Hvilken type hodepine har du?

Plages du regelmessig med hodepine? Vet du hvilken hodepine du er rammet av? Her får du en oversikt over de ulike typene – sammen med gode råd.

Hvem har hodepine?

Er du plaget med vondt i hodet? De aller fleste av oss har hatt hodepine fra tid til annen og vet hvor mye det kan påvirke hverdagen. I følge tall fra Norsk Helse Informatikk har 8 av 10 hatt hodepine en eller flere ganger iløpet av året. Hos noen forekommer det sjeldent, mens andre kan være plaget langt hyppigere. Det finnes flere typer presentasjoner som gir ulike former av vondt i hodet.

Cervikogen hodepine (nakkerelatert hodepine)

Når stramme nakkemuskler og leddlåsninger er grunnlag for hodepinen, omtales dette som cervikogen hodepine. Denne typen vondt i hodet er vanligere enn det folk flest tror. Spenningshodepine og cervikogen hodepine overlapper normalt sett en god del, og danner det vi kaller en kombinasjonshodepine. Det har vist seg at hodepine ofte stammer fra spenninger og dysfunksjon i muskler og ledd øverst i nakken, muskler i øvre rygg / skulderblad samt kjeven. En kliniker vil arbeide både med muskler og ledd for å gi deg funksjonell bedring og symptomlindring. Denne behandlingen vil tilpasses hver enkelt pasient basert på en grundig undersøkelse, som også tar hensyn til pasientens totale helsesituasjon. Behandlingen vil mest sannsynlig bestå av leddkorreksjoner, muskelarbeid, ergonomisk/positur rådgivning samt andre behandlingsformer (slik som varme eller kuldebehandling) som er riktig for den enkelte pasient.

Tensjon / stresshodepine

En av de vanligste formene for hodepine er tensjons-/stresshodepine, og som oftest er det flere årsaker til dette. Denne typen av hodepine kan forverres ved stress, mye koffein, alkohol, dehydrering, dårlig kosthold, stramme nakkemuskler o.l. og oppleves ofte som et trykkende/klemmende bånd rundt pannen og hodet, samt nakken ved visse tilfeller. Forekommer gjerne i kombinasjon med underliggende cervikogen hodepine. Noen gode måter for å redusere denne type hodepine kan være fysikalsk behandling (leddmobilisering, massasje og muskelarbeid) meditasjon, yoga, lett uttøyning, pusteteknikker og generelt gjøre mindre i hverdagen.

Migrene

Migrene har en annen presentasjon, og rammer hovedsaklig yngre til middelaldrende kvinner. Migreneanfall kan ha en såkalt ‘aura’, der man for eksempel opplever lysforstyrrelser foran øynene før selve anfallet starter. Presentasjonen er en sterk, pulserende smerte som setter seg på en side av hodet. Under anfallet, som varer i 4-24 timer, er det normalt at den påvirkede personen blir veldig lys- og lydømfintlig. Man har sett at migreneanfall kan trigges av visse typer mat, alkohol, væromslag og hormonelle endringer.

Medikamentindusert hodepine

Langvarig og hyppig bruk av smertestillende medikamenter er en av de vanligste årsakene til kronisk hodepine.

Sjeldne typer hodepine:

– Klasehodepine/clusterhodepine som oftest rammes menn er rapportert som en av de mest smerteintense lidelsene vi har, også kalt Horton’s hodepine.
– Hodepine som skyldes annen sykdom: infeksjoner og feber, bihuleproblematikk, høyt blodtrykk, hjernesvulst, forgiftningsskade.

– Trigeminusnevralgi

Vanlige årsaker til vondt i hodet og hodepine

– Feilfunksjon i nakkens muskulatur (myalgi) og ledd
– Hodeskader og nakkeskader, bl.a. whiplash/nakkesleng
– Kjevespenninger og bittfeil
– Stress
– Medikamentbruk
– Pasienter med migrene har en nedarvet overømfintlighet i nervesystemet
– Menstruasjon og andre hormonelle endringer, spesielt hos de med migrene

Kiropraktisk og fysikalsk behandling av hodepine?

Kiropraktisk behandling, bestående av nakkemobilisering/manipulasjon og muskelarbeidsteknikker har en klinisk bevist effekt på lindring av vondt i hodet. En systematisk gjennomgang av studier, en metastudie (den sterkeste formen for forskning), gjennomført av Bryans et al (2011), publisert som «Evidence-based guidelines for the chiropractic treatment of adults with headache.» konkluderte med at nakkemanipulasjon har en lindrende, positiv effekt på både migrene og cervikogen hodepine – og dermed bør vær med i standard retningslinjene for lindring av denne type hodepine.

Hvordan forebygge vondt i hodet og hodepine

– Lev sunt og mosjoner regelmessig
– Søk trivsel og unngå stress i hverdagen
– Hold deg i fysisk god form
– Drikk nok vann og hold deg hydrert
– Bruker du smertestillende tabletter regelmessig, bør du vurdere å slutte med dette en periode på noen uker. Hvis du har medikamentindusert hodepine vil du erfare at du blir bedre over tid.

Har du spørsmål til øvelsene eller trenger du flere tips? Spør oss direkte via får facebookside – våre tilknyttede sykpleier, fysioterapeut eller kiropraktor vil svare deg på spørsmålet ditt – helt gratis.

Relevant artikkel: – Hva er den forferdelige lidelsen trigeminusnevralgi?

– Ingefær kan redusere skade ved hjerneslag

Les også: – AU! Er det seneBETENNELSE eller seneSKADE?

Les også: – 5 helsefordeler ved å gjøre planken!

Les også: – DERFOR bør du bytte ut bordsaltet med rosa himalayasalt!

Les også: – 8 gode råd og tiltak mot isjias og isjialgi

8 Gode råd og tiltak mot isjias

Er du eller noen du kjenner rammet av isjias? Her er 8 gode råd og tiltak som kan gi smertelindring og funksjonsbedring ved nervesmerter!

1. Massasje og muskelarbeid: Fysikalske teknikker kan øke blodsirkulasjonen i området og lette på muskulære spenninger i korsrygg, bekken og setet. Det kan også være effektivt med nålebehandling ved isjias og isjialgi.

2. Hvile: Du tilrådes å høre etter kroppens smertesignaler – hvis du har nervesmerter, så er det en skarp advarsel om at du må gjøre noe med det. Hvis kroppen ber deg slutte med noe, så gjør du lurt i å høre etter. Om aktiviteten du utfører gir deg smerte, så er dette kroppens måte å fortelle deg at du gjør «litt mye, litt raskt» og at den ikke har tid til å tilstrekkelig restituere seg i mellom øktene. Benytt gjerne «akuttstilling» der du ligger med bena høyt (såkalt «90/90»-stilling) for å avlaste de nederste to ryggvirvlene.

3. Gjør ergonomiske tiltak: Små ergonomiske endringer kan utgjøre en stor forskjell. F.eks. Har du et statisk skrivebord? Invester i et hev-senk bord som gjør at du får variert belastningen i gjennom arbeidsdagen. Vedvarende sitting er ikke løsningen når du lider av isjias, derfor kan også ny kontorstol – gjerne en som beveger på seg. Få også en kliniker til å se over løfteteknikken din dersom dette er noe du gjør regelmessig på arbeid.

4. Leddbehandling: Tilpasset, varsom leddbehandling (f.eks. kiropraktor eller manuellterapeut) kan være effektivt i behandling av dysfunksjon i nærliggende ledd, som igjen kan være en forverrende årsak. Ledd-dysfunksjon er ofte en betydelig smertefaktor i det sammensatte isjias-symptombildet. En kliniker vil gjøre en grundig undersøkelse og deretter bestemme best mulig framgangsmåte for deg, oftest bestående av en kombinasjon av muskelarbeid, leddkorrigering, hjemmeøvelser, uttøyning og ergonomiske råd.

5. Tøy ut og hold deg i bevegelse: Jevnlig lett uttøyning og bevegelse av det påvirkede området vil sørge for at området opprettholder normalt bevegelsesmønster og forhindrer forkortning av relatert muskulatur, slik som glutes og piriformis. Det kan også øke blodsirkulasjonen i området, som assisterer den naturlige tilhelingsprosessen. Ikke stopp helt opp, men hør også etter når kroppen forteller deg at du bør ta en pause. Hvis du lurer på hva slags øvelser du kan gjøre – så bør du rådføre deg med profesjonell hjelp. Du vil nok da få anbefaling om øvelser med lavt buktrykk eller eventuelt også McKenzie øvelser.

– Varmepakning kan holde musklene i gang og nedkjøling kan lindre nervesmerter

Vi anbefaler også at du bruker varmepakning jevnlig for å holde musklene i gang. En god huskeregel er «nedkjøling når det er skikkelig smertefullt og oppvarming når du vil holde det i gang». Vi anbefaler derfor denne gjenbrukbare hot/cold pakningen (kan brukes både som kuldepakning og varmepakning – fordi den både kan kjøles i fryseren og varmes i mikrobølgeovn) som også kommer med en handy kompresjonswrap slik at du kan feste den der hvor du har vondt.

6. Bruk nedising: Nedising kan være symptomlindrende, men sørg for at du ikke benytter is mer enn det som er anbefalt og sørg også for at du har et tynt kjøkkenhåndkle eller lignende rundt ispakken. Klinisk anbefaling er normalt sett 15 minutter på det affekterte området, opptil 3-4 ganger om dagen. Hvis man ikke har ispose kan man også benytte noe av det kalde man har i fryseren. Biofreeze kuldespray er også et populært produkt.

7. Traksjonsbenk: Denne behandlingsteknikken fungerer ved at den gir mer avstand mellom ryggvirlene, da særlig foramen intervertebralis, som igjen tar trykket fra den irriterte nerven.

8. Få behandling nå – ikke vent: Få hjelp av en kliniker til å «komme over kneiken» slik at det blir lettere for deg å utføre egentiltak. En kliniker kan assistere med behandling, tilpassede øvelser og uttøyning, samt ergonomisk rådgivning for å gi både funksjonsbedring og symptomlindring.

Les også: – Er det seneBETENNELSE eller seneSKADE?

Les også: – 5 helsefordeler ved å gjøre planken!

Les også: – DERFOR bør du bytte ut bordsaltet med rosa himalayasalt!