Tretthetsbrudd i hoften

Et tretthetsbrudd (også kalt stressbrudd eller stressfraktur) i hoften forekommer ikke grunnet plutselig feilbelastning, men heller grunnet overbelastning over lang tid. «For mye, for raskt»-prinsippet spiller ofte inn når det kommer til tretthetsbrudd og et typisk eksempel er en person som ikke har jogget noe særlig før, men som plutselig begynner å jogge regelmessig på hardt underlag – som regel asfalt. Hoften er en av de mest støtdempende strukturene vi har – og den hyppige joggingen på hardt underlag, gjør at hoften og andre støtavlastende strukturer ikke har tid til å restituere seg mellom hver økt, og til slutt vil det oppstå en ufullstendig fraktur i hoften. Et tretthetsbrudd kan også forekomme grunnet tung byrde ovenifra og ned. Det er meget viktig at et tretthetsbrudd blir utredet og diagnostisert – slik at man får gjort de riktige kliniske valgene. Ved manglende utredning kan et tretthetsbrudd føre til store skader i hofteleddet.

– Hvor i hoften er det vanligst å få tretthetsbrudd?

De vanligste anatomiske stedene det forekommer er i lårhalsen (femurnakken) eller i overgangsfestet mellom hofteleddet og lårbenet (femur).

– Hvordan stilles diagnosen tretthetsbrudd?

Tretthetsbrudd i hoften forekommer ofte i forbindelse med økt belastning og kan gi smerter i framkant av hoften når man står oppreist eller når man er i bevegelse – smerten går helt bort ved hvile. Hvis du har disse symptomene så øker mistanken og sjansen for tretthetsbrudd eller stressfraktur betraktelig. Bruddet bekreftes ved bruk av vibrasjonstesting og billeddiagnostisk utredning, enten ved røntgen eller MR. Dersom røntgenbildet er normalt (det kan ta tid før et tretthetsbrudd vises på et røntgenbilde), så vil man følge opp med en MR undersøkelse. Det kan også være aktuelt å ta en DEXA scan (bentetthetsmåling) på personer som er rammet av tretthetsbrudd.

– Behandling av tretthetsbrudd?

Avbelastning er hovedprioritet når det kommer til tretthetsbrudd i hoften. Dette må til for at området skal få reparere seg selv. Ved vedvarende overbelastning vil ikke benet få noen sjanse til å tilhele seg, og vi vil se en forverring – der bruddet faktisk blir større og større. Den første og andre uken kan det være aktuelt å bruke krykker for å avbelaste området – eventuelt så tilrådes det at man bruker spesifikke såleinnlegg med maksimal demping. Dette gjelder også for skotøy.

Komplikasjoner: – Hva kan skje hvis jeg ikke tar tretthetsbruddet på alvor?

Om tretthetsbruddet ikke blir tatt på alvor, så kan det med tiden oppstå betydelige skader i hofteleddet, prematur artrose (slitasjegikt), eller en infeksjon i regionen. Dette kan føre med seg alvorlige medisinske følger og gi varige mèn.

– Kosttilskudd: Er det noe jeg kan spise for å fremme tilheling?

Kalsium og vitamin D forekommer naturlig i benoppbygning, så det kan være lurt å tenke på om man får nok av dette. For mye NSAIDS smertestillende medikamenter kan være med på å bremse opp den naturlige tilhelingen av skaden.

Bilde: Røntgen av tretthetsbrudd i hoften

På bildet ser vi et tretthetsbrudd i lårhalsen som det er tatt røntgen av.

MR av tretthetsbrudd i hoften

MR undersøkelse – forklaring av bildet: På bildet ser vi en klassisk presentasjon på tretthetsbrudd i en MR undersøkelse.

Relatert artikkel: – 6 styrkeøvelser for sterkere hofter

Mest delt akkurat nå: – Ny alzheimers behandling kan gjenopprette full minnefunksjon!

Andre ofte stilte spørsmål:

Spm: Diagnose tretthetsbrudd MR? Kan man diagnostisere tretthetsbrudd ved bruk av MR undersøkelse?

Svar: Ja. MR er den billeddiagnostiske utredningen som er mest nøyaktig når det kommer til diagnostisering av tretthetsbrudd – CT kan være vel så effektiv, men grunnen til at man foretrekker bruk av MR er at sistnevnte ikke har noen stråling. MRI undersøkelser kan i visse tilfeller se tretthetsbrudd / stressbrudd som ikke er synlig på røntgen enda.

Spm: Hvordan bør man gjøre det ved opptrening etter brudd i hoften?

Svar: Det viktigste i starten er å gi det affekterte området nok hvile slik at tilhelingen kan skje på best mulig måte. Deretter er det en gradvis økning som gjelder når det kommer til treningsmengde. En muskuloskeletal ekspert (f.eks. lege, fysioterapeut eller kiropraktor) kan gi deg de rådene du trenger for optimal tilheling. I noen tilfeller kan det være nødvendig med fotstøtte eller krykker for å sikre nok avlastning av området.

>> NESTE SIDE: – Vondt i hoften? Dette bør du vite om smertene dine!

– Følg Vondt.net på YOUTUBE

(Følg og kommenter hvis du vil at vi skal lage en video med spesifikke øvelser eller uttøyninger for akkurat DIN problematikk)

– Følg Vondt.net på FACEBOOK

(Vi forsøker å svare på alle meldinger og spørsmål innen 24-48 timer. Vi kan også hjelpe deg med å tolke MR-svar og lignende.)

Smerter i foten. Bilde: Wikimedia Commons

Smerter i foten.

Det å ha smerter i foten og nærliggende strukturer kan være særdeles plagsomt. Smerter i foten kan forårsakes av flere forskjellige faktorer, men noen av de vanligste er overbelastning, traume, slitasje, muskulære feilbelastninger og mekanisk dysfunksjon. Smerter i foten eller føttene er en plage som rammer en større andel av befolkningen.

Visste du at: – Blåbærekstrakt har en bevist smertelindrende og inflammasjonsdempende effekt?

Eventuelle seneskader kan i de aller fleste tilfeller utredes av en muskuloskeletal ekspert (kiropraktor, manuellterapeut eller lignende), og videre bekreftes ved en diagnostisk ultralyd eller MR der dette er nødvendig.

– Les også: Hvor lenge og hvor ofte bør jeg ise ned en forstuet ankel?

– Les også: Stressbrudd i foten. Diagnostisering, årsak og behandling / tiltak.

Røntgenbilde av foten

Røntgenbilde av foten – Foto WIkimedia

– Røntgenbilde av foten, lateral vinkel (sett fra siden), på bildet ser vi tibia (indre skinneben), fibula (ytre skinneben), talus (båtbeinet), calcaneus (hælen), cuneiforms, metatarsal og phalanges (tærne).

Klassifisering av smerter i foten.

Smerter i foten kan deles inn i akutte, subakutte og kroniske smerter. Akutte fotsmerter vil si at personen har hatt smerter i foten i mindre enn tre uker, subakutt er perioden fra tre uker til tre måneder og den smerten som har en varighet på over tre måneder klassifiseres som kronisk. Smerter i foten kan skyldes seneskader, plantar fascitt, muskulære spenninger, dysfunksjon i ledd og/eller irritasjon av nærliggende nerver. En kiropraktor eller en annen ekspert på muskel- , skjelett- og nervelidelser, kan diagnostisere din plage, og gi deg en grundig forklaring på hva som kan gjøres i form av behandling og hva du kan gjøre på egenhånd. Pass på så du ikke blir gående med smerter i foten over lengre tid, ta heller kontakt med en kiropraktor og få diagnostisert årsaken til smerten.

Først vil en mekanisk utredning utføres hvor klinikeren ser på fotens bevegelsesmønster eller eventuelt mangel på dette. Her utredes også muskelstyrke, samt spesifikke tester som gir klinikeren en indikasjon på hva som gir personen smerter i foten. Ved fotplager kan det være nødvendig med billeddiagnostisk utredning. En kiropraktor har henvisningsrett til slike utredninger i form av røntgen, MR, CT og ultralyd. Konservativ behandling er alltid verdt å prøve på slike plager, før man eventuelt vurderer mer invasive inngrep som for eksempel en operasjon. Behandlingen du får vil variere, avhengig av hva som ble funnet under den kliniske undersøkelsen.

Føtter. Bilde: Wikimedia Commons

Klinisk bevist effekt på lindring av smerter i foten ved plantar fascitt og metatarsalgia.

En nyere metastudie (Brantingham et al 2012) viste at manipulasjonsbehandling av plantar fascitt og metatarsalgia ga symptomlindrende effekt. Det å bruke dette i samband med trykkbølgebehandling vil gi en enda bedre effekt, basert på forskning. Gerdesmeyer et al (2008) viste nemlig at behandling med trykkbølger gir en betydelig statistisk signifikant bedring når det kommer til smertereduksjon, funksjonsbedring og livskvalitet etter kun 3 behandlinger hos pasienter med kronisk plantar fascitt.

Hva gjør en kiropraktor?

Muskel, ledd og nerveplager: Dette er ting som en kiropraktor kan hjelpe til med å forebygge og behandle. Kiropraktisk behandling går i hovedsak ut på å gjenopprette bevegelse og leddfunksjon som kan være nedsatt ved mekanisk smerte. Dette gjøres ved såkalte leddkorrigerings- eller manipulasjonsteknikker, samt leddmobilisering, strekkteknikker, og muskulært arbeid (for eksempel triggerpunktsbehandling og arbeid med dypt bløtvev) på involvert muskulatur. Ved økt funksjon og mindre smerte kan det være lettere for individer å engasjere seg i fysisk aktivitet, noe som igjen vil ha en positiv effekt på både energi, livskvalitet og helse.

Øvelser, trening og ergonomiske hensyn.

En ekspert på muskel og skjelettlidelser kan, ut i fra din diagnose informere deg om hvilke ergonomiske hensyn du må ta for å forhindre ytterligere skade, og dermed sikre raskest mulig tilhelingstid. Etter at den akutte delen av plagen er over, vil du også i de fleste tilfeller bli tildelt hjemmeøvelser som også er med på å redusere sjansen for tilbakefall. Ved kroniske plager er det nødvendig å gå igjennom motoriske bevegelser du gjør i hverdagen, for så å kunne luke ut årsaken til at smertene dine oppstår gang på gang.

Foredrag eller ergonomisk tilpasning for din bedrift?

Hvis du ønsker et foredrag eller ergonomisk tilpasning for din bedrift kan du ta kontakt med oss. Studier har vist positive effekter ved slike tiltak (Punnett et al, 2009) i form av nedsatt sykefravær og økt arbeidsproduktivitet.

Les også:

– Vondt i ryggen?

– Vondt i hodet?

– Vondt i nakken?

Hva kan du gjøre selv?

ØVELSER – for en mer langvarig smertelindring ved plantar fascitt eller smerter i foten:

The 5 minute Plantar Fascitis Solution: … » (…) The 5-Minute Plantar Fasciitis Solution details in plain language what plantar fasciitis is, how to eliminate it (without drugs, surgery, or fancy equipment), and the things you can do to prevent it from ever coming back again. And the best part? It has been proven in randomized controlled trials to work on long-term plantar fasciitis sufferers-taking only minutes a day to do!» … klikk på bildet av boken om plantar fascitt for å lære mer om hvordan du retter opp dysfunksjonen som gir deg smerter.

UTSTYR – Triggerpunktsbehandler for fot. Du vil trenge denne for å løse opp i fotbladsmuskulatur eller for å gjennomføre 5 minute plantar fascitis solution:

Carnation PediRoller: … » (…) Carnation PediRoller can be easily used by following the information leaflet to help stretch the plantar fascia, increase flexibility and reduce pain. The ridged design massages tired feet, reducing tension and stimulating circulation. It can be used as cold therapy by chilling or freezing before use which will help reduce inflammation and comfort pain.»

Denne muskelrullen løser opp i fotmuskulaturen, som igjen fører til økt fleksibilitet og mindre smerte – dette gjøres gjennom å redusere muskelspenninger og øke blodsirkulasjonen i det involverte området.

Trening:

Chin-up / pull-up treningsstang kan være et glimrende treningsverktøy å ha hjemme. Det kan festes og løsnes fra dørkarmen uten bruk av drill eller verktøy.
Cross-trainer / ellipsemaskin: Glimrende kondisjonstrening. God for å fremme bevegelse i kroppen og trene helhetlig.
Gummi treningsstrikk er et glimrende redskap for deg som trenger å styrke skulder, arm, kjerne med mer. Skånsom, men effektiv trening.
Kettlebells er en meget effektiv form for trening som gir raske og gode resultater.
Romaskin er en av de beste treningsformene du kan benytte for å få god helhetlig styrke.
Spinning ergometersykkel: God å ha i hjemmet, slik at du klarer å øke treningsmengden året igjennom og få bedre kondisjon.

«I hated every minute of training, but I said, ‘Don’t quit. Suffer now and live the rest of your life as a champion.» – Muhammad Ali

Reklame:

– Trykk her for å lese mer på adlibris eller amazon.

Fant du ikke det du lette etter? Eller ønsker du mer informasjon? Søk her:

Referanser:

NHI – Norsk Helseinformatikk.
Brantingham, JW. Manipulative therapy for lower extremity conditions: update of a literature review. J Manipulative Physiol Ther. 2012 Feb;35(2):127-66. doi: 10.1016/j.jmpt.2012.01.001.
Gerdesmeyer, L. Radial extracorporeal shock wave therapy is safe and effective in the treatment of chronic recalcitrant plantar fasciitis: results of a confirmatory randomized placebo-controlled multicenter study. Am J Sports Med. 2008 Nov;36(11):2100-9. doi: 10.1177/0363546508324176. Epub 2008 Oct 1.
Punnett, L. et al. A Conceptual Framework for Integrating Workplace Health Promotion and Occupational Ergonomics Programs. Public Health Rep. 2009; 124(Suppl 1): 16–25.

Ofte stilte spørsmål vedrørende smerter i foten:

Spm: Jeg har smerter oppå foten. Hva kan årsaken være?

Svar: Uten mer informasjon er det umulig å gi en spesifikk diagnose, men avhengig av forhistorien (var det traume? har det vært langvarig?) så kan det være en rekke årsaker til smerter oppå foten. Smerter oppå foten kan skyldes tendonitt i ekstensor senene oppe på foten – da mer spesifikt i extensor digitorum eller extensor hallucis longus. Andre årsaker kan være stressbrudd, hammertå / hallux valgus, nerveirritasjon, refererte smerter fra nerver i rygg, tinea pedis (fotsopp), ganglion cyste eller tendonitt i tibalis anterior.

||| Relaterte spørsmål med samme svar: «Hvorfor har man smerter i fotrist?»

Spm: Smerter under føttene, særlig etter mye belastning. Årsak / diagnose?

Svar: Det kan finnes flere årsaker til smerter under føttene, men hvis det skyldes overbelastning så er det normalt sett et problem med din plantar fascia (les: behandling av plantar fascitt), bløtvevet under foten. Trykkbølgebehandling i kombinasjon med leddmobilisering er en av de mer vanlige behandlingsmodalitetene for dette problemet. Andre årsaker til smerter under føttene inkluderer biomekanisk feilfunksjon i ledd, stressfraktur, tendonitt i tibialis posterior, kollapset fotbue (plattfot), tarsal tunnel syndrom, nerveirritasjon, refererte smerter fra nerver i rygg, skyttergravsfot (trench foot), metatarsalgia, fot krampe (les om: tåstrekkere) eller dårlig fottøy.

||| Relaterte spørsmål med samme svar: «Hvorfor har jeg smerter i fotbladet?», «Hvorfor har man smerter i føttene?», «Hvorfor har jeg irritasjon i vev under foten?», «Hvorfor har jeg fot smerter?», «Hvorfor får man akutt smerte i foten?»

Spm: Har mye smerter på utsiden av foten. Mulige årsaker?

Svar: Den vanligste årsaken til smerter på utsiden av foten er overtråkk eller forstuing av ligamenter i ankelen, da mer spesifikt anterior tibiofibular ligamentet (ATFL), som blir skadet hvis foten går for mye i inversjon (når foten ruller utover slik at fotbladene går innover). Andre årsaker er nerveirritasjon, refererte smerter fra nerver i rygg, cuboid syndrom, tendonitt i peroneus, stressfraktur, bunion / hallux valgus, liktorn / callus-formasjoner eller artritt.

||| Relaterte spørsmål med samme svar: «Hvorfor har jeg smerter i utside fotblad?», «Smerter på yttersiden av fotbladet. Årsak?»

Spm: Hvor lang tid tar det å bli bedre med metatarsalgi?

Svar: Det kommer helt an på årsaken til og omfanget av dysfunksjonen som gir deg disse plagene. En muskuloskeletal ekspert vil evaluere funksjonen din og vil henvise videre til relevant billeddiagnostisk utredning dersom dette er nødvendig. Det kan ta alt fra et par dager til flere måneder – sistnevnte kalles også kronisk plage (over 3 måneder), og da kan det være nødvendig med andre tiltake som for eksempel evaluering av fotstilling / fotfunksjon eller lignende.

Spm: Anatomisk oversikt over plantar nerver i foten?

Svar: Her har du en illustrasjon som viser plantar nervene i foten. På innsiden av fotbladet finner vi de mediale plantar nervene, på vei ut mot utsiden av fotbladet finner vi de laterale plantar nervene – i mellom tærne finner vi common digital nervene, det er disse som kan rammes av det vi kaller Mortons Nevrom Syndrom – som er en slags irritert nerveknute. Mortons nevrom syndrom oppstår som regel mellom andre og tredje tå, eller tredje og fjerde tå.

Anatomisk oversikt over plantar nerver i foten – Foto Wikimedia

Spm: Smerter i extensor digitorum longus ved løping?

Svar: Naturlig nok kan det oppstå dysfunksjon i extensor digitorum longus ved løping, dette kan blant annet skyldes overbelastning eller dårlig skotøy. Den har to funksjoner: Dorsifleksjon av ankelen (tåhev) og ekstensjon (bakoverbøy) av tærne.

– Relaterte spørsmål med samme svar: ‘Kan man få smerter i ekstendus digitoriu longus?’

Extensor Digitorum Longus Muskelen – Foto Wikimedia

Spm: Kan man få smerter i extensor hallucis longus ved løping?

Svar: Klart man kan få smerter i extensor hallucis longus ved løping, det kan blant annet oppstå grunnet feilbelastning (kanskje overpronerer du?) eller rett og slett overbelastning (har du løpt ekstra mye i det siste?). Funksjoner er ekstensjon av storetåen, samt assisterende rolle i dorsifleksjon av ankel. Den er også, til en viss grad, en svak inversjon/eversjon muskel. Her er en illustrasjon som gir deg anatomisk oversikt:

Extensor Hallucis Longus Muskelen – Foto WIkimedia

Spørsmål: Oversikt over ligamenter på utsiden av foten med bilde?

Svar: På utsiden av foten / ankelen finner vi tre viktige ligamenter som jobber med å stabilisere ankelen. De heter anterior (fremre) talofibular ligament, calcaneofibular ligamentet og posterior (bakre) talofibular ligamentet. Det kan oppstå ligamentstrekk (uten ruptur), partiell ruptur eller fullstendig ruptur i disse ved en inversjonsskade, det vi på godt norsk kaller å ‘vrikke ankelen’.

Ligamenter på utside av foten - Foto Healthwize

Ligamenter på utside av foten – Foto: Healthwise