Hvorfor får man krystallsyken?
Hvorfor får man krystallsyken?
Her går vi gjennom hvorfor man får krystallsyken – og slik kan du forhindre det. Mange opplever å få krystallsyken, helt uten at de skjønner hvorfor. Eksperter og forskere vet at krystallsyken skyldes en rekke årsaker og grunner. I denne artikkelen vil vi fortelle deg om disse årsakene og hvorfor krystallsyken oppstår.
Rammet?
Meld deg inn i Facebookgruppen «Krystallsyken – Norge: Forskning og nyheter» for de nyeste oppdateringene rundt forskning og mediaskriverier rundt denne lidelsen. Her kan medlemmer også få hjelp og støtte – til alle døgnets tider – gjennom utveksling av egne erfaringer og råd.
Hva er krystallsyke?
Krystallsyke, også kalt godartet stillingsbetinget svimmelhet, er en relativt vanlig plage. Krystallsyke rammer så mange som 1 av 100 i løpet av ett år, i følge forskning. Diagnosen blir også ofte kalt benign paroksysmal posisjonsvertigo, forkortet BPPV. Heldigvis er tilstanden ganske enkel å behandle for kyndige behandlere – slik som ØNH-leger, kiropraktorer, fysioterapeuter og manuellterapeuter. Dessverre er det ikke allmennkunnskap at dette er en diagnose som responderer meget godt på spesifikke behandlingstiltak (slik som Epley’s manøver som ofte kurerer tilstanden på 1-2 behandlinger), så mange blir gående i flere måneder med tilstanden.
Hva skyldes krystallsyke?
Krystallsyke (godartet stillingsbetinget svimmelhet) skyldes oppsamlinger inne i strukturen vi kaller indre øret – dette er en struktur som gir signaler til hjernen om hvor kroppen befinner seg og i hvilken posisjon den er i. Dette gjør den ved spesielle bueganger som inneholder en spesiell form for væske kalt endolymfe – denne væsken beveger seg avhengig av hvordan du beveger deg og forteller dermed hjernen hva som er opp og ned. Oppsamlingene som kan oppstå kalles otolitter, en form for små «krystaller» laget av kalsium, og det er når disse løsner og havner på feil sted at vi får symptomer. Det vanligste er at bakre buegang rammes. Feilaktig informasjon fra disse kan få hjernen til å motta blandede signaler fra synet og indre øret, og dermed oppstår svimmelheten ved visse bevegelser.
Fysisk aktivitet kan være med på å forebygge krystallsyke
En større studie (Bazoni et al, 2014) med 491 deltagere konkluderte med at de som drev med regelmessig fysisk aktivitet hadde 2.4x lavere sjanse for å bli rammet av krystallsyke enn de som hadde en mer stillesittende og statisk hverdag.
Så hvorfor får man krystallsyken?
Det er tre hovedgrunner til at man får krystallsyken:
- Høyere alder predisponerer deg for løse krystaller (otolitter) i indre øret
- Ørebetennelse/infeksjon kan føre til at otolitter løsner
- Hode- / nakketraume eller bilulykker er den vanligste årsaken til krystallsyken blant yngre (under 50 år)
1. Høyere alder (over 50 år) gir økt risiko for krystallsyken
Forskning har vist at forekomsten av krystallsyken øker med alderen (1). Man mener at årsaken til dette er slitasje av det vestibulære systemet (balanseapparatet) i indre øret over tid. Denne degenerasjonen fører til hyppigere forekomst av oppsamling av løse partikler i indre ørets bueganger (otolitter) og dermed at personer over 50 år rammes oftere av krystallsyken.
2. Ørebetennelse og virus kan føre til løse otolitter
Man mener også at betennelse og visse former av virus kan få løse partikler (otolitter) til å løsne og samle seg opp på feil sted i indre ørets buegang.
3. Hode- og nakketraume er den ledende årsaken til krystallsyke blant de under 50 år
Den vanligste årsaken til krystallsyke blant de under 50 år er hode- og nakketraumer. Traumet trenger ikke å ramme hodet direkte, men kan også skyldes nakkesleng (f.eks. grunnet fall eller bilulykke. Forskning har vist at de som har vært rammet av nakkesleng / whiplash har en betydelig økt risiko for å bli rammet av krystallsyke (2). En annen studie (3) har også vist at situasjoner der man blir liggende på ryggen i kombinasjon med vibrasjonskrefter (f.eks. tannlegearbeid) og operasjoner av indre øret kan øke risikoen for krystallsyken.
Dette oppsummerer de tre hovedgrunnene til at man får krystallsyke. Heldigvis finnes det effektive behandlingsmetoder og øvelser for denne tilstanden. Visse studier har dokumentert at fysisk aktivitet kan virke forebyggende (4). Det er også viktig å nevne at man også har det som kalles idiopatisk krystallsyke – altså stillingsbetinget svimmelhet med ukjent opphav.
NESTE SIDE: – Slik Blir du Kvitt Krystallsyken
Visste du at: Innen alternativ behandling, mer spesifikt kinesisk akupressur, så mener man at svimmelhet og kvalme kan lindres ved akupressurpunktet P6 – som sitter på innsiden av håndleddet, og er kjent som Nei-Guan. Nettopp derfor finnes det akupressurbånd (en til hvert håndledd) som legger et mildt trykk på disse punktene gjennom dagen. Du kan se et eksempel på disse ved å klikke her (lenken åpner i et nytt vindu).
– Ønsker du mer informasjon eller har du spørsmål? Spør dyktig helsepersonell direkte (helt gratis) via vår Facebookside eller via vår «SPØR – FÅ SVAR!«-spalte.
– Vennligst følg Vondt.net på YOUTUBE
(Følg og kommenter hvis du vil at vi skal lage en video med spesifikke øvelser eller uttøyninger for akkurat DIN problematikk)
– Vennligst følg Vondt.net på FACEBOOK
(Vi forsøker å svare på alle meldinger og spørsmål innen 24 timer. Du velger selv om du vil ha svar fra kiropraktor, dyrekiropraktor, fysioterapeut, fysioterapeut med videreutdanning innen terapiridning, lege eller sykepleier. Vi kan også hjelpe deg med å fortelle deg hvilke øvelser som passer for ditt problem, hjelpe deg med å finne anbefalt behandler, tolke MR-svar og lignende problemstillinger. Kontakt oss i dag for en vennlig samtale)
Bilder: Wikimedia Commons 2.0, Creative Commons, Freemedicalphotos, Freestockphotos og innsendte leserbidrag.
Kilder
1. Froehling DA, Silverstein MD, Mohr DN, Beatty CW, Offord KP, Ballard DJ. Benign positional vertigo: incidence and prognosis in a population-based study in Olmsted County, Minnesota. Mayo Clin Proc 1991 Jun;66(6):596-601.
2. Dispenza F, De Stefano A, Mathur N, Croce A, Gallina S. Benign paroxysmal positional vertigo following whiplash injury: a myth or a reality? .Am J Otolaryngol. 2011 Sep-Oct;32(5):376-80. Epub 2010 Sep 15.
3. Atacan E, Sennaroglu L, Genc A, Kaya S. Benign paroxysmal positional vertigo after stapedectomy. Laryngoscope 2001; 111: 1257-9.
4. Bazoni et al, 2014. Physical Activity in the Prevention of Benign Paroxysmal Positional Vertigo: Probable Association.