Tretthetsbrudd i hoften

Et tretthetsbrudd (også kalt stressbrudd eller stressfraktur) i hoften forekommer ikke grunnet plutselig feilbelastning, men heller grunnet overbelastning over lang tid. «For mye, for raskt»-prinsippet spiller ofte inn når det kommer til tretthetsbrudd og et typisk eksempel er en person som ikke har jogget noe særlig før, men som plutselig begynner å jogge regelmessig på hardt underlag – som regel asfalt. Hoften er en av de mest støtdempende strukturene vi har – og den hyppige joggingen på hardt underlag, gjør at hoften og andre støtavlastende strukturer ikke har tid til å restituere seg mellom hver økt, og til slutt vil det oppstå en ufullstendig fraktur i hoften. Et tretthetsbrudd kan også forekomme grunnet tung byrde ovenifra og ned. Det er meget viktig at et tretthetsbrudd blir utredet og diagnostisert – slik at man får gjort de riktige kliniske valgene. Ved manglende utredning kan et tretthetsbrudd føre til store skader i hofteleddet.

– Hvor i hoften er det vanligst å få tretthetsbrudd?

De vanligste anatomiske stedene det forekommer er i lårhalsen (femurnakken) eller i overgangsfestet mellom hofteleddet og lårbenet (femur).

– Hvordan stilles diagnosen tretthetsbrudd?

Tretthetsbrudd i hoften forekommer ofte i forbindelse med økt belastning og kan gi smerter i framkant av hoften når man står oppreist eller når man er i bevegelse – smerten går helt bort ved hvile. Hvis du har disse symptomene så øker mistanken og sjansen for tretthetsbrudd eller stressfraktur betraktelig. Bruddet bekreftes ved bruk av vibrasjonstesting og billeddiagnostisk utredning, enten ved røntgen eller MR. Dersom røntgenbildet er normalt (det kan ta tid før et tretthetsbrudd vises på et røntgenbilde), så vil man følge opp med en MR undersøkelse. Det kan også være aktuelt å ta en DEXA scan (bentetthetsmåling) på personer som er rammet av tretthetsbrudd.

– Behandling av tretthetsbrudd?

Avbelastning er hovedprioritet når det kommer til tretthetsbrudd i hoften. Dette må til for at området skal få reparere seg selv. Ved vedvarende overbelastning vil ikke benet få noen sjanse til å tilhele seg, og vi vil se en forverring – der bruddet faktisk blir større og større. Den første og andre uken kan det være aktuelt å bruke krykker for å avbelaste området – eventuelt så tilrådes det at man bruker spesifikke såleinnlegg med maksimal demping. Dette gjelder også for skotøy.

Komplikasjoner: – Hva kan skje hvis jeg ikke tar tretthetsbruddet på alvor?

Om tretthetsbruddet ikke blir tatt på alvor, så kan det med tiden oppstå betydelige skader i hofteleddet, prematur artrose (slitasjegikt), eller en infeksjon i regionen. Dette kan føre med seg alvorlige medisinske følger og gi varige mèn.

– Kosttilskudd: Er det noe jeg kan spise for å fremme tilheling?

Kalsium og vitamin D forekommer naturlig i benoppbygning, så det kan være lurt å tenke på om man får nok av dette. For mye NSAIDS smertestillende medikamenter kan være med på å bremse opp den naturlige tilhelingen av skaden.

Bilde: Røntgen av tretthetsbrudd i hoften

På bildet ser vi et tretthetsbrudd i lårhalsen som det er tatt røntgen av.

MR av tretthetsbrudd i hoften

MR undersøkelse – forklaring av bildet: På bildet ser vi en klassisk presentasjon på tretthetsbrudd i en MR undersøkelse.

Relatert artikkel: – 6 styrkeøvelser for sterkere hofter

Mest delt akkurat nå: – Ny alzheimers behandling kan gjenopprette full minnefunksjon!

Andre ofte stilte spørsmål:

Spm: Diagnose tretthetsbrudd MR? Kan man diagnostisere tretthetsbrudd ved bruk av MR undersøkelse?

Svar: Ja. MR er den billeddiagnostiske utredningen som er mest nøyaktig når det kommer til diagnostisering av tretthetsbrudd – CT kan være vel så effektiv, men grunnen til at man foretrekker bruk av MR er at sistnevnte ikke har noen stråling. MRI undersøkelser kan i visse tilfeller se tretthetsbrudd / stressbrudd som ikke er synlig på røntgen enda.

Spm: Hvordan bør man gjøre det ved opptrening etter brudd i hoften?

Svar: Det viktigste i starten er å gi det affekterte området nok hvile slik at tilhelingen kan skje på best mulig måte. Deretter er det en gradvis økning som gjelder når det kommer til treningsmengde. En muskuloskeletal ekspert (f.eks. lege, fysioterapeut eller kiropraktor) kan gi deg de rådene du trenger for optimal tilheling. I noen tilfeller kan det være nødvendig med fotstøtte eller krykker for å sikre nok avlastning av området.

>> NESTE SIDE: – Vondt i hoften? Dette bør du vite om smertene dine!