Vondt i armene – Foto MEDI
Vondt i armene
Det å ha vondt i armene og nærliggende strukturer (skulder, albue eller håndledd) kan være særdeles plagsomt. Vondt i armene kan forårsakes av flere forskjellige faktorer, men noen av de vanligste er overbelastning, traume (ulykke eller fall), nerveirritasjon, muskulære feilbelastninger og mekanisk dysfunksjon.
Vondt i armene er en muskuloskeletal plage som rammer en større andel av befolkningen iløpet av en livstid. Vondt i armene kan også skyldes problemer med nakke eller skulder. Eventuelle seneskader eller lignende kan i de aller fleste tilfeller utredes av en muskuloskeletal ekspert (kiropraktor / manuellterapeut), og videre bekreftes ved en diagnostisk ultralyd eller MR der dette er nødvendig.
Les også: Dette bør du Vite om Karpaltunnelsyndrom
Les også: 6 Øvelser mot Karpaltunnelsyndrom
Hva kan jeg gjøre selv mot muskel- og leddsmerter?
1. Generell bevegelse, spesifikk trening, uttøyning og aktivitet er å anbefale, men hold deg innenfor smertegrensen. To turer i døgnet på 20-40 minutter gjør godt for kroppen og vond muskulatur.
2. Triggerpunkt / massasjeballer anbefaler vi på det sterkeste – de finnes i forskjelige størrelser slik at du kan treffe godt selv på alle deler av kroppen. Det finnes ikke bedre egenhjelp enn dette! Vi anbefaler følgende (trykk på bildet nedenfor) – som er et fullstendig sett med 5 triggerpunkt / massasjeballer i forskjellige størrelser:
3. Trening: Spesifikk trening med treningstrikker av ulike motstander (slik som dette komplette settet med 6 strikker av ulik motstand) kan hjelpe deg med å trene opp styrke og funksjon. Strikktrening medfører ofte mer spesifikk trening, som igjen kan føre til mer effektiv skadeforebygging og smertereduksjon.
4. Smertelindring – nedkjøling: Biofreeze er et naturlig produkt som kan lindre smerter ved å kjøle ned området på en skånsom måte. Nedkjøling anbefales særlig når smertene er meget sterke. Når de har roet seg så anbefales varmebehandling – det er derfor lurt å ha både nedkjøling og oppvarming tilgjengelig.
5. Smertelindring – oppvarming: Det å varme opp stramme muskler kan øke blodsirkulasjonen og gi smertereduksjon. Vi anbefaler følgende gjenbrukbare hot/cold-pakning (trykk her for å lese mer om den) – som kan brukes både til nedkjøling (kan fryses) og til oppvarming (kan varmes i mikrobølgeovn).
Anbefalte produkter for smertelindring ved muskel- og leddsmerter
Biofreeze (Kulde- / kryoterapi)
- Scaleniussyndrom
- Nakkeprolaps
- TOS syndrom
- Betennelse i armen
- Brachial plexopati
- Brudd i arm
- Brudd i hånd eller håndledd
- Lateral epikondylit (tennisalbue)
- Medial epikondylit (golfalbue)
- Senebetennelse
- Muskelspenninger
- Nerveirritasjon
- Karpaltunnelsyndrom
- Aktive muskelknuter (med tilhørende referansemønster)
- Leddlåsninger i ekstremiteter
Armens anatomi – Foto Wikimedia
Armen består av humerus (det store benet i overarmen), ulna, radius, karpalben i hånden (carpus), metacarpus og fingrene (phalanges). På illustrasjonen ovenfor kan du også se viktige anatomiske landemerker.
Røntgen bilde av arm (humerus)
Beskrivelse av røntgenbilde av arm: Her ser vi et standard røntgenbilde av overarmen (humerus). Bildet er også merket med anatomiske landemerker for armen.
Beskrivelse av MR undersøkelse bilde av arm (humerus): På bildet ser vi et MR bilde av en arm. Nærmere bestemt er dette et MR av humerus (det store benet inne i armen).
Ultralyd undersøkelse bilde av arm / overarm (humerus)
Beskrivelse av ultralyd (humerus): Dette ultralydbildet viser brachial og basilærvenene i overarmen.
Avhengig av din diagnose vil behandlingen variere, men noen behandlingsformer som ofte brukes er:
- Muskelarbeid (massasje eller triggerpunktbehandling)
- Leddmobilisering / leddmanipulasjon
- Trykkbølgebehandling
- Tørrnåling
- Laserbehandling
- Spesifikke treningsøvelser
- Ergonomisk rådgivning
- Varme eller kuldebehandling
- Elektroterapi / TENS
- Uttøyning
Behandlingsformer som kan benyttes i behandling av vondt i armene og armsmerter
Hjemmeøvelser utskrives og benyttes ofte for å ta tak i feilaktig bruk av muskulatur, da med den hensikt å gi en langsiktig, langvarig effekt. Ultralyd kan brukes både diagnostisk og som ultralydbehandling, sistnevnte fungerer ved å gi en dyptvarmende effekt rettet mot muskuloskeletal problematikk.Elektroterapi (TENS) eller strømbehandling benyttes også mot ledd og muskelproblematikk, det er ment som en direkte smertestillende behandlingsform, som siktes inn mot det smertefulle området.Traksjonsbehandling (også kjent som strekkbenk behandling eller fleksjon-distraksjon) er en behandling som benyttes særlig i korsrygg og nakke med henblikk på å øke bevegelsen i leddene og tøye ut nærliggende muskulatur.Leddmobilisering eller korrigerende kiropraktisk leddbehandling øker bevegelsen i leddene, som igjen gjør at muskulaturen som fester til og i nærheten av leddene kan bevege seg mer fritt.
Massasje benyttes for å øke blodsirkulasjonen i området og dermed minske muskulære spenninger, som igjen kan føre til mindre smerter.Varmebehandling brukes for å gi en dyptvarmende effekt på det aktuelle området, som igjen kan gi en smertedempende effekt – men man sier generelt sett at varmebehandling ikke bør brukes på akutte skader, da er nemligisbehandling til å foretrekke. Sistnevnte benyttes ved akutte skader og smerter for å hjelpe til med å dempe smertene i området. Laserbehandling(også kjent som anti-inflammatorisk laser) kan benyttes i forskjellige frekvenser og dermed oppnå forskjellige behandlingseffekter. Det benyttes ofte for å stimulere regenerasjon og bløtvevstilheling, pluss at det også kan benyttes anti-inflammatorisk. Hydroterapi (også kalt varmtvannsbehandling eller oppvarmet basseng behandling) er en behandlingsform der harde vannstråler skal stimulere bedret blodtilførsel, samt løse opp i spente muskler og stive ledd.
Tidsklassifisering av vondt i armene
Vondt i armene kan deles inn i akutte, subakutte og kroniske smerter. Akutt armvondt vil si at personen har hatt vondt i armene i mindre enn tre uker, subakutt er perioden fra tre uker til tre måneder og den smerten som har en varighet på over tre måneder klassifiseres som kronisk.
Vondt i armene kan som nevnt skyldes seneskader, skulderproblematikk, nakkeprolaps, muskulære spenninger, dysfunksjon i ledd og/eller irritasjon av nærliggende nerver. En kiropraktor eller en annen ekspert på muskel- , skjelett- og nervelidelser, kan diagnostisere din plage, og gi deg en grundig forklaring på hva som kan gjøres i form av behandling og hva du kan gjøre på egenhånd.
Pass på så du ikke blir gående med vondt i armene over lengre tid, ta heller kontakt med en muskuloskeletal ekspert og få diagnostisert årsaken til smerten. Jo tidligere du får gjort noe med problemet, desto lettere er det å komme ut av den (v)onde sirkelen. Først vil en mekanisk utredning utføres hvor klinikeren ser på armens bevegelsesmønster eller eventuelt mangel på dette. Her utredes også muskelstyrke, samt spesifikke tester som gir klinikeren en indikasjon på hva som gir personen vondt i håndledd. Ved langvarige håndplager kan det være nødvendig med billeddiagnostisk utredning.
En kiropraktor har henvisningsrett til slike utredninger i form av røntgen, MR, CT og ultralyd. Konservativ behandling i form av muskelarbeid, leddmobilisering og rehabiliteringstrening – er alltid verdt å prøve på slike plager, før man eventuelt vurderer mer invasive inngrep som for eksempel en operasjon. Behandlingen du får vil variere, avhengig av hva som ble funnet under den kliniske undersøkelsen.
Hånd. Foto: Wikimedia Commons
Klinisk bevist effekt på lindring av vondt i hånden ved karpaltunnelsyndrom (KTS)
En RCT forskningsstudie (Davis et al 1998) viste at manuell behandling hadde god symptomlindrende effekt. Det ble rapportert om god bedring i nervefunksjon, sensorikk i fingre og generell komfort. Metodene kiropraktorer bruker for å behandle KTS innbefatter kiropraktiske justeringer av håndledd og albueledd, muskelarbeid / triggerpunkterarbeid, dry-needling (nålebehandling), ultralydsbehandling og/eller håndleddstøtter. Behandlingen varierer avhengig av kliniker og din presentasjon.
Hva gjør en kiropraktor?
Muskel, ledd og nerveplager: Dette er ting som en kiropraktor kan hjelpe til med å forebygge og behandle. Kiropraktisk behandling går i hovedsak ut på å gjenopprette bevegelse og leddfunksjon som kan være nedsatt ved mekanisk smerte. Dette gjøres ved såkalte leddkorrigerings- eller manipulasjonsteknikker, samt leddmobilisering, strekkteknikker, og muskulært arbeid (for eksempel triggerpunktsbehandling og arbeid med dypt bløtvev) på involvert muskulatur. Ved økt funksjon og mindre smerte kan det være lettere for individer å engasjere seg i fysisk aktivitet, noe som igjen vil ha en positiv effekt på både energi, livskvalitet og helse.
Kiropraktoren er primærkontakt på lik linje med din fastlege. Du trenger derfor ingen henvisning og vil få en diagnose stilt av kiropraktoren. Røntgen eller MR undersøkelser vil bli vurdert og henvist til av kiropraktor ved behov. Du kan også bli sykemeldt av din kiropraktor opptil 12 uker, og eventuelt henvist til kirurgi eller annen spesialist dersom dette anses som nødvendig.
Øvelser, trening og ergonomiske hensyn.
En ekspert på muskel og skjelettlidelser kan, ut i fra din diagnose informere deg om hvilke ergonomiske hensyn du må ta for å forhindre ytterligere skade, og dermed sikre raskest mulig tilhelingstid. Etter at den akutte delen av plagen er over, vil du også i de fleste tilfeller bli tildelt hjemmeøvelser som også er med på å redusere sjansen for tilbakefall, dette er en meget viktig. Ved kroniske plager er det nødvendig å gå igjennom motoriske bevegelser du gjør i hverdagen, for så å kunne luke ut årsaken til at vondtet ditt oppstår gang på gang.
Forebygging:
- Gjør uttøyningsøvelser av skuldre, hender og fingre før du starter med arbeidet, og gjenta dette igjennom arbeidsdagen.
- Kartlegg hverdagen. Finn de tingene som gir deg smerter, og gjør endringer i utførelsen av disse.
- Gjør arbeidsplassen ergonomisk. Skaff deg en hev-senk pult, en bedre stol og håndleddshvilere. Sørg for at hendene ikke er bøyd bakover i større deler av dagen, dette skjer eksempelvis hvis du har et datatastatur som ikke står i riktig stilling i forhold til din arbeidsposisjon.
- Vi anbefaler at du kjøper følgende: Gel-fylt håndleddshviler, gel-fylt musematte og ergonomisk tastatur (kan tilpasses)
.
.
Anbefalt litteratur:
– Tennis Elbow: Clinical Management (klikk her for å lære mer)
Beskrivelse: Tennisalbue – Kliniske tiltak. En meget god bok skrevet for en evidensbasert tilnærming til tennisalbue syndromet.
«Bringing together the current knowledge and evidence about the causes and management of tennis elbow, or lateral epicondylitis, the diagnosis and various treatment options for this common sports injury are presented in detail. Generally attributed to overexertion or repetitive motion of the elbow joint, tennis elbow causes pain, tenderness and stiffness in the elbow and wrist even in non-athletic, day-to-day activities, such as lifting and pulling. Beginning with its etiology, subsequent chapters explore both conservative and surgical treatments, from physical therapy, joint injections and acupuncture to arthroscopy, open surgery and denervation. Outcomes, rehabilitation and return to play are also discussed, as are techniques and indications for handling complications and revision surgery. Ideal for orthopedic surgeons and sports medicine practitioners, Tennis Elbow: Clinical Management is a practical reference for any clinician treating athletes or active patients.»
– Pain Free: A Revolutionary Method for Stopping Chronic Pain (klikk her for å lære mer)
Beskrivelse: Smertefri – en revolusjonerende metode for å stoppe kronisk smerte. Den verdenskjente Pete Egoscue, som driver den velkjente The Egoscue Method Clinic i San Diego, har skrevet denne meget gode boken. Han har laget øvelser som han kaller E-Cises og i boken viser han steg-for-steg beskrivelser med bilder. Han hevder selv at hans metode har hele 95 prosent suksessratio. Klikk her for å lese mer om boken hans, samt se en forhåndsvisning. Boken er for deg som har prøvd det meste av behandling og tiltak uten større hell eller bedring.
Kan denne artikkelen hjelpe noen andre du er glad i? Del gjerne med venner eller på sosiale medier.
Les også:
«I hated every minute of training, but I said, ‘Don’t quit. Suffer now and live the rest of your life as a champion.» – Muhammad Ali
Trening:
- Chin-up / pull-up treningsstang kan være et glimrende treningsverktøy å ha hjemme. Det kan festes og løsnes fra dørkarmen uten bruk av drill eller verktøy.
- Cross-trainer / ellipsemaskin: Glimrende kondisjonstrening. God for å fremme bevegelse i kroppen og trene helhetlig.
- Gummi treningsstrikk er et glimrende redskap for deg som trenger å styrke skulder, arm, kjerne med mer. Skånsom, men effektiv trening.
- Kettlebells er en meget effektiv form for trening som gir raske og gode resultater.
- Romaskin er en av de beste treningsformene du kan benytte for å få god helhetlig styrke.
- Spinning ergometersykkel: God å ha i hjemmet, slik at du klarer å øke treningsmengden året igjennom og få bedre kondisjon.
Referanser:
- Davis PT, Hulbert JR, Kassak KM, Meyer JJ. Comparative efficacy of conservative medical and chiropractic treatments for carpal tunnel syndrome: a randomized clinical trial. J Manipulative Physiol Ther. 1998;21(5):317-326.
- Punnett, L. et al. A Conceptual Framework for Integrating Workplace Health Promotion and Occupational Ergonomics Programs. Public Health Rep. 2009; 124(Suppl 1): 16–25.
Ofte stilte spørsmål:
Spm: Har vondt i armen når jeg løfter. Hva kan det skyldes?
Vondt i armen ved løft og løfting kan skyldes en rekke diagnoser, blant annet muskelskader i biceps, triceps eller annen involvert muskulatur. Hvis du er litt mer spesifikk på hvor det gjør vondt når du løfter (Utside, innside av arm? Oppå eller under armen?) så kan vi si litt mer spesifikt. Det kan også skyldes refererte smerter fra nakken eller skulder, f.eks. grunnet leddrestriksjoner og manglende bevegelse.
Oslo: Lambertseter (bydel Nordstrand)
Har så utrolig vondt i begge armer, har hatt vondt i flere år, klarer ingenting… hva kan hjelpe?
Hei Elisabeth,
Får å si hva som kan hjelpe deg trenger vi litt mer informasjon.
1) Har du tatt noe billeddiagnostikk? (MR, røntgen eller lignende) I så fall – hva viste de?
2) Hvor lenge har du hatt vondt? Du skriver mange år – men når startet det hele?
3) Har du vondt i skulder, albue, hender eller fingre?
4) Hvor er smertene lokalisert?
5) Er smertene verst på morningen eller ettermiddagen?
6) På hvilken måte vil du beskrive smertene?
Mvh.
Thomas v/ Vondt.net
Det viste ingen ting på MR.
Har hatt smerter ca siden des. 2013.
vondt i heile armen, først Høgre nå begge.
Får vondt av å bruke dei, uansett kva eg gjer, slik så skriving kan eg bare gløyme.
Eg var på MR av Nakke og skulder.
Hei igjen,
Du har altså vondt i hele armen på begge sider? Er det noen deler som gjør mer vondt enn andre eventuelt?
– Er smertene verst på morningen eller ettermiddagen?
– På hvilken måte vil du beskrive smertene (skarpe? elektriske? nummenhet?)?
Hei. Jeg har slitt med smerter i hele kroppen i fler år. Spesielt armer, nakke og rygg. Tok røntgen av nakken i 2006 grunnet dovning av hender. Ble sagt av legen at jeg hadde slitasje i nakken, men fikk samtidig diagnosen karpartunnellsyndrom i begge hender. Var da 29 år. Opererte begge hender i 2007. Ble sendt til MR av nakken i 2013 da jeg gikk til naprapatklinikk og hun ba meg bli henvist av legen. Har av og til så sterke smerter i armene og nakken at jeg gråter i bilen på vei hjem fra jobb. Det pitrer og stikker og gjør skikkelig vondt. Sliter med å røre i sauser, holde/bære tunge ting, sitte å slappe av med nakken eller generelt slappe av ordentlig. Føler at alt gjør vondt. Har så lyst til å sette i gang med å male utvendig på huset, pusse og male et skap og diverse andre prosjekter, men vet at hvis jeg gjør det så har jeg smerter i mange dager etterpå. Liker ikke å gå til legen å klage.
Hei Kari-Anne,
Det er skikkelig frustrerende når hodet vil mer enn hva kroppen orker. Ville behandlingsmodaliteter har blitt utprøvd? Har det blitt prøvd leddbehandling, nålebehandling, TENS / strømbehandling? Og føler du selv at du har noen gode karpaltunnelsyndrom øvelser? Hvis ikke anbefaler vi disse.
Var operasjonen for KTS vellykket, forresten? På begge sider?
Har ikke hatt noen særlige behandlinger annet enn at jeg har vært hos naprapat og hos en psykomotorisk fysioterapeut. Fikk noen øvelser av sistnevnte, men føler ikke at dette hjalp noe. Nakken, armene og rygg er like ille.Når det gjelder operasjonene av KTS så føler jeg at de var vellykket til en viss grad.. Men har ikke den fulle styrken i grepet lenger. Opererte begge hender ja. Har som nevnt ikke vært hos legen og derfor heller ikke hatt noen andre behandlinger. Men har tenkt på akupunktur behandling. Tenker også at jeg har fibromyalgi fordi jeg også har smerter andre steder, men vekselsvis og innimellom. Kan plutselig våkne med smerter i en ankel og har det noen dager. For deretter ikke ha smerter på en stund. For sånn våkne å ha smerter i hofta. Sliter fælt med dette og blir værre når det blir kaldere..
Veldig interessant, Kari-Anne. Vår anbefaling ville vært å gå til en offentlig helseautorisert behandler (f.eks. kiropraktor eller manuell terapeut) som driver med helhetlig behandling av muskler og ledd – da gjerne med nålebehandling, muskelarbeid og tilpasset leddmobilisering. Det tror vi at du ville kunne hatt nytte av.
Ang. fibromyalgi og kroniske smerter. Er dette noe som ligger i familien?
Hei! Har fått veldig vondt mange steder plutselig og samtidig, men armene er verst. Tommelleddet gjør vondt, hele oversiden og undersiden av overarmen, brystmuskelfestet og opp langs utsiden av halsen. Særlig vondt å vri, løfte f.eks kanne/vannkoker, og å gripe, klemme på tuber og lukke trykknapper på klær e.l.
Har et barn som jeg har båret mye (6 kg), og det er også da vanskelig å avlaste helt. Hva skal jeg gjøre? Kan det ha noen sammenheng med at jeg samtidig har smerter i kjevemuskler (vondt å tygge), legg- og lårmuskler, og ankelledd?
Alt kom på en gang, men kan jo være ulike ting. Har vært sånn i tre dager. Er som å være veldig støl, men har kun trent som vanlig (gåturer, lett tøying) Er 30 år, men føler meg som 90… Kan nevne at jeg fra før har hatt atypisk tennisalbue, men ble kvitt det.
Hei Ina,
Er dette på en side eller i begge armene? Føler du ellers at du har noe feber eller at du føler deg sliten generelt i kroppen? Med så mange vonde områder går tankene våre raskt til sterk influensa – men du er ikke syk, eller? Hadde du gjort noen tunge fysiske anstrengelser i forkant av at plagene oppstod?
Mvh.
Thomas v/ Vondt.net
Armene kan være fordi ungen var sjuk pg vi bar ham mer eller mindre i to døgn i strekk. Det er ganske likt på begge sider. Er også som at jeg er mye svakere, hvis jeg f.eks. skal klemme/gripe.
Har ikke hatt feber, men litt halsvondt og slapp. Det har gått over nå. Tenkte også på noe influensalignende først, men får man sånne muskelsmerter av det?
Man kan definitivt få både leddsmerter og muskelsmerter i store deler av kroppen grunnet influensa. Men du føler deg bedre nå?
Halsen er fin igjen, og er ikke slapp. Armene og musklene er fortsatt ille.
Merkelig. Hvis du ikke merker forbedring foreslår vi at du tar kontakt med fastlegen din.
Hei. Jeg har gått i lang tid med konstant smerte i skuldre og overarmer. Da det begynte i høyre setet også, tullet jeg meg avgårde til lege.. Har nå gått på to Pencilinkurer, da legen holder på det at det må være betennelse. Alt annet er jeg visst for «ung,lett og smidig» til å feile. Den siste tiden har jeg også begynt å føle at noen «står» på høyre side av brystet, det føles veldig varmt, og det kjennes nesten som om noen konstant slår på hjertet. Vet ikke om disse tingene har noen sammenheng da. Kan styre meg for det jeg vil kalle uvøren Pencilinspising, å lurer derfor på om det finnes et smart hode hos dere som har noen forslag.. Er kvinne, 49år med normal vekt. Aldri vert overvektig eller utsatt for ulykker. Jobber i matvareforretning.
Hei Merete,
Dette høres ikke spesielt godt ut. Er det noen familiær forekomst av hjerte- og karsykdommer i familien din? Har du høyt blodtrykk? Anbefaler at du tar opp disse tingene med fastlegen din for utredning. Ang. trykket i brystet så kan dette være angina eller også spiserørsproblematikk – for eksempel grunnet sure oppstøt. Er du plaget med sistnevnte? Isåfall kan alle medisinene du har puttet i deg siste tiden ha bidratt til en forverring i forhold til dette.
Hei, jeg har hatt vondt i armen i over 3 måneder, trente mye styrke og fikk vondt av dette tror jeg, og føler at det ikke blir bedre, det er mest på overarmen og mot albuen, det er ikke veldig vondt men det gjør at jeg ikke får trent eller gjort andre aktiviteter, når jeg prøver og trene blir armen stiv og hard veldig fort og det kommer litt smerte. Har brukt armen veldig lite de siste månedene men det går fortsatt ikke over, hadde samme problem i fjor da gikk det over på noen uker uten trening. Har også smørt meg flere ganger dagelig med varmesalve og gurkemeie og brukt støttebandasje i over en måned. Har dere noen tips til hva jeg burde gjøre?