Karpaltunnelsyndrom (KTS)

Karpaltunnelsyndrom er en årsak til vondt i håndleddet som oppstår når en nerve (mediannerven) kommer i klem inne i karpaltunnelen – som vi finner på framsiden av håndleddet. Karpaltunnelsyndrom kan føre til betydelige plager i tommel, hånd og håndleddet – som kan gå utover grepstyrke og funksjon.

Symptomer på Karpaltunnelsyndrom

Hovedsymptomene ved karpaltunnelsyndrom er smerte, nummenhet og iling i tommel, pekefinger, langefinger og halve ringefingeren. Symptomene er ofte tilkommende og kan ofte være verre om natten. Smertene kan også gå videre inn mot underarm og albue – og kan ofte forsterkes av andre tilstander, slik som lateral epikondylit (tennisalbue).

Nedsatt grepstyrke og muskelsvinn ved bunnen av tommelen kan oppstå dersom tilstanden er vedvarende over lengre tid. Studier har vist at i over 50% av personer rammet av diagnosen så er begge håndledd påvirket.

Hvem rammes av karpaltunnelsyndrom?

Karpaltunnelsyndrom kan ramme hvem som helst, men man har sett at kvinner er mer rammet enn menn (3:1) og særlig de i alderen 45-60 år. I USA estimerer man at så mange som 5% av befolkningen har karpaltunnelsyndrom i varierende grad.

Hva er risikofaktorer for karpaltunnelsyndrom?

Repetitivt arbeid med hender og håndledd gir økt risiko for at man utvikler karpaltunnelsyndrom. Eksempler på slikt arbeid er datajobbing, arbeid med vibrerende verktøy (typ bor o.l.) og jobber som krever gjentatte gripende bevegelser med hånden (f.eks. massør). Revmatisme og artritt gir også høyere risiko. Gravide kan også rammes av syndromet.

Hvordan setter man diagnosen karpaltunnelsyndrom?

Diagnosen settes primært utifra grundig historietagning / anamnese, kliniske undersøkelser og spesialtester. Mer spesifikke tester for å bekrefte tilstanden er EMG (elektromyografi) og billeddiagnostisk MR undersøkelse. I eksempelet nedenfor ser du hvordan KTS ser ut på et MR bilde.

MR av karpaltunnelsyndrom

MR av karpaltunnelsyndrom

På dette aksiale MR bildet ser vi fettinfiltrasjon og forhøyet signal rundt mediannerven. Det forhøyede signalet indikerer mild inflammasjon og giør det mulig å diagnostisere karpaltunnelsyndrom. Det er to mulige former for karpaltunnelsyndrom – hypervaskulær ødem eller nerveiskemia. På bildet ovenfor ser vi et eksempel på hypervaskulær ødem – dette er indikert grunnet forhøyet signal. Ved nerveiskemia ville signalet være svakere enn normalt.

Hvordan forebygge karpaltunnelsyndrom?

Rent forskningsmessig bør man da unngå å falle i risikokategorier. Det anbefales dermed å holde seg i normalvekt og å være fysisk aktiv. Repetitivt arbeid bør også varieres eller unngås dersom man merker symptomer som kan tyde på KTS – og for all del, ta symptomene på alvor og oppsøk konservativ behandling for problemet.
VIDEO: Øvelser mot Karpaltunnelsyndrom

Det anbefales også å tøye regelmessig som vist i disse øvelsene. Blant annet «prayer stretch» er en fin øvelse som anbefales og gjøres daglig.

Behandling av karpaltunnelsyndrom

Behandling av karpaltunnelsyndrom kan innebære uttøyning, øvelser, muskulært arbeid, terapeutisk ultralyd, fysikalsk behandling, leddmobilisering, splinting, steroidinjeksjoner, NSAIDS og oralt inntak av steroider. Operasjon vurderes kun som siste utvei. De nye retningslinjene har gått bort ifra avstivende støtter og anbefaler heller tilpasset, regelmessig trening.

– Fysikalsk behandling

Behandling rettet inn mot muskler og ledd kan redusere symptomer og øke bevegeligheten.

– Leddmobilisering

Bevegelse av ledd gjennom kiropraktor, fysioterapeut eller manuellterapeut kan forhindre stivhet og øke funksjonen i håndleddet. Denne behandlingen kombineres ofte med muskulær behandling og øvelser.

– Medikamentell behandling

Anti-inflammatoriske smertestillende og gabapentin har ikke vist effekt mot tilstanden ved studier.

– Muskulært arbeid

Muskelterapi kan øke blodsirkulasjonen og bryte ned skadevev i området, som kan være nyttig for å holde i gang funksjonen i hånd og håndledd.

– Operasjon

En operasjon av karpaltunnelsyndrom innebærer at man kutter av ligamentet som deler plass i karpaltunnelen med mediannerven. Dette ligamentet har jo en naturlig funksjon, samt at det vil oppstå arrvev etter operasjonen, så man utfører kun operasjoner som en siste utvei der annen behandling er utprøvd. Man har sett at selv om en operasjon kan ha effekt i opptil 6 måneder, så er ofte symptomene tilsvarende en som gikk uten operasjon etter 12-18 måneder.

– Smerteinjeksjon (kortikosteroidinjeksjon)

Injeksjoner kan gi midlertidig lindring, men det vil ikke gjøre noe med selve årsaken til syndromet. Forskning har også vist at kortison kan gi langsiktige bivirkninger.

– Splinting / støtte / kompresjonshanske

En støtte kan virke symptomlindrende, men i nyere retningslinjer har man gått mer og mer bort fra denne avstivende støtten – og heller anbefalt mer tilpasset bevegelse og øvelser (prøv gjerne disse øvelsene).

Hva kan jeg gjøre selv mot muskel- og leddsmerter?

1. Generell bevegelse, spesifikk trening, uttøyning og aktivitet er å anbefale, men hold deg innenfor smertegrensen. To turer i døgnet på 20-40 minutter gjør godt for hele kroppen og vond muskulatur.

2. Triggerpunkt / massasjeballer anbefaler vi på det sterkeste – de finnes i forskjelige størrelser slik at du kan treffe godt selv på alle deler av kroppen. Det finnes ikke bedre egenhjelp enn dette! Vi anbefaler følgende (trykk på bildet nedenfor) – som er et fullstendig sett med 5 triggerpunkt / massasjeballer i forskjellige størrelser:

3. Trening: Spesifikk trening med treningstrikker av ulike motstander (slik som dette komplette settet med 6 strikker av ulik motstand) kan hjelpe deg med å trene opp styrke og funksjon. Strikktrening medfører ofte mer spesifikk trening, som igjen kan føre til mer effektiv skadeforebygging og smertereduksjon.

4. Smertelindring – nedkjøling: Biofreeze er et naturlig produkt som kan lindre smerter ved å kjøle ned området på en skånsom måte. Nedkjøling anbefales særlig når smertene er meget sterke. Når de har roet seg så anbefales varmebehandling – det er derfor lurt å ha både nedkjøling og oppvarming tilgjengelig.

5. Smertelindring – oppvarming: Det å varme opp stramme muskler kan øke blodsirkulasjonen og gi smertereduksjon. Vi anbefaler følgende gjenbrukbare hot/cold-pakning (trykk her for å lese mer om den) – som kan brukes både til nedkjøling (kan fryses) og til oppvarming (kan varmes i mikrobølgeovn).

Anbefalte produkter for smertelindring ved muskel- og leddsmerter

Biofreeze (Kulde- / kryoterapi)

Les mer: – 6 Effektive Øvelser mot Karpaltunnelsyndrom

NESTE SIDE: – Vondt i håndleddet? Dette bør du vite!

Les også:

– Vondt i håndleddet?

Ofte stilte spørsmål

Spm: 

–