vondt i foten

vondt i foten

Vondt i foten

Det å ha vondt i foten og nærliggende strukturer kan være særdeles plagsomt – og ikke minst kan det føre til kompenseringsplager andre steder, slik som knær, hofte og rygg. Vondt i foten kan forårsakes av flere forskjellige faktorer, men noen av de vanligste er smerter i muskler, ledd og sener grunnet overbelastning, traume, slitasje, muskulære feilbelastninger og mekanisk dysfunksjon. Vondt i foten eller føttene er en plage som rammer en større andel av befolkningen.

 

Kontakt oss i dag via Facebooksiden vår, kommentarfeltet i denne artikkelen eller via vår «SPØR – FÅ SVAR!«-seksjon hvis du har spørsmål eller trenger rådgivning angående beste vei videre for deg.

 

Scroll nedover for å se to gode treningsvideoer med øvelser som kan hjelpe mot dine fotsmerter.

 



VIDEO: 6 Øvelser mot Plantar Fascitt

Plantar fascitt (smerter fra seneplaten under foten) er en av de vanligste årsakene til fotsmerter. Tilstanden skyldes overbelastning og at det forekommer små skader i senene under fotbladet. Jevnlig bruk av dette treningsprogrammet kan hjelpe deg med å øke lokal blodsirkulasjon, løsne opp i smertesensitive sener og muskler, samt gi bedre elastisitet i plantar fasciaen. Klikk nedenfor for å se øvelsene.


Bli med i familien vår og abonner gjerne på vår YouTube-kanal for gratis treningstips, treningsprogrammer og helsekunnskap. Velkommen!

VIDEO: 5 Øvelser mot Smerter og Betennelse i Fotvristen

Her ser du et godt treningsprogram som kan hjelpe deg med smertesensitive muskler, sener og nerver i føttene dine. Dette programmet kan gi deg sterke fotbuer, avlaste seneplaten under foten og forbedre blodsirkulasjonen din. Bør utføres to til tre ganger i uken i minst 12 uker for optimale resultater.

Likte du videoene? Hvis du hadde nytte av dem, så ville vi virkelig satt stor pris på at du abonnerer på YouTube-kanalen vår og gir oss en tommel opp i sosiale medier. Det betyr utrolig mye for oss. Stor takk!

 

Plantar fascitt & hælspore: Noen av de vanligste årsakene til langvarige fotsmerter og vondt i foten

Plantar fascitt skyldes en skade i senevevet under fotbladet. Denne diagnosen er ofte sammensatt av flere faktorer, men faktum er at seneplaten på undersiden av fotbladet og i framkanten av hælbenet blir overbelastet og at det oppstår dysfunksjonelt skadevev. Dette skadevevet har høyere smertesensitivitet (avgir flere smertesignaler), er mindre funksjonelt i forhold til støtdemping og vektoverføring, samt at skadet vev også har redusert blodsirkulasjon og tilhelingsevne. Den best dokumenterte behandlingsformen for slike plager er trykkbølgebehandling – en behandlingsmetode som utføres av offentlig autoriserte klinikere (kiropraktor, fysioterapeut eller manuellterapeut) med spisskompetanse innen utredning og behandling av diagnoser i muskler, sener, ledd og nerver.

 

Vi synes det er veldig illustrativt å vise dere en grundig video hvor man benytter trykkbølgebehandling (en moderne og godt dokumentert behandlingsform) mot diagnosen plantar fascitt. Trykkbølgebehandling bryter altså ned dette skadevevet (som ikke skal være der) og starter en reparasjonsprosess som gradvis, over flere behandlinger, bytter det ut med nytt og friskt muskel- eller senevev.

 

Video – Trykkbølgebehandling mot Plantar fasciit (trykk på bildet for å se videoen)

Kilde: Vondt.net sin YouTube-kanal. Husk å abonnere (gratis) for flere informative og gode videoer. Vi tar også gjerne imot forslag til hva vår neste video skal handle om.

 

trykkbolgebehandling oversiktsbilde 5 700

Les mer: – Dette Bør du Vite om Trykkbølgebehandling

 

plantar fascitt

Les også: – Slik Blir du Kvitt Plantar Fascitt

Vi kan varmt anbefale artikkelen ovenfor – skrevet av en moderne kiropraktor ved den tverrfaglige klinikken Råholt Kiropraktorsenter (Eidsvoll kommune, Akershus).

 

Hva kan jeg gjøre selv mot fotsmerter?

1. Generell bevegelse og aktivitet er å anbefale, men hold deg innenfor smertegrensen. Dersom støtbelastning blir for mye for deg i akutte perioder, så anbefaler vi deg på det sterkeste å fortsatt holde deg i bevegelse. Hva med å bytte ut gange på asfalt med en tur i skogen i ulendt terreng? Kanskje kan du bytte ut tredemøllen med ellipsemaskin eller ergometersykkel i en liten periode?

2. Triggerpunkt / massasjeballer anbefaler vi på det sterkeste – de finnes i forskjelige størrelser slik at du kan treffe godt selv på alle deler av kroppen. Det finnes ikke bedre egenhjelp enn dette! Vi anbefaler følgende (trykk på bildet nedenfor) – som er et fullstendig sett med 5 triggerpunkt / massasjeballer i forskjellige størrelser:

triggerpunktballer

Rammet av den plagsomme fotlidelsen plantar fasciit og hælspore? Ballene egner seg også særlig for behandling av disse tilstandene!

3. Trening: Spesifikk trening med treningstrikker av ulike motstander (slik som dette komplette settet med 6 strikker av ulik motstand) kan hjelpe deg med å trene opp styrke og funksjon. Strikktrening medfører ofte mer spesifikk trening, som igjen kan føre til mer effektiv skadeforebygging og smertereduksjon.

4. Smertelindring – nedkjøling: Biofreeze er et naturlig produkt som kan lindre smerter ved å kjøle ned området på en skånsom måte. Nedkjøling anbefales særlig når smertene er meget sterke. Når de har roet seg så anbefales varmebehandling – det er derfor lurt å ha både nedkjøling og oppvarming tilgjengelig.

5. Smertelindring – oppvarming: Det å varme opp stramme muskler kan øke blodsirkulasjonen og gi smertereduksjon. Vi anbefaler følgende gjenbrukbare hot/cold-pakning (trykk her for å lese mer om den) – som kan brukes både til nedkjøling (kan fryses) og til oppvarming (kan varmes i mikrobølgeovn).

 



Anbefalte produkter for smertelindring ved smerter

Biofreeze-spray-118ml-300x300

Biofreeze (Kulde- / kryoterapi)

 

Eventuelle seneskader kan i de aller fleste tilfeller utredes av en muskuloskeletal ekspert (kiropraktor, manuellterapeut eller lignende), og videre bekreftes ved en diagnostisk ultralyd eller MR der dette er nødvendig.

 

– Les også: Hvor lenge og hvor ofte bør jeg ise ned en forstuet ankel?

– Les også: Stressbrudd i foten. Diagnostisering, årsak og behandling / tiltak.

 

Noen vanlige årsaker / diagnoser ved vondt i foten er:

Artrose (vondtet avhenger av hvilke ledd som er påvirket)

Betennelse i foten

Bursitt / slimposebetennelse

Cuboid syndrom / subluksasjon  (gir typisk smerter på utside av foten)

Diabetisk nevropati

Fettputebetennelse (gir typisk smerter i fettputen under hælen)

Freiberg’s sykdom (avaskulær nekrose / celle og vevdød av metatarsals-beina i framfoten)

Gikt

Haglunds deformitet (kan gi smerter på undersiden av fotbladet, helt bakerst ved hælen og bakpå hælen)

Hælspore (gir smerter i underside av fotbladet, oftest like foran hælen)

Infeksjon i foten

Inngrodde tånegler

Metatarsalgi (smerter i tåballen og framfoten)

Mortons nevrom (gir elektriske smerter i mellom tærne, foran på foten)

Pagets sykdom

Perifer nevropati

Plantar fascitt (gir smerter i fotbladet, langsmed plantar fascia fra utspringet i hælen)

Plattfot / pes planus (ikke synonymt med smerter, men kan være en medvirkende årsak)

Psoriasis artritt

Sinus tarsi syndrom (gir karakteristiske smerter på utsiden av foten mellom hæl og talus)

Stressfraktur i fot (et tretthetsbrudd gir smerter i nærheten av bruddet, oftest i metatarsus)

Tarsaltunnelsyndrom aka Tarsal tunnel syndrom (gir vanligvis ganske intense smerter på innside av foten, hælen)

Tendinitt

Tendinose

Urinsyregikt (forekommer oftest i første metatarsus-ledd, på storetåen)

Quadratus plantae myalgi (muskeldysfunksjon som gir smerter i og foran hælen)

Revmatisme (smertene avhenger av hvilke ledd som er påvirket)



Mindre vanlige årsaker / diagnoser i foten:

Alvorlig infeksjon

Kreft

 

Røntgenbilde av foten

Røntgenbilde av foten - Foto WIkimedia

Røntgenbilde av foten – Foto WIkimedia

– Røntgenbilde av foten, lateral vinkel (sett fra siden), på bildet ser vi tibia (indre skinneben), fibula (ytre skinneben), talus (båtbeinet), calcaneus (hælen),  cuneiforms, metatarsal og phalanges (tærne).

 

MR bilde av foten

MR bilde av fot – Foto IMAIOS

– MR bilde av foten (sett ovenfra), på bildet ser vi metatarsus, cuneiform, medial cuneiform, lateral cuneiform, navicularbenet (båtbenet), cuboidus, calcaneusprosessen og flere andre anatomiske landemerker.

 

Sagittalt MR bilde av foten

MR fotografi av fot, sagittalt snitt - Foto IMAIOS

MR fotografi av fot, sagittalt snitt – Foto IMAIOS

– MR bilde av foten, sagitalt snitt (sett fra siden), på bildet ser vi en rekke viktige ledd, ligamenter og muskler. Blant annet extensor hallucis longus, talocalcaneonavicularleddet, extensor hallucis brevis, cuneonavicularleddet, tarsometatarsusleddet, fibularis longus senen, flexor digitorum senen, tibialis anterior senen, flexor hallucis longus senen, ankelleddet, calcanealsenen (hælsenen) og en rekke andre viktige anatomiske strukturer.

 

Klassifisering av vondt i foten

Man kan dele inne smerter i de tre kategoriene akutt, subakutt og kronisk.

 

Akutt vondt i foten

I forhold til tidsklassifisering innebærer akutt vondt i foten at personen har hatt smertene i mindre enn tre uker.

 

Subakutte fotsmerter

Den subakutte perioden regnes som tiden i mellom akutt og på vei til en kronisk tilstand. Tidsmessig så er dette definert som perioden mellom tre uker og opp til tre måneder. Dersom du har hatt smerter i en såpass lang periode, så kan vi varmt anbefale at du oppsøker en kliniker for utredning og eventuell behandling.

 

Kronisk vondt i foten

Nå begynner disse smertene å få godt fotfeste, du? Kroniske fotsmerter tilegnes smerter i føttene som har vedvart i over tre måneder. Vi er veldig opptatt av å ta tak i problematikk tidlig, da dette ofte medfører en betydelig lettere vei å gå tilbake til normalisert funksjon, men du skal også vite at selv om du har latt det gå litt langt, så er det fortsatt ikke for sent. Det vil nok bare mest sannsynlig kreve mer behandling enn det det hadde måttet gjøre hvis man tok tak i problemet litt tidligere. Det å bli gående med smerter over lengre tid kan også medføre kompenseringsplager i andre deler av kroppen og føre økt forekomst av knesmerter, hoftevondt og ryggplager.

 

Føtter

Føtter. Bilde: Wikimedia Commons

Leddbehandling og trykkbølgebehandling: Klinisk effektiv mot plantar fascitt og metatarsalgia

En nyere metastudie (Brantingham et al 2012) viste at manipulasjonsbehandling av plantar fascitt og metatarsalgia ga symptomlindrende effekt. Det å bruke dette i samband med trykkbølgebehandling vil gi en enda bedre effekt, basert på forskning. Gerdesmeyer et al (2008) viste nemlig at behandling med trykkbølger gir en betydelig statistisk signifikant bedring når det kommer til smertereduksjon, funksjonsbedring og livskvalitet etter kun 3 behandlinger hos pasienter med kronisk plantar fascitt.

 

En meta-studie (Aqil et al, 2013) konkluderte også med at trykkbølgebehandling var en klinisk bevist effektiv behandlingsmetode mot plantar fascitt.

 

Hva kan jeg forvente hos en kliniker når jeg oppsøker dem med vondt i foten?

Vi anbefaler at du oppsøker offentlig autoriserte yrkesgrupper når du oppsøker utredning og behandling for smerter relatert til muskler, sener, ledd og nerver. Disse yrkesgruppene (lege, kiropraktor, fysioterapeut og manuellterapeut) er nemlig beskyttede titler og godkjent gjennom norske helsemyndigheter. Dette gir deg som pasient en trygghet og sikkerhet som du kun vil ha dersom du går til disse yrkesgruppene. Som nevnt er disse titlene beskyttet og dette innebærer at det er ulovlig å kalle seg for lege eller kiropraktor uten at du er autorisert med den lange utdanningen disse yrkene innehar. I motsetning så er titler slik som akupunktør og naprapat ikke beskyttede titler – og dette innebærer at du som pasient ikke vet hva du går til.

 

En offentlig autorisert kliniker har en langvarig og grundig utdanning som belønnes gjennom helsemyndighetene med offentlig tittelbeskyttelse. Denne utdanningen er omfattende og innebærer at de nevnte yrkene har meget god spisskompetanse innen utredning og diagnostisering, samt behandling og eventuell opptrening. En kliniker vil dermed først diagnostisere problematikken din og deretter sette opp et behandlingsoppsett avhengig av gitte diagnose.

 



Øvelser, trening og ergonomiske hensyn

En ekspert på muskel og skjelettlidelser kan, ut i fra din diagnose informere deg om hvilke ergonomiske hensyn du må ta for å forhindre ytterligere skade, og dermed sikre raskest mulig tilhelingstid. Etter at den akutte delen av plagen er over, vil du også i de fleste tilfeller bli tildelt hjemmeøvelser som også er med på å redusere sjansen for tilbakefall. Ved kroniske plager er det nødvendig å gå igjennom motoriske bevegelser du gjør i hverdagen, for så å kunne luke ut årsaken til at vondtet ditt oppstår gang på gang.

Tøying av bakside på leggen

– Her finner du en oversikt og liste over øvelser vi har publisert i forbindelse motvirkning, forebygging og lindring av vondt i foten, fotsmerter, stramme føtter, fotartrose og andre relevante diagnoser.

Oversikt – Trening og øvelser mot vondt i foten og fotsmerter:

4 Øvelser mot Plantar Fasciit

4 Øvelser mot Plattfot (Pes Planus)

5 Øvelser mot Hallux Valgus

7 Gode råd og Tiltak mot Fotsmerter

 

Selvhjelp mot fotsmerter

Noen av produktene som kan hjelpe mot fotsmerter, kramper og problemer er hallux valgus støtte, tåspredere, kompresjonssokker og fotruller.

 

RELATERT PRODUKT / EGENHJELP: – Hallux Valgus Støtte (les mer ved å trykke her)

Plaget med hallux valgus (skjev storetå) og / eller benutvekst (bunion) på storetåen? Da kan disse være en del av løsningen på problemet ditt.

 

RELATERT PRODUKT / EGENHJELP: – Kompresjonssokk

Alle med fotsmerter og problematikk kan ha nytte av kompresjonsstøtte. Kompresjonssokker kan bidra til økt blodsirkulasjon og økt tilheling hos de som er rammet av redusert funksjon i legger og føtter.

Les mer her: – Kompresjonssokk

 

Er du plaget med langvarige og kroniske smerter?

Vi anbefaler alle som er plaget med kroniske smerter i hverdagen å bli med i Facebookgruppen «Revmatisme og Kroniske Smerter – Norge: Forskning og Nyheter«. Her kan du få gode råd og stille spørsmål til likesinnede og de med kompetanse innen området. Du kan også følge og like Facebooksiden vår (Vondt.net) for daglige oppdateringer, øvelser og ny kunnskap innen muskel og skjelettlidelser.

 

Relatert artikkel: – 4 øvelser mot plantar fasciitt

Vondt i hælen

Les også disse artiklene:

Vondt i ryggen?

Vondt i hodet?

Vondt i nakken?



 

«I hated every minute of training, but I said, ‘Don’t quit. Suffer now and live the rest of your life as a champion.» – Muhammad Ali

 

Referanser:

  1. NHI – Norsk Helseinformatikk.
  2. Brantingham, JW. Manipulative therapy for lower extremity conditions: update of a literature review.  J Manipulative Physiol Ther. 2012 Feb;35(2):127-66. doi: 10.1016/j.jmpt.2012.01.001.
  3. Gerdesmeyer, L. Radial extracorporeal shock wave therapy is safe and effective in the treatment of chronic recalcitrant plantar fasciitis: results of a confirmatory randomized placebo-controlled multicenter study. Am J Sports Med. 2008 Nov;36(11):2100-9. doi: 10.1177/0363546508324176. Epub 2008 Oct 1.
  4. Punnett, L. et al. A Conceptual Framework for Integrating Workplace Health Promotion and Occupational Ergonomics Programs. Public Health Rep. 2009; 124(Suppl 1): 16–25.

 

Ofte stilte spørsmål vedrørende vondt i foten:

 

Har fått akutt vondt i foten. Hva kan være årsaken dersom man plutselig får vondt i foten på denne måten?

Akutte fotsmerter skyldes normalt sett overbelastning eller feilbelastning. Kanskje du tråkket over på gårsdagens joggetur eller gåtur uten at du merket noe særlig til det? Det kan også skyldes refererte nervesmerter fra isjiasnerven (dette er mer sannsynlig hvis du også har stråling / iling nedover beinet). Leggmuskulaturen kan også referere smerter mot fot og dette kan oppstå temmelig akutt / plutselig.

 

Spm: Jeg har vondt oppå foten. Hva kan årsaken være?

Svar: Uten mer informasjon er det umulig å gi en spesifikk diagnose, men avhengig av forhistorien (var det traume? har det vært langvarig?) så kan det være en rekke årsaker til vondt oppå foten. Smerter oppå foten kan skyldes tendonitt i ekstensor senene oppe på foten – da mer spesifikt i extensor digitorum eller extensor hallucis longus. Andre årsaker kan være stressbrudd, hammertå / hallux valgus, nerveirritasjon, refererte smerter fra nerver i rygg, tinea pedis (fotsopp), ganglion cyste eller tendonitt i tibalis anterior.

||| Relaterte spørsmål med samme svar: «Hvorfor har man smerter i fotrist?»

 

 

 

Spm: Vondt under føttene, særlig etter mye belastning. Årsak / diagnose?

Svar: Det kan finnes flere årsaker til vondt under føttene, men hvis det skyldes overbelastning så er det normalt sett et problem med din plantar fascia (les: behandling av plantar fascitt), bløtvevet under foten. Trykkbølgebehandling i kombinasjon med leddmobilisering er en av de mer vanlige behandlingsmodalitetene for dette problemet. Andre årsaker til vondt under føttene inkluderer biomekanisk feilfunksjon i ledd, stressfraktur, tendonitt i tibialis posterior, kollapset fotbue (plattfot), tarsal tunnel syndrom, nerveirritasjon, refererte smerter fra nerver i rygg, skyttergravsfot (trench foot), metatarsalgia, fot krampe (les om: tåstrekkere) eller dårlig fottøy.

||| Relaterte spørsmål med samme svar: «Hvorfor har jeg smerter i fotbladet?», «Hvorfor har man smerter i føttene?», «Hvorfor har jeg irritasjon i vev under foten?», «Hvorfor har jeg fot smerter?», «Hvorfor får man akutt smerte i foten?»

 

Spm: Har mye vondt på utsiden av foten. Mulige årsaker?

Svar: Den vanligste årsaken til smerter på utsiden av foten er overtråkk eller forstuing av ligamenter i ankelen, da mer spesifikt anterior tibiofibular ligamentet (ATFL), som blir skadet hvis foten går for mye i inversjon (når foten ruller utover slik at fotbladene går innover). Andre årsaker er nerveirritasjon, refererte smerter fra nerver i rygg, cuboid syndrom, tendonitt i peroneus, stressfraktur, bunion / hallux valgus, liktorn / callus-formasjoner eller artritt.

||| Relaterte spørsmål med samme svar: «Hvorfor har jeg smerter i utside fotblad?», «Vondt på yttersiden av fotbladet. Årsak?»

 

Hevelse under fotsålen mot framkant av hælen. Hva kan være diagnosen?

Man ser ofte hevelse under fotsålen foran hælen i forbindelse med plantar fasciit og / eller hælspore. Hevelsen er ofte tydeligst ved akutt forverring av de nevnte fotdiagnosene og det kan være tydelig trykkømhet i det påvirkede området.

Relaterte spørsmål med samme svar: ‘Er hoven under foten – hva kan være årsaken til at jeg har hovnet opp?’

 

Spm: Hvor lang tid tar det å bli bedre med metatarsalgi?

Svar: Det kommer helt an på årsaken til og omfanget av dysfunksjonen som gir deg disse plagene. En muskuloskeletal ekspert vil evaluere funksjonen din og vil henvise videre til relevant billeddiagnostisk utredning dersom dette er nødvendig. Det kan ta alt fra et par dager til flere måneder – sistnevnte kalles også kronisk plage (over 3 måneder), og da kan det være nødvendig med andre tiltake som for eksempel evaluering av fotstilling / fotfunksjon eller lignende.

 

Hvorfor verker føttene i tær og under fot?

En av de vanligste årsakene til verking og smerter i føttene under foten, og da særlig i framkant av hælen er diagnosen vi kaller plantar fasciit. Andre muligheter er overbelastet bløtvev og muskulatur.

 

Spm: Anatomisk oversikt over plantar nerver i foten?

Svar: Her har du en illustrasjon som viser plantar nervene i foten. På innsiden av fotbladet finner vi de mediale plantar nervene, på vei ut mot utsiden av fotbladet finner vi de laterale plantar nervene – i mellom tærne finner vi common digital nervene, det er disse som kan rammes av det vi kaller Mortons Nevrom Syndrom  – som er en slags irritert nerveknute. Mortons nevrom syndrom oppstår som regel mellom andre og tredje tå, eller tredje og fjerde tå.

Anatomisk oversikt over plantar nerver i foten - Foto Wikimedia

Anatomisk oversikt over plantar nerver i foten – Foto Wikimedia

 

Spm: Smerter i extensor digitorum longus ved løping?

Svar: Naturlig nok kan det oppstå dysfunksjon i extensor digitorum longus ved løping, dette kan blant annet skyldes overbelastning eller dårlig skotøy. Den har to funksjoner: Dorsifleksjon av ankelen (tåhev) og ekstensjon (bakoverbøy) av tærne.

– Relaterte spørsmål med samme svar: ‘Kan man få vondt i ekstendus digitoriu longus?’

Extensor Digitorum Longus Muskelen - Foto Wikimedia

Extensor Digitorum Longus Muskelen – Foto Wikimedia

 

Spm: Kan man få smerter i extensor hallucis longus ved løping?

Svar: Klart man kan få smerter i extensor hallucis longus ved løping, det kan blant annet oppstå grunnet feilbelastning (kanskje overpronerer du?) eller rett og slett overbelastning (har du løpt ekstra mye i det siste?). Funksjoner er ekstensjon av storetåen, samt assisterende rolle i dorsifleksjon av ankel. Den er også, til en viss grad, en svak inversjon/eversjon muskel. Her er en illustrasjon som gir deg anatomisk oversikt:

Extensor Hallucis Longus Muskelen - Foto WIkimedia

Extensor Hallucis Longus Muskelen – Foto WIkimedia

 

Spørsmål: Oversikt over ligamenter på utsiden av foten med bilde?

Svar: På utsiden av foten / ankelen finner vi tre viktige ligamenter som jobber med å stabilisere ankelen. De heter anterior (fremre) talofibular ligament, calcaneofibular ligamentet og posterior (bakre) talofibular ligamentet. Det kan oppstå ligamentstrekk (uten ruptur), partiell ruptur eller fullstendig ruptur i disse ved en inversjonsskade, det vi på godt norsk kaller å ‘vrikke ankelen’.

Ligamenter på utside av foten - Foto Healthwize

Ligamenter på utside av foten – Foto: Healthwise

 

 

 

Youtube logo liten– Følg Vondt.net på YOUTUBE

(Følg og kommenter hvis du vil at vi skal lage en video med spesifikke øvelser eller uttøyninger for akkurat DIN problematikk)

facebook logo liten– Følg Vondt.net på FACEBOOK

(Vi forsøker å svare på alle meldinger og spørsmål innen 24-48 timer. Vi kan også hjelpe deg med å tolke MR-svar og lignende.)

 

13 replies
  1. Lene Hansen says:

    Hei, for 3 år siden brakk jeg høyre ankelen, jeg var på ferie og ble gående på det i 3-4 uker før jeg fikk MR som viste Udislocert fractur i collum tali. Slet i over ett år med smerter, da det kun var avlastning som var behandlingen, gikk på krykker i 3 mnd, og begynte å få smerter i motsatt (vestre) fot, har gått med jevnlig smerter i begge føtter de 2 siste året, og var og tok MR av venstre fot, den jeg ikke brakk i januar i år, som viste: Cystisk forandring i proximale del av MT3, utseende som intrasossøs ganglion. Man ser litt øket væske i bløtdeler mellom caput MT1,MT2,MT3,MT4 og MT5 som ved interphalangeal bursitt, var lang vente tid både på MR og og få konsulatsjon hos en ortopedisk kirurg.

    Var hos kirurgisk ortoped i mai som tok MR svarene i betraktning og undersøkte føttene, som viste at jeg har betydelig pes cavus med calcaneus varus, begge fot deformitetene er relative ridige, grunnet smertene som sitter på innsiden av foten i fotbuen og fotryggen, mente han at det tilsvarte også tibialis posterior senes distale forløp. Har blitt henvist til å få innleggs såler, de sålene var svært harde og hadde klarte ikke bruke de, har nå vært og tatt nye avtrykk og støp til nye mykere fotsenger, ortopeden snakket noe om en operasjon som hørtes stor og komplisert ut som siste utvei. Jeg har en jobb hvor hverdagen består av mye gange og ståing, og smertene tærer på psyken og det sosiale livet etter jobb, Smertene har begynnt og bevege seg oppover i ankelen og leggen. Finnes den noen øvelser eller andre tiltak som kan iverksettes for å få en bedre hverdag? Mvh Lene

    Svar
    • Thomas v/vondt.net says:

      Hei Lene,

      Dette er virkelig en komplisert kasustikk du leverer her. Udislocert fraktur er det samme som et hårlinjefraktur – i nyere tid har man innsett at tiden på krykker bør være av kortere varighet, da det gir bedre og raskere tilheling med gradvis økt belastning etterhvert som benet tåler dette. Langvarig avlastning fører dessverre til muskelsvinn på viktig muskulatur og dermed høyere sjanse for langvarige plager.

      Ganglionen mellom MT3 og MT4 kan karakteristisk legge trykk mot interdigital nerven og gi grunnlag for symptomer tilsvarende Mortons Nevrom. Når man kombinerer de ulike plagene og diagnosene du har, så skjønner man godt hvorfor dette har blitt et langvarig og vanskelig problem.

      Vi kan dessverre ikke se at såletilpasninger vil være tilstrekkelig for deg for å komme deg ut av den vonde sirkelen du har gått deg fast i.

      Det finnes ingen «quick fix» på ditt avanserte problem, men en rutine bestående av fotøvelser (f.eks. tåhev og lignende), selvmassasje med fotrulle eller lignende – samt ekstern behandling i form av f.eks. trykkbølgebehandling (symptomlindrende) eller fotpleie kan også være aktuelt.

      For som du vet er det dessverre ikke slik at det er noen garanti ved kirurgiske inngrep. Det er heller slik at jo mer avansert inngrepet er, jo større sjanse er det for ettervirkninger og manglende effekt.

      Øvelsene vi har nevnt er kjedelige, helt ærlig talt, og det vil ta lang tid før du merker effekt, men hvis du får rutine på de og jobber målrettet så er vi ganske sikre på at du kan ha effekt av den treningen.

      Se eksempler på fotøvelsene her.

      Svar
  2. Victoria says:

    Hei, eg er en 12-åring og har krasja foten min inn i kjøkkenbenken vår. Eg klarer ikkje å strekke tåene eller stå eller gå – og det gjør veldig vondt. Hvor lenge kan det vare?

    Svar
    • Nicole v/ Vondt.net says:

      Hei Victoria,

      Her anbefaler vi at du tar kontakt med fastlege for utredning – dette basert på at du ikke kan stå eller gå. Det kan være nødvendig med bildediagnostisk utredning for å utelukke beinskader e.l.

      God bedring.

      Vennlig hilsen,
      Nicole

      Svar
  3. Heidi says:

    Har gått med smerter i høyre fot i over 1 år.vært i røngten og fikk påvist hælspore, men er blitt mye værre med smærter på yttersiden av fotbladet og er hovent og som en utvekst som er kommet i tillegg og som gjør intenst vondt. Har smærter i ankelen og den kjennes til tider stiv ut og vond å bevege. Smærtene stråler helt opp til hofta – skal i røngten igjen for å se hva det kan være.

    Svar
  4. Trond says:

    Har restless legs. Så artikkel hos dere om en slags «kompresjonsstøtte» rundt foten som skulle trykke på muskler?

    Svar
  5. Eva says:

    Kan du fortelle meg hvem jeg burde kontakte når jeg sliter med ei tå i foten? Av og til vondt i leddet og noen ganger stikking. Hadde vondt i risten og dette har gitt seg litt. Er det osteopat, homeopat, akupunktør, fysioterapeut, kiropraktor eller manuell terapeut man bør gå til? Jeg har vært på røntgen for å sjekke. Iblant kan jeg ikke danse på grunn av smerter og andre ganger går det bra. Jeg bor ute på «landet». Burde jeg ha tatt MR?

    Svar

Trackbacks & Pingbacks

  1. Behandling for plantar fascitt: Plantar fascitt hælstøtte. Vondt.net | Vi lindrer vondtet ditt. sier:

    […] Vondt i foten […]

  2. Behandling av hælspore og hælsmerter - med ergonomisk hælstøtte. Vondt.net | Vi lindrer vondtet ditt. sier:

    […] Vondt i foten […]

  3. Egenbehandling og lindring av fotsmerter med spikermatte massasje. Vondt.net | Vi lindrer vondtet ditt. sier:

    […] Vondt i foten […]

Legg igjen et svar

Want to join the discussion?
Feel free to contribute!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *