Forskning: Dette kan være årsaken til ‘Fibrotåke’

Forskning: Dette kan være årsaken til ‘Fibrotåke’

Her kan du lese mer om hva forskere mener er årsaken til «Fibrotåke» blant de med fibromyalgi og kroniske smertediagnoser.

Fibromyalgi er en kronisk smertediagnose som medfører betydelige smerter i muskler og skjelett – samt dårligere søvn og kognitiv funksjon (for eksempel hukommelse). Det finnes dessverre ingen kur, men nå har en nyere studie funnet nok en puslebit i det komplekse smertepuslespillet. Kanskje kan denne nye informasjonen bidra til å utvikle en behandlingsform? Vi velger å både håpe og tro det.



En nyere forskningsstudie har nylig fått stor oppmerksomhet grunnet deres spennende forskningsfunn. Som kjent for de rammet av fibromyalgi og kroniske smertediagnoser så kan det være dager hvor det føles ut som om hodet ikke ‘henger med’ – dette kalles ofte for «fibrotåke» (eller hjernetåke) og beskriver nedsatt oppmerksomhetsevne og kognitiv funksjon. Men inntil denne studien har man hatt lite informasjon om hvorfor de med kroniske smertelidelser rammes av dette ødeleggende symptomet. Nå mener forskere at de kan ha funnet en del av puslespillet: nemlig i form av «nervestøy».

Altfor mange plages med kroniske smerter som ødelegger hverdagen – derfor oppfordrer vi deg til å dele denne artikkelen i sosiale mediergjerne ved å like vår Facebookside og si: “Ja til mer forskning på fibromyalgi”. På den måten kan man gjøre symptomene tilhørende denne diagnosen mer synlige og sørge for at flere blir tatt på alvor – og dermed får den hjelpen de trenger. Vi håper også på at slik økt oppmerksomhet kan medføre større bevilgninger til forskning på nye utrednings- og behandlingsmetoder.



Nervestøy?

I denne studien, publisert i forskningstidsskriftet Nature – Scientific Reports, mente forskerne at den nedsatt kognitive funksjonen og konsentrasjonsevnen skyldes betydelig høyere nivåer av det de kaller «nervestøy» – altså økte og tilfeldige elektriske strømninger som ødelegger nervenes evne til å kommunisere og snakke sammen.

Studien hadde 40 deltagere – hvor 18 pasienter hadde fått diagnosen ‘fibromyalgi’og 22 pasienter var i kontrollgruppen. Forskerne benyttet Elektroencefalogram (EEG), som er en nevrofysiologisk måling, for å registrere hjernens elektriske aktivitet. De målte deretter nervenes elektriske strømninger og sammenlignet de to forskningsgruppene. Resultatene de fant var oppsiktsvekkende – og vil fungere som nok en forskningsstudie som støtter at det er fysiske faktorer bak fibromyalgi og andre kroniske smertediagnoser.

Resultatene viste betydelig høyere nivåere av «nervestøy» blant de med fibromyalgi – altså mer elektrisk aktivitet, dårligere nervekommunikasjon og koordinasjon mellom ulike deler av hjernen. Funnene gir grunnlag for å kunne si mer om årsaken til det som blir beskrevet som «fibrotåke».

Studien kan gi grunnlag for nyere behandlings- og utredningsmetoder. På den måten så kan det spare mange for betydelige belastninger når de går gjennom det som virker som en uendelig lang utredning uten konkrete resultater. Hadde det ikke vært fint om man endelig kunne fått noen konkrete diagnosefaktorer for de med kroniske smertediagnoser?

Les også: – 7 Øvelser for Revmatikere

tøyning av ryggen tøy og bøy



Kan Yoga lette på hjernetåken?

yogaovelser-mot-ryggstivhet

Det har blitt utført en rekke forskningstudier som har sett på effekten som yoga har på fibromyalgi. Blant annet:

En studie fra 2010 (1), med 53 kvinner som var rammet av fibromyalgi, viste at et 8-ukers kurs med yoga ga bedring i form av mindre smerter, fatigue og forbedret humør. Kursprogrammet bestod av meditasjon, pusteteknikker, skånsomme yogastillinger og instruksjon for å lære seg å håndtere symptomene tilhørende denne smertelidelsen.

En annen metastudie (samling av flere studier) fra 2013 konkluderte med at yoga hadde effekt i form av at det forbedret søvnkvaliteten, reduserte fatigue og utmattelse, samt at det ga mindre depresjon – samtidig som de involverte i studien rapporterte en bedret livskvalitet. Men studien sa også at det ikke finnes nok god forskning helt enda til å bastant slå fast at yoga var effektivt mot fibromyalgi-symptomatikk. Forskningen som finnes virker dòg lovende.

Vår konklusjon etter å ha lest flere studier er at yoga definitivt kan spille en rolle for mange i en helhetlig tilnærming til lindring av fibromyalgi og kroniske smertediagnoser. Men vi mener også at yogaen må tilpasses den enkelte – ikke alle har godt av yoga med for mye tøying og bøying, da dette kan framprovosere flare-ups i tilstanden deres. Nøkkelen er å kjenne seg selv.

Les også: Dette Bør du Vite om Fibromyalgi

fibromyalgi



Mer informasjon? Bli med i denne gruppen!

Meld deg inn i Facebookgruppen «Revmatisme og Kroniske Smerter – Norge: Forskning og nyheter» (trykk her) for de nyeste oppdateringene rundt forskning og mediaskriverier rundt kroniske lidelser. Her kan medlemmer også få hjelp og støtte – til alle døgnets tider – gjennom utveksling av egne erfaringer og råd.

VIDEO: Øvelser for Revmatikere og de rammet av Fibromyalgi

Abonner gjerne på kanalen vår – og følg siden vår på FB for daglige helsetips og treningsprogrammer.

Vi håper virkelig at denne forskningen kan danne grunnlaget for en fremtidig kur for fibromyalgi og kroniske smertediagnoser.

Del gjerne i sosiale medier

Igjen, så ønsker vi å be deg pent om dele denne artikkelen i sosiale medier eller via din blogg (lenk gjerne direkte til artikkelen). Forståelse og økt fokus er det første steget mot en bedre hverdag for de med fibromyalgi.

Fibromyalgi er en kronisk smertediagnose som kan være særdeles ødeleggende for den som er rammet. Diagnosen kan gi nedsatt energi, daglige smerter og hverdagsutfordringer som er langt over det Kari og Ola Nordmann plages med. Vi ber deg pent om å like og dele denne for økt fokus og mer forskning på behandling av fibromyalgi. Stor takk til alle som liker og deler – kanskje kan vi være sammen om å finne en kur en dag?



Forslag: 

Alternativ A: Del direkte på FB – Kopier nettstedadressen og lim den inn på facebooksiden din eller i en relevant facebookgruppe du er medlem av. Eller trykk på «DEL»-knappen nedenfor for å dele innlegget videre på din facebook.

(Trykk her for å dele)

Stor takk til alle som er med på å fremme økt forståelse for fibromyalgi og kroniske smertediagnoser.

Alternativ B: Lenk direkte til artikkelen på bloggen din.

Alternativ C: Følg og lik Facebooksiden vår (trykk her hvis ønskelig)



Kilder:

  1. Gonzalez et al, 2017. Increased neural noise and impaired brain synchronization in fibromyalgia patients during cognitive interference. Scientific Reports volume 7, Article number: 5841 (2017

NESTE SIDE: – Slik kan du Vite om du har Blodpropp

blodpropp i leggen - redigert

Klikk på bildet ovenfor for å gå videre til neste side.

Youtube logo liten– Følg Vondt.net på YOUTUBE

(Følg og kommenter hvis du vil at vi skal lage en video med spesifikke øvelser eller uttøyninger for akkurat DIN problematikk)

facebook logo liten– Følg Vondt.net på FACEBOOK

(Vi forsøker å svare på alle meldinger og spørsmål innen 24-48 timer. Vi kan også hjelpe deg med å tolke MR-svar og lignende.)

Smerter i øvre del av låret: Årsak, behandling og forebygging

Vondt i låret

Smerter i øvre del av låret: Årsak, behandling og forebygging

Er du rammet av smerter i øvre del av låret? Her kan du lese mer om mulige årsaker, behandling og forebygging av denne type av lårsmerte.

 

Vondt i øvre del av låret kan skyldes en rekke forskjellige diagnoser. En av grunnene til at det kan være vanskelig å finne riktig diagnose i dette anatomiske området skyldes at det består av en rekke forskjellige muskler, sener, ligamenter, ledd og andre anatomiske strukturer.

 

– Lær deg Hvordan du blir Kvitt Smertene

Men i denne artikkelen skal du lære lårsmertene dine å kjenne – og dermed forstå hvordan du kan bli kvitt plagene dine. Vi vil også se nærmere på ulike årsaker, funksjonelle utredninger, behandlingsmetoder, egentiltak (slik som halebeinspute for å avlaste øvre låret og ‘sitteknuten’) og vise fram et treningsprogram (med video) som kan hjelpe deg.

 

– Få Smertene Undersøkt

Dersom du plages med gjentagende eller langvarig forekomst av vondt i øvre låret – uavhengig om det er venstre eller høyre låret – så oppfordrer vi sterkt til at du får smertene vurdert av en offentlig autorisert kliniker (fysioterapeut eller moderne kiropraktor)) for å få en grundig utredning og undersøkelse. Ved alle våre klinikkavdelinger ved Vondtklinikkene tilbyr vi grundig utredning, moderne behandling og rehabiliteringstrening mot smerter og plager i låret.

 

– Skrevet av: Vondtklinikkene – Tverrfaglig Helse avd Lambertseter (Oslo) [Se full klinikkoversikt her – lenken åpnes i nytt vindu]

– Sist oppdatert: 14.10.2022

 

Balanseproblemer

– Smerter i låret kan gå negativt utover både hverdag og fritid

 

I denne artikkelen vil du lære mer om blant annet:

  • Årsaker til smerter i øvre del av låret

+ Vanlige årsaker

+ Sjeldne og alvorlige årsaker

  • Risikofaktorer
  • Diagnostisering av vondt i øvre låret
  • Behandling av smerter i øvre del av låret

+ Fysioterapi

+ Moderne kiropraktikk

+ Trykkbølgebehandling

  • Egentiltak mot vondt i låret

+ Forslag til egenbehandling og forebygging

  • Trening og øvelser mot lårsmerter (inkludert video)

+ Lær deg hvilke øvelser som kan hjelpe mot smerter i låret

  • Spørsmål? Kontakt oss!

 



 

Årsaker: Hvorfor får man vondt i øvre del av låret?

Smerter i øvre låret kan skyldes muskler, nerver, slimposer eller ledd. Det aller vanligste er at det skyldes funksjonelle årsaker i muskler og ledd – med andre ord grunnet feilbelastning over tid (for eksempel for lite bevegelse, for mye statisk belastning eller at du har gjort litt mer enn kroppen din tålte).

 

Muskelproblemer i låret

Som nevnt så er muskler tilnærmet alltid involvert, i større eller mindre grad, ved smerter i låret. Noen av de vanligst involverte musklene ved denne type smerte inkluderer:

Quadriceps (knestrekkeren – som sitter foran på øvre del av låret)

Hamstrings (knebøyeren – som er lokalisert på baksiden av låret)

Tensor fasciae latae / iliotibialbåndet (går på utsiden av låret fra hoften og ned mot utsiden av kneet)

Hoftebøyeren (Iliopsoas – som går fra framsiden av øvre lår og krysser ned til innsiden av kneet)

 

Disse musklene kan påvirkes av langvarig slitasje og plutselige overbelastninger (for eksempel idrettsskader) uten tilstrekkelig kapasitet til å motstå nevnte belastning. Noen vanlige årsaker til muskulære smerter inkluderer, blant annet:

 

Muskelstrekk og Muskelrifter

[Figur 1: Vondtklinikkene avd Eidsvoll Sundet Kiropraktorsenter og Fysioterapi]

En plutselig belastning kan gi grunnlag for en voldsom strekk i muskelfibrene. Et godt eksempel på dette er nakkesleng / whiplash hvor den påvirkede personen slynges framover og deretter bakover. Muskelfibrene i nakken er ikke i stand til å stå imot slike plutselige og voldsomme bevegelser, og dermed så kan det oppstå små mikrorifter eller «strekk» i de påvirkede strukturene. Etter en slik påkjenning er det også vanlig at musklene trekker seg sammen – eller går i spasme – for å beskytte nakken fra ytterligere skade til hjernen har fått overblikk over situasjonen. Muskulær behandling og trykkbølgebehandling kan være gode behandlingsmetoder i slike tilfeller.

 

Overbelastningsskader

Overbruksskader kan oppstå dersom en muskel eller sene i låret blir brukt for hardt eller for lenge – og at det dermed oppstår skader i dens tilhørende muskelfibre (ref: figur 1 ovenfor). Dersom man ikke tar tak i slike skader så har de en lei tendens til å bli verre – ettersom området ikke får den tilhelingen og restitusjonen den trenger.

 



 

For lite bevegelse i hverdagen (statisk overbelastning)

Men du driver ikke med idrett og slikt, sier du? Det hjelper ikke. Det er nemlig slik at det å ikke få nok trening eller å bruke for mye tid sittende på rumpa også kan skade musklene og medføre langvarige, kroniske smerter.

 

– Statisk belastning kan gi kompresjon i hofteleddet

Det å sitte ned over lengre tid legger nemlig unaturlig trykk på ledd og muskler, og da særlig hofter, samt lår og beina. Dersom man ikke beveger seg nok vil dette også føre til at musklene får gradvis redusert funksjon og dette i seg selv kan medføre vidstrakte muskelsmerter. Mange av oss jobber på kontor og sitter dermed mange timer hver eneste dag. I slike tilfeller kan en halebeinspute være en ypperlig medhjelper for å gi variert belastning for bekken, hofter og bakside av lår. Mange benytter slike puter for å oppnå samme effekt som veldig dyre kontorstoler.

 

Ergonomisk tips: Halebeinspute (les mer om produktet her – lenken åpner i nytt vindu

Ergonomiske halebeinsputer er populært blant annet hos de rammet av hoftesmerter, lumbago og isjias. Den avlastende utformingen gjør at kompresjonskreftene blir fordelt på en bedre måte og at puten absorberer mye av belastningen. Du kan lese mer om produktet, eller kjøpe det, ved å klikke på bildene ovenfor eller lenken her.

 

Nerveirritasjon eller radierende smerter

Isjias og isjialgi er betegnelser som indikerer at noen strukturer legger trykk direkte eller indirekte mot isjiasnerven. Avhengig av hvor irritasjonen er lokalisert så kan dette gi smerter som iler eller stråler ut mot hofte, lår, legg og fot. Ofte skyldes slike nervesmerter en kombinasjon av dysfunksjon i ledd og muskler – men kan også skyldes skiveskader (for eksempel prolaps med affeksjon av L3-nerveroten).

 

– Nerveavklemming kan føre til halting og feilbelastning

Nervesmerter kan også føre til endret ganglag. Du har sikkert sett noen med skikkelig vondt i ryggen som halter seg rundt og har tydelige smerter? Tenk på hva denne endrede gangen gjør med muskler, sener og ledd – jo, den bidrar til at vi får det vi kaller «kompenseringsplager», nemlig at man anspenner muskler og områder som grunnet denne endrede gangen også blir smertefulle. Ved nervesmerter oppfordrer vi deg på det sterkeste til å få smertene utredet – husk at våre klinikere ved Vondtklinikkene innehar høy faglig kompetanse innen denne tematikken.

Det finnes også andre diagnoser som gir nervesmerter i låret – inkludert:
  • Perifær nevropati
  • Bernhardt-Roth syndrom

Vi tar en titt på de nedenfor.

 

Perifær nevropati

Det perifære nervesystemet kan bli skadet, avklemt eller irritert. Denne diagnosen indikerer at vi har skade eller påvirkning på nervevevet som blant annet kan skyldes funksjonelle årsaker (muskler og ledd), diabetes, alkoholmisbruk eller feilernæring.

 

Typiske symptomer ved slik nevropati er uvanlige sensorikkforandringer i lårene og beina, som kan inkludere brenning, nummenhet, prikking og strålende smerter.

 



 

Bernhardt-Roth syndrom

Dette syndromet indikerer at vi har en skade eller negativ påvirkning på nerven som gjør at du har følelse i huden utenpå låret (nervus lateralis cutaneus femoris). Dersom denne nerven er skadet så vil personen som er rammet kunne merke at man ikke har følelse på utsiden av låret i den øvre delen, samt at affekterte pasienter ofte melder om nummenhet eller prikking i det påvirkede området.

 

Sjeldnere årsaker til vondt i øvre del av låret

  • Blodpropp (dypvenetrombose)
  • Fibromyalgi (kronisk smertesyndrom)
  • Revmatisme og artritt

Det finnes flere mulige diagnoser enn de vi har nevnt ovenfor, blant annet kan en rekke kroniske smertelidelser og revmatiske diagnoser gi vidspredte smerter som rammer episodisk over hele kroppen – inkludert lårene.

 

Blodpropp i låret (dypvenetrombose)

En blodpropp i en vene kan medføre smerter i øvre del av låret og lysken ved sjeldne tilfeller. Denne diagnosen er også kjent som dypvenetrombose – en tilstand som kan være livsfarlig hvis en del av blodproppen løsner og deretter setter seg fast i lunger, hjerte eller hjerne. En slik løsnet blodpropp er et medisinsk nødstilfelle.

 

– Rødlighet, varmeutvikling og kjente risikofaktorer

Denne tilstanden rammer særlig de som allerede har dårlig blodsirkulasjon, røyker, har kjente problemer med hjertet, er gravide eller overvektige. Dersom man i tillegg er stillesittende over lengre perioder (for eksempel lengre flyturer), så kan dette medføre økt risiko for at det dannes blodpropper. Det anbefales at man holder seg i bevegelse, benytter kompresjonssokker og gjør lette sirkulasjonsøvelser dersom man er på lengre turer som involverer mye stillesitting.

 

Fibromyalgi

Forskning har vist at de med den kroniske diagnosen fibromyalgi har økt smertesensitivitet i muskelfibre og sener. Dette medfører at de lettere rammes av smerter og at de ofte føles betydelig sterkere enn hos personer uten denne diagnosen. Et av kjennetegnene til dette kroniske smertesyndromet er at smertene kan være vidstrakte og ramme store deler av kroppens muskulatur.

 

Artritt og revmatisme

Det finnes flere hundre forskjellige revmatiske diagnoser. Flere av disse, inkludert revmatisk artritt, kan føre til skade på ledd og sener, som igjen resulterer i smerter. Blant annet kan skader eller artrose i hofter og knær referere smerter både opp og ned fra de aktuelle områdene.

 



 

Risikofaktorer for å få smerter i øvre del av låret

Som nevnt tidligere i artikkelen, så er det slik at smerter i øvre del av låret kan ha en rekke årsaker – der det aller vanligste er muskler, sener og ledd. Men det finnes altså risikofaktorer som gjør at du har større sjanse for å få vondt i låret. Disse inkluderer:

  • Kroniske medisinske tilstander (for eksempel diabetes og revmatisk artritt)
  • Plutselig feilbelastning (kanskje en spurt hvor du kjente at hogg til?)
  • Overbelastning (har du gått eller løpt mer enn vanlig?)
  • At du er idrettsutøver
  • At du ikke deltar i sport og trening
  • Redusert blodsirkulasjon
  • Tidligere forhistorie med skader eller traume mot lår og legg

Risikofaktorene er altså temmelig variable – og dette skyldes, som nevnt tidligere, at de mulige diagnosene er så vidspredte.

 

Diagnostisering ved vondt i øvre del av låret

– Ved Vondtklinikkene vil du alltid få en helhetlig funksjonell utredning

Så hvordan stiller en kliniker en diagnose? Jo, det hele starter med en grundig historietagning som gir grunnlag for den videre funksjonelle undersøkelsen. For eksempel, hvis skaden oppstod når du gikk inn i en beinhard fotballtakling så er sjansene høye for at det dreier seg om en muskelstrekk eller annen muskelskade. Dermed vil den kliniske undersøkelsen være tilpasset denne informasjonen. Dersom smertene stråler fra ryggen og ned mot låret, så er det heller mistanke om at dette dreier seg om en nerveirritasjon og mulig skiveskade (for eksempel lumbal prolaps).

 

La oss finne årsaken til smertene dine

Våre offentlig autoriserte klinikere ved Vondtklinikkene innehar en særegen høy faglig kompetanse innen utredning, behandling og rehabilitering av idrettsskader (inkludert smerter i låret). Hos oss er vår kjernevisjon at pasienten alltid står i fokus og at vi alltid gjør vårt ytterste for å oppnå best mulige resultater.

 

En typisk klinisk undersøkelse vil altså kunne se slik ut:
  • Historietagning (anamnese)
  • Klinisk undersøkelse (inkludert undersøkelse av bevegelseutslag, muskeltester, nevrologisk testing og ortopedisk testing)
  • Rekvirering av spesialtester – for eksempel bildediagnostikk (ved behov)

 



 

Behandling av smerter i øvre del av låret

– Trykkbølgebehandling kan være en effektiv behandling mot seneskader og muskelplager i lårene

Det er flere typer av behandlingsformer som kan hjelpe deg mot smerter i låret – vi anbefaler en helhetlig tilnærming som kombinerer fysikalsk behandling med gradvis opptrening. Ved Vondtklinikkene jobber våre moderne klinikere daglig med utredning, behandling og rehabilitering av skader og smerter i låret – og kombinerer behandlingsmetoder tilpasset indivudelt for hver pasient.

 

– En grundig undersøkelse er viktig

Som nevnt så anbefaler vi alltid at en grundig undersøkelse ligger i bunnen for et behandlingsopplegg. Vanlige behandlingsmetoder som ofte brukes ved slike smerter er:

  • Fysioterapi: En fysioterapeut kan hjelpe deg med øm og skadet muskulatur i form av både opptrening og fysikalsk behandling
  • Intramuskulær nålebehandling / muskulær akupunktur: Intramuskulær akupunktur kan bidra til bedret muskulær funksjon og reduksjon av muskelsmerter. Denne type behandling bør utføres av offentlig autorisert kliniker – som inkluderer kiropraktor, fysioterapeut eller manuellterapeut.
  • Moderne kiropraktikk: En moderne kiropraktor kombinerer leddbehandling med muskulært arbeid, andre behandlingsmetoder (slik som trykkbølgebehandling, nålebehandling, Graston og/eller laser) og tilpassede rehabiliteringsøvelser.
  • Trykkbølgebehandling: Studier har vist at trykkbølgeterapi stimulerer reparasjon og tilheling i skadde senefibre og muskelskader.¹ Dette gjelder også ved kroniske og langvarige plager. Alle våre klinikker tilhørende Vondtklinikkene innehar moderne trykkbølgeapparat.
  • Muskuloskeletal laserterapi: Laserterapi mot skader og betennelser i muskler og sener har dokumentert effekt. En norsk meta-analyse, den sterkeste formen for forskning, har vist at for eksempel seneskader i skulderen tilheler raskere dersom man supplementerer behandlingen med laserterapi.² Alle våre klinikere innehar faglig kompetanse innen bruk av laserapparat.

 

– Ikke bli gående med smerter over lengre tid

Dersom man ikke oppsøker kliniker for undersøkelse av langvarige smerter i øvre låret så risikerer man at det forverrer seg ytterligere. Oppsøk en kliniker dersom du har vedvarende smerter som ikke blir bedre. Kontakt oss gjerne ved Vondtklinikkene dersom du har spørsmål om dine smerter og plager (se kontaktinformasjon nederst i artikkelen eller via lenken).

 

Egentiltak og forebygging av lårsmerter

Mange av våre pasienter spør oss også om hvordan de aktivt kan bidra til tilheling og smertelindring. I mange av tilfellene ser våre klinikere at det forekommer mye statisk belastning i form av sitting, og gir dermed gjerne en anbefaling om bruk av halebeinspute i jobbhverdagen. I tillegg til dette kan pasienten bidra aktivt ved rulling på triggerpunktball, akupressurmatte og massere inn varmebalsam mot vonde muskler. Slike typer av egenbehandling kan også fungere forebyggende.

 

Godt tips: Triggerpunktballer (lenken åpner i nytt vindu)

Triggerpunktballer, også kjent som massasjeballer, er nyttige hverdagshjelpere for de fleste av oss. Populære hos både toppidrettsutøvere og rolige mosjonister grunnet sitt vide spenn av bruksområder. Ballene kommer i forskjellige størrelser og benyttes ved å lokalisere anspente muskler og deretter massere inn mot området i cirka 1 minutts tid. Bytt deretter område. Vi anbefaler daglig bruk. Trykk på bildet eller her for å lese mer om dem.

 



 

Trening og øvelser mot smerter i øvre lår

Rehabiliteringsøvelser mot lårsmerter går primært sett ut på å styrke hovedstabilitetsmuskulaturen i området. For å treffe best mulig inn mot denne muskulaturen kan man bruke minibånd i treningen – som vist i treningsprogrammet nedenfor. I videoen viser kiropraktor Alexander Andorff fram et treningsprogram bestående av 5 gode øvelser mot smerter i lår og lyske. Treningsforslaget ligger på 2-3 ganger i uken i 12-16 uker (antall repetisjoner og sett kan du se i videoen).

 

VIDEO: 5 Øvelser mot Lyskestrekk og Lårsmerter

Bli en del av familien av familien vår! Abonner gjerne gratis på Youtube-kanalen vår for flere gratis treningsprogrammer og helsekunnskap.

 

Vondtklinikkene: Kontakt oss

Vi tilbyr moderne utredning, behandling og rehabiliteringsopptrening ved smerter i låret.

Kontakt oss gjerne via en av våre klinikkavdelinger (klinikkoversikten åpnes i et nytt vindu) eller på vår Facebook-side (Vondtklinikkene – Helse og Trening) hvis du har noen spørsmål. For timebestilling har vi døgnåpen online booking ved de ulike klinikkene slik at du kan finne konsultasjonstiden som passer best for seg selv. Du kan selvfølgelig også gjerne ringe oss innenfor klinikkenes åpningstider. Vi har tverrfaglige avdelinger i blant annet Oslo (inkludert Lambertseter) og Viken (Råholt og Eidsvoll). Våre dyktige behandlere ser fram imot til å høre fra deg.

 

 

Forskning og Kilder:

1. Notarnicola et al, 2012. The biological effects of extracorporeal shock wave therapy (eswt) on tendon tissue. Muscles Ligaments Tendons J . 2012 Jun 17;2(1):33-7.

2. Haslerud et al, 2015. The efficacy of low-level laser therapy for shoulder tendinopathy: a systematic review and meta-analysis of randomized controlled trials. Physiother Res Int . 2015 Jun;20(2):108-25. [Meta-analyse]