Alt du bør Vite om Sakroilitt [Stor Guide]

Alt du bør Vite om Sakroilitt [Stor Guide]

Begrepet sakroilitt brukes for å beskrive alle typer inflammasjoner som oppstår i iliosakralleddet. For mange kjent som bekkenleddbetennelse.

Iliosakralleddene er ledd som finnes på hver side av lumbosakralovergangen (i nedre ryggrad), og som er tilknyttet bekkenbenet. De er, rett og slett, sammenkoblingen mellom korsbenet og bekkenet. I denne guiden vil du lære mer om denne diagnosen, klassiske symptomer, diagnostisering og, ikke minst, hvordan det kan behandles.

 

Godt tips: På bunnen av artikkelen finner du gratis treningsvideoer med øvelser for deg som plages med hofte og bekkensmerter.

 

– Ved våre tverrfaglige avdelinger på Vondtklinikkene i Oslo (Lambertseter) og Viken (Eidsvoll Sundet og Råholt) har våre klinikere en særegent høy faglig kompetanse innen utredning, behandling og rehabiliteringstrening av bekkenplager. Klikk på lenkene eller her for å lese mer om våre avdelinger.

 

I Denne Artikkelen vil du Lære mer om:

  • Anatomi: Hvor og hva er Iliosakralleddene?

  • Introduksjon: Hva er Sakroilitt?

  • Symptomer på Sakroilitt

  • Årsaker til Sakroilitt

  • Behandling av Sakroilitt

  • Øvelser og Trening ved Sakroilitt (inkluderer VIDEO)

 

Anatomi: Hvor er Iliosakralleddene?

Bekkenets anatomi - Foto Wikimedia

Bekkenets anatomi – Foto: Wikimedia

I bildet ovenfor, hentet fra Wikimedia, ser vi en anatomisk oversikt over bekkenet, sakrum og halebeinet. Som du ser består hoftebeinet av ilium, pubis og ischium. Det er sammenkoblingen mellom ilium og sakrum som gir grunnlaget for iliosakralleddet, altså området hvor de to møtes. Det finnes en på venstre og en på høyre side. De blir også ofte kalt for bekkenleddene.

 

Hva er Sakroilitt?

Sakroilitt oppdages ofte som en del av symptomene på flere ulike inflammatoriske revmatiske tilstander i ryggraden. Disse sykdommene og tilstandene grupperes som “spondyloartropati”, og inkluderer sykdomstilstander og revmatiske diagnoser som:

  • Ankyloserende spondylitt (Bekhterevs)
  • Psoriasisartritt
  • Reaktiv leddgikt

 

Sakroilitt kan også være en del av artritt lenket til ulike tilstander som ulcerøs kolitt, Crohns sykdom eller artrose i bekkenleddene. Sakroilitt er også er begrep som noen ganger brukes om hverandre med begrepet sakroiliakrelatert ledd-dysfunksjon, fordi begge begrepene teknisk sett kan brukes for å beskrive smerter som kommer fra sakroiliakleddet (eller SI leddet).

 

Symptomer på Sakroilitt

De fleste som har sakroilitt klager over smerter i korsrygg, bekken og / eller seteområdet (1). Karakeristisk sett vil de vanligvis nevne at smerten er lokalisert over » en eller begge knoklene på hver side nederste i ryggen» (anatomisk kjent som PSIS – en del av iliosakralleddene). Her er det essensielt å nevne at det særlig er bevegelser og kompresjon av bekkenleddene som gir forverrede smerter. Videre så kan smertene gjerne beskrives som:

  • Noe stråling fra korsryggen og inn i setet
  • Forverrede smerter ved oppreist stilling over lengre tid
  • Lokale smerter over bekkenleddene
  • Låsning i Bekkenet og Ryggen
  • Smerter ved gange
  • Vondt å reise seg fra sittende til stående stilling
  • Vondt å løfte beina i sittende stilling

Denne typen smerter kalles vanligvis for “aksiale smerter”. Det betyr biomekaniske smerter som primært sett er definert til et enkelt område – uten at det stråler noe særlig nedover i beinet eller oppover i ryggen. Med det sagt, så kan bekkenleddsmerter referere smerter ned i låret, men tilnærmet aldri forbi kneet.

 

For å forstå smertene, må vi også forstå hva bekkenleddene gjør. De overfører støtbelastning fra underekstremitetene (beina) videre opp i overkroppen – og motsatt.

 

Sakroilitt: En Kombinasjon av Bekkensmerter og Andre Symptomer

De vanligste symptomene på sakroilitt er som regel en kombinasjon av følgende:

  • Feber (lavgradig, og i mange tilfeller tilnærmet ikke mulig å oppdage)
  • Smerter i korsrygg og bekkenet
  • Episodisk refererte smerter ned mot sete og lår
  • Smerter som forverres når man sitter i lengre perioder eller snur seg i sengen
  • Stivhet i lår og korsrygg, spesielt etter å ha stått opp om morgenen eller etter å ha sittet stille i lengre perioder

 

Sakroilitt versus Bekkenlåsning (Iliosakral Ledd-dysfunksjon)

Sakroilitt er også et begrep som noen ganger brukes om hverandre med begrepet bekkenlåsning, fordi begge begrepene teknisk sett kan brukes for å beskrive smerter som kommer fra iliosakralleddet. Både sakroilitt og bekkenlåsning er vanlige årsaker til vondt i korsrygg, iliosakralområdet og refererte smerter mot sete og lår.

 

Men det finnes en viktig forskjell mellom de to tilstandene:

Innen klinisk medisin brukes begrepet “-itt” som refereranse til inflammasjon, og sakroilitt beskriver dermed inflammasjon som oppstår i iliosakralleddet. Inflammasjonen kan forårsakes av feilfunksjon i bekkenleddet eller ha andre årsaker som nevnt tidligere i artikkelen (for eksempel grunnet revmatisme).

 

Årsaker til Sakroilitt

Det finnes flere ulike årsaker til sakroilitt. Sakroilitt kan komme av iboende problemer med bekkenet og bekkenbenet – med andre ord om det finnes en feilfunksjon i bekkenleddene eller om bevegelighetsevnen til bekkenet er svekket. Naturlig nok kan inflammasjon forårsakes av endret mekanikk i leddene som omringer iliosakralleddene også – for eksempel lumbosakralovergangen. De vanligste årsakene til sakroilitt er altså:

  • Artrose i Bekkenleddene
  • Mekanisk Feilfunksjon (Bekkenlåsning eller Bekkenløsning)
  • Revmatiske Diagnoser
  • Traume og Fallskader (kan gi forbigående inflammasjon i bekkenleddene)

 

Risikofaktorer for Sakroilitt

Et bredt spekter av faktorer kan forårsake sakroilitt eller føre til at risikoen for å utvikle sakroilitt blir høyere:

  • En hvilken som helst form for spondyloartropati, som inkluderer ankyloserende spondylitt, leddgikt assosiert med psoriasis og andre revmatologiske sykdommer som for eksempel lupus.
  • Degenerativ leddgikt eller slitasjegikt i ryggraden (artrose), som fører til nedbrytning av iliosakralleddene som deretter blir til inflammasjon og leddsmerter i bekkenleddsregionen.
  • Skader som påvirker korsrygg, hofte eller rumpe, som en bilulykke eller et fall.
  • Graviditet og fødsel som resultat av at bekkenet blir bredere og strekker ut sakroiliakleddene ved fødsel (bekkenløsning).
  • Infeksjon i iliosakralleddet
  • Osteomyelitt
  • Urinveisinfeksjoner
  • Endokarditt
  • Bruk av intravenøse legemidler

 

Om en pasient har smerter i bekkenleddene og har noen av de overnevnte sykdommene, så kan dette indikere sakroilitt.

 

Behandling av Sakroilitt

Behandlingen mot sakroilitt vil bestemmes basert på typen og alvorlighetsgraden av symptomene pasienten har, og de underliggende årsakene bak sakroilitten. Behandlingsoppsettet er altså tilpasset til den enkelte pasienten. For eksempel, så kan Bekhterevs (ankyloserende spondylitt) være en underliggende inflammatorisk leddsykdom, og da må behandlingen tilpasses deretter. Fysikalsk behandling utføres normalt sett av offentlig godkjent fysioterapeut (inkludert MT) eller kiropraktor. Fysikalsk behandling har godt dokumentert effekt på bekkenleddssmerter, bekkenasymmetri og feilfunksjon i bekkenregionen (2).

 

Sakroilitt består gjerne av både betennelsesreaksjoner og mekanisk feilfunksjon. Derfor er behandlingen også gjerne bestående av både anti-inflammatoriske medikamenter og fysikalsk behandling. Vi ser gjerne en kombinasjon av følgende behandling mot sakroilitt og bekkensmerter: 

  • Anti-inflammatoriske (betennelsesdempende) medikamenter – fra legen
  • Fysikalsk Behandling mot Muskler og Ledd (Fysioterapeut og moderne kiropraktor)
  • Leddbehandling mot Bekkenlåsning (Kiropraktisk leddmobilisering)
  • Tilpassede Hjemmeøvelser og Trening
  • Ved Svært Alvorlige Tilfeller kan det Være Aktuelt med Kortisoninjeksjoner

Tips: Å endre sovestilling kan hjelpe med å lindre smerter mens du sover og når du våkner. De fleste pasienter synes det føles best å sove sideliggende med en pute plassert mellom bena for å holde hoftene jevne. Andre melder også om gode resultater av å implementere et anti-inflammatorisk kosthold.

 

Anbefalt Egenhjelp mot Bekkenplager

Bekkenpute (Lenken åpner i nytt leservindu)

Du er kanskje kjent med at mange i forbindelse med svangerskapet får bekkenplager? For å få en mer ergonomisk sovestilling tar veldig mange av disse i bruk det som gjerne kalles for bekkenpute. Puten er spesialkonstruert for å brukes når man sover, og er formet slik at det blir behagelig og lett å ha den i riktig stilling gjennom natten. Både denne og det man kaller halebeinspute er to vanlige anbefalinger for de som plages med bekkensmerter og sakroilitt. Formålet er å redusere feilbelastning og irritasjon mot bekkenleddene.

 

Andre Egentiltak for Revmatikere

Soft sooth kompresjonshansker - Foto Medipaq

Klikk på bildet for å lese mer om kompresjonshansker.

  • Tåstrekkere (flere typer av revmatisme kan gi bøyde tær – for eksempel hammertær eller hallux valgus (bøyd storetå) – tåstrekkere kan hjelpe til med å avlaste disse)
  • Minibånd (mange med revmatiske og kroniske smerter føler at det er lettere å trene med tilpassede strikker)
  • Triggerpunktballer (egenhjelp for å bearbeide muskulaturen på daglig basis)
  • Arnicakrem eller varmebalsam (kan fungere lindrende mot smerter i muskler og ledd)

 

 

Kiropraktorbehandling mot Sakroilitt

For pasienter med smerter i bekkenleddene kan et utvalg av kiropraktiske prosedyrer brukes, og de vurderes ofte som første steg i behandlingsprosessen – i kombinasjon med hjemmeøvelser. Den moderne kiropraktoren vil først utføre en grundig funksjonell undersøkelse. Deretter vil hen forhøre seg om helsehistorikken din, blant annet for å finne ut om det finnes sameksisterende sykdommer eller annen mekanisk feilfunkson.

 

Målet for den kiropraktiske behandlingen mot smerter i bekkenleddene er å bruke metoder som tolereres best av pasienten, og som gir best mulig utfall. Pasientene responderer bedre på ulike framgangsmåter, så det kan hende kiropraktoren benytter seg av flere ulike teknikker for å behandle smertene pasienten har.

 

En Moderne Kiropraktor Behandler Muskler og Ledd

Her er det viktig å nevne at en moderne kiropraktorer har flere verktøy i verktøykassen sin, og at de behandler med både muskulære teknikker og leddjusteringer. I tillegg har denne yrkesgruppen gjerne god kompetanse innen trykkbølgebehandling og nålebehandling. Det er hvertfall tilfellet ved våre tilknyttede klinikker. Behandlingsmetoder som brukes vil gjerne inkludere:

  • Intramuskulær Akupunktur
  • Leddmobilisering og Leddmanipulasjon
  • Massasje og Muskulære Teknikker
  • Traksjonsbehandling (Dekompresjon)
  • Triggerpunktbehandling

Normalt sett ved bekkenproblematikk er det særlig viktig med leddbehandling, behandling av setemuskler og traksjonsteknikker.

 

Leddmanipulasjon mot Bekkensmerter

Det finnes to generelle kiropraktiske manipuleringsteknikker for bekkenleddsproblematikk:

  • Tradisjonelle kiropraktiske justeringer, som også kalles leddmanipulasjon eller HVLA, impulser med høy hastighet og lav kraft.
  • Roligere/mindre justeringer som også kalles for leddmobilisering; fremstøt med lavere hastighet og liten kraft.

Framrykket i denne typen justering fører som regel til et hørbart oppslipp som kalles kavitasjon, som oppstår når oksygen, nitrogen og karbondioksid unnslipper leddet hvor det ble trukket forbi passiv bevegelighetsgrad innenfor vevets grenser. Denne kiropraktiske manøveren skaper den typiske “knekkelyden” som ofte assosieres med leddmanipulasjoner og som høres ut som når man “knekker opp knokene”.

 

Selv om denne “knekkende” beskrivelsen av kiropraktiske manipulasjoner kan gi et inntrykk av at dette er ukomfortabelt, er følelsen faktisk ganske befriende, noen ganger tilnærmet umiddelbart. Kiropraktoren vil gjerne kombinere flere behandlingsmetoder for å ha best mulig effekt på pasientens smertebilde og funksjon.

 

Andre Leddmobiliseringsmetoder

Mindre kraftige leddmobiliseringsmetoder bruker lavhastighets-teknikker som lar leddet holde seg innenfor passive bevegelighetsnivåer. Mer skånsomme kiropraktiske teknikker inkluderer blant annet:

  • En “dropp” teknikk på spesiallagde kiropraktorbenker: Denne benken består av flere seksjoner som kan skrus opp for så å slippes ned samtidig som kiropraktoren støter framover, som lar tyngdekraften bidra i leddjusteringen.
  • Et spesialisert justeringsredskap som kalles en Aktivator: Aktivatoren er et fjærladd instrument som brukes under justeringsprosessen for å skape en lav trykkimpuls mot spesifikke områder langs ryggraden.
  • “Fleksjonsdistraksjon” teknikken: Fleksjonsdistraksjon involverer bruk av et spesialdesignet bord som skånsomt strekker ut ryggraden. Kiropraktoren klarer dermed å isolere smerteområdet mens ryggraden bøyes med pumpende bevegelser.

 

Kort fortalt: Sakroilitt behandles gjerne ved en kombinasjon av betennelsesdempende medikamenter og fysikalsk behandling.

 

Er du Plaget med Langvarige Bekkensmerter?

Vi hjelper deg gjerne med utredning og behandling ved en av våre tilknyttede klinikker.

 

Øvelser og Trening mot Sakroilitt

Et treningsprogram med strekkeøvelser, styrke og enkel aerobisk kondisjonstrening er vanligvis en viktig del av de fleste behandlingsregimer som brukes mot sakroilitt eller bekkenleddssmerter. Tilpassede hjemmeøvelser kan skrives ut av din fysioterapeut, kiropraktor eller andre relevante helsespesialister.

 

I videoen nedenfor viser vi deg 4 tøyeøvelser mot piriformis syndrom. En tilstand der musculus piriformis, i kombinasjon med bekkenleddet, legger trykk og irritasjon på isjiasnerven. Disse øvelsene er høyst relevante for deg som plages med bekkensmerter, da de bidrar til å løsne opp i setet og gi bedre bekkenleddsbevegelse.

 

VIDEO: 4 Tøyeøvelser mot Piriformis Syndrom

Bli en del av familien! Abonner gjerne gratis på vår Youtube-kanal (trykk her).

 

Kilder og Referanser:

1. Slobodin et al, 2016. «Acute sacroiliitis». Clinical Rheumatology. 35 (4): 851–856.

2. Alayat et al. 2017. The effectiveness of physiotherapy interventions for sacroiliac joint dysfunction: a systematic review. J Phys Ther Sci. 2017 Sep; 29(9): 1689–1694.

Autoimmun Artritt

En Stor Guide om Autoimmun Artritt

Hva er autoimmun artritt? I denne artikkelen kan du lære mer om denne typen av artritt – hvor kroppens eget immunforsvar angriper leddene.

 

Autoimmun artritt er navnet på en gruppe av ulike diagnoser hvor kroppens eget immunforsvar angriper seg selv – og egne ledd. Det mest kjente eksempelet for oss nordmenn er revmatisk artritt. Når immunforsvaret angriper kroppens egne ledd vil det oppstå betennelsereaksjoner. Denne betennelsen kan igjen forårsake leddsmerter, stivhet og vanskeligheter med å bevege seg. Det finnes faktisk over 100 forskjellige typer av artritt – hvorav forskjellige diagnoser kan gi forskjellige symptomer. Psoriasisartritt og revmatisk artritt er de to vanligste eksemplene på autoimmun artritt.

 

I denne artikkelen vi du lære mer om autoimmun artritt. Vi vil blant annen gå gjennom:

  • Ulike Varianter av Autoimmun Artritt
  • Symptomer på Autoimmun Artritt
  • Risikofaktorer for å Utvikle Autoimmun Artritt
  • Diagnostisering
  • Behandling av Autoimmun Artritt 
  • Forslag til Øvelser og Trening ved Autoimmun Artritt (inkludert VIDEO)
  • Langsiktige Komplikasjoner

 

Ulike Typer Autoimmun Artritt

Her går vi gjennom noen av de vanligste formene av autoimmun artritt.

 

Revmatisk artritt: Den vanligste formen av autoimmun leddsykdom. Diagnosen gir karakteristisk sett hevelse og smerter i hendene, håndledd og føttene, samt knærne etterhvert som tilstanden forverrer seg. Forskning har vist at opptil 75% som rammes av tilstanden er kvinner.

Psoriasis artritt: Psoriasis er primært kjent som en hudtilstand, hvorav huden gir et karakteristisk sølvaktig utseende og flasser av. Så mange som mellom 20-40% av de med denne hudsykdommen har også en tilhørende leddsykdom kjent som psoriasis artritt. Sistnevnte kan påvirke ledd nærmest i hele kroppen, inkludert ryggraden, knær, fingre, tær, hofter og skuldre.

Reaktiv artritt: Reaktiv artritt oppstår kun hos personer med en historikk av visse bakterielle infeksjoner – slik som Salmonella, Campylobacter og Klamydia. Denne diagnosen kan, i tillegg til leddsmerter, gi røde øyne, smerter ved urinering og / eller utslett på undersiden av føttene eller i håndflatene.

Aksial Spondyloartritt og Bekhterevs (Ankyloserende Spondylitt): Gir artritt i selve ryggraden, som gradvis fusjonerer, og gir både smerter og stivhet i leddene.

Barneleddgikt (Juvenil idiopatisk artritt): Som navnet tilsier rammer denne formen for artritt barn og ungdom. Diagnosen kan gi typiske symptomer slik som leddsmerter, øyebetennelse, feber og utslett.

Palindrom artritt: En sjelden utgave av artritt som gir episoder eller flares med leddbetennelse som deretter går bort av seg selv. Diagnosen rammer gjerne fingre, håndledd og knær. Klassiske symptomer inkluderer smerter, hevelse, stivhet og feber.

 

Hver og en av de ovenstående diagnosene vi har nevnt ovenfor kan gi både smerter og hevelse i leddene.

 

Symptomer på Autoimmun Artritt

Symptomene ved autoimmun artritt vil variere avhengig av den spesifikke artritt-diagnosen. Men her går vi gjennom de mer generelle symptomene – som inkluderer følgende:

  • Feber
  • Leddsmerter
  • Stivhet
  • Svakhet
  • Utmattelse

Et eksempel på mer spesifikke symptomer er entesitt. Dette er et symptom som gjerne er tilstede ved psoriasisartritt, og som innebærer at man har trykkømme områder hvor ligamenter og sener fester inn mot beina. Dette kan for eksempel være ved festet til akillesenen bak på hælen eller på bakside av albuen (i triceps).

 

Risikofaktorer

Risikofaktorer for autoimmun artritt kommer an på hvilken type artritt som den enkelte er rammet av. Det er dòg faktorer som gjør at man har høyere risiko for å utvikle autoimmun artritt – slik som genetikk og familiær historikk med revmatisme.

 

Mange har også sett at epigenetikk kan spille en sentral rolle. Man har blant annet identifisert følgende risikofaktorer:

  • Kjønn
  • Overvekt
  • Røyking
  • Tidlig eksponering for giftstoffer (f.eks. passiv sigarettrøyk som barn)

Kvinner har nesten tre ganger så høy risiko for å bli rammet av revmatisk artritt. Menn har derimot høyere risiko for å få Bekhterevs.

 

Diagnostisering

En revmatolog, altså en legespesialist i revmatologi, utreder autoimmun artritt. Ved en revmatologisk undersøkelse vil man først bli spurt om symptomene sine, inkludert hva som gjør symptomene verre og bedre. Du kan også bli spurt om medisinsk sykdomshistorikk. Deretter vil det gjerne bli utført flere tester for å finne ut mer om personens helsetilstand og hvilke ledd som er påvirket.

Disse diagnostiske testene kan inkludere:

  • Bildediagnostikk (røntgen, CT eller MR undersøkelse for å undersøke leddhelsen)
  • Blodprøver (blant annet for å undersøke for revmatisk faktor, visse antistoffer og senkning)
  • Vevsbiopsi (kan brukes ved psoriasis for å bekrefte diagnosen)

Her er det viktig å nevne at ingen enkeltstående test kan idenfisere autoimmun artritt. Prosessen innebærer heller en form for utelukking – hvor man gradvis finner fram til den diagnosen med høyest sannsynlighet. En slik utredningsprosess kan i mange tilfeller ta lang tid.

 

Medikamentell Behandling

Legen din vil vurdere flere faktorer før de setter opp en medikamentell behandlingsplan mot autoimmun artritt. Hen vil vurdere symptomene dine, hvilken type av artritt du har og generell helse – før man bestemmer seg for beste framgangsmåte. Medikamentell behandling kombineres nærmest alltid med fysikalsk behandling og opptrening for best effekt.

 

Medikamenter

De med mildere former av autoimmun artritt kan ha god effekt av å kun ta NSAIDS. Slik som Ibuprofen.

Andre må over på tyngre, reseptbelagte medikamenter som kalles for DMARDS – for eksempel methodextrate. Hvis DMARDS ikke fungerer, så kan det være aktuelt å prøve det som kalles for biologisk medisin. Disse blokkerer immunforsvarets kommunikasjonssystem. Det er viktig å huske på at både DMARDS og biologisk medisin er immunosuppresive (de reduserer immunforsvarets forsvarsevne, og gjør personen som tar de mer mottakelig for infeksjoner og betennelser).

 

Annen Behandling og Øvelser

Som nevnt tidligere vil man gjerne kombinere medikamentell behandling med fysikalsk behandling – og da gjerne også kostholdsmodifikasjoner. Dette kan inkludere:

  • Anti-inflammatorisk kosthold
  • Behandling og Treningsveiledning hos Autorisert Helsepersonell med Ekspertise på Muskel- og Skjelett (fysioterapeut, kiropraktor eller manuellterapeut).
  • Kompresjonstøy (f.eks. slik som disse kompresjonshanskene)
  • Røykestopp
  • Trening i Varmtvannsbasseng

Det er viktig med en helhetlig tilnærming i behandlingen av autoimmun artritt for å legge til rette for best mulige resultater. I denne artikkelen her kan du lese mer om anti-inflammatorisk kosthold. Det er også viktig med regelmessig trening for å stimulere god funksjonalitet og blodsirkulasjon. I videoen nedenfor ser du et eksempel på et treningsprogram som er utarbeidet for å motvirke artrose i hendene:

 

VIDEO: 7 Øvelser mot Håndartrose

Bli med i familien vår! Abonner gratis på youtube-kanalen vår (klikk her) for gratis treningsprogrammer og helsevideoer.

 

Anbefalt Egenhjelp ved Artritt

Soft sooth kompresjonshansker - Foto Medipaq

Klikk på bildet for å lese mer om kompresjonshansker.

  • Tåstrekkere (flere typer av revmatisme kan gi bøyde tær – for eksempel hammertær eller hallux valgus (bøyd storetå) – tåstrekkere kan hjelpe til med å avlaste disse)
  • Minibånd (mange med revmatiske og kroniske smerter føler at det er lettere å trene med tilpassede strikker)
  • Triggerpunktballer (egenhjelp for å bearbeide muskulaturen på daglig basis)
  • Arnicakrem eller varmebalsam (mange melder om noe smertelindring dersom de bruker f.eks. arnicakrem eller varmebalsam)

– Mange bruker arnicakrem mot smerter grunnet stive ledd og vonde muskler. Klikk på bildet ovenfor for å lese mer om hvordan arnicakrem kan bidra til å lindre noe av smertesituasjonen din.

Langsiktige Komplikasjoner

De langsiktige effektene av autoimmun artritt er avhengig av hvilken variant personen er rammet av. Et klassisk eksempel er revmatisk artritt som kan gi karakteristisk deformasjon i hender og føtter. Blant annet var vår alles kjære Jahn Teigen rammet av revmatisk artritt, og disse leddendringene gikk hardt utover hverdagsfunksjonen hans. Forskning har også vist at de med revmatisk artritt har høyere risiko for å bli rammet av hjertesykdom og diabetes (1). I sjeldne tilfeller, så kan leddødeleggelsene være så kraftige at det krever kirurgiske inngrep – for eksempel kne eller hofteprotese.

En person med autoimmun artritt går gjennom hyppige perioder med smerter og hevelser. Disse kan gjøre det vanskelig å jobbe eller være sosial på samme måte som tidligere. For å unngå komplikasjoner er det viktig med en tidlig diagnose og utredning – slik at personen kan få optimal medikamentell og fysikalsk behandling.

 

Oppsummering

  • Tidlig Diagnostering er Viktig
  • Behandlingen bør Være Helhetlig og Jevnlig (Medikamentell behandling, fysikalsk behandling, trening, øvelser og kosthold)
  • Regelmessig bruk av kompresjonstøy kan være nyttig for å opprettholde sirkulasjonen.
  • Langsiktige Komplikasjoner kan gå Utover Jobbevne og Hverdagsfunksjon

 

Spørsmål? Still de gjerne i kommentarfeltet nedenfor. Ellers så anbefaler vi deg å bli med i støttegruppen vår: Revmatisme og Kroniske Smerter – Norge: Forskning og Nyheter. Her finner du nyttig informasjon og kan søke gjennom den store databasen vår med tidligere spørsmål. Vi håper å se deg der.