Værsyken: En guide om barometrisk påvirkning (evidensbasert)

Værsyken: En guide om barometrisk påvirkning (evidensbasert)

Værsyken refererer til at mange reagerer på værforandringer. Særlig har raske endringer i barometrisk trykk blitt lenket til økte plager. Spesielt revmatikere, fibromyalgipasienter og personer med migrene ser ut til å være spesielt utsatt.

Det foreligger god dokumentasjon i en rekke gode studier om at værsyken er et høyst ekte fysiologisk fenomen. Blant annet har forskning vist at pasienter med kneartrose har forverrede smerter og symptomer ved barometriske trykkforandringer, og da særlig lavtrykk.¹

«Denne artikkelen er evidensbasert, og skrevet av autorisert helsepersonell ved Vondtklinikkene Tverrfaglig Helse, noe som innebærer at den inneholder et høyere antall referanser til relevante forskningsstudier.»

Værforandringer: Et kjent uromoment for flere pasientgrupper

Personer med artrose (slitasjegikt), revmatikere (over 200 diagnoser), kroniske smerte syndromer (inkludert fibromyalgi) og migrene, er noen av de tilstandene som ser ut til å ha sterkest påvirkning av værforandringer og barometriske endringer. Noen av de viktigste påvirkningsfaktorene innen værsyken er:

  • Barometriske trykkforandringer (for eksempel overgang til lavtrykk)
  • Temperaturforandringer (særlig ved raske endringer)
  • Nedbørsmengde
  • Luftfuktighet
  • Lite solskinn
  • Vindstyrke

Det er særlig det vi folkelig sett kaller overgangen til ‘ruskevær’ som ser ut til å ha størst innvirkning på symptomer og smerter. En studie publisert i det medisinske tidsskriftet Internal Medicine konkluderte med følgende om migrene og værforandringer:

«Barometric pressure change can be one of the exacerbating factors of migraine headaches.»² (Kimoto et al)

Denne forskningsstudien målte konkrete forandringer i lufttrykket opp mot migreneanfall i en bestemt pasientgruppe. Barometri er definert i norske akademis ordbok som lufttrykkmåling. Lufttrykket måles i enheten hektopascal (hPa). Studien så en signifikant effekt på migreneanfall når lufttrykket falt:

«The frequency of migraine increased when the difference in barometric pressure from the day the headache occurred to the day after was lower by more than 5 hPa»

Migreneanfall oppstod altså hyppigere når et lavere lufttrykk oppstod, med en forandring på mer enn 5 hektopascal (hPa), fra en dag til neste. Et konkret og godt dokumentert eksempel på fysiologisk påvirkning av værforandringer.

Symptomer ved værsyken

Ved værsyken er det mange som opplever forverrede smerter i muskler og stivhet i leddene. Men også andre, ikke-fysiske symptomer forekommer i tillegg. Vanlige symptomer kan inkludere:

  • Fatigue og utmattelse
  • Hevelser i ledd
  • Hjernetåke
  • Hodepine
  • Leddstivhet
  • Lydsensitivitet
  • Lyssensitivitet
  • Muskelsmerter
  • Svimmelhet
  • Trykkforandringer i øret
  • Uvelhet

Man ser at økningen i symptomer og plager er verre i visse pasientgrupper enn andre. Det er viktig å huske på at det er mange faktorer ved værforandringer som gjerne spiller inn på slike symptomer. Som nevnt tidligere opplever revmatikere og artrosepasienter økt stivhet, væskeansamling og smerter i leddene sine. For denne pasientgruppen kan det anbefales å bruke kompresjonstøy for å stimulere økt sirkulasjon og væskedrenasje. Blant annet kan kompresjonsstøtter for knærne og kompresjonshansker være spesielt nyttige. Alle produktanbefalinger åpner i et nytt leservindu.

Vår anbefaling: Kompresjonshansker

Kompresjonshansker brukes av mange med ulike revmatiske diagnoser, men også av personer med artrose eller andre tilstander. Blant annet kan de også være nyttige for personer med karpaltunnelsyndrom og DeQuervains tenosynovitt. Hovedfunksjonen til kompresjonshansker ligger i å øke sirkulasjonen til stive ledd og vonde muskler i hender og fingre. Du kan lese mer om vår anbefaling her.

Pasientgrupper som påvirkes mer av værsyken

Det er som nevnt tidligere visse diagnoser og pasientgrupper som er mer påvirket av værforandringer og barometriske forandringer enn andre. Dette inkluderer personer med:

  • Artrose (slitasjegikt)
  • Hodepine (flere ulike typer)
  • Kroniske smerter (inkludert fibromyalgi)
  • Leddgikt
  • Migrene
  • Revmatisme (flere revmatiske diagnoser som påvirkes)

Men det er også andre diagnoser som påvirkes. Blant annet personer med luftveissykdommer, slik som astma og KOLS kan oppleve forverrede symptomer. Noe mer overraskende er det kanskje også for mange at pasienter med epilepsi har hyppigere anfall ved barometriske trykkforandringer (særlig raskere endringer på over 5.5 hPa). Blant annet konkluderte en forskningsstudie i det medisinske tidsskriftet Epilepsia med følgende:

«Surprisingly, in patients with known epilepsy, increased seizure frequency occurred with changes in barometric pressure, particularly over 5.5 mBar range per day.»³ (Doherty el al)

Man så altså en tydelig økning i antall epilepsianfall når trykkforandringen var på over 5.5 hPa fra en dag til neste (hPa og mBar måles likt). Dette er igjen svært interessant, konkret og viktig forskning som understreker at det skjer større fysiologiske forandringer i kroppen når vi utsettes for disse værforandringene.

Norsk studie: Barometriske forandringer påvirker smertenivåene hos fibromyalgipasienter

En større norsk fagfellevurdert studie publisert i det anerkjente tidsskriftet PLoS one ønsket å finne ut hvordan, blant annet, luftfuktighet, temperatur og barometrisk trykk påvirker personer med fibromyalgi.4 Studien ble kalt ‘Blame it on the weather? The association between pain in fibromyalgia, relative humidity, temperature and barometric pressure’ og hovedforskeren bak studien var Asbjørn Fagerlund. Det er en sterk studie med referanser og gjennomgang av 30 relevante studier.

– Høyere luftfuktighet og lavtrykk hadde sterkest påvirkning

De norske forskerne fant raskt ut at det var en signifikant påvirkning. Og de skrev følgende om disse funnene:

«The results showed that lower BMP and increased humidity were significantly associated with increased pain intensity and pain unpleasantness, but only BMP was associated with stress levels.»

BMP er en forkortelse for det engelske barometric pressure, altså barometrisk trykk oversatt til norsk. De fant altså en tydelig økning i smerteintensiteten og smerteubehaget lenket til lavtrykk og høyere luftfuktighet. Stressnivåene i kroppen ble ikke påvirket av høyere luftfuktighet, men man så at også disse ble forverret ved lavtrykk. Noe som er svært interessant, da vi vet at økte stressnivåer i kroppen blant annet er lenket til økte betennelsesreaksjoner og forverrede smerter. Hvis du synes dette er spennende kan du også ha interesse av å lese artikkelen fibromyalgi og lavtrykk skrevet av vår klinikkavdeling på Lambertseter i Oslo. Lenken til den artikkelen åpner i et nytt leservindu.

Oppsummering: Værsyken og barometrisk påvirkning (evidensbasert)

Det er sterke og gode studier som viser klar sammenheng mellom barometrisk påvirkning på smerter og symptomer. Så jo da, du kan trygt prate om værsyken som et evidensbasert fenomen med sterke røtter i forskning. Utsagn som «kjenner det på gikta«, et uttrykk kanskje mange har ledd litt av tidligere, får litt mer pondus når man kan støtte det opp med forskningsstudier.

«Har du opplevd værsyken? I så fall hører vi gjerne fra deg i kommentarfeltet nederst i denne artikkelen. Alle innspill settes stor pris på. Takk!»

Forskning og kilder: Værsyken – en evidensbasert guide om barometrisk påvirkning

  1. McAlindon et al, 2007. Changes in barometric pressure and ambient temperature influence osteoarthritis pain. Am J Med . 2007 May;120(5):429-34.
  2. Kimoto et al, 2011. Influence of barometric pressure in patients with migraine headache. Intern Med . 2011;50(18):1923-8
  3. Doherty el al, 2007. Atmospheric pressure and seizure frequency in the epilepsy unit: preliminary observations. Epilepsia. 2007 Sep;48(9):1764-1767.
  4. Fagerlund et al, 2019. Blame it on the weather? The association between pain in fibromyalgia, relative humidity, temperature and barometric pressure. PLoS One. 2019; 14(5): e0216902.

Vondtklinikkene: Ditt valg for moderne behandling

Våre klinikere og klinikkavdelinger sikter alltid på å være i eliten innenfor utredning, behandling og rehabilitering av smerter og skader i muskler, sener, nerver og ledd. Ved å trykke på knappen nedenfor kan du se en oversikt over våre klinikker – blant annet i Oslo (inkludert Lambertseter) og Akershus (Råholt og Eidsvoll Sundet). Kontakt oss gjerne dersom du har spørsmål eller lurer på noe. Vi besvarer alle henvendelser.

 

Artikkel: Værsyken – en guide om barometrisk påvirkning (evidensbasert)

Skrevet av: Våre offentlig autoriserte kiropraktorer og fysioterapeuter ved Vondtklinikkene

Faktasjekket: Våre artikler baserer seg alltid på seriøse kilder, forskningsstudier og forskningstidsskrifter – slik som PubMed og Cochrane Library. Vennligst kontakt oss dersom du oppdager noen feil eller har kommentarer.

Bilder og kreditering

Coverbilde (kvinne under regnfull sky): iStockphoto (lisensiert bruk). Stock photo ID: 1167514169 Kreditering: Prostock-Studio

Bilde 2 (paraply som det regner på): iStockphoto (lisensiert bruk). Stock photo ID: 1257951336 Kreditering: Julia_Sudnitskaya

Youtube logo liten– Følg gjerne Vondtklinikkene Tverrfaglig Helse YOUTUBE

facebook logo liten– Følg gjerne Vondtklinikkene Tverrfaglig Helse på FACEBOOK

7 typer betennelsesskapende mat som forverrer artrose

7 typer betennelsesskapende mat som forverrer artrose

Visse typer av mat kan føre til forverring av artrose (slitasjegikt). I denne artikkelen går vi gjennom 7 typer betennelsesskapende mat som kan gi mer leddsmerter og leddbetennelse (artritt). Kosthold er en viktig del for å forebygge og redusere leddsykdom – og denne artikkelen kan gi deg nyttig og god informasjon på hva du bør unngå for å unngå flare-ups.

Artritt er ensbetydende med betennelse i leddene som er med på å bryte ned støtdempende brusk – og som dermed fører til slitasjegikt (artrose). Det finnes en rekke revmatiske leddsykdommer, blant annet revmatisk artritt, som fører til omfattende leddødeleggelse og misforming av ledd (for eksempel krokete og bøyde fingre eller tær – slik som ved artrose i hendene). For sistnevnte (RA) anbefaler vi daglig bruk av spesialtilpassede kompresjonshansker og kompresjonssokker for revmatikere (åpner i ny lenke).

– En bedre hverdag for revmatikere og de med kroniske smerter

Vi kjemper for at de med andre kroniske smertediagnoser og revmatisme skal få bedre muligheter for behandling og utredning. Så vi ber deg pent om å like oss på FB-siden vår og vår YouTube-kanal i sosiale medier for å bli med oss i kampen for en forbedret hverdag for tusenvis av mennesker.

Denne artikkelen vil gå gjennom syv typer av betennelsesskapende mat – altså syv ingredienser du bør unngå hvis du er rammet av artrose og artritt. Nederst i artikkelen kan du også lese kommentarer fra andre lesere, samt se anbefalte egentiltak og en video med øvelser tilpasset de med artrose.

1. Sukker

Sukkersyken

Mat med høyt sukkerinnhold – slik som bakverk (for eksempel skolebrød og wienerbrød), cookies og godteri – kan faktisk endre hvordan immunforsvaret ditt fungerer. Forskning har nemlig vist at den pro-inflammatoriske responsen når man spiser for mye sukker faktisk kan medføre at immunforsvaret ditt manipuleres til å hjelpe mikrober og patogener (1). Ja, helt riktig – sukker og pro-inflammatoriske ingredienser bidrar faktisk til at du blir syk.

Denne reaksjonen kalt «Glyco-Evasion-Hypothesis» bidrar altså til å forverre betennelse i kroppen og leddene dine. For å oppsummere så skyldes dette altså at immunforsvaret ditt blir lurt til å ikke gå løs på mikrobene, patogenene og «de andre slemme» – men heller bidrar til å hjelpe dem med å spre ytterligere betennelse og inflammasjon.

Resultatet er en kraftig pro-inflammatorisk prosess som bidrar til væskeoppsamling og betennelsereaksjoner i beinvev og leddene dine. Over tid kan dette medføre at leddet blir skadet og at både brusk og annet beinvev brytes ned. Vi anbefaler bruk av honning eller ren lønnesirup som naturlige erstatninger for sukker.

Vi minner om at en av de beste måtene å forebygge leddslitasje er ved å styrke nærliggende stabilitetsmuskulatur. Slik forebygging går primært ut på å styrke musklene som avlaster leddene. For eksempel kan opptrening av lår, sete og hofter være en meget god måte å avlaste både hofteartrose og kneartrose (2). I videoen nedenfor ser du eksempler på gode øvelser mot hofteartrose.

VIDEO: 7 Øvelser mot Artrose i Hoften (Klikk nedenfor for å starte videoen)

Abonner gjerne gratis på kanalen vårog følg siden vår på FB for daglige, gratis helsetips og treningsprogrammer som kan hjelpe deg mot enda bedre helse.

2. Salt

salt

Å spise for mye salt kan medføre at cellene i kroppen begynner å hovne opp grunnet at de begynner å holde på for mye vann. Når det er sagt så er saltmineraler essensielt for at kroppen din skal fungere – men det vi snakker her er hva som skjer når du får i deg for mye av det.

Arthritis Foundation viser til tall som konkluderer med at man ikke bør spise mer enn 1.5 gram salt om dagen. For å sette dette i perspektiv så spiser mennesker, generelt sett i følge forskning, rundt 3.4 gram hver dag. Altså godt over dobbelt så mye som den anbefalte doseringen.

Dette fører til betennelsesskapende reaksjoner i cellene og leddene våre – med tilhørende væskeansamling – som igjen resulterer i økt forekomst av leddsmerter og leddbetennelse.

3. Fritert mat

donuts og fritert mat

Fritert mat er ofte stekt i pro-inflammatorisk olje og innehar et høyt innhold av mettet fett, samt konserveringsstoffer. Noen av de vanligste eksemplene på slik mat er smultringer og pommes frites. Grunnet kombinasjonen av innholdet og hvordan disse matvarene blir laget så er disse kjent for å være særdeles betennelsesskapende – altså at de bidrar til økte og sterkere betennelsereaksjoner i kroppen din.

Vi sier ikke at det ikke er lov å kose seg ekstra inniblant, men problemet ligger i hvis dette blir en del av hverdagskostholdet ditt. Dersom du er rammet av tyngre leddbetennelsesykdommer, slik som revmatisk artritt, så er det ekstra viktig å forholde seg til et strengt kosthold og unngå de unødvendige fristelsene.

«Fibromyalgidietten» er et godt eksempel på en samling av betennelsesdempende kostholdsregler og tips. Vi anbefaler at du leser videre i artikkelen nedenfor hvis du er rammet av artrose, artritt, fibromyalgi eller andre kroniske smertesyndromer.

Les også: – Forskningsrapport: Dette er den Beste Fibromyalgidietten

fibromyalgidietten2 700px

4. Hvitt mel

brød

Behandlede hveteprodukter, slik som hvitt brød, stimulerer kroppens betennelsereaksjoner. Dette er årsaken til at de med artrose og artritt helst bør unngå å spise for mye pasta, frokostblanding og kornprodukter. Mange melder også at de opplever betydelig bedring i sine leddsmerter og leddbetennelser ved å kutte ut gluten.

Hvitt mel og behandlede kornprodukter bidrar altså til mer betennelse i leddene og forøkede leddsmerter. Så hvis du spiser mye av slike matprodukter og samtidig plages av artrose, så bør du kutte ned eller kutte det ut av kostholdet ditt.

5. Omega-6 Fettsyrer

Forskning har vist at det å ha for mye omega 6 fettsyrer i kostholdet kan gi økt risiko for kardiovaskulær sykdom, kreft, betennelse og autoimmune diagnoser. Man har nemlig sett at en ujevn ratio mellom omega 3 fettsyrer (betennelsesdempende) og omega 6 kan medføre problemer og økt leddbetennelse for de med artrose og artritt.

Man finner særlig med omega 6 fettsyrer i tradisjonelt usunn mat slik som junk food, kaker, snacks, potetgull og lagret kjøtt (slik som salami og spekeskinke). Dette innebærer at en person med artritt bør unngå denne typen av mat – og heller fokusere på mat som har et høyt innhold  av omega 3 (slik som fet fisk og nøtter).

Ingefær kan anbefales for alle som plages med revmatiske leddplager – og man vet også at denne roten har en lang rekke av andre positive helsefordeler. Dette skyldes at ingefær har en kraftig betennelsedempende effekt. Mange med artrose drikker ingefær som te – og da gjerne opptil 3 ganger om dagen i perioder hvor betennelsene i leddene er særdeles sterke. Du finner noen forskjellige oppskrifter på dette i lenken nedenfor.

Les også: – 8 Utrolige Helsefordeler ved å Spise Ingefær

Ingefær 2

6. Melkeprodukter

Melk

Melkeprodukter forårsaker betennelsereaksjoner hos noen – som igjen gir grunnlag for økte leddsmerter og artritt. En forskningsstudie fra 2017 (3) viste at mange med artritt kan ha en markant nedgang i symptomer og smerter ved å kutte ut kumelk.

Man har også sett at det å bytte til mandelmelk kan være et godt alternativ. For da får du fortsatt i deg sunt fett og viktige næringsstoffer.

7. Alkohol

Øl - Foto Discover

Alkohol, og da særlig øl, har et veldig høyt innhold av puriner. Puriner er nok kjent for mange som et forstadie til urinsyre i kroppen som blant annet gir grunnlag for urinsyregikt, men det bidrar også generelt sett til økt betennelse i kroppen og leddene dine.

Kjedelig for deg som er veldig glad i øl. Men hvis du vil ha mindre leddbetennelse og smerter, så må du altså kutte ned på alkoholen. Sånn er det bare.

Anbefalte egentiltak ved artrose, artritt og leddsmerter

Mange av våre pasienter spør oss om egentiltak som kan lindre deres artroseplager og leddsmerter. Her vil åvre råd og anbefalinger være tilpasset hvilke områder som er rammet av artrose. Hvis det for eksempel dreier seg om artrose i nakken som gir trange nerveforhold vil vi anbefale daglig bruk av nakkekøye (nakkehammock) for å avlaste nakkens muskler og ledd – og redusere risiko for avklemming.

Vi deler derfor våre anbefalinger inn i fire kategorier:

  1. Hånd og fingerartrose
  2. Fotartrose
  3. Kneartrose
  4. Nakkeartrose

1. Egentiltak mot artrose i hender og fingre

Håndartrose kan gi grunnlag for redusert grepstyrke og stive fingre. Ved artrose i fingrene og hendene anbefaler vi gjerne kompresjonshansker, da disse også har dokumentert effekt i form av at de gir bedre håndfunksjon ved artrose. I tillegg til dette anbefaler vi også opptrening av grepstyrken med tilpassede håndtrenere (lenkene åpner i nytt leservindu).

Tips mot håndartrose: Kompresjonshansker

Trykk på bildet eller lenken her for å lese mer om disse hanskene. Svært mange med artrose og artritt melder om god effekt ved bruk av disse.

2. Egentiltak mot artrose i føtter og tær

Artrose i føtten kan gi leddsmerter og stivhet. Det kan også føre til leddforandringer i tærne som kan gi grunnlag for mer uttalt hallux valgus (skjev storetå). Når våre pasienter etterspør gode anbefalinger ved denne type av artrose anbefaler vi gjerne daglig bruk av fotmassasjerulle, tåspredere og kompresjonssokker (lenkene åpner i nytt leservindu).

Tips mot fotartrose: Kompresjonssokker

Disse kompresjonssokkene gir god kompresjon og støtte rundt fotblad og hælregionen. Et av hovedformålene med kompresjonssokker er å øke blodsirkulasjonen til muskler, sener og ledd. Den økte sirkulasjonen gir deretter igjen økt tilgang på næringsstoffer bruk til tilheling og reparasjonsmekanismer. Trykk på bildet eller lenken ovenfor for å lese mer om hvordan de fungerer.

3. Egentiltak mot kneartrose

Leddslitasje og leddbetennelse i knærne kan gå hardt utover hverdagen. Naturlig nok vil slike plager kunne føre til at man går mindre og er i mindre bevegelighet grunnet smerter. Ved denne typen av leddsmerter har vi to hovedanbefalinger – i form av knekompresjonsstøtte og arnicasalve (lenkene åpner i nytt leservindu). Sistnevnte kan masseres inn mot vonde ledd og gi smertelindring.

Tips mot kneartrose: Arnicasalve (massert inn mot kneleddet)

Mange med artrose og artritt i knærne, og andre ledd, melder om positiv og lindrende effekt ved bruk av arnicasalve. Det brukes ved at man masserer salven inn mot leddet som er smertefullt. Klikk på bildet eller lenken her for å lese mer om hvordan den fungerer.

4. Egentiltak mot nakkeartrose

Vi nevnte tidligere at artrose og forkalkninger i nakken kan gi grunnlag for trange forhold for nervene. Dette kan igjen medføre økte smerter og muskelspenninger. En av våre hovedanbefalinger for de som plages av nakkeartrose er bruk av nakkekøye (også kjent som nakkehammock). Den fungerer ved å strekke leddene lett fra hverandre, og gir lindring til både muskler og nerver. Forskning har vist at så lite som 10 minutters daglig bruk har dokumentert lindrende effekt mot nakkesmerter. I tillegg til denne anbefaler vi gjerne også varmesalve – for å løse opp i stramme nakkemuskler.

Tips mot nakkeartrose: Nakkehammock (for dekompresjon og avspenning)

Det er liten tvil om at nakken vår blir utsatt for mye belastning i vår moderne tidsalder. Økt bruk av blant annet PC og mobiltelefon ført til mer statisk belastning og kompresjon mot nakkens muskler og ledd. Nakkehammocken gir nakken din en velfortjent pause – og kan også vise til forskning hvor så lite som 10 minutters daglig bruk resulterte i mindre nakkesmerter og redusert nervetrykk. Trykk på bildet eller her for å lese mer om dette smarte egentiltaket.

Vondtklinikkene: Kontakt oss gjerne hvis du har spørsmål

Vi tilbyr moderne utredning, behandling og rehabiliteringsopptrening ved smerter i muskler, sener, ledd og nerver. Flere av våre klinikere har «aktiv med artrose»-sertifisering.

Kontakt oss gjerne via en av våre klinikkavdelinger (klinikkoversikten åpnes i et nytt vindu) eller på vår Facebook-side (Vondtklinikkene – Helse og Trening) hvis du har noen spørsmål. For timebestilling har vi døgnåpen online booking ved de ulike klinikkene slik at du kan finne konsultasjonstiden som passer best for seg selv. Du kan selvfølgelig også gjerne ringe oss innenfor klinikkenes åpningstider. Vi har tverrfaglige avdelinger i blant annet Oslo (inkludert Lambertseter) og Viken (Råholt og Eidsvoll). Våre dyktige behandlere ser fram imot til å høre fra deg.

Mer informasjon  om artrose og leddsmerter? Bli med i denne gruppen!

Meld deg inn i Facebookgruppen «Revmatisme og Kroniske Smerter – Norge: Forskning og nyheter» (trykk her) for de nyeste oppdateringene rundt forskning og mediaskriverier rundt revmatiske og kroniske lidelser. Her kan medlemmer også få hjelp og støtte – til alle døgnets tider – gjennom utveksling av egne erfaringer og råd.

Del gjerne i sosiale medier

Igjen, så ønsker vi å be deg pent om dele denne artikkelen i sosiale medier eller via din blogg(lenk gjerne direkte til artikkelen). Forståelse og økt fokus er det første steget mot en bedre hverdag for de med revmatisme og kroniske smerter.

Kilder:

PubMed [lenker er direkte oppført i artikkelen]