Er det farlig å knekke fingrene?

Vi kjenner alle noen som knekker og knepper fingrene sine. Men er det farlig å knekke fingrene? Nei, sier forskningen. Tvert i mot!

Mange synes også at denne knekkelyden kan være ubehagelig å høre på. Kanskje var det slik denne påstanden at å knekke fingrene er farlig ble til? Den kan jo fint sammenlignes med at man får firkantede øyne hvis man ser for mye på TV eller PC-skjermen.

– Mange av oss som knekker og knaser med fingrene

Knekker og knaser du med fingrene og andre ledd? Vel, du er absolutt ikke alene. I følge en forskningsstudie publisert i det medisinske tidsskriftet Clinical Orthopaedics and Related Research så gjør opptil 45% av alle mennesker dette.¹ Overraskende mange om du spør oss, men slik er det altså. Blant de andre 55% som ikke knekker fingre, nakke, tær og andre ledd, så finner vi de som hevder at:

«Ikke knekk fingrene dine, det kan gi deg artrose og gjøre leddene slarkete…»

Vi bestemte oss for å se nærmere på hva forskningen sier om saken. Hva tror du? Er det slik at man får leddslitasje og leddsykdommer hvis man driver og knekker på fingrene? Eller ikke? For oss er det viktig å få fram tidlig at det rett og slett kan være direkte bra for leddene dine. Men mer om det lenger ned i artikkelen.

Anatomisk kunnskap om ledd og fingrene

Mange av leddene dine, inkludert fingrene dine, har små lommer med væske inne i seg som gjør at du kan bevege de. Denne væsken heter synovialvæske (leddvæske) og derfor kalles slike ledd for synovialledd . Hovedfunksjonen til synovialvæsken er å smøre leddene og tillate bevegelse uten at leddoverflatene kommer for nærme hverandre. Altså sørge for at vi får en ren og fin leddbevegelighet, uten noen form for gnisninger eller friksjon.

Hvorfor knekker det i fingrene dine når du drar i de?

Når du drar, beveger eller vrir et ledd, så øker du avstanden mellom de ulike leddoverflatene, som fører til mindre trykk inne i leddet og en effekt som vi kaller «negativt trykk». Denne effekten fører til at synovialvæske trekker inn i leddet og skaper den karakteristiske «knekke»-lyden. Dette er kjent som kavitasjon og er faktisk trykkforandringer inne i selve leddet. Når væsken trekker inn i leddet kommer lydene fra at mindre kavitasjonsbobler sprekker.

I illustrasjonen ovenfor ser du hva som skjer i et ledd når vi får «knekkelyden» (kavitasjon). Dette oppstår altså inne i leddet grunnet trykkforandringer som tilfører mer væske.

Du tenker kanskje at dette har vært bevist i lang, lang tid? Nei, det har det ikke. Det var ikke før i 2015 at en større studie beviste at det er væske som trekker inn i leddet når du knekker ledd. I opptil 50 år tror man at det kun var luftbobler som sprakk når du trakk ledd fra hverandre, men det skjer altså mer enn det – og smørende væske trekker altså inn i leddet.² Så du kan fint knekke fingrene dine eller gå til kiropraktor for å få løsnet på rygg og nakke, faktisk så har forskere sammenlignet det med «massasje for leddene«.

– Det er altså ikke skadelig for leddene å knekke fingrene?

Nei, det er ikke skadelig å knekke fingre eller ledd. Det er faktisk positiv evidens som tyder på det motsatte, og at det faktisk smører leddene. Større studier har bevist at det ikke er noen økt risiko for leddskade, artrose eller leddsykdom blant de som knekker fingrene og leddene i kroppen. De skrev dòg følgende om fingerknekking:

«However, we did find a small increase in ROM among joints that cracked compared with those that did not.» (Boutin et al)

De viste altså til en positiv forandring i fingerleddene etter at hadde ‘knukket‘ de. Nok et mål til fingerknekkerne FK.

– Og det er heller ikke slik at det «kan bli for mye knekking» og dermed bli «slark i leddene?»

To store studier beviste at det ikke forekommer noen skade på brusk og brusksvinn, ligamenter, sener eller grepstyrke ved fingerknekking. Faktisk så konkluderte studien med at brusken og leddene var sterkere enn blant de som ikke knekker ledd og fingre.³ De rapporterer også at leddknekkere opplever en terapeutisk lindring når væsken trekker inn i leddet og gjenoppretter normalt trykk i selve leddet. De skrev blant annet følgende:

«Habitual knuckle crackers had thicker MH cartilage in the dominant and non-dominant hands than those of the controls»

Studien publisert i det medisinske tidsskriftet Hand Surgery and Rehabilitation viste altså til at de som regelmessig drev med fingerknekking faktisk hadde sterkere og tykkere brusk.

Oppsummering: Gode nyheter for fingerknekkerne

Så, hva betyr dette? Jo, det betyr altså at knekkerne der ute fint kan ignorere medarbeidere på jobben, og si at slik knekking slettes ikke fører til skade på leddene. Snarere tvert i mot! Vi gjør dog oppmerksom på at dette ikke gjelder knepping i knær og kjeve, da dette kan stamme fra meniskskade eller ruptur i menisken. Derfor anbefaler vi ikke å gå rundt å kneppe på kjeven og knærne, men du kan altså fint knekke og mobilisere på fingrene, tær og ryggen.

Opptrening av stive hender og fingre (med video)

Vi har landet konklusjonen med at det ikke er farlig å knekke fingrene. Men likevel er det vel slik at man gjerne knekker fingrene fordi de oppleves stive? Hvis du har vondt i fingrene er det flere gode øvelser og tiltak som kan hjelpe deg. I videoen nedenfor viser kiropraktor Alexander Andorff fram et anbefalt treningsprogram for hender og fingre.

VIDEO: 7 anbefalte håndøvelser

I videoen nedenfor kan du se de syv anbefalte øvelsene for hender og fingre. De kan bidra til å forhindre stivhet og sørge for god leddbevegelighet. Kanskje vil dette føre til at du har et mindre behov for å knekke fingrene også? Du kan også trene opp hendene ved hjelp av greptrener eller fingertrener. Alle produktanbefalinger åpner i et nytt leservindu.

Abonner gjerne gratis på vår Youtube-kanal hvis ønskelig. Der finner du en rekke treningsprogrammer og helsekunnskapsvideoer. Husk at du også kan kontakte oss ved Vondtklinikkene Tverrfaglig Helse dersom du har noen spørsmål eller lurer på noe. Vi har flere klinikkavdelinger i Norge som tilbyr utredning, behandling og rehabilitering av alle plager i muskler, sener, ledd og nerver.

Vår anbefaling: Tren opp grepstyrken med en håndtrener
Disse håndtrenerne er veldig fine for å trene opp grepstyrken. De kommer i forskjellige farger med ulik styrkemotstand, slik at du gradvis kan bygge opp egen håndstyrke. I tillegg til å trene opp grepet og hendene fungerer de godt som «stressball«. Les mer om vår anbefalte håndtrener her.

Kilder og forskning

1. Boutin et al, 2017, «Knuckle Cracking»: Can Blinded Observers Detect Changes with Physical Examination and Sonography? Clin Orthop Relat Res. 2017 Apr;475(4):1265-1271

2. Kawchuk et al, 2015, Real-Time Visualization of Joint Cavitation, PLOS One.

3. Yildizgoren et al, 2017. Effects of habitual knuckle cracking on metacarpal cartilage thickness and grip strength. Journal of Hand Surgery and Rehabilitation.

Bilder og kreditering

Illustrasjon (kavitasjon): iStockPhoto (lisensiert bruk). Stock illustration ID: 1280214797 Kreditering: ttsz

Les også: Artrose i tommelen

– Følg gjerne Vondtklinikkene Tverrfaglig Helse YOUTUBE

– Følg gjerne Vondtklinikkene Tverrfaglig Helse på FACEBOOK

Smerter inni og oppå håndleddet ved trykk

Aktuelt: 22 år gammel kvinne med smerter inni og oppå håndleddet ved trykk. Smertene er lokalisert til oversiden og inni selve håndleddet – og er særlig forverret ved trykk og kompresjonskrefter (belastning som trykker leddet sammen). Smertene går utover funksjon og hun kan ikke lenger utføre funksjonelle bevegelser (push-ups) som hun har gjort hele livet. Av bemerkning så noteres det at det at å bære handleposer ikke provoserer smertene – dette kan være grunnet at dette gir bedre leddplass grunnet traksjon (fratrekk).

Les også: – Karpaltunnelsyndrom: Les Dette Hvis du har Vondt i Håndleddet

Håndleddsbevegelser – Foto GetMSG

Dette spørsmålet er stilt via vår gratistjeneste der du kan sende inn din problematikk og få et utfyllende svar.

Les mer: – Send oss et spørsmål eller henvendelse

Alder / kjønn: 22 år gammel kvinne

Aktuelt – din smertesituasjon (utfyllende om ditt problem, din hverdagssituasjon, funksjonsnedsettelser og hvor du har vondt): Jeg sliter med smerter i håndleddet mitt. Jeg har hatt smerter av og på i over 1 år. I begynnelsen så trodde jeg at det kom av at jeg støttet opp hodet mitt med hånden min når jeg lå og sov. Men selv om at jeg sluttet med det så har ikke smertene forsvunnet. Smertene er vanskelig å forklare, men de ligger i «bakgrunnen» og sender på en måte trykkbølger / er pulserende. Og når jeg støtter meg på håndleddet eller bærer ting oppå så blir smertene veldig intense. Skal jeg prøve å ta push ups, noe jeg har gjort hele livet, så knekker jeg sammen for at smertene blir for sterke – men skal jeg bære poser hjem fra matvarebutikken så fins det ikke smerter i det hele tatt. Det er ingen synlige tegn når jeg har vondt – hverken hevelse eller farge. I begynnelsen var det sjeldent mellom hver gang, men i det siste så har det vært hyppigere. Har nå hatt vondt så lenge at jeg ikke kan huske sist jeg var smertefri.

Aktuelt – smertelokalisasjon (hvor er smertene): Inne i høyre håndledd på oversiden.

Aktuelt – smertekarakter (hvordan vil du beskrive smerten): Pulserende. Føler at det kan ha en likhet med det jeg føler når jeg kjenner beinhinnebetennelsen min. Og når smertene blir provosert så kjennes det stikkende ut.

Hvordan holder du deg aktiv / i trening: Har vært aktiv med håndball i 11 år og taekwondo i 8 år. Trente fort over 20 timer i uka pluss jobb og skole. For fire år siden ble det nok og jeg sluttet helt med trening. Har ikke lagt på meg, men har gått ned i vekt mtp at musklene ble omgjort til fett. Har prøvd å trene litt innimellom, men har aldri gjort en rutine av det da lysten ikke har vært der. Har prøvd å trent litt forskjellig det siste året, både med taekwondo, treningsstudio og hjemme, men det har ikke fungert da smertene har blitt for sterke. Også når jeg jobbet på sykehjem og i butikk har enkelte arbeidsoppgaver blitt for vonde for meg å gjøre.

Tidligere bildediagnostikk (Røntgen, MR, CT og/eller diagnostisk ultralyd) – hvis ja, hvor/hva/når/resultat: Har aldri undersøkt håndleddet.

Tidligere skader / traumer / ulykker – hvis ja, hvor/hva/når: Ingenting som har hatt påvirkning på håndleddet.

Tidligere operasjoner / kirurgi – hvis ja, hvor/hva/når: Ikke pga håndleddet.

Tidligere utredninger/blodprøver – hvis ja, hvor/hva/når/resultat: Nei.

Tidligere behandling – hvis ja, hva slags behandlingsmetoder og resultater: Nei.

Svar

Hei og takk for din henvendelse.

Slik du beskriver det kan det høres ut som DeQuervain’s tenosynovitt – men dette vil særlig gi smerter i den delen av håndleddet mot tommelen. Diagnosen innebærer en overbelastning og irritasjon av «tunnelen» rundt de senene som kontrollerer tommelbevegelse. Andre symptomer på DeQuervains tenosynovitt kan være smerter når du bøyer håndleddet nedover, nedsatt grepstyrke og brennende / spasmelignende smerter. En teori er jo da også at du ikke har vondt når du bærer handleposer grunnet at du faktisk ikke belaster dette området – men da heller strekker det ut.

Skadeprosessen: Før trodde man at DeQuervains tenosynovitt skyldtes betennelse, men forskning (Clarke et al, 1998) viste at avdøde mennesker med denne lidelsen utviste fortykkelse og degenerative forandring av senefibrene – og ikke tegn til betennelse (som man trodde tidligere og som mange faktisk tror den dag i dag).

Ved langvarige smerter og manglende bedring kan det være gunstig med bildediagnostisk utredning – da særlig MR undersøkelse. Vil da anbefale at du får en klinisk vurdering av lege, kiropraktor eller manuellterapeut – som alle er statlige autoriserte yrkesgrupper med både henvisningsrett og god kompetanse på plager i muskel, sene og skjelett. Det skal også nevnes at det er andre differensialdiagnoser som er mulige årsaker til smertene dine.

Øvelser og egentiltak: Langvarig inaktivitet vil føre til at musklene blir svakere og at muskelfibrene blir strammere, samt muligens også mer smertesensitive. For å øke blodsirkulasjonen og «løsne» opp i seneskaden så er det viktig at du begynner med uttøyning og tilpassede styrkeøvelser. Øvelser rettet inn mot karpaltunnelsyndrom er regnet som skånsomme og egnet for behandling av DeQuervains tenosynovitt også. Du kan se et utvalg av disse her – eller bruke søkefunksjonen oppe til høyre. Av andre tiltak så anbefales kompresjonstøy som øker blodsirkulasjonen mot det påvirkede området – det kan også være aktuelt å sove med støtte (splint) de periodene hvor området er betydelig irritert / plaget. Også øvelser med treningsstrikk for skuldre er både skånsomt og effektivt – og kan være et godt sted å starte i tillegg til nevnte tøyeøvelser.

Ønsker deg riktig god bedring og lykke til videre.

Vennlig hilsen,

Alexander Andorff, off. autorisert kiropraktor, M.sc. Chiro, B.sc. Health, MNKF