Alt du bør Vite om Sakroilitt [Stor Guide]

Alt du bør Vite om Sakroilitt [Stor Guide]

Begrepet sakroilitt brukes for å beskrive alle typer inflammasjoner som oppstår i iliosakralleddet. For mange kjent som bekkenleddbetennelse.

Iliosakralleddene er ledd som finnes på hver side av lumbosakralovergangen (i nedre ryggrad), og som er tilknyttet bekkenbenet. De er, rett og slett, sammenkoblingen mellom korsbenet og bekkenet. I denne guiden vil du lære mer om denne diagnosen, klassiske symptomer, diagnostisering og, ikke minst, hvordan det kan behandles.

 

Godt tips: På bunnen av artikkelen finner du gratis treningsvideoer med øvelser for deg som plages med hofte og bekkensmerter.

 

– Ved våre tverrfaglige avdelinger på Vondtklinikkene i Oslo (Lambertseter) og Viken (Eidsvoll Sundet og Råholt) har våre klinikere en særegent høy faglig kompetanse innen utredning, behandling og rehabiliteringstrening av bekkenplager. Klikk på lenkene eller her for å lese mer om våre avdelinger.

 

I Denne Artikkelen vil du Lære mer om:

  • Anatomi: Hvor og hva er Iliosakralleddene?

  • Introduksjon: Hva er Sakroilitt?

  • Symptomer på Sakroilitt

  • Årsaker til Sakroilitt

  • Behandling av Sakroilitt

  • Øvelser og Trening ved Sakroilitt (inkluderer VIDEO)

 

Anatomi: Hvor er Iliosakralleddene?

Bekkenets anatomi - Foto Wikimedia

Bekkenets anatomi – Foto: Wikimedia

I bildet ovenfor, hentet fra Wikimedia, ser vi en anatomisk oversikt over bekkenet, sakrum og halebeinet. Som du ser består hoftebeinet av ilium, pubis og ischium. Det er sammenkoblingen mellom ilium og sakrum som gir grunnlaget for iliosakralleddet, altså området hvor de to møtes. Det finnes en på venstre og en på høyre side. De blir også ofte kalt for bekkenleddene.

 

Hva er Sakroilitt?

Sakroilitt oppdages ofte som en del av symptomene på flere ulike inflammatoriske revmatiske tilstander i ryggraden. Disse sykdommene og tilstandene grupperes som “spondyloartropati”, og inkluderer sykdomstilstander og revmatiske diagnoser som:

  • Ankyloserende spondylitt (Bekhterevs)
  • Psoriasisartritt
  • Reaktiv leddgikt

 

Sakroilitt kan også være en del av artritt lenket til ulike tilstander som ulcerøs kolitt, Crohns sykdom eller artrose i bekkenleddene. Sakroilitt er også er begrep som noen ganger brukes om hverandre med begrepet sakroiliakrelatert ledd-dysfunksjon, fordi begge begrepene teknisk sett kan brukes for å beskrive smerter som kommer fra sakroiliakleddet (eller SI leddet).

 

Symptomer på Sakroilitt

De fleste som har sakroilitt klager over smerter i korsrygg, bekken og / eller seteområdet (1). Karakeristisk sett vil de vanligvis nevne at smerten er lokalisert over » en eller begge knoklene på hver side nederste i ryggen» (anatomisk kjent som PSIS – en del av iliosakralleddene). Her er det essensielt å nevne at det særlig er bevegelser og kompresjon av bekkenleddene som gir forverrede smerter. Videre så kan smertene gjerne beskrives som:

  • Noe stråling fra korsryggen og inn i setet
  • Forverrede smerter ved oppreist stilling over lengre tid
  • Lokale smerter over bekkenleddene
  • Låsning i Bekkenet og Ryggen
  • Smerter ved gange
  • Vondt å reise seg fra sittende til stående stilling
  • Vondt å løfte beina i sittende stilling

Denne typen smerter kalles vanligvis for “aksiale smerter”. Det betyr biomekaniske smerter som primært sett er definert til et enkelt område – uten at det stråler noe særlig nedover i beinet eller oppover i ryggen. Med det sagt, så kan bekkenleddsmerter referere smerter ned i låret, men tilnærmet aldri forbi kneet.

 

For å forstå smertene, må vi også forstå hva bekkenleddene gjør. De overfører støtbelastning fra underekstremitetene (beina) videre opp i overkroppen – og motsatt.

 

Sakroilitt: En Kombinasjon av Bekkensmerter og Andre Symptomer

De vanligste symptomene på sakroilitt er som regel en kombinasjon av følgende:

  • Feber (lavgradig, og i mange tilfeller tilnærmet ikke mulig å oppdage)
  • Smerter i korsrygg og bekkenet
  • Episodisk refererte smerter ned mot sete og lår
  • Smerter som forverres når man sitter i lengre perioder eller snur seg i sengen
  • Stivhet i lår og korsrygg, spesielt etter å ha stått opp om morgenen eller etter å ha sittet stille i lengre perioder

 

Sakroilitt versus Bekkenlåsning (Iliosakral Ledd-dysfunksjon)

Sakroilitt er også et begrep som noen ganger brukes om hverandre med begrepet bekkenlåsning, fordi begge begrepene teknisk sett kan brukes for å beskrive smerter som kommer fra iliosakralleddet. Både sakroilitt og bekkenlåsning er vanlige årsaker til vondt i korsrygg, iliosakralområdet og refererte smerter mot sete og lår.

 

Men det finnes en viktig forskjell mellom de to tilstandene:

Innen klinisk medisin brukes begrepet “-itt” som refereranse til inflammasjon, og sakroilitt beskriver dermed inflammasjon som oppstår i iliosakralleddet. Inflammasjonen kan forårsakes av feilfunksjon i bekkenleddet eller ha andre årsaker som nevnt tidligere i artikkelen (for eksempel grunnet revmatisme).

 

Årsaker til Sakroilitt

Det finnes flere ulike årsaker til sakroilitt. Sakroilitt kan komme av iboende problemer med bekkenet og bekkenbenet – med andre ord om det finnes en feilfunksjon i bekkenleddene eller om bevegelighetsevnen til bekkenet er svekket. Naturlig nok kan inflammasjon forårsakes av endret mekanikk i leddene som omringer iliosakralleddene også – for eksempel lumbosakralovergangen. De vanligste årsakene til sakroilitt er altså:

  • Artrose i Bekkenleddene
  • Mekanisk Feilfunksjon (Bekkenlåsning eller Bekkenløsning)
  • Revmatiske Diagnoser
  • Traume og Fallskader (kan gi forbigående inflammasjon i bekkenleddene)

 

Risikofaktorer for Sakroilitt

Et bredt spekter av faktorer kan forårsake sakroilitt eller føre til at risikoen for å utvikle sakroilitt blir høyere:

  • En hvilken som helst form for spondyloartropati, som inkluderer ankyloserende spondylitt, leddgikt assosiert med psoriasis og andre revmatologiske sykdommer som for eksempel lupus.
  • Degenerativ leddgikt eller slitasjegikt i ryggraden (artrose), som fører til nedbrytning av iliosakralleddene som deretter blir til inflammasjon og leddsmerter i bekkenleddsregionen.
  • Skader som påvirker korsrygg, hofte eller rumpe, som en bilulykke eller et fall.
  • Graviditet og fødsel som resultat av at bekkenet blir bredere og strekker ut sakroiliakleddene ved fødsel (bekkenløsning).
  • Infeksjon i iliosakralleddet
  • Osteomyelitt
  • Urinveisinfeksjoner
  • Endokarditt
  • Bruk av intravenøse legemidler

 

Om en pasient har smerter i bekkenleddene og har noen av de overnevnte sykdommene, så kan dette indikere sakroilitt.

 

Behandling av Sakroilitt

Behandlingen mot sakroilitt vil bestemmes basert på typen og alvorlighetsgraden av symptomene pasienten har, og de underliggende årsakene bak sakroilitten. Behandlingsoppsettet er altså tilpasset til den enkelte pasienten. For eksempel, så kan Bekhterevs (ankyloserende spondylitt) være en underliggende inflammatorisk leddsykdom, og da må behandlingen tilpasses deretter. Fysikalsk behandling utføres normalt sett av offentlig godkjent fysioterapeut (inkludert MT) eller kiropraktor. Fysikalsk behandling har godt dokumentert effekt på bekkenleddssmerter, bekkenasymmetri og feilfunksjon i bekkenregionen (2).

 

Sakroilitt består gjerne av både betennelsesreaksjoner og mekanisk feilfunksjon. Derfor er behandlingen også gjerne bestående av både anti-inflammatoriske medikamenter og fysikalsk behandling. Vi ser gjerne en kombinasjon av følgende behandling mot sakroilitt og bekkensmerter: 

  • Anti-inflammatoriske (betennelsesdempende) medikamenter – fra legen
  • Fysikalsk Behandling mot Muskler og Ledd (Fysioterapeut og moderne kiropraktor)
  • Leddbehandling mot Bekkenlåsning (Kiropraktisk leddmobilisering)
  • Tilpassede Hjemmeøvelser og Trening
  • Ved Svært Alvorlige Tilfeller kan det Være Aktuelt med Kortisoninjeksjoner

Tips: Å endre sovestilling kan hjelpe med å lindre smerter mens du sover og når du våkner. De fleste pasienter synes det føles best å sove sideliggende med en pute plassert mellom bena for å holde hoftene jevne. Andre melder også om gode resultater av å implementere et anti-inflammatorisk kosthold.

 

Anbefalt Egenhjelp mot Bekkenplager

Bekkenpute (Lenken åpner i nytt leservindu)

Du er kanskje kjent med at mange i forbindelse med svangerskapet får bekkenplager? For å få en mer ergonomisk sovestilling tar veldig mange av disse i bruk det som gjerne kalles for bekkenpute. Puten er spesialkonstruert for å brukes når man sover, og er formet slik at det blir behagelig og lett å ha den i riktig stilling gjennom natten. Både denne og det man kaller halebeinspute er to vanlige anbefalinger for de som plages med bekkensmerter og sakroilitt. Formålet er å redusere feilbelastning og irritasjon mot bekkenleddene.

 

Andre Egentiltak for Revmatikere

Soft sooth kompresjonshansker - Foto Medipaq

Klikk på bildet for å lese mer om kompresjonshansker.

  • Tåstrekkere (flere typer av revmatisme kan gi bøyde tær – for eksempel hammertær eller hallux valgus (bøyd storetå) – tåstrekkere kan hjelpe til med å avlaste disse)
  • Minibånd (mange med revmatiske og kroniske smerter føler at det er lettere å trene med tilpassede strikker)
  • Triggerpunktballer (egenhjelp for å bearbeide muskulaturen på daglig basis)
  • Arnicakrem eller varmebalsam (kan fungere lindrende mot smerter i muskler og ledd)

 

 

Kiropraktorbehandling mot Sakroilitt

For pasienter med smerter i bekkenleddene kan et utvalg av kiropraktiske prosedyrer brukes, og de vurderes ofte som første steg i behandlingsprosessen – i kombinasjon med hjemmeøvelser. Den moderne kiropraktoren vil først utføre en grundig funksjonell undersøkelse. Deretter vil hen forhøre seg om helsehistorikken din, blant annet for å finne ut om det finnes sameksisterende sykdommer eller annen mekanisk feilfunkson.

 

Målet for den kiropraktiske behandlingen mot smerter i bekkenleddene er å bruke metoder som tolereres best av pasienten, og som gir best mulig utfall. Pasientene responderer bedre på ulike framgangsmåter, så det kan hende kiropraktoren benytter seg av flere ulike teknikker for å behandle smertene pasienten har.

 

En Moderne Kiropraktor Behandler Muskler og Ledd

Her er det viktig å nevne at en moderne kiropraktorer har flere verktøy i verktøykassen sin, og at de behandler med både muskulære teknikker og leddjusteringer. I tillegg har denne yrkesgruppen gjerne god kompetanse innen trykkbølgebehandling og nålebehandling. Det er hvertfall tilfellet ved våre tilknyttede klinikker. Behandlingsmetoder som brukes vil gjerne inkludere:

  • Intramuskulær Akupunktur
  • Leddmobilisering og Leddmanipulasjon
  • Massasje og Muskulære Teknikker
  • Traksjonsbehandling (Dekompresjon)
  • Triggerpunktbehandling

Normalt sett ved bekkenproblematikk er det særlig viktig med leddbehandling, behandling av setemuskler og traksjonsteknikker.

 

Leddmanipulasjon mot Bekkensmerter

Det finnes to generelle kiropraktiske manipuleringsteknikker for bekkenleddsproblematikk:

  • Tradisjonelle kiropraktiske justeringer, som også kalles leddmanipulasjon eller HVLA, impulser med høy hastighet og lav kraft.
  • Roligere/mindre justeringer som også kalles for leddmobilisering; fremstøt med lavere hastighet og liten kraft.

Framrykket i denne typen justering fører som regel til et hørbart oppslipp som kalles kavitasjon, som oppstår når oksygen, nitrogen og karbondioksid unnslipper leddet hvor det ble trukket forbi passiv bevegelighetsgrad innenfor vevets grenser. Denne kiropraktiske manøveren skaper den typiske “knekkelyden” som ofte assosieres med leddmanipulasjoner og som høres ut som når man “knekker opp knokene”.

 

Selv om denne “knekkende” beskrivelsen av kiropraktiske manipulasjoner kan gi et inntrykk av at dette er ukomfortabelt, er følelsen faktisk ganske befriende, noen ganger tilnærmet umiddelbart. Kiropraktoren vil gjerne kombinere flere behandlingsmetoder for å ha best mulig effekt på pasientens smertebilde og funksjon.

 

Andre Leddmobiliseringsmetoder

Mindre kraftige leddmobiliseringsmetoder bruker lavhastighets-teknikker som lar leddet holde seg innenfor passive bevegelighetsnivåer. Mer skånsomme kiropraktiske teknikker inkluderer blant annet:

  • En “dropp” teknikk på spesiallagde kiropraktorbenker: Denne benken består av flere seksjoner som kan skrus opp for så å slippes ned samtidig som kiropraktoren støter framover, som lar tyngdekraften bidra i leddjusteringen.
  • Et spesialisert justeringsredskap som kalles en Aktivator: Aktivatoren er et fjærladd instrument som brukes under justeringsprosessen for å skape en lav trykkimpuls mot spesifikke områder langs ryggraden.
  • “Fleksjonsdistraksjon” teknikken: Fleksjonsdistraksjon involverer bruk av et spesialdesignet bord som skånsomt strekker ut ryggraden. Kiropraktoren klarer dermed å isolere smerteområdet mens ryggraden bøyes med pumpende bevegelser.

 

Kort fortalt: Sakroilitt behandles gjerne ved en kombinasjon av betennelsesdempende medikamenter og fysikalsk behandling.

 

Er du Plaget med Langvarige Bekkensmerter?

Vi hjelper deg gjerne med utredning og behandling ved en av våre tilknyttede klinikker.

 

Øvelser og Trening mot Sakroilitt

Et treningsprogram med strekkeøvelser, styrke og enkel aerobisk kondisjonstrening er vanligvis en viktig del av de fleste behandlingsregimer som brukes mot sakroilitt eller bekkenleddssmerter. Tilpassede hjemmeøvelser kan skrives ut av din fysioterapeut, kiropraktor eller andre relevante helsespesialister.

 

I videoen nedenfor viser vi deg 4 tøyeøvelser mot piriformis syndrom. En tilstand der musculus piriformis, i kombinasjon med bekkenleddet, legger trykk og irritasjon på isjiasnerven. Disse øvelsene er høyst relevante for deg som plages med bekkensmerter, da de bidrar til å løsne opp i setet og gi bedre bekkenleddsbevegelse.

 

VIDEO: 4 Tøyeøvelser mot Piriformis Syndrom

Bli en del av familien! Abonner gjerne gratis på vår Youtube-kanal (trykk her).

 

Kilder og Referanser:

1. Slobodin et al, 2016. «Acute sacroiliitis». Clinical Rheumatology. 35 (4): 851–856.

2. Alayat et al. 2017. The effectiveness of physiotherapy interventions for sacroiliac joint dysfunction: a systematic review. J Phys Ther Sci. 2017 Sep; 29(9): 1689–1694.

Eksentrisk Trening av Hamstringskader

Eksentrisk Trening av Hamstringskader

av kiropraktor Michael Parham Dargoshayan ved Kiropraktorklinikken i Sentrum – Ålesund

Hamstringskader kan være en særdeles smertefull opplevelse. Uheldigvis er den også omtalt som en av de vanligste skadene blant idrettsutøvere som presterer på amatør- og toppnivå. Forekomsten av hamstringskader oppstår hyppigst i idretter som krever maksimal akselerasjon, løping, sparking og raske vendinger (e.g. fotball og friidrett). Denne artikkelen vil forklare hvordan du kan prøve å forhindre eller forebygge en hamstring skade.

 

Anatomisk oversikt over muskulaturen i baksiden av låret (både i overflaten og dybden)

hamstrings-foto-netter

Foto: Netter

 

Hva er en hamstring?

Hamstring er en fellesnevner for en gruppe muskler som går langs bakre lår. Muskelens enkleste funksjon er å kunne bøye foten ved kneleddet. Når en hamstring-skade oppstår kan en eller flere muskelfibre bli overbelastet (strekk) eller det kan oppstå en rift (skade) eller ruptur. Biceps femoris er den mest rapporterte av de totalt tre muskelfibrene når det gjelder strekk eller skade av hamstring-musklene.

Hamstringmusklene

Hvorfor får man hamstringskader?

Årsaksmekanismen er relatert til en kombinasjon mellom rask eksentrisk kontraksjon og aktiv muskulær kontraksjon en annen plass ved senefestet.

Se på det som to personer holde i hver siden ende av et tau og de trekker hver sin ende med lik styrke. Plutselig bestemmer den ene personen seg for å skape litt slakk i tauet og deretter raskt rykke tauet med stor kraft mot seg selv igjen. Dette kan føre til at personen på motsatt side kan kan miste tauet ut av hendene. Han som mister tauet skal simulere senefestet. Det er der det vanligst oppstår en hamstring skade.

Tautrekking

Hvordan føles en hamstringskade ut?

Milde hamstringskader trenger ikke å gjøre så vondt. Men de verste typene kan være så vonde at det kan være vanskelig å stå oppreist.

 

Symptomer på hamstringskade

  • Akutt og intensive smerter under en aktivitet. Kan være i lag med en ”klikkende” / ”poppende” lyd eller følelse av at noe har ”revnet” .
  • Smerte i bakre lårmuskel og nedre seteregion når du går, retter ut foten ved kneleddet eller når du bøyer deg fremover med strake bein.
  • Ømhet langs bakre lår
  • Hevelse, blåmerke og/eller et rødt utslett langs bakre lår.

En riktig diagnose av en hamstringskade blir gjort av en primærkontakt for muskel- og skjelett (e.g. lege, kiropraktor, ortoped). Her vil du bli spurt spørsmål angående hvordan symptomene oppstod samt en grundig undersøkelse.  Du vil bli henvist til bildediagnostikk hvis dette anses som hensiktsmessig.

Diagnostisk ultralyd av adduktoravulsjonskade - Foto Wiki

– En diagnostisk ultralydundersøkelse (som vist ovenfor) eller MR kan være nødvendig for å diagnostisere skaden – men ikke i alle tilfeller.

 

Hva gjør du når en akutt hamstringskade oppstår?

Finn en trygg plass du kan avlaste låret, is ned skadeomerådet 15-20 minutter og  skap en kompresjon langs låret. Mange har en tendens til å legge en ispose på skadeområdet samtidig som dem skaper kompresjon med et bånd rundt låret.  Legg deg på ryggen og løft foten opp 20-30 grader for å hjelpe videre med å redusere hevelse. Du kan også ta betennelsesdempende (ibux, ibuprofen, voltaren) så sant du ikke har allergier eller medisinske kontraindikasjoner til betennelsesdempende. Ikke ta noe reseptbelagt uten å ha pratet med fastlege. Ved de verste tilfellene kan muskelen være totalt avrevet og du vil muligens ha behov for kirurgisk inngrep.

 

Når kan jeg returnere tilbake til idretten?

Den gjennomsnittlige tiden mistet fra konkurranse og trening ligger på 18 dager, men dette kan variere fra person til person. Det viser seg at når du returnerer tilbake til trening kan du fortsatt slite med smerter og symptomer flere uker og måneder etter din skade. Det er en 12-31% sannsynlighet for tilbakefall etter din første hamstringskade. Den største risikoen ligger i de to første ukene etter du har returnert til idretten din.

 

Grieg og Siegler lagde en studie som konkluderte med at eksentrisk styrke i hamstring reduserer med økt belastningstid. De studerte fotballspillere og fant ut at en fotballspiller hadde høyest sannsynlighet til å pådra seg en hamstringskade etter å ha spilt første halvdel eller rett etter andre halvdel av fotballkampen. Med dette trekkes det beslutninger om at det kan være en sammenheng mellom redusert eksentrisk styrke i hamstring og sannsynlighet for skade.

Friidrettsbane

Hvilke eksentriske øvelser forhindrer / forebygger hamstring skader?

Det finnes mange måter å trene hamstringen eksentrisk. Det er særlig én øvelse som er en gjenganger med resultatet 1. Økt eksentrisk styrke og 2. redusert risiko for tilbakefall.  Denne øvelsen er også kjent som ”Nordic hamstring”.

 

OBS! Ikke gjør øvelsen hvis du har en nylig fått skaden. Du skal kunne vektbære begge føtter uten å skape symptomer i bakre lår/sete region. Lav intensitetstrening som rask gange, jogging og eller lett styrketrening burde være smertefritt før du begynner.

 

Rehabiliteringens 3 faser

Rehabiliteringen av hamstringskader ved bruk av eksentriske øvelser kan deles  inn i 3 faser. Første fase skal fokus rettes mot å kontrollere smerte, hevelse og inflammasjon. I tillegg at du skal kunne klare smertefri konsentrisk kontraksjon av muskelen før du begynner med en eksentrisk kontraksjon.  Dette betyr at du skal klare å løfte helen mot rumpe uten og med moderat motstand.

I Fase 2 skal du kunne klare øvelser som blant annet – walking lunges, multi-directional step ups, stiff leg dead lifts, split squat og good mornings” tilnærmet smertefritt (se illustrasjoner senere i artikkelen). Dette er ingen absolutt liste over øvelser, men en guide til hvordan du kan teste deg selv om du er klar for fase 3.

Fase 3. Her kan du påbegynne med nordic hamstring øvelsen (fig 6). Start øvelsen med bruk av et elastisk bånd og deretter uten, men bare når du klarer øvelsen med strikk smertefritt.

 

Utførelse av nordic hamstring – bruk opp mot 5-7 sekunder på veg ned mot gulvet, dytt deg selv opp til startposisjon. Kjør 1-4 repetisjoner etter hverandre, 15-25 sekunder pause, deretter en ny runde. Kjør gjerne 2-5 runder etter hva du klarer. Etterhvert kan du også klare å løfte deg selv opp fra bakken uten å måtte dytte deg selv opp. Dette tar tid og tålmodighet.

 

Gjør denne øvelsen 2-3 ganger i uken. Husk, du må være varm. Aldri start treningen din med denne øvelsen. Dette reduserer skaderisiko.

 

Fig.1 ”Walking lunges”

walking lunges

Fig. 2 ”Step ups”

Step ups

Fig 3. ”Stiff dead lifts”

Dead stiff lift

Fig 4. ”Split squats» / Bulgarsk utfall

Split squats

Fig 5. ”Good mornings”

good mornings øvelsen

Fig. 6 ”Nordic hamstring uten strikk”

nordic hamstring øvelsen

Fig 7. ”Nordic hamstring m/ strikk”

Et alternativ er også å gjøre den såkalte «assisterte nordic hamstring»-øvelsen, der man benytter strikk for å minske tyngden i øvelsen.

 

«Eksentrisk Trening av Hamstringskader»

Av Michael Parham Dargoshayan (B.sci, M.Chiro, DC, MNKF)

– Klinikkeier ved Kiropraktorklinikken i Sentrum – Ålesund

Stor takk til dyktige og karismatiske Michael som har skrevet denne artikkelen for oss. Michael Parham er en statsautorisert primærkontakt for muskel og skjelettlplager med seks års universitetsutdannelse fra Macquarie University, Sydney, Australia. Gjennom studiet har han også jobbet som anatomi- og fysiologilærer ved universitetet i Sydney.

Hans fokusområder er muskel og skjelettplager, svimmelhet/vertigo (krystallsyke), hodepiner og idrettsskader. Han var også hovedansvarlig kiropraktor for pasienter henvist fra legevakt.

Michael har tidligere jobbet ved Sunnfjord Medisinsk Senter i lag med 13 fastleger, røngtenleger, fysioterapeuter, øyelege og revmatolog samt hovedansvarlig kiropraktor for akutte skader henvist fra legevakt.

 

Youtube logo liten– Følg Vondt.net på YOUTUBE

(Vi har hundrevis av gratis treningsvideoer på vår kanal)

facebook logo liten– Følg Vondt.net på FACEBOOK

(Vi forsøker å svare på alle meldinger og spørsmål innen 24-48 timer)