7 Øvelser mot Patellofemoralt Smertesyndrom (PFS)

7 Øvelser mot Patellofemoralt Smertesyndrom (PFS)

Plages du med patellofemoralt smertesyndrom? Her er 7 gode øvelser som hjelper deg med styrke muskulatur, øke funksjonen og redusere knesmerter.

Det kan være nødvendig med utredning og behandling hos kliniker i kombinasjon med trening for optimal bedring. Men i denne artikkelen får du hvertfall servert syv øvelser mot patellofemoralt smertesyndrom.

 

– Overbelastning eller Feilbelastning er Årsaken

Patellofemoralt smertesyndrom, ofte kalt løperkne eller runners knee, er en overbruksskade eller irritasjon som gir smerter på framsiden av kneet og ovenfor / på baksiden av kneskålen. Patellofemoralt smertesyndrom er særlig lenket til overbruk av knebøyerne (hamstrings) – noe som gjør at særlig løpere, syklister og idrett med mye hopp kan rammes.

 

– Noen Anatomiske Faktorer gir økt Risiko

Forskningsstudier har også vist at de med kortere hamstrings har høyere risiko for å utvikle patellofemoralt smertesyndrom (White et al, 2009). Knediagnosen rammer særlig yngre idrettsutøvere, men kan også ramme folk flest som ikke driver med sport. Patellofemoralt smertesyndrom er en av diagnosene vi finner under paraplybegrepet løperkne. Kontakt oss gjerne på vår Facebookside eller bruk kommentarfeltet nederst i artikkelen hvis du har spørsmål.

 

Vondtklinikkene: Våre Tverrfaglige og Moderne Klinikker

Våre klinikkavdelinger ved Vondtklinikkene (klikk her for fullstendig oversikt over våre klinikker) innehar en særegent høy faglig kompetanse innen utredning, behandling og rehabilitering av knediagnoser. Ta kontakt med oss dersom du ønsker hjelp av terapeuter med ekspertise på kneplager.

 

Overraskende fakta: En stor meta-studie (Peters et al, 2013) viste at trening av bekken og hofte var mer effektivt enn spesifikke kneøvelser når det kom til behandling av patellofemoralt smertesyndrom (PFS). Dette er grunnet bekkenet og hoftens rolle i støtdemping og avlastning for knærne. På slutten av denne artikkelen viser vi deg en video med et treningsprogram bestående av hofteøvelser med bruk av minibånd (se eksempel her – lenken åpner i nytt vindu).

 

Les også: – Dette Bør du Vite om Patellofemoralt Smertesyndrom

(Stor guide om problematikken laget av våre klinikere på vår avdeling på Lambertseter i Oslo)

Hopperkne og knesmerter

 

– Øvelser, Belastningsstyrking og Aktiv Behandling

Vedvarende smerter og ubehag bør alltid utredes av kyndig kliniker (vanligvis fysioterapeut eller moderne kiropraktor). I tillegg til dette bør man gjøre aktive valg i hverdagen og forsøke å finne ut av hvilke faktorer som provoserer smertene dine. Det er også viktig med belastningsstyring og det at man utfører treningsøvelser i henhold til den fasen av problemet man er i. Noen ganger er det også slik at hvile og avlastning er viktigere enn trening i en periode.

 

Avlastning og Belastningsstyring ved Patellofemoralt Smertesyndrom

I starten av artikkelen nevnte vi hvordan patellofemoralt smertesyndrom vanligvis skyldes overbelastning. Slike smerter er et soleklart deg på at du må prioritere avlastning i en periode. En av egentiltakene våre klinikere ofte anbefaler ved denne diagnosen er daglig bruk av knekompresjonsstøtteDenne støtten er spesialutviklet for gi avlastning til kneleddet ditt og stimulere økt blodsirkulasjon inn mot de smertesensitive og vonde områdene i kneet. Mange plages også med noe væskeansamling og hevelse i kombinasjon med smertene – og da kan det være fordelaktig å bruke gjenbrukbar kuldepakning for å dempe disse hevelsene.

Tips: Knekompresjonsstøtte (Lenken åpner i nytt vindu)

Trykk på bildet eller lenken for å lese mer om knekompresjonsstøtten og hvordan den kan hjelpe kneet ditt.

 

– Hvorfor får akkurat jeg knesmerter?

Her ønsker vi å få inn en viktig kommentar. Selv om en diagnose gjerne har karakteristiske trekk og risikofaktorer, så er det også slik at ingen diagnose er helt lik. En pasient kan ha betydelig nedsatt funksjon i en hofte på samme side som knesmertene og i en annen så er det nedre del av fremre lårmuskulatur som har skylden. Det vi prøver å få fram her er at du, ved knesmerter, da knærne er komplekse vesener – gjerne bør oppsøke ekspertise innen dette feltet. Vi er stolte over at alle våre klinikker (se oversikt her – åpner i ny lenke) har en særegent høy kompetanse innen utredning og behandling av kneproblematikk.

 

– Ingen quick fix mot knesmerter

Grunnet komplekse mekanismer, så er det ofte heller ingen «quick fix» på knesmerter, og flere studier viser til at man må forvente minst 6 ukers behandlingsforløp. Altså ofte lenger behandlingsforløp enn andre regioner. Dette skyldes blant annet at man ofte ser en involvering av skader i senefestene, for eksempel fra quadriceps, ned mot knærne. Og disse trenger litt ekstra omsorg og behandling for å stimulere tilheling.

 

– Flere behandlingsteknikker kan ha positiv effekt

Blant annet har trykkbølgebehandling, samt laserterapi, utført av offentlig autorisert kliniker dokumentert effekt mot tendinopatier, seneskader (tendinose) og senebetennelser (tendinitt). Det er umulig at trykkbølgebehandling i kombinasjon med riktig opptrening ikke har noen effekt, men hvis behandlingseffekten er mindre enn omfanget av skadevev vil plagene kunne vedvare (Liao et al, 2018). Det er ren biomekanisk matematikk. Alt kan bli bedre.

 

1. Sideliggende benløft (med eller uten treningstrikk)

Ligg på siden med en hånd støttende foran deg og en hånd til hodestøtte. Løft deretter det øverste benet i en strak bevegelse (abduksjon) bort fra det andre benet – dette fører til god trening av dyp sete og hoftemuskulatur – som igjen fører til avlastning av knærne. Gjenta øvelsen 10-15 repetisjoner over 3 sett.

sideliggende benløft

 

2. Bekkenhev

Det er fort gjort å glemme hvor viktig setemusklene er for både hofte og knestabilitet. Sterke glutealmuskler reduserer nemlig trykk og belastning på knærne.

broen øvelsen

Broen utføres ved at du ligger på ryggen med bena bøyd og føttene flatt på bakken, med armene hvilende langs siden. Ryggen din skal være i en nøytral kurve. Varm gjerne opp sete ved å utføre noen lette øvelser – der du rett og slett strammer setemuskulaturen, holder den i cirka 5 sekunder og slipper opp igjen. Dette er en aktiveringsøvelse som forteller muskulaturen at du har planer om å bruke den snart – som igjen kan føre til mer riktig bruk under øvelsen, samt redusere sjansen for muskelskader. Når du er klar, så utfører du øvelsen ved å trekke setemuskulaturen sammen, før du løfter bekken og hofte opp mot taket. Sørg for at du utfører øvelsen ved å trykke fra gjennom hælene. Hev bekkenet opp til ryggen er i en nøytral stilling, ikke overkrummet, og senk deretter rolig tilbake til utgangsstillingen. Øvelsen utføres 8-15 repetisjoner, over 2-3 sett.

 

3. Knebøy

knebøy
Knebøy er en populær og effektiv øvelse. Som mange har et elsk-hat forhold til.

A: Utgangsposisjonen. Rett ut ryggen og strekk armene ut foran deg.

B: Bøy rolig nedover og stikk ut rumpen. Sørg for at du strammer magemusklene og at du opprettholder den naturlige kurven i korsryggen.

Øvelsen utføres med 10-15 repetisjoner over 3-4 sett.

 

4. Sideutfall med elastisk treningsstrikk

Denne øvelsen er glimrende trening for setemuskulaturen, som spiller en meget viktig rolle i hoftestabilisering, og dermed, knestabilitet. Bruk gjerne minibånd ved utførelse av denne øvelsene.

Stå deretter med føttene i skulderbredde slik at det er en mild motstand fra båndet mot anklene dine. Knærne skal være lett bøyd og setet skal være lett bakover i en slags mellom-squat stilling.

Sideutfall med strikk

Ta deretter et steg til høyre med høyre foten din og la venstre benet bli stående igjen – sørg for at du holder kneet stabilt – og returner deretter til utgangsstillingen. Gjenta 10-15 repetisjoner, på begge sider, over 2-3 sett.

 

Video: Sideutfall m/ strikk

5. Kneutfall

kneutfall

Utfall kan utføres på flere måter, både med og uten vektmanualer. Husk på regelen “knær ikke over tær”, da dette vil gi for mye trykk i kneet og kan føre til både skade og irritasjon. En god øvelse er en riktig utført øvelse. Repetisjoner og sett varierer fra person til person – men 3 sett med 12 repetisjoner er noe å sikte mot. 8-12 repetisjoner på begge sider over 3-4 sett.

 

6. “Monstergange” med strikk

“Monstergange” er en strålende øvelse for knær, hofte og bekken. Den kombinerer det vi har lært, og brukt, i de foregående 5 øvelsene på en god måte. Etter kun kort tid med denne øvelsen vil du kjenne at det brenner dypt i setet. For denne øvelsen anbefaler vi ofte bruk av minibånd-strikker (se lenke nedenfor).

Fest minibåndet. Stå deretter med føttene i skulderbredde slik at det er en god motstand fra båndet mot anklene dine. Deretter skal du gå, samtidig som du jobber med å holde bena i skulderbredde, litt som Frankenstein eller en mumie – derav navnet. Øvelsen utføres i 30-60 sekunder over 2-3 sett.

 

7. Liggende quadriceps uttøyning

liggende quadriceps hofte tøyning uttøyning

God uttøyningsøvelse for framside av lår og hofte. Legger særlig fokus på quadriceps – som kan være en muskel som bidrar til fremre knesmerter. Hold uttøyningen i 3 sett av 30 sekunders varighet pr sett.

 

Oppsummering:

7 gode øvelser og trening som hjelper deg med å styrke muskulatur, øke funksjonen og redusere diffuse knesmerter. Mer spesifikt: Gode øvelser mot patellofemoralt smertesyndrom. En viktig kommentar her er at trening av hoftene, særlig sideliggende benløft (og da gjerne med minibånd) er ekstremt viktig for optimal tilheling. Nedenfor kan du se våre tips i forhold til egentiltak og trening mot knesmerter.

 

Anbefalt Treningsutstyr og Egentiltak ved Patellofemoralt Smertesyndrom og Knesmerter

Veldig ofte får vi spørsmål angående anbefalte egentiltak og støtteprodukter ved knesmerter. Her er det visse generelle «kjøreregler» som er verdt å prøve – men aller helst i kombinasjon med veiledning og behandling hos autorisert kliniker, samt øvelser mot patellofemoralt smertesyndrom.

 

– Våre råd ved opptrening

Når vi ved Vondtklinikkene driver treningsveiledning og opptrening etter kneskader, eller generelle knesmerter, så bruker vi veldig ofte minibånd-treningsstrikker. Disse sørger nemlig for et trygt og fint bevegelsesutslag samtidig som vi kan bedrive belastningsstyring for knærne. Tips nr.2 blir knekompresjonsstøtter som kan bidra til bedre propriosepsjon (dypsensibilitet) – altså bedre «kobling» og posisjonsforståelse med kneet ditt. Studier har også vist til at det kan forbedre balansefølelse og ganglag for personer med kneartrose, samt funksjonelle forbedringer ved kneskader (Sharif et al, 2017).

 

– Egentiltak har Effekt de Også

Så ikke hør på de som mener at disse ikke har noen funksjon. Når det kommer til biomekanisk rehabilitering så er det faktisk slik at alle evidensbaserte monner drar – og vi anbefaler alle våre pasienter som undergår aktiv behandling å også lære seg gode egentiltak slik som disse. Det tredje egentiltaket vi anbefaler er bruk av massasjeballer for stimulering av tilheling i skadet bløtvev (muskler og sener). Ved knesmerter kommer ofte veldig mye av feilfunksjonen fra lår og legger.

 

1. Minibånd-treningsstrikker (se eksempel ved å klikke her – lenken åpner i nytt vindu)

2. Knekompresjonsstøtter (lenken åpner i nytt vindu)

3. Triggerpunktballer/muskelknuteballer (lenken åpner i nytt vindu)

– Her ser du hvordan triggerpunktballer kan brukes mot blant annet lår og leggmuskulatur.

 

VIDEO: Øvelser mot Patellofemoralt Smertesyndrom

I videoen ovenfor viser vår egen kiropraktor Alexander Andorff fram et treningsprogram med øvelser mot patellofemoralt smertesyndrom. Husk å tilpasse i forhold til egne forhold. Bli en del av familien vår ved å abonnere gratis på vår Youtube-kanal og like vår Facebook-side. Ta får du tilgang på hundrevis av treningsprogrammer og videoer for bedre helsekunnskap.

 

Les også: Vondt i Kneet?

vondt i kneet

Youtube logo liten– Vennligst følg Vondt.net på YOUTUBE

facebook logo liten– Vennligst følg Vondt.net på FACEBOOK

 

Bilder:

Wikimedia Commons 2.0, Creative Commons, Freestockphotos og innsendte leserbidrag.

Kilder og Forskning: 

White et al, 2009. Hamstring length in patellofemoral pain syndrome. Physiotherapy . 2009 Mar;95(1):24-8.

Jeroen S.J. Peters, PT and Natalie L. Tyson, Pt Proximal Exercises Are Effective In Treating Patellofemoral Pain Syndrome: A Systematic Review Int J Sports Phys Ther. 2013 Oct; 8(5): 689–700.

Liao et al, 2018. Efficacy of extracorporeal shock wave therapy for knee tendinopathies and other soft tissue disorders: a meta-analysis of randomized controlled trials. BMC Musculoskelet Disord. 2018; 19: 278.

Sharif et al 2017. Biomechanical and functional efficacy of knee sleeves: A literature review. Phys Ther Sport . 2017 Nov;28:44-52.

 

7 Øvelser for Revmatikere

7 øvelser for revmatikere

7 Øvelser for Revmatikere

Er du rammet av revmatisme? Her er 7 øvelser som kan bidra til bedre funksjon og lindring av leddsmerter. Treningen bør tilpasses etter svingningene til din revmatiske lidelse. Det kan være nødvendig med behandling hos kliniker i kombinasjon med trening for optimal bedring. Disse 7 øvelsene har et særlig fokus på å øke bevegelighet og fleksibilitet. Og ja, vi er fullt enige om at det er visse dårlige dager man rett og slett ikke klarer å trene.

 

Revmatisme er et paraplybegrep som innebærer tilstander som gir kroniske smerter i ledd og bindevev. Det finnes over 200 varianter av revmatisme. Som nevnt er ledd, bindevev og muskler oftest rammet av revmatisme, men det er viktige å vite at revmatiske diagnoser også kan ramme hud, lunger, slimhinner og andre organer – det kommer an på hvilken form for revmatisk diagnose det er. Kontakt oss gjerne på vår Facebookside dersom du har innspill eller kommentarer.

 

Tips: I tillegg til tilpassede øvelser anbefaler vi også regelmessig bruk av triggerpunktballer mot stramme muskler (se eksempel her – lenken åpner i nytt vindu).

 



Les også: – Dette Bør du Vite om Revmatisme

revmatisme-design-1

 

I kombinasjon med disse tipsene anbefaler vi at du tilpasser din daglige bevegelse, for eksempel i form av tilpassede gåturer i ulendt terreng eller svømming i varmtvannsbasseng. Hvis du allerede har en påvist diagnose anbefaler vi at du undersøker med din kliniker (lege, kiropraktor, fysioterapeut eller lignende) om disse øvelsene er egnet for akkurat deg. Meld deg også inn gratis i Facebook-gruppen for de med revmatisme og kroniske smerter: Revmatisme og Kroniske Smerter – Norge: Forskning og nyheter

VIDEO (I denne videoen kan du se alle øvelsene med forklaringer):

Starter ikke videoen når du trykker på den? Prøv å oppdatere nettleseren din eller se den direkte på vår YouTube-kanal. Abonner gjerne på kanalen.

 

1. Lett sidemobilisering i ryggleie

En øvelse som mobiliserer ryggen og tøyer nærliggende muskulatur. Bør utføres med varsomhet og med rolige, kontrollerte bevegelser.

Kneruller for korsryggen

Utgangsposisjon: Ligg på ryggen – gjerne på en treningsmatte med en pute til nakkestøtte. La armene ligge rett ut til siden og trekk deretter begge bena mot deg. Forsøk å slappe av i overkroppen når du gjør øvelsen.

Utførelse: La knærne falle rolig fra side til side, samtidig som bekkenet følger naturlig etter – sørg for at begge skuldrene holdes i kontakt med bakken. Gjør øvelsen med rolige bevegelser og hold posisjonen i cirka 5-10 sekunder før du går rolig over til den andre siden.

Video:

 

2. Rumpe mot hælene (Ryggtøyeøvelse)

Denne øvelsen tøyer og mobiliserer ryggraden.

Hæl til rumpe uttøyning

Utgangsposisjon: Stå på alle fire på en treningsmatte. Prøv å holde nakken og ryggen i en nøytral, lett utstrakt posisjon.

Tøying: Senk deretter rumpen mot hælene dine – i en rolig bevegelse. Husk å opprettholde den nøytrale kurven i ryggraden. Hold uttøyning i cirka 30 sekunder. Bare tøy så langt bakover som du er komfortabel med.

Gjenta øvelsen 4-5 ganger. Øvelsen kan utføres 3-4 ganger daglig.

 



3. Mageliggende rygghev

En aktivering og mobiliseringsøvelse som går inn i bakoverbøybevegelsen – også kjent som ekstensjon.

Bakoverbøy ryggstrekk

Denne øvelsen strekker og mobiliserer ryggen på en skånsom måte. Ligg på magen og støtt deg opp på albuene med håndflatene mot gulvet. Hold nakken i en nøytral stilling (ikke bøyd) og strekk rolig bakover ved å legge trykk ned gjennom hendene dine. Du burde føle en lett strekk i magemusklene når du strekker deg bakover – ikke gå så langt at det gjør vondt. Hold stillingen i 5-10 sekunder. Gjenta over 6-10 repetisjoner.

 

4. Ben mot brystkasse (tøyeøvelse for korsrygg og sete)

Denne øvelsen tar sikte på å øke bevegelsen i korsryggen og strekke på muskulaturen i sete og nedre rygg. Ligg flatt på gulvet med ryggen ned, gjerne på en treningsmatte med støtte under nakken. Trekk bena opp imot deg til de er en i bøyd stilling.

Korsryggtøying

Bøy deretter det ene benet opp imot deg til du kjenner at det tøyer varsomt i sete og korsryggen. Hold uttøyningen i 20-30 sekunder og gjenta 3 ganger på hver side.

Du kan alternativt bøye begge bena opp mot brystkassen – men vi anbefaler at denne først brukes når du har mindre smerter, da den legger noe høyere trykk mot skivene nederst i ryggen.

 

Video:

 

5. Bakoverbøy på terapiball med utstrakte armer

Kvinne strekker nakke og skulderblader på terapiball

Denne øvelsen tar sikte på å hjelpe deg med å redusere spenninger og stivhet mellom skulderbladene og i nakken. Dette er også en fin treningsform for å redusere forekomst av muskelspenninger i framtiden også.

Utgangsposisjon: Bøy deg rolig framover slik at du blir hengende over ballen – du skal kjenne at det strekker lett i brystryggen og opp mot nakken.

Sluttposisjon: Hev rolig kroppen oppover med armene utstrakt til siden. Hold stillingen i 10 sekunder før du slipper deg rolig ned igjen. Gjenta 5-10 ganger.

 



6. Katt-kamel øvelse

Kattkamel øvelse

Katt kamel øvelsen er en snill og fin mobiliseringsøvelse som gir mer bevegelse til hele ryggraden. Den strekker og gir mer fleksibilitet til ryggen, brystet og nakken. Det er en fantastisk øvelse for deg som trenger å løsne opp stivhet i nakke og rygg. Start stående på alle fire, la deretter ryggen senke seg rolig mot gulvet, før du deretter sakte, men sikkert skyter ryggen mot taket. Gjenta øvelsen i 8-10 repetisjoner over 3-4 sett.

 

7. Sittende ryggtøying (uttøyning av korsrygg, piriformis og setet)

Yoga

Sitt på en treningsmatte eller lignende med god holdning i korsryggen (den skal ikke være bøyd). Legg deretter det ene benet over det andre og vri kroppen til motsatt side – du skal kjenne at det tøyer godt i siden av setet og ut mot hoften. Økt fleksibilitet og bevegelse i denne muskulaturen kan redusere trykket mot nedre del av ryggen og dermed være med på å redusere stivhet i korsryggen. Hold øvelsen i 30 sekunder og gjenta på begge sider over 3 sett.

 

Oppsummering:

Her er 7 øvelser som kan bidra til bedre funksjon og lindring av leddsmerter. Treningen bør tilpasses etter svingningene til din revmatiske lidelse.

 

Vi håper virkelig at denne artikkelen kan hjelpe deg i kampen mot revmatisme og kroniske smerter.

 

Del gjerne i sosiale medier

Igjen, så ønsker vi å be deg pent om dele denne artikkelen i sosiale medier eller via din blogg (lenk gjerne direkte til artikkelen). Forståelse og økt fokus er det første steget mot en bedre hverdag for de med fibromyalgi.

 

Revmatiske lidelser og kroniske smertediagnoser kan være særdeles ødeleggende for den som er rammet. Diagnosene kan gi nedsatt energi, daglige smerter og hverdagsutfordringer som er langt over det Kari og Ola Nordmann plages med. Vi ber deg pent om å like og dele denne for økt fokus og mer forskning på behandling av fibromyalgi. Stor takk til alle som liker og deler – kanskje kan vi være sammen om å finne en kur en dag?

 



Forslag: 

Alternativ A: Del direkte på FB – Kopier nettstedadressen og lim den inn på facebooksiden din eller i en relevant facebookgruppe du er medlem av. Eller trykk på «DEL»-knappen nedenfor for å dele innlegget videre på din facebook.

 

(Trykk her for å dele)

Stor takk til alle som er med på å fremme økt forståelse for fibromyalgi og kroniske smertediagnoser.

 

Alternativ B: Lenk direkte til artikkelen på bloggen din.

Alternativ C: Følg og lik Facebooksiden vår (trykk her hvis ønskelig)

 



 

Kilder:

PubMed

 

NESTE SIDE: – Forskning: Dette er den Beste Fibromyalgidietten

fibromyalgidietten2 700px

Klikk på bildet ovenfor for å gå videre til neste side.

 

Anbefalt egenhjelp mot denne diagnosen

Kompresjonstøy (for eksempel kompresjonssokker som bidrar til økt blodsirkulasjon til såre leggmuskler)

Triggerpunktballer (egenhjelp for å bearbeide muskulaturen på daglig basis)

 

Vær så snill og støtt vårt arbeid ved å følge oss og dele artiklene våre i sosiale medier:

Youtube logo liten– Vennligst følg Vondt.net på YOUTUBE

facebook logo liten– Vennligst følg Vondt.net på FACEBOOK

Bilder: Wikimedia Commons 2.0, Creative Commons, Freestockphotos og innsendte leserbidrag.