Prolaps i L4/L5 etter tungt løft

kvinne med ryggsmerter

Prolaps i L4/L5 etter tungt løft

Aktuelt: 39 år gammel kvinne med påvist prolaps i L4/L5 etter tungt løft. Smertene er lokalisert til nedre rygg, rompeball, legg og fot – og har ikke blitt bedre siden smertene først startet. Hun har utprøvd flere behandlere innen konservativ behandling og har nå bestemt seg for å utprøve en privat ryggoperasjon hos Volvat. Det skal nevnes at offentlig ortopedkirurg ikke ville gjøre inngrepet.

 

Les også: – Prolaps i Ryggen? Les mer om det her!

Dette spørsmålet er stilt via vår gratistjeneste der du kan sende inn din problematikk og få et utfyllende svar.

Les mer: – Send oss et spørsmål eller henvendelse

 

Alder / kjønn: 39 år gammel kvinne

Aktuelt – din smertesituasjon (utfyllende om ditt problem, din hverdagssituasjon, funksjonsnedsettelser og hvor du har vondt): Har hatt prolaps L4/L5 (altså mellom fjerde og femte korsryggvirvel) siden oktober 2015 når jeg bøyde meg ned og løfta opp noen esker.

 

Var på MR i januar 2016 hvor det først ble påvist, deretter hos kirurg i mars 2016 , de ville helst ikke operere pga redd for «etterprolaps» (mener de sa i skiven under). Var til behandling hos kiropraktor, fysioterapeut mm, og deretter tok ny MR mai 2016 – akkurat likt som i januar.

 

Så har jeg gått slik da, med smerter i rompeball og legg, samt en fot som verker bare jeg går noen skritt, og begynner å halte. Var på ny MR nå i mai – og prolapsen var lik som i fjor, men det var trang passasje i spinalkanalen pga væske, så dr. Sjur Bråthen på Volvat anbefalte operasjon ved å file vekk litt ben slik at det ble mer passasje og eventuelt ta vekk prolapsen om den var tørket ut.

 

Dette var nå i juni – og jeg fikk time hos kirurg i november. Har gjort alle øvelser jeg har fått, men funker ikke. TENS apparat har jeg fått, det virker der og da når jeg bruker det, men ikke etterpå. Nå har smertene tatt seg opp igjen, og det er lynende, pulserende smerter nedover i leggen.. Jeg responderer veldig godt på alle nye behandlinger/øvelser, men etter 2 ganger så er det ikke effekt lenger. Det sies at et prolaps som regel forsvinner etter 2 år, så man kan jo krysse fingrene. Nå er jeg kommet til det stadiet at jeg vil operere for jeg orker ikke ha det slik lenger. Har dere noen gode råd og tiltak?

 

Aktuelt – smertelokalisasjon (hvor er smertene): Korsryggen, nedre del, samt nedover i rompeball, legg og fot.

Aktuelt – smertekarakter (hvordan vil du beskrive smerten): Tannverk. Lynende og pulserende smerte som «skyter» nedover beinet.

Hvordan holder du deg aktiv / i trening: Øvelser fra kiropraktor og fysioterapeut – ingen langvarig effekt.

Tidligere bildediagnostikk (Røntgen, MR, CT og/eller diagnostisk ultralyd) – hvis ja, hvor/hva/når/resultat: MR undersøkelse januar 2016 og MR mai 2016. MR mai 2017.

Tidligere skader / traumer / ulykker – hvis ja, hvor/hva/når: Når jeg løftet de tunge eskene.

Tidligere operasjoner / kirurgi – hvis ja, hvor/hva/når: Skal på ortopedisk vurdering i november 2017 på Volvat.

Tidligere utredninger/blodprøver – hvis ja, hvor/hva/når/resultat: Ja, hos ortopedkirurg og lege.

Tidligere behandling – hvis ja, hva slags behandlingsmetoder og resultater: Se ovenfor.

 

Svar

Hei og takk for din henvendelse.

 

Vurdering: Det virker som om du har utprøvd det meste av behandling, øvelser og trening – hvertfall til den grad du har hatt energi til det. Å trene opp muskulaturen tilstrekkelig for å avlaste mellomvirvelskivene og nedre ledd er en nærmest umenneskelig oppgave uten det riktige støtteapparatet rundt seg – særlig da det kan gi forverrede smerter i starten – og her kan det virke som om du har blitt sviktet litt i mine øyne. Helhetlig behandling der faktorer som ernæring, trening, øvelser og andre variable faktorer er eneste måte å komme seg ut av «prolapsgrøften» på for mange.

 

Skadeprosessen og årsak: Et prolaps (protrusjon av nucleus pulposus gjennom annulus fibrosus) kan oppstå grunnet langvarig feilbelastning eller ved plutselig overbelastning (som i ditt tilfelle) – det menes at mange kan ha genetisk svakere oppbygning i mellomvirvelskivene enn andre og at disse er mer utsatt for å få prolaps. Mange har asymptomatiske prolaps der den myke massen som har gått gjennom veggen ikke trykker på noen nærliggende nerverot – mens andre (som deg), har prolaps med påvirkning av nerverot og dermed tilstøtende smerter og funksjonsnedsettelser tilhørende den påvirkede nerveroten (forskjellige nerver går til forskjellige muskler og områder på huden bl.a.).

 

Videre tiltak: Av videre tiltak så ser det ut til at du allerede er grundig utredet innenfor bildediagnostisk utredning – da særlig MR undersøkelse. En god kliniker burde kunne finne ut med nesten 100% sikkerhet hvilken struktur som er rammet ved hjelp av ortopediske tester og nevrologiske tester – uten bruk av MR.

 

Virker også som om du ser på en operasjon som den ‘ultimate befrielse’ fra alle smertene dine. Dette er dessverre ikke alltid tilfellet og stadig mer forskning viser at strukturert trening over tid utkonkurrerer skalpellen i form av bedre resultater og effekt. Et ærlig spørsmål du må spørre deg selv før du legger deg under den – private – skalpellen er om du virkelig har gitt fysikalsk opptrening en real sjanse? Særlig i lys av at – antatt – offentlig ortopedkirurg ikke ville operere deg basert på hans utredning. En operasjon vil alltid etterlate arrvev – som potensielt kan gi deg de samme plagene du opplever nå. Det skal også nevnes at det er andre differensialdiagnoser (myofascielt smertesyndrom m.m.) som er mulige tilstøtende årsaker til deler av smertebildet ditt.

 

Øvelser og egentiltak: Stillesitting og manglende trening fører til svakere muskulatur og ofte mer smertesensitive muskelfibre. Jevnlig trening øker blodsirkulasjonen til det skadde området og tar da med seg næringsstoffer til mellomvirvelskive og bløtvev. Hvis du har blitt svak over lengre tid så kan det være gunstig å få satt opp et treningsprogram ved hjelp av fysioterapeut eller annen offentlig autorisert kliniker – et program som er personlig skreddersydd for akkurat deg. Hvis smertene er for sterke til å trene, så bør symptomlindrende behandling kombineres med trening til du har kommet «ovenpå» igjen og kan trene uten større smerter.

 

Men ved opptrening for de med prolaps så anbefaler man øvelser med lavt buktrykk (ref: McGill, Liebenson). Du kan se et utvalg av de her:

Foldekniv mageøvelse på terapiball

Les mer: Lav intra-abdominaltrykksøvelser for deg med skiveskade

 

Ønsker deg riktig god bedring og lykke til videre. Ta gjerne kontakt igjen hvis du ønsker mer informasjon eller andre råd.

 

Vennlig hilsen,

Alexander Andorff, off. autorisert kiropraktor, M.sc. Chiro, B.sc. Health, MNKF

 

Neste side: – Dette bør du Vite om Fibromyalgi

fibromyalgi

 

Youtube logo liten– Følg gjerne Vondt.net på YOUTUBE
facebook logo liten– Følg gjerne Vondt.net på FACEBOOK

 

Stille spørsmål via vår gratis spørretjeneste? (klikk her for å lære mer om denne)

– Bruk gjerne lenken ovenfor hvis du har spørsmål

Smerter inni og oppå håndleddet ved trykk

Vondt i håndleddet - Karpaltunnelsyndrom

Smerter inni og oppå håndleddet ved trykk

Aktuelt: 22 år gammel kvinne med smerter inni og oppå håndleddet ved trykk. Smertene er lokalisert til oversiden og inni selve håndleddet  – og er særlig forverret ved trykk og kompresjonskrefter (belastning som trykker leddet sammen). Smertene går utover funksjon og hun kan ikke lenger utføre funksjonelle bevegelser (push-ups) som hun har gjort hele livet. Av bemerkning så noteres det at det at å bære handleposer ikke provoserer smertene – dette kan være grunnet at dette gir bedre leddplass grunnet traksjon (fratrekk).

 

Les også: – Karpaltunnelsyndrom: Les Dette Hvis du har Vondt i Håndleddet

Håndleddsbevegelser - Foto GetMSG

Håndleddsbevegelser – Foto GetMSG

Dette spørsmålet er stilt via vår gratistjeneste der du kan sende inn din problematikk og få et utfyllende svar.

Les mer: – Send oss et spørsmål eller henvendelse

 

Alder / kjønn: 22 år gammel kvinne

Aktuelt – din smertesituasjon (utfyllende om ditt problem, din hverdagssituasjon, funksjonsnedsettelser og hvor du har vondt): Jeg sliter med smerter i håndleddet mitt. Jeg har hatt smerter av og på i over 1 år. I begynnelsen så trodde jeg at det kom av at jeg støttet opp hodet mitt med hånden min når jeg lå og sov. Men selv om at jeg sluttet med det så har ikke smertene forsvunnet. Smertene er vanskelig å forklare, men de ligger i «bakgrunnen» og sender på en måte trykkbølger / er pulserende. Og når jeg støtter meg på håndleddet eller bærer ting oppå så blir smertene veldig intense. Skal jeg prøve å ta push ups, noe jeg har gjort hele livet, så knekker jeg sammen for at smertene blir for sterke – men skal jeg bære poser hjem fra matvarebutikken så fins det ikke smerter i det hele tatt. Det er ingen synlige tegn når jeg har vondt – hverken hevelse eller farge. I begynnelsen var det sjeldent mellom hver gang, men i det siste så har det vært hyppigere. Har nå hatt vondt så lenge at jeg ikke kan huske sist jeg var smertefri.

Aktuelt – smertelokalisasjon (hvor er smertene): Inne i høyre håndledd på oversiden.

Aktuelt – smertekarakter (hvordan vil du beskrive smerten): Pulserende. Føler at det kan ha en likhet med det jeg føler når jeg kjenner beinhinnebetennelsen min. Og når smertene blir provosert så kjennes det stikkende ut.

Hvordan holder du deg aktiv / i trening: Har vært aktiv med håndball i 11 år og taekwondo i 8 år. Trente fort over 20 timer i uka pluss jobb og skole. For fire år siden ble det nok og jeg sluttet helt med trening. Har ikke lagt på meg, men har gått ned i vekt mtp at musklene ble omgjort til fett. Har prøvd å trene litt innimellom, men har aldri gjort en rutine av det da lysten ikke har vært der. Har prøvd å trent litt forskjellig det siste året, både med taekwondo, treningsstudio og hjemme, men det har ikke fungert da smertene har blitt for sterke. Også når jeg jobbet på sykehjem og i butikk har enkelte arbeidsoppgaver blitt for vonde for meg å gjøre.

Tidligere bildediagnostikk (Røntgen, MR, CT og/eller diagnostisk ultralyd) – hvis ja, hvor/hva/når/resultat: Har aldri undersøkt håndleddet.

Tidligere skader / traumer / ulykker – hvis ja, hvor/hva/når: Ingenting som har hatt påvirkning på håndleddet.

Tidligere operasjoner / kirurgi – hvis ja, hvor/hva/når: Ikke pga håndleddet.

Tidligere utredninger/blodprøver – hvis ja, hvor/hva/når/resultat: Nei.

Tidligere behandling – hvis ja, hva slags behandlingsmetoder og resultater: Nei.

 

Svar

Hei og takk for din henvendelse.

 

Slik du beskriver det kan det høres ut som DeQuervain’s tenosynovitt – men dette vil særlig gi smerter i den delen av håndleddet mot tommelen. Diagnosen innebærer en overbelastning og irritasjon av «tunnelen» rundt de senene som kontrollerer tommelbevegelse. Andre symptomer på DeQuervains tenosynovitt kan være smerter når du bøyer håndleddet nedover, nedsatt grepstyrke og brennende / spasmelignende smerter. En teori er jo da også at du ikke har vondt når du bærer handleposer grunnet at du faktisk ikke belaster dette området – men da heller strekker det ut.

 

Skadeprosessen: Før trodde man at DeQuervains tenosynovitt skyldtes betennelse, men forskning (Clarke et al, 1998) viste at avdøde mennesker med denne lidelsen utviste fortykkelse og degenerative forandring av senefibrene – og ikke tegn til betennelse (som man trodde tidligere og som mange faktisk tror den dag i dag).

 

Ved langvarige smerter og manglende bedring kan det være gunstig med bildediagnostisk utredning – da særlig MR undersøkelse. Vil da anbefale at du får en klinisk vurdering av lege, kiropraktor eller manuellterapeut – som alle er statlige autoriserte yrkesgrupper med både henvisningsrett og god kompetanse på plager i muskel, sene og skjelett. Det skal også nevnes at det er andre differensialdiagnoser som er mulige årsaker til smertene dine.

 

Øvelser og egentiltak: Langvarig inaktivitet vil føre til at musklene blir svakere og at muskelfibrene blir strammere, samt muligens også mer smertesensitive. For å øke blodsirkulasjonen og «løsne» opp i seneskaden så er det viktig at du begynner med uttøyning og tilpassede styrkeøvelser. Øvelser rettet inn mot karpaltunnelsyndrom er regnet som skånsomme og egnet for behandling av DeQuervains tenosynovitt også. Du kan se et utvalg av disse her – eller bruke søkefunksjonen oppe til høyre. Av andre tiltak så anbefales kompresjonstøy som øker blodsirkulasjonen mot det påvirkede området – det kan også være aktuelt å sove med støtte (splint) de periodene hvor området er betydelig irritert / plaget. Også øvelser med treningsstrikk for skuldre er både skånsomt og effektivt – og kan være et godt sted å starte i tillegg til nevnte tøyeøvelser.

 

Ønsker deg riktig god bedring og lykke til videre.

 

Vennlig hilsen,

Alexander Andorff, off. autorisert kiropraktor, M.sc. Chiro, B.sc. Health, MNKF