Prolaps i L4/L5 etter tungt løft

Aktuelt: 39 år gammel kvinne med påvist prolaps i L4/L5 etter tungt løft. Smertene er lokalisert til nedre rygg, rompeball, legg og fot – og har ikke blitt bedre siden smertene først startet. Hun har utprøvd flere behandlere innen konservativ behandling og har nå bestemt seg for å utprøve en privat ryggoperasjon hos Volvat. Det skal nevnes at offentlig ortopedkirurg ikke ville gjøre inngrepet.

Les også: – Prolaps i Ryggen? Les mer om det her!

Dette spørsmålet er stilt via vår gratistjeneste der du kan sende inn din problematikk og få et utfyllende svar.

Les mer: – Send oss et spørsmål eller henvendelse

Alder / kjønn: 39 år gammel kvinne

Aktuelt – din smertesituasjon (utfyllende om ditt problem, din hverdagssituasjon, funksjonsnedsettelser og hvor du har vondt): Har hatt prolaps L4/L5 (altså mellom fjerde og femte korsryggvirvel) siden oktober 2015 når jeg bøyde meg ned og løfta opp noen esker.

Var på MR i januar 2016 hvor det først ble påvist, deretter hos kirurg i mars 2016 , de ville helst ikke operere pga redd for «etterprolaps» (mener de sa i skiven under). Var til behandling hos kiropraktor, fysioterapeut mm, og deretter tok ny MR mai 2016 – akkurat likt som i januar.

Så har jeg gått slik da, med smerter i rompeball og legg, samt en fot som verker bare jeg går noen skritt, og begynner å halte. Var på ny MR nå i mai – og prolapsen var lik som i fjor, men det var trang passasje i spinalkanalen pga væske, så dr. Sjur Bråthen på Volvat anbefalte operasjon ved å file vekk litt ben slik at det ble mer passasje og eventuelt ta vekk prolapsen om den var tørket ut.

Dette var nå i juni – og jeg fikk time hos kirurg i november. Har gjort alle øvelser jeg har fått, men funker ikke. TENS apparat har jeg fått, det virker der og da når jeg bruker det, men ikke etterpå. Nå har smertene tatt seg opp igjen, og det er lynende, pulserende smerter nedover i leggen.. Jeg responderer veldig godt på alle nye behandlinger/øvelser, men etter 2 ganger så er det ikke effekt lenger. Det sies at et prolaps som regel forsvinner etter 2 år, så man kan jo krysse fingrene. Nå er jeg kommet til det stadiet at jeg vil operere for jeg orker ikke ha det slik lenger. Har dere noen gode råd og tiltak?

Aktuelt – smertelokalisasjon (hvor er smertene): Korsryggen, nedre del, samt nedover i rompeball, legg og fot.

Aktuelt – smertekarakter (hvordan vil du beskrive smerten): Tannverk. Lynende og pulserende smerte som «skyter» nedover beinet.

Hvordan holder du deg aktiv / i trening: Øvelser fra kiropraktor og fysioterapeut – ingen langvarig effekt.

Tidligere bildediagnostikk (Røntgen, MR, CT og/eller diagnostisk ultralyd) – hvis ja, hvor/hva/når/resultat: MR undersøkelse januar 2016 og MR mai 2016. MR mai 2017.

Tidligere skader / traumer / ulykker – hvis ja, hvor/hva/når: Når jeg løftet de tunge eskene.

Tidligere operasjoner / kirurgi – hvis ja, hvor/hva/når: Skal på ortopedisk vurdering i november 2017 på Volvat.

Tidligere utredninger/blodprøver – hvis ja, hvor/hva/når/resultat: Ja, hos ortopedkirurg og lege.

Tidligere behandling – hvis ja, hva slags behandlingsmetoder og resultater: Se ovenfor.

Svar

Hei og takk for din henvendelse.

Vurdering: Det virker som om du har utprøvd det meste av behandling, øvelser og trening – hvertfall til den grad du har hatt energi til det. Å trene opp muskulaturen tilstrekkelig for å avlaste mellomvirvelskivene og nedre ledd er en nærmest umenneskelig oppgave uten det riktige støtteapparatet rundt seg – særlig da det kan gi forverrede smerter i starten – og her kan det virke som om du har blitt sviktet litt i mine øyne. Helhetlig behandling der faktorer som ernæring, trening, øvelser og andre variable faktorer er eneste måte å komme seg ut av «prolapsgrøften» på for mange.

Skadeprosessen og årsak: Et prolaps (protrusjon av nucleus pulposus gjennom annulus fibrosus) kan oppstå grunnet langvarig feilbelastning eller ved plutselig overbelastning (som i ditt tilfelle) – det menes at mange kan ha genetisk svakere oppbygning i mellomvirvelskivene enn andre og at disse er mer utsatt for å få prolaps. Mange har asymptomatiske prolaps der den myke massen som har gått gjennom veggen ikke trykker på noen nærliggende nerverot – mens andre (som deg), har prolaps med påvirkning av nerverot og dermed tilstøtende smerter og funksjonsnedsettelser tilhørende den påvirkede nerveroten (forskjellige nerver går til forskjellige muskler og områder på huden bl.a.).

Videre tiltak: Av videre tiltak så ser det ut til at du allerede er grundig utredet innenfor bildediagnostisk utredning – da særlig MR undersøkelse. En god kliniker burde kunne finne ut med nesten 100% sikkerhet hvilken struktur som er rammet ved hjelp av ortopediske tester og nevrologiske tester – uten bruk av MR.

Virker også som om du ser på en operasjon som den ‘ultimate befrielse’ fra alle smertene dine. Dette er dessverre ikke alltid tilfellet og stadig mer forskning viser at strukturert trening over tid utkonkurrerer skalpellen i form av bedre resultater og effekt. Et ærlig spørsmål du må spørre deg selv før du legger deg under den – private – skalpellen er om du virkelig har gitt fysikalsk opptrening en real sjanse? Særlig i lys av at – antatt – offentlig ortopedkirurg ikke ville operere deg basert på hans utredning. En operasjon vil alltid etterlate arrvev – som potensielt kan gi deg de samme plagene du opplever nå. Det skal også nevnes at det er andre differensialdiagnoser (myofascielt smertesyndrom m.m.) som er mulige tilstøtende årsaker til deler av smertebildet ditt.

Øvelser og egentiltak: Stillesitting og manglende trening fører til svakere muskulatur og ofte mer smertesensitive muskelfibre. Jevnlig trening øker blodsirkulasjonen til det skadde området og tar da med seg næringsstoffer til mellomvirvelskive og bløtvev. Hvis du har blitt svak over lengre tid så kan det være gunstig å få satt opp et treningsprogram ved hjelp av fysioterapeut eller annen offentlig autorisert kliniker – et program som er personlig skreddersydd for akkurat deg. Hvis smertene er for sterke til å trene, så bør symptomlindrende behandling kombineres med trening til du har kommet «ovenpå» igjen og kan trene uten større smerter.

Men ved opptrening for de med prolaps så anbefaler man øvelser med lavt buktrykk (ref: McGill, Liebenson). Du kan se et utvalg av de her:

Les mer: Lav intra-abdominaltrykksøvelser for deg med skiveskade

Ønsker deg riktig god bedring og lykke til videre. Ta gjerne kontakt igjen hvis du ønsker mer informasjon eller andre råd.

Vennlig hilsen,

Alexander Andorff, off. autorisert kiropraktor, M.sc. Chiro, B.sc. Health, MNKF

Neste side: – Dette bør du Vite om Fibromyalgi

– Følg gjerne Vondt.net på YOUTUBE

– Følg gjerne Vondt.net på FACEBOOK

Stille spørsmål via vår gratis spørretjeneste? (klikk her for å lære mer om denne)

– Bruk gjerne lenken ovenfor hvis du har spørsmål

De 5 verste øvelsene hvis du har prolaps

Har du prolaps? Da bør du holde deg unna disse 5 øvelsene! Disse kan kan nemlig forverre smertene og føre til dårligere tilheling. Del gjerne med noen som er rammet av prolaps. Har du flere forslag på øvelser som kan være skadelig for ryggen? Si ifra i kommentarfeltet nederst i artikkelen eller på Facebook.

Trening og bevegelse er normalt sett bra – selv om du er rammet av en skivelidelse – etter din kapasitet, naturligvis. Men det finnes øvelser og trening som kan forverre prolaps symptomer, nervedysfunksjon og smerter – særlig de som gir et høyt buktrykk eller trykk mot skivene. Her er 5 øvelser du bør unngå dersom du har skiveprolaps. Naturligvis finnes det flere øvelser som kan være dårlige øvelser, men her har vi valgt ut fem stykker. Vi gjør oppmerksom på at det er feil utførelse vi primært fokuserer på i denne artikkelen – og at dette er et utvalg av øvelser som mange gjør feil uten tilstrekkelig godt trent stabilitetsmuskulatur.

1. Benpress

Benpress er en øvelse som kan være vanskelig å utføre riktig – og mange trekker bena for nærme seg før de skyver i fra. Dette kan føre til at belastningen blir isolert i de nederste mellomvirvelskivene dine og skaper et voldtsomt høyt trykk mot skivene – som kan føre til økt skade på skivene, som konsekvent kan føre til forverrede smerter og symptomer.

A: Feil utførelse. Ser du hvordan ryggen krummer seg når man går får langt inn med bena? Det er dette som kan gi økt skiveproblematikk. Stopp heller tidligere som vist i det neste bildet (B).
B: Riktig utførelse av øvelsen. Ikke bøy over 90 grader med knærne.

2. Løping

Mellomvirvelskivene er ryggens støtdempere. Når du løper, særlig på hardt underlag, så kan dette føre til høy belastning på de nederste skivene i ryggen – som kan provosere smertene. Derfor kan det være bedre å gå i ulendt terreng hvis du har en kjent skivelidelse – hvertfall til du har fått bygget opp kjernemuskulaturen, stabilitetsmuskulatur i kne og hofte, samt deg tilbake til bedre funksjon etter skaden. Når skaden er tilhelet kan du gradvis legge til jogging / løping i treningsregimet ditt igjen.

3. Sit-ups uten støtte med vridning

Vi anbefaler sterkt at du holder korsryggen støttet mot treningsmatte eller treningsball hvis du skal gjøre sit-ups. Den formen av sit-ups der kroppen heves for høyt opp samtidig som den roteres bør unngås dersom man har en kjent skiveproblematikk. Det finnes ellers gode alternativer for en mer skånsom trening av mage og kjernemuskulatur – slik som lav-intraabdominalstrykk øvelsene dynamisk planke og foldekniv.

4. «Vedkløyveren» med medisinball eller frivekt

Denne øvelsen går inn i en kraftig bøyd og vridd stilling – kanskje var dette til og med en slik posisjon du hadde når du først framprovoserte skivelidelsen din? Vi anbefaler at du ikke gjør øvelser med bøy, rotasjon og økt belastning i form av ball eller vekt. Hvis ikke du har mellomvirvelskiver som tåler mer enn oss ‘vanlige folk i gaten’. Ja, lignende øvelser kan fungere en stund, men over tid kan denne belastningen føre til skiveskader og forverrede smerter.

5. Foroverbøy med strake ben

Denne uttøyningen kan kanskje kjennes ut som om den ‘tar godt i ryggen‘, men sannheten er at hvis den utføres feil så legger det meget høyt trykk mot de nederste skivene i korsryggen din. Hvis man tenker fysikk så kan man se hvordan kreftene naturligvis må gjennom de nederste strukturene i ryggen før du får bøyd deg videre ned mot bakken. Derfor er det viktig at man forsøker å holde en nøytral kurve i ryggen når man gjør denne øvelsen.

A: Feil utførelse. Ved å bøye ryggen vil bekkenet tippe bakover og man får et økt trykk på de nedre skivene i korsryggen.

B: Riktig utførelse. Nøytral kurve i ryggen og korrekt bekkenstilling gjør dette til en god uttøyning.

Ta gjerne kontakt med oss på YouTube eller Facebook hvis du har spørsmål eller lignende angående trening eller din muskel og leddproblematikk. Rådfør deg med din behandler (kiropraktor, fysioterapeut eller lege) om de anslår at tiden er inne for deg å begynne med spesifikke øvelser og hvilke øvelser de anbefaler for akkurat deg.
Vi anbefaler heller at du forsøker disse øvelsene med påvist lavt buktrykk – basert på Stuart McGill sin treningsviten:

Les: Lav intra-abdominaltrykk øvelser for deg med prolaps

Hva kan jeg gjøre selv mot muskel- og leddsmerter?

1. Generell bevegelse, spesifikk trening, uttøyning og aktivitet er å anbefale, men hold deg innenfor smertegrensen. To turer i døgnet på 20-40 minutter gjør godt for kroppen og vond muskulatur.

2. Triggerpunkt / massasjeballer anbefaler vi på det sterkeste – de finnes i forskjellige størrelser slik at du kan treffe godt selv på alle deler av kroppen. Det finnes ikke bedre egenhjelp enn dette! Vi anbefaler følgende (trykk på bildet nedenfor) – som er et fullstendig sett med 5 triggerpunkt / massasjeballer i forskjellige størrelser:

3. Trening: Spesifikk trening med treningstrikker av ulike motstander (slik som dette komplette settet med 6 strikker av ulik motstand) kan hjelpe deg med å trene opp styrke og funksjon. Strikktrening medfører ofte mer spesifikk trening, som igjen kan føre til mer effektiv skadeforebygging og smertereduksjon.

4. Smertelindring – nedkjøling: Biofreeze er et naturlig produkt som kan lindre smerter ved å kjøle ned området på en skånsom måte. Nedkjøling anbefales særlig når smertene er meget sterke. Når de har roet seg så anbefales varmebehandling – det er derfor lurt å ha både nedkjøling og oppvarming tilgjengelig.

5. Smertelindring – oppvarming: Det å varme opp stramme muskler kan øke blodsirkulasjonen og gi smertereduksjon. Vi anbefaler følgende gjenbrukbare hot/cold-pakning (trykk her for å lese mer om den) – som kan brukes både til nedkjøling (kan fryses) og til oppvarming (kan varmes i mikrobølgeovn).

NESTE SIDE: – Vondt i Ryggen? Dette bør du vite!

Prolaps i L4/L5 etter tungt løft