene og selve plantarfasciaen. Ved slik langvarig belastning så kan det forekomme seneskade på selve plantar fasciaen – ofte med tilhørende senebetennelse. Over- eller feilbelastning kan forekomme av mange ulike grunner som for eksempel aktivitet over fotens tåleevne, dårlig skotøy eller feilstilling i føttene. Du kan lese mer dypdykkende informasjon om årsaken til denne hælskaden ved å trykke på lenken nedenfor eller her.
LES MER: HVORFOR FÅR MAN PLANTAR FASCITT? HVA ER ÅRSAKEN TIL PLANTAR FASCITT?
Trykkbølgebehandling av plantar fascitt – Foto Wiki
Symptomer på plantar fascitt
Karakteristiske symptomer på plantar fasciit er smerter i framkant og på innsiden av hælbenet – samt tidvis ut mot fotbladet. Det er også typisk at smertene er verst ved nedtråkk på morningen. Ved overbelastning kan man også være hoven på innsiden av hælen – som kan vises som en lett, mulig rødlig, hevelse. Du kan lese mer dypdykkende informasjon om symptomer og kliniske tegn på plantar fascitt ved å trykke på lenken nedenfor eller her.
LES MER: HVA ER SYMPTOMER PÅ PLANTAR FASCITT? HVORDAN KAN MAN VITE OM MAN HAR PLANTAR FASCITT?
Behandling av plantar fascitt
Plantar fascitt kan behandles med flere profesjonelle teknikker – men trykkbølgebehandling (utført av offentlig autorisert helsepersonell slik som kiropraktor eller manuellterapeut) er blant det mest effektive. Leddkorrigering av fotens ledd som har redusert bevegelse er også nyttig, gjerne kombinert med triggerpunktbehandling, nålebehandling og/eller graston av muskler, sener og fascia. I tillegg kan plantar fasciitkompresjonssokk, samt ulike tape-teknikker (for eksempel kinesiotape) benyttes. Støtdempende og avlastende innleggsåler og romslige sko kan også hjelpe.
Egenbehandling bør alltid være en del av behandlingen i kampen mot smerter. Kompresjonstøy spesialdesignet mot plantar fasciit (som nevnt tidligere) og egenmassasje (f.eks. med triggerpunktball) som du ruller under foten og jevnlig uttøyning av fotbladet kan stimulere økt blodsirkulasjon mot dysfunksjonelt vev og dermed være med på å sikre en raskere tilheling og smertelindring. Dette bør kombineres med trening av fotblad, lår og hofter for å dempe belastningen mot hælen.
LES MER: HVORDAN BEHANDLES PLANTAR FASCITT? OG HVA ER DEN BESTE BEHANDLINGSFORMEN?
Studier / forskning angående trykkbølgebehandling av plantar fascitt
Flere store studier har bevist at trykkbølgebehandling kan ha en god effekt når det kommer til smertelindring og funksjonsbedring – særlig når man ser på langsiktige resultater. Faktisk så har større studier (bl.a. Hammer et al, 2002 og Ogden et al, 2002) vist at så mange som 80-88% av de behandlede opplever reduksjon i hælsmerte ved slik behandling. En annen studie som tok for seg langtidseffekten (Weil et al, 2010) viste at 75-87.5% var fornøyde med resultatet 9 år etter behandlingen. De konkluderte altså med at trykkbølge også har en god effekt over tid.
Anbefalte produkter for smertelindring
Les mer: Biofreeze (Kulde- / kryoterapi)
Tiltak mot plantar fascitt
Det anbefales følgende øvelser mot plantar fascitt. Uttøyning av leggmuskulatur er også viktig, da en stram gastrocsoleus kan forverre problemet. Se liste over gode øvelser lenket nedenfor.
Øvelser / trening: 4 Øvelser mot Plantar Fasciit
Øvelser / trening: 5 Øvelser mot Hælspore
Svarer ikke artikkelen på spørsmålet ditt? Bruk kommentarfeltet og still oss ditt spørsmål – så vil vi forsøke å gi deg et grundig svar innen 24 timer.
Les også:
– Hælstøtte i behandling av plantar fascitt
– Trykkbølgebehandling av plantar fascitt
– Øvelser og uttøyning av plantar fascia hælsmerter
Egenbehandling?
Selvhjelp mot plantar fasciit
Noen av produktene som kan hjelpe mot denne diagnosen er hallux valgus støtte og kompresjonssokker. Førstnevnte fungerer ved å sørge for at belastningen fra foten blir riktigere – som igjen fører til mindre feilbelastning under fot og hæl. Kompresjonssokker fungerer på den måten at de øker blodsirkulasjonen i nedre del av beinet og foten – som igjen medfører raskere tilheling og bedret restitusjon.
RELATERT PRODUKT / EGENHJELP: – Hallux Valgus Støtte
Plaget med hallux valgus (skjev storetå)? Dette kan medføre feilbelastning i foten og plantar fascia. Denne støtten kan hjelpe deg med å rette opp feilstillinger i foten som er forårsaket av skjev storetå. Klikk på bildet eller her for å lese mer om dette egentiltaket (åpner i nytt vindu)
RELATERT PRODUKT / EGENHJELP: – Plantarfasciitkompresjonssokk
I moderne tider er det utviklet kompresjonssokker som er spesielt designet for å føre til økt tilheling av plantar fasciit ved å målrettet gi bedre blodsirkulasjon og næringsstoffer inn mot selve skaden. Denne type sokker anbefales blant klinikere og terapeuter for å korte ned tiden du er rammet av denne lidelsen – for som du vet så kan plantarfascitt være meget langtvarende diagnose (opptil 2 år uten behandling og egentiltak).
Klikk på bildet eller her for å lese mer om dette egentiltaket (åpner i nytt vindu)
NESTE SIDE: Trykkbølgebehandling – noe for din plantar fascitt?
Klikk på bildet ovenfor for å gå videre til neste side.
Ofte stilte spørsmål:
Hvordan forebygge plantar fascitt?
– For å unngå eller forebygge plantar fascitt må du unngå overbelastning av plantar fascia’en (det tykke, fibrøse fotvevet under foten). Plantar fascia’en gir støtte til fotbuen, og er dermed en meget viktig struktur for vektbelastning når du står og går. En studie (Kitaoka et al, 1994) viste at plantar fascia’en bærer så mye som 14% av kroppsvekten når du går – dette er mye når man vet hvor mange strukturer det finnes i fot, ankel, kne og så videre.
Vi anbefaler ellers øvelser og uttøyning som sett her for å styrke fotbuen og holde plantar fascia’en i optimal stand. Disse øvelsene kan gjøres av alle – både de med påvist plantar fascitt og de som simpelthen ønsker å unngå og få det.
Kilde:
H. B. Kitaoka, Z. P. Luo, E. S. Growney, L. J. Berglund and K. N. An (October 1994). «Material properties of the plantar aponeurosis». Foot & ankle international 15 (10): 557–560. PMID 7834064.
Hammer DS, Rupp S, Kreutz A, Pape D, Kohn D, Seil R. Extracorporeal shockwave therapy (ESWT) in patients with chronic proximal plantar fasciitis. Foot Ankle Int. 2002; 23(4):309-13.
Ogden JA, Alvarez RG, Marlow M. Shockwave therapy for chronic proximal plantar fasciitis: a meta-analysis. Foot Ankle Int. 2002; 23(4):301-8.
Weil L Jr., et al. Long-term results of extracorporeal shockwave treatment for chronic plantar fasciitis. Presented at the International Society for Medical Shockwave Treatment Annual Meeting, Chicago, June 2010.
– Følg Vondt.net på YOUTUBE
(Følg og kommenter hvis du vil at vi skal lage en video med spesifikke øvelser eller uttøyninger for akkurat DIN problematikk)
– Følg Vondt.net på FACEBOOK
(Vi forsøker å svare på alle meldinger og spørsmål innen 24-48 timer. Vi kan også hjelpe deg med å tolke MR-svar og lignende.)
Vanlige søk og feilstavelser: Plantar fasitt, plantar fascit, plantar fasciitt, plantar fasjit
Oslo: Lambertseter (bydel Nordstrand)
Hei. Har gått til behandling for plantar facitt en goood stund no. Fikk det gangske så brått etter en lang gå tur, var fin når jeg var ferdig og satte meg i stolen, kunne ikke gå på helen når jeg røyste meg opp.
Begynte med akupunktur først, det hjalp litt, men det kom alltid tilbake etter noen dager. Ved en tilfeldighet såg behandleren at jeg trakket ned buen på den aktuelle foten og anbefalte å få såler osv. Begynte med ny behandler som har påvist at den foten jeg har betennelsen i er 8mm lenger enn den andre. Så for å konpensere med dette har jeg den siste tida tråkket ned buen. Har fått såler og brukt disse i et par mnd. Det har hjulpet mye men smertene kommer som regel alltid tilbake.
I tillegg så har jeg begynt å få andre smerter i fotsålene når jeg er ute å går. Når jeg går vanlig går det som regel greit ei stund, men går jeg lenge uten pause, eller går fort så er det akkurat som om at hele yttersiden av fotsålene, fra lilletå til hel, sovner og blir smertefull/meget ubehagelig. Når jeg da går uten såler, innendørs eller utendørs barbent så er det kun under buen på den foten jeg har betennelse i som blir låk. Klarer liksom ikke å gå slik at jeg strekker på storetåa.
Begynner å miste litt troa på at jeg noen sinne skal kunne være i bevegelse igjen, og kunne virkelig trengt å bli frisk slik jeg kunne få komme meg ut å jogge og være i beveglese og NYTE livet 🙂
Kan jeg trene opp igjen buen? Hvordan går jeg videre? Jeg har jo ikke gått slik for alltid. Er 34 år, men har kun vært plaget siste halvår/år.
Hei Stine Mari,
– Vi etterlyser mer informasjon rundt problemet ditt
Den anbefalte behandlingen for plantar fasciit er trykkbølgebehandling – du bør kunne forvente effekt på 4-5 behandlinger. Ta kontakt med oss hvis du trenger anbefaling vedrørende behandler i nærheten av deg. Vi lurer også på om det har blitt gjort en billeddiagnostisk utredning i form av MR eller diagnostisk ultralyd? Mange plantar fasciit diagnoser er nemlig ikke ‘betennelser’, men heller seneskader – for eksempel i festet like foran hælen / calcaneus. Det kan også være en avrivning der.
Også, hvor lenge har du hatt problemet – nøyaktig? Dessverre, så er det slik at plantar fasciit kan være et langvarig og trøblete problem – men det å få trykkbølgebehandling mot plantar fasciit vil normalt sett kunne kutte ned på varigheten av problemet. Og andre tiltak og øvelser (se lenger ned i svaret) vil også kunne hjelpe deg.
– Øvelser mot plantar fasciit
Har du forresten sett på øvelsene vi har skrevet ut for denne diagnosen? De kan du se her og her. I mange tilfeller blir man også frarådet å ta smertestillende, da dette faktisk kan bremse tilhelingen i et allerede lite vaskulært område. Vi råder deg også til å bruke kompresjonssokker tilsvarende disse for å øke blodsirkulasjonen i beina.
– Anbefalte tiltak og innkjøp
Hvis du virkelig ønsker å få lagt god strekk på fotbuen, samt øke sjansen for raskere bedring så anbefaler vi en såkalt «nattstøvel» (klikk her for å lese mer om den) som legger en strekk mot fotbladet og dermed sørger for økt sirkulasjon og leging.
Det har ikke blitt gjort noen bilder i form av MR eller ultralyd av skaden. Jeg har så lenge jeg kan huske hatt trøbblete hel når jeg står opp om morgnene.
Men selve skaden jeg sliter med nå har jeg hatt i 4-5 mnd. Husker ikke nøyaktig hvilken dag, men var til lege med smertene rett før påsken i år. Der konkluderte hun med plantar facitt og anbefalte akupunktur og manuell terapi. Siden jeg da ikke liker manuell terapautene her på Nordfjordeid så valgte jeg en fysioterapaut som er flink med nåler. Var veldig bra i foten noen dager etter hver behandling men det kom alltid tilbake. Da jeg kom til en time og sto og pratet så såg hun ned på foten og såg at jeg sto kun på innsiden av foten og trakket ned buen. Hun anbefalte da å gå til en som er spesisalist på fot, for å få såle. Der såg han på foten min og hele veien opp til hoftene. Viser seg at bekkenet er ca 8mm skeivt, dvs at venstre fot er 8mm lenger enn høyre. Jeg skal da ha prøvd siste året å gjøre venstre fot kortere med å gå ned buen slik føttene blir like lange. Har fått oppbygde såler til sko og sandaler, og lært meg å teipe foten. Behandlingen ellers er tøying av fotblad og legg i tillegg til strekking og tøying av begge deler.
Nå har jeg ikke vært på behandling på ca 3-4 uker. Smerten som jeg opplevere som plantar facitt kjenner jeg bare når jeg går uten sko eller inne. Når jeg har på meg sko med sålene så blir den mer eller mindre borte. Da kommer den smerten med at foten sovner/dovner vekk i stedet og det blir vondt. KJennes nesten som at foten hovner opp. Har fått kompresjons “strømper” men synes de er litt ekle å bruke til tider da de går så langt fream at de dekker lilletåaå den blir klemt.
Selve skaden kom da jeg en helg jeg var aktiv med vedhogst i skogen på lørdagen. Merket på kvelden at helen var litt stiv å gå på. Likeså på morgene søndag men gikk fort over. Senere på søndagen gikk jeg en 12km lang tur, i diverse tempo og opp bakker og ned bakker. Da jeg da kom inn igjen og satt meg ned et lite minutt for å drikke et glass vann, for å så å røyse meg opp igjen hadde jeg null sjanse til å stå på helen. Haltet i 2 dager før jeg fikk legetime for så å komme meg på behandling. Da va smertene på 10. Med behandling gikk de raskt ned til 5. Med sålene har de gått ned til 1-3, men da tydeligvis med bieffekt at utsiden av fotbladene dovner vekk.
Hva skjer? Av mange grunner trenger jeg virkelig at dette skal bli bra. De 2 største er da forhåpentligvis en ny jobb snart, og pga lite bevegelsemuligheter siste mnd, og stillesittende jobb har jeg lagt på meg og er alt for tung. Men pga dumme føtter får jeg jo ikke gjort noe med det :(.
Hjelp!!
Hei,
Da anbefaler vi at du får henvisning for å konstantere at det faktisk er plantar fasciit og ikke en avrivning. Deretter når diagnosen er satt så anbefaler vi trykkbølgebehandling – dette er såkalt «gullstandard» for denne type problematikk, og studier har vist at du burde ha en god effekt på 4-5 behandlinger med dette. En kiropraktor, siden du ikke likte manuellterapeutene der, kan også hjelpe deg med feilstillinger i foten pluss trykkbølgebehandling. Den yrkesgruppen er offentlig autorisert.
Vi anbefaler at du forsøker svømming for å gå ned i vekt – glimrende trening som ikke gir støtbelastning mot hælen og fotbladet. Ellipsemaskin kan også fungere godt.
Fikk du også sett på den «nattstøvelen» vi anbefalte?
Trykkbølger er noe mange fysioterapeuter har sluttet med (håper snart alle slutter), siden det ikke har noen bevist effekt. Synes derfor dere gir henne et utrolig dårlig råd.
Hei!
Jeg er en jente på 28 år. I april 2015 fikk jeg vondt under den venstre foten. Jeg husker ikke å ha skadet foten på noe måte ( men det kan godt være tilfelle). Det begynte med smerter under foten som var verst i det jeg trokket utav sengen på morgenen. Det var stikkende smerte under foten og foten/ankelen kjentes stiv ut. Det gikk fint å gå på foten, men dersom jeg satt i sofaen en stund så var de første skrittene veldig vonde da jeg beveget meg igjen. Jeg tok kontakt med fysioterapeut som mente at det var Plantar fascitt. Jeg fikk derfor trykkbølge behandling (8-10 behandlinger).
Jeg ble ikke noe bedre av behandlingen og fysioterapauten ville at en kiropraktor skulle undersøke foten. Kiropraktoren undersøkte og fant ikke noe spesielt utenom at foten/ankelen var noe stiv. Den stikkende smerten var der enda. Han fant en muskelknute i en muskel i leggen. Han løsnet den med en nål og mente at når jeg nå gikk normalt igjen så skulle smertene under foten forsvinne.
Jeg ble ikke noe bedre under foten. Kiropraktoren undersøkte foten igjen og så også på kjeven. Han mente at jeg hadde et skjevt bitt. Han mente dette kunne ha påvirkning for musklene nedover venstre side. Jeg ble derfor sendt til tannlege for å få en bittskinne. Jeg brukte bittskinnen i ca en måned og ble fremdeles ikke noe bedre under foten. Jeg begynte også nå å verke oppover leggen, i kneet, på baksiden av låret og i nates. ( ca november 2015)
Kiropraktoren undersøkte meg igjen og fant clonus på venstre beinets achillesrefleks. Normal balanse og kraft. Han sendte meg til MR av hode og korsrygg. Det har ikke blitt tatt noe MR av foten. Bildene var normale. Jeg har også vært hos spesialist i nevrofysiologi, der han ikke fant noe unormalt i nerver eller muskler.
Jeg har også tatt blodprøver hos fastlege og alle blodprøver er normale utenom borrelia som slår ut på grenseverdi. Fastlege mener at det ikke er borrelia, i og med at smertene har vært det så lenge, da burde blodprøven vært positiv)
Per nå har jeg fremdeles stikkende smerter under venstre fot, verker i foten, leggen, kneet, nates, venstre bryst og ut i venstre arm. Jeg føler at hele venstre side er affektert. Des mer jeg beveger meg des mer verker jeg etterpå. Det går greit å bevege seg normalt, men jeg verker i etterpå. Jeg har problemer med å gå korte turer på 1-2 km, da jeg verker mer en vanlig i etterpå og mest på natten etterpå. Da jeg våkner på morgenen føler jeg at hele venstre side er stiv.
Jeg har fått time hos nevrolog til høsten. Synes dette er lenge å vente og ønsker en avklaring på hva smertene kan skyldes så fort så mulig, da det er fysisk og psykisk slitsomt å ikke vite hva smertene skyldes. Og siden jeg ikke blir bedre. I tillegg har jeg nå brukt veldig mye penger på fysioterapeut, kiropraktor og doktor uten at jeg føler at jeg har kommet noe vei.
Jeg er nå gravid i 8 uke. Jeg er usikker på hva jeg skal gjøre videre. Verket i kroppen går utover livskvaliteten da jeg tenker mye på det og er sliten i kroppen. Jeg er usikker på hva jeg skal gjøre nå. Om jeg skal få fastlegen til å henvise til ortoped eller annen spesialist, eller om jeg skal gå privat til noen spesialister. Har tenkt på MR av foten/kneet, men usikker på om de utfører det på gravide. Jeg ønsker derfor noen tips og anbefalinger til veien videre.
Håper at dere kan se på saken konfidensielt, på forhånd tusen takk!
Hilsen Eline
Hei!
Jeg har slitt med fotsmerter i begge føtter i tre år, med stor forverring siste året. Har prøvd «alt». Støpte fotsenger, smertestillende, riktige sko (overpronert + hulfot), fysio (ART), trykkbølgebehandling, avlastning, tøying osv. Ble operert med proksimal medial gastroctenotomi for snart to uker siden, da ortopeden mener smertene kommer av stram gastrocnemius. Hadde høytleie de første 3-4 dagene, begynte deretter å belaste til smertegrense. Går nå med en krykke som støtte eller helt uten, da smertene tillater det. Begynte med tøye – og strekkeøvelser allerede 1. postoperative dag. Muskelen kjennes nå mer tøyelig, men smertene er ikke borte under foten! Når vil dette forsvinne, dersom operasjonen er vellykket?
Jeg er 100% sykemeldt etter operasjonen. Har allerede hatt gradert sykemelding i to måneder i påvente av operasjon da jeg ikke klarte å holde ut smertene lenger. Har en jobb hvor jeg går og står hele dagen. Jeg lurer på når jeg kan returnere til jobben? Jeg ble sykemeldt i to uker etter operasjonen, men per nå har jeg ikke sjans til å gå tilbake til mine vanlige arbeidsoppgaver!
Dessuten har operatøren satt opp kontrolltime om tre måneder hvor vi skal diskutere om vi skal operere det andre benet. Hvorfor vil han vente så lenge? Vil jeg ikke se resultat før om så lang tid? Helst ville jeg operert det andre benet snarlig, slik at jeg kan returnere til jobb så raskt som mulig. Kan ikke se for meg å ligge hjemne på sofaen i tre måneder og så ytterligere tid etter neste operasjon..
Hei Guro,
Dette hørtes veldig frustrerende ut. Kirurgen vil nok avvente neste operasjon av hovedsakelig tre grunner:
1) For å se om den første var vellykket (det er altfor tidlig å si noe på ditt nåværende tidspunkt)
2) For å gi deg en sjanse til å få tilbake funksjonen på det benet før du opererer det andre
3) Det er ingen garanti for at kirurgiske inngrep og operasjoner er vellykkede – det kan dannes skadevev / arrvev i området som kan føre til at man igjen opplever samme smerten som man hadde før inngrepet
Hvor lang tid det vil ta er dessverre helt umulig å si. Jeg har sett de som er helt fine etter tre måneder, men jeg har også sett folk som sliter med samme smertene hele 2-3 år etter operasjonen – der kirurgene sa at det var «vellykket».
Du må nok – dessverre – smøre deg med tålmodighet (og Voltaren?) og avvente i de 3 månedene det er til kontrolltimen din. Frustrerende, men sånn er nok den beste utveien – kirurgen vet best.
Vennlig hilsen,
Thomas
Takk for raskt og utfyllende svar! All uvissheten rundt dette gjør at smertene blir vanskeligere å takle, men jeg stoler selvfølgelig på operatøren, og skal følge de instrukser jeg får. Skal smøre meg med en god dose tålmodighet hver morgen fremover.
Hilsen Guro
Lykke til, Guro. Vi ønsker deg en riktig god bedring fremover.