Kirsebær Senker Sjansen for Urinsyregikt

En studie publisert i forskningstidsskriftet Arthritis & Rheumatism har vist at det å spise kirsebær kan ha en meget helsegivende effekt mot blant annet urinsyregikt. Det å spise kirsebær i bare 2 dager (!) i løpet av året førte til en nedgang på hele 35% i sjansen for å utvikle urinsyregikt.

Urinsyregikt er en av de vanligste formene for artritt – denne giktformen er forårsaket av for mye urinsyre i kroppen. Økt forekomst av urinsyre i kroppen kan føre til urinsyrekrystaller i ledd, som oftest i storetåen. Urinsyreoppbygning (kalles tophi) som ser ut som små klumper under huden.

En viktig studie for å vise effekten av naturlige tilskudd

Mange naturlige tilskudd kan gjøre mye av det samme som de runde hvite pillene og medikamentene – uten bivirkninger. Denne studien viste at kirsebær, grunnet dens høye innhold av antioksidanter og naturlige betennelsedempende effekter, har en rolle å spille i behandlingen og forebyggingen av giktformer – blant annet urinsyregikt.

Studien fulgte deltagerne over 1 år

Studien evaluerte 633 deltagere over et helt kalenderår. De ble fulgt opp på punkter slik som symptomer, forekomst, risikofaktorer, medikamener og naturlig nok, inntak av kirsebær – både hva slags inntak (naturlig versus ekstrakt) og hvor ofte. Forskerne bestemte at en porsjon med kirsebær var en halv kopp – eller 10-12 kirsebær.

Kirsebærinntak = Mindre sjanse for urinsyregikt

Når de fulgte opp gruppen etter 1 år, så viste statistikken at de som spiste kirsebær – i så lite som 2 porsjoner i løpet av ett år – hadde hele 35% mindre sjanse for tilbakefall og flare-ups av urinsyregikt. Man så naturlig nok at et større inntak av kirsebær – over tid – også var knyttet til en nedgang i urinsyregikt. Når man kombinerte kirsebærinntak med allopurinol (medikament som senker urinsyreinnholdet) så man en nedgang på hele 75% i urinsyregiktanfall.

Konklusjon

Kosthold er viktig for de rammet av gikt. Personer som er rammet av en giktdiagnose bør fokusere på å spise betennelsedempende mat og ha et kosthold med høyt innhold av antioksidanter. Vi gleder oss til større randomiserte studier for å være helt sikker på hva kirsebær kan gjøre for de med urinsyregikt – men vi må si at det ser meget lovende ut!

Del gjerne denne artikkelen med kollegaer, venner og bekjente. Hvis du ønsker artikler, øvelser eller lignende tilsendt som et dokument med repetisjoner og lignende, så ber vi deg like og ta kontakt via får Facebook-side her. Hvis du har spørsmål, så er det bare kommentere direkte i artikkelen eller å ta kontakt med oss (helt gratis) – vi vil gjøre vårt beste for å hjelpe deg.

POPULÆR ARTIKKEL: – Ny alzheimers behandling gjenoppretter full minnefunksjon!

Les også: – 6 Øvelser mot Isjialgi

Les også: – 6 Effektive Styrkeøvelser for Vonde Knær

Visste du at: – Kuldebehandling kan gi smertelindring mot vonde ledd og muskler? Bl.a. Biofreeze (du kan bestille det her), som består hovedsaklig av naturprodukter, er et populært produkt. Kontakt oss i dag via Facebooksiden vår hvis du har spørsmål eller trenger anbefalinger.

– Ønsker du mer informasjon eller har du spørsmål? Spør dyktig helsepersonell direkte (helt gratis) via vår Facebookside eller via vår «SPØR – FÅ SVAR!«-spalte.

VONDT.net – Vennligst inviter dine venner til å like siden vår:

Vi er en gratistjeneste der Ola og Kari Nordmann kan få svar på sine spørsmål om muskuloskeletale helseplager – helt anonymt hvis de vil det.

Vær så snill og støtt vårt arbeid ved å følge oss og dele artiklene våre i sosiale medier:

– Vennligst følg Vondt.net på YOUTUBE

(Følg og kommenter hvis du vil at vi skal lage en video med spesifikke øvelser eller uttøyninger for akkurat DIN problematikk)

– Vennligst følg Vondt.net på FACEBOOK

(Vi forsøker å svare på alle meldinger og spørsmål innen 24 timer. Du velger selv om du vil ha svar fra kiropraktor, dyrekiropraktor, fysioterapeut, fysioterapeut med videreutdanning innen terapiridning, lege eller sykepleier. Vi kan også hjelpe deg med å fortelle deg hvilke øvelser som passer for ditt problem, hjelpe deg med å finne anbefalt behandler, tolke MR-svar og lignende problemstillinger. Kontakt oss i dag for en vennlig samtale)

Bilder: Wikimedia Commons 2.0, Creative Commons, Freemedicalphotos, Freestockphotos og innsendte leserbidrag.

Referanser:

Zhang et al, Cherry Consumption and the Risk of Recurrent Gout Attacks

– Kunstig søtning: Fast track til overvekt?

Det finnes en rekke alternativer til sukker på markedet for de som ønsker å kutte ned på kalorier i kostholdet. Ironien i dette ligger i at en ny studie publisert i forskningtidsskrifter Cell Metabolism har avdekket at «diet» utgaver av drikke og mat øker appetitt og sultfølelse – noe som fører til at man spiser mer og legger på seg vekt.

Bruken av søtningsmidler, slik som suketter, har økt i takt med at gjennomsnittsvekten i befolkningen raser oppover. Visste du for eksempel at cirka hver tredje mann er overvektig? Grunnen til at mange velger å bruke disse er at de inneholder tilnærmet ingen kalorier samtidig som de gir den samme søte smaken som sukker. Så dette må jo være bra, eller?

– Studie: «Diet»-produkter kan gi sultfølelse

Produkter som markedsføres som «uten sukker», «diet» og «kun søtningsmiddel» kan altså ha en sur bismak. Den nye studien viste nemlig at de kan ha en dramatisk effekt på appetitten og smaksinntrykk.

Studien ble utført ved Sydney Universitet og viste forskerne at det er et spesifikt område i hjernen som tolker søthet og energi-innhold i maten vi spiser. Det var i dette området at forskerne fant det overraskende funnet.

Når dyrene i studien ble matet med en diett som hadde et høyt innhold av det kunstige søtningsstoffet, sucralose, så spiste de betydelig større mengder mat. Et funn som indikerte at det kunstige søtningsstoffet endret sulthetsfølelsen i hjernen og fikk dyrene til å innta betraktelig mer kalorier sammenlignet med kontrollgruppen. Sucralose er et derivativ av sucrose og er hele 650 ganger søtere enn sukker – noe som naturlig nok kan føre til sterke mistolkninger i hjernen, da den dermed tror at den vil få i seg 650 ganger mer energi. Aspartame er også et vanlig kunstig søtningsmiddel som benyttes hyppig i Norge.

– Når hjernen ikke forstår

Som nevnt blir det mistolkninger når hjernen oppdager at det ubalanse mellom søtningsstoffet og energi (kalorier) – som nevnt inneholder de fleste suketter og lignende tilnærmet null kalorier, altså null energi. Professor Greg Neely uttalte følgende:

«Gjennom systematiske undersøkelser vedrørende denne effekten, så fant vi ut at inne i hjernens belønningsområde blir søthet målt opp i mot energi. Dersom det er betydelig ubalanse mellom disse to, over tid, så vil hjernen rekalibrere seg og sørge for at man får i seg flere kalorier.»

– 30 prosent høyere inntak av kalorier

Forskerne matet fruktfluer med en sucraloseinnholdig diett i fem dager. Når fluene deretter fikk returnere til sitt naturlig kosthold målte man et kaloriinntak som var forhøyet med hele 30 prosent.

Denne økningen ble tilregnet at det å spise kunstige søtningsstoffer faktisk endrer hjernens tolkning av graden av søthet – noe som betydde at når fluene fikk sin naturlige mat igjen, så ble søtheten der feiltolket til å være betraktelig høyere enn det den egentlig var. Hjernen hadde altså kalibrert seg i forhold til det kunstige søtningsstoffet den hadde forholdt seg til tidligere – og forsto dermed ikke hvorfor sukker, som var 650 ganger mindre søtt enn sucralose, ga den mer energi. Studien ble senere gjentatt på mus med det samme resultatet.

– Kunstige søtningsstoffer påvirker appetitten ved å tukle med komplekst nevronettverk

Forskerne fant ut at appetitten og sultfølelsen ble økt gjennom et komplekst nettverk i hjernen bestående av nevroner. Dette nettverket slår alarm dersom man ikke har fått i seg nok energi i forhold til hva man har spist.

Så ved å styre dietten kunne forskerne kartlegge dette meget avanserte området i hjernen. De fant også ut at det er en ekte respons som får mat til å smake bedre – og konsekvent spise mer av det – dersom du er skikkelig sulten.

– Kunstig søtningsstoff ble også lenket til en rekke negative bivirkninger

Hyperaktivitet, nedsatt søvnkvalitet og insomnia var blant bivirkningene som forskerne fant i gruppen som inntok kunstig søtning. Dette er også kjent fra andre tidligere publiserte studier.

Konklusjon:

I en moderne verden der vi blir prakket på flere og flere «diet»-utgaver uten at man egentlig vet om det fungerer, så må man noen ganger bare si STOPP. Denne studien har altså vist at kunstig søtning kan øke risikoen for overvekt – ikke redusere den. Så hvis du bruker suketter eller drikker lettbrus så er vår personlige mening at du kan legge dem på hylla – for alltid. Det vil kroppen (og BMI’en) din takke deg for. Prøv heller naturlig alternativer som litt honning, lønnesirup eller brunt uraffinert sukker. Ja, det krever litt omstilling, men det er minst like godt når hjernen din får kalibert seg mot normalen igjen.