Forskere har gjenopprettet synet i blinde mus for aller første gang!
Sist oppdatert 18/03/2022 av Vondtklinikkene – Tverrfaglig Helse
Forskere har gjenopprettet synet i blinde mus for aller første gang!
Et fantastisk gjennombrudd i forskningen relatert til behandling av glaukom, bedre kjent som grønn stær, og andre synssykdommer som påvirker den optiske synsnerven.
Studien, publisert i forskningstidsskriftet Nature Neuroscience, beskriver hvordan forskere for aller første gang har klart å gjenopprette viktige synsfunksjoner i mus som har vært blinde grunnet manglende nervekontakt mellom øynene og hjernen.
Regenerering av skadde og manglende nerver
Forskerne ‘lurte’ de optiske nervetrådene – nervene som transporterer synsinformasjon fra øyet til hjernen – til å reparere seg selv. De fant også ut at nervefibrene ikke bare regenererte, men at de også fulgte samme nervebane som de lå i før de ble skadet eller avkuttet.
Første behandlingen noensinne mot blindhet grunnet glaukom
Før behandlingen så var musene rammet av en tilstand tilsvarende glaukom. En årsak til blindhet som oppstår grunnet trykk i øyet som presser på den optiske synsnerven og forhindrer den fra å fungere.
Professor Huberman, hovedforskeren bak studien, forklarer videre at hittils har man kun kunnet gjenopprette synet i de pasientene som har vært rammet av katarakt, bedre kjent som grå stær – som er den ledende årsaken til blindhet. Men at det, til nå, ikke har vært noen synsopprettende behandling for mennesker som har mistet synet grunnet grønn stær (glaukom).
Glaukom er en alvorlig synsdiagnose som rammer så mange som 70 millioner på verdensbasis. Skade på den optiske nerven kan oppstå grunnet en rekke årsaker, blant annet traume, netthinneløsning, tumor i hypofysekjertelen eller hjernekreft.
Høy-kontrast eksponering og biokjemisk manipulasjon
Når du ser på noe, så er det faktisk lys som reflekterer fra den tingen og de omgivelsene du ser på og inn i øyet ditt. Her blir lyset fokusert i linsen til øyet før den går videre og blir tolket av fotoreseptorer lokalisert i retinaen – et tynt lag med celler som ligger bakerst i øyet.
Disse fotoreseptorene sender deretter signalet eller informasjonen videre gjennom andre celler og nervebaner ut gjennom den optiske nerven – og deretter gjennom tynne nervefibre kalt aksoner som sprer seg ut og går til forskjellige deler av hjernen. Her kobler de opp mot andre nerver og danner det bildet som vi «ser».
Det er over 30 forskjellige retinale nerveceller som tolker forskjellige deler av synsinformasjonen. Noen jobber med farger, andre jobber med bevegelse og spesifikke oppgaver.
Professor Huberman forklarer videre hvordan disse retinale nervecellene fungerer sammen og danner en dynamisk synsopplevelse som kan varsle oss om fare eller lignende. F.eks. hvis en bil kommer i høy hastighet mot deg, så vil disse nervecellene hjelpe hjernen med å tolke dette som farlig og deretter foreslå at du bør bevege deg.
Disse nervecellene sender signaler og informasjon til over to dusin områder i hjernen, som ikke bare jobber med synet, men som også påvirker humøret vårt og hvor vi er i dagsrytmen.
Over en tredjedel av hjernen er dedikert til å tolke synsrelatert informasjon og signaler, men det er bare de retinale nervecellesamlingene som kobler hjernen til øyet. Han legger også til:
«Hvis disse cellene’s aksoner blir kuttet, så er det tilsvarende som å trekke ut støpselet til synet. Ingen kobling.»
Forskerne fant ut at de kunne få den kuttede optiske nerven i mus til å regenerere seg ved å behandle dem daglig med en intensiv eksponering av høykontrast bilder og / eller biokjemisk manipulasjon – som hadde som formål å reaktivere en spesifikk nervebane i samlingen av retinale nerveganglioner.
Denne nervebanen blir kalt mTOR, og forskning har allerede bevist at den spiller en sentral rolle i hjernutvikling. Når denne nervebanen svekkes eller mistes – noe som forekommer i eldre alder – så vil man også miste en rekke viktige vekstpromoterende molekylære interaksjoner.
Etter tre uker med behandling ble synet og hjernen til musene resjekket for å se om det var noen aksoner som hadde vokst ut igjen. Forskerne ble overveldet av resultatene.
Begge deler av behandlingen er nødvendig
En viktig observasjon i studien var den at selv om aksonene tilhørende de retinale ganglioncellene blir ødelagt når den optiske nerven blir kuttet, så var fotoreseptorcellene og deres lenke til cellene fortsatt intakte.
Studien viste videre at mus som mottok bare en del av behandlingen – enten visuell stimulasjon eller biokjemisk manipulasjon av mTOR nervebanen – ikke ble bedre. Det var kombinasjonen av de to som ble utslagsgivende og som trigget en regenerasjonsprosess i et større antall aksoner. Disse aksonene begynte deretter å vokse og migrere til deler av hjernen.
Dette viste også at aksonene vokste tilbake i sine originale posisjoner – og forskerne sammenlignet dette med at ‘det var som om cellene hadde sin egen innebygde GPS’.
Vellykket, men kan bli enda bedre
Behandlingen var en stor suksess, men ved resjekk, så fant de ut at visse deler av synet fortsatt manglet. Den delen av synet som er ansvarlig for detaljer var fortsatt dysfunksjonell. Teamet kunne bevise at to (av over 30) aksoner fra spesifikke retinale ganglionceller hadde vokst tilbake til sine mål – men manglet, på studiens tidspunkt, molekylære merker som kunne fortelle dem om de resterende aksonene også hadde nådd frem. Forskerne har allerede startet en ny studie hvor de jobber med å forbedre behandlingen.
Fantastisk studie som virkelig er en pionèr innen behandling av blindhet forårsaket av grønn stær! Vi gleder oss til å følge utviklingen videre. Dette vil, med tiden, kunne utvikle seg til å bli en effektiv synsbehandling for mennekser også. Vi håper bare at politikere velger å disponere finansielle midler til forskning som kan få meget positive sosioøkonomiske konsekvenser – tenk deg om alle de med blindhet kan få anledning til å jobbe igjen for fullt? Del artikkelen i sosiale medier slik at vi kan få økt fokus rundt slik givende forskning!
Del gjerne denne artikkelen med kollegaer, venner og bekjente. Hvis du ønsker artikler, øvelser eller lignende tilsendt som et dokument med repetisjoner og lignende, så ber vi deg like og ta kontakt via får Facebook-side her. Hvis du har spørsmål, så er det bare kommentere direkte i artikkelen eller å ta kontakt med oss (helt gratis) – vi vil gjøre vårt beste for å hjelpe deg.
POPULÆR ARTIKKEL: – Ny alzheimers behandling gjenoppretter full minnefunksjon!
Les også: – 4 Tøyeøvelser mot Stiv Rygg
Les også: – 6 Effektive Styrkeøvelser for Vonde Knær
Visste du at: – Kuldebehandling kan gi smertelindring mot vonde ledd og muskler? Bl.a. Biofreeze (du kan bestille det her), som består hovedsaklig av naturprodukter, er et populært produkt. Kontakt oss i dag via Facebooksiden vår hvis du har spørsmål eller trenger anbefalinger.
Les også: – 6 Tidlige Tegn på ALS (Amyotrofisk Lateral Sklerose)
– Ønsker du mer informasjon eller har du spørsmål? Spør dyktig helsepersonell direkte (helt gratis) via vår Facebookside eller via vår «SPØR – FÅ SVAR!«-spalte.
VONDT.net – Vennligst inviter dine venner til å like siden vår:
Vi er en gratistjeneste der Ola og Kari Nordmann kan få svar på sine spørsmål om muskuloskeletale helseplager – helt anonymt hvis de vil det.
Vær så snill og støtt vårt arbeid ved å følge oss og dele artiklene våre i sosiale medier:
– Vennligst følg Vondt.net på YOUTUBE
(Følg og kommenter hvis du vil at vi skal lage en video med spesifikke øvelser eller uttøyninger for akkurat DIN problematikk)
– Vennligst følg Vondt.net på FACEBOOK
(Vi forsøker å svare på alle meldinger og spørsmål innen 24 timer. Du velger selv om du vil ha svar fra kiropraktor, dyrekiropraktor, fysioterapeut, fysioterapeut med videreutdanning innen terapiridning, lege eller sykepleier. Vi kan også hjelpe deg med å fortelle deg hvilke øvelser som passer for ditt problem, hjelpe deg med å finne anbefalt behandler, tolke MR-svar og lignende problemstillinger. Kontakt oss i dag for en vennlig samtale)
Bilder: Wikimedia Commons 2.0, Creative Commons, Freemedicalphotos, Freestockphotos og innsendte leserbidrag.
Referanser:
–
Legg igjen et svar
Want to join the discussion?Feel free to contribute!