Hva er kopping / vakuum behandling?

Kopping eller vakuum behandling går ut på å benytte vakuumtrykk til å øke blodsirkulasjon mot muskler og ledd. Kopping har sin opprinnelse i Kina og har etterhvert spredd seg til vesten.

Hva er kopping?

Kopping er en alternativ behandlingsteknikk som benyttes i behandling av vonde muskler og smertefulle områder på kroppen. I behandlingen brukes en glasskopp som settes mot områdene som behandles. Glasskoppen / sugeskålen varmes først opp slik at det dannes et negativt trykk inne i den, før den settes mot huden. Dette forårsaker teoretisk sett (behandlingsformen mangler god evidens) et mikrotraume mot området som kan være vondt, men som bidrar til økt blodsirkulasjon i området.

Hvordan foregår kopping?

Normalt sett får koppene sitte på området i 5-10 minutter. Flere områder kan behandles samtidig. Det kan oppstå blåmerker og lignende etter behandling. Pasienter med blødningsforstyrrelser eller gravide bør ikke behandles på denne måten. Kopping kan benyttes mot muskulære smerter / muskelknuter, hodepine, migrene, kroniske smerter, dårlig blodsirkulasjon og lignende.

– Hva er et triggerpunkt?

Et triggerpunkt, eller muskelknute, forekommer når muskelfibere har gått bort i fra sin normale orientering og regelrett trekker seg sammen til en mer knutelignende formasjon. Du kan tenke på det som om du har flere tråder liggende på rad og rekke ved siden av hverandre, pent assortert, men når de legges på kryss og tvers er du nærmere et visuelt bilde av en muskelknute.Dette kan skyldes en plutselig overbelastning, men mest normalt sett skyldes det gradvis feilbelastning over lengre tid. En muskel blir vond, eller symptomatisk, når dysfunksjonen blir så alvorig at den går over til smerte. Med andre ord, på tide å gjøre noe med det.

Les også: – Vondt i musklene? Dette er hvorfor!

Les også: Ingefær mot muskelsmerter?

Kilder:
Nakkeprolaps.no (Lær alt du trenger å vite om prolaps i nakken, inkludert øvelser og forebygging).

Vitalistic-Chiropractic.com (En omfattende søkeindeks der du kan finne en anbefalt behandler).

Glukosamin sulfat i behandling av kneartrose

Glukosamin sulfat finnes naturlig i leddbrusk i komponenten proteoglykaner. Glukosamin sulfat har bevist langtidsvirkende, smertestillende effekt i behandling av kneartrose og slitasje, så hvorfor benyttes det såpass lite? Skyldes det mangel på kunnskap blant fastleger og andre behandlere?

Les også: Glukosamin sulfat VERSUS artrose? (Her går vi dypere inn på flere studier og virkemåte)
Les også: – Riktig hodepute kan redusere nakkevondt og hodepine (Kan riktig hodepute kan øke livskvaliteten din?)

Glukosamin mot slitasje - Foto Wikimedia

Ikke la leddslitasje stoppe deg fra å være aktiv. Ta steg allerede i dag!

Glukosamin sulfat gir mer effektiv smertelindring enn ibuprofen og piroxicam

I en randomisert, dobbeltblindet studie (Rovati et al, 1994), med 392 deltagere med påvist ensidig kneartrose, viste glukosamin sulfat de beste resultatene når det kom til smertelindring.

Men interessant nok, så kan man se av studiet at det tar lang tid før glukosamin sulfat tas opp i kroppen. Det noteres en gradvis nedgang i smerter blant glukosamin sulfat gruppen – der smerten er nærmest halvert etter 90 dager. Rapportert smerte har gått ned fra 10 til 5.5 på Lequesne smerteskalaen etter 90 dager, deretter går den opp til 5.8, 5.9 på henholdsvis 120 og 150 dager. Men smertelindringen ser altså ut til å være vedvarende. Deltakerne i studien tok henholdsvis 1.5g glukosamin sulfat, 20mg piroxicam, GS+Piroxicam eller placebo. Doseringen vedvarte over 90 dager. Etter endte 90 dager skjøt smerten i været for piroxicam gruppen, men i glukosamin gruppen ble smertelindringen vedvarende.

Glukosamin sulfat versus ibuprofen i behandling av kneartrose

En RCT utført av Muller-Fassbender et al, 1994, (randomisert, dobbelblindet) med 40 deltagere med påvist unilateral kneslitasje (artrose) påviste at ibuprofen har en bedre korttidseffekt opptil 4 uker, men at glukosamin sulfat var mer effektiv når det kom til smertedempende effekt etter 8 uker. Etter 8 uker var glukosamin gruppen på en smerteskala 0.75 (ned fra 2.3) og ibuprofen gruppen lå på 1.4 (ned fra 2.4) Deltakerne i studien tok 1.5 gram glukosamin sulfat eller 1.2 gram ibuprofen daglig i 8 uker.

Konklusjon – Glukosamin sulfat bør brukes som et behandlingssupplement ved kneartrose i kombinasjon med annen behandling:

Utifra disse studiene ser det ut til at det er trygt å konkludere med at glukosamin sulfat er et trygt behandlingsalternativ i bruk mot kneartrose. Man kan anta at hvis det kombinerer med andre påvist gode behandlingsmodaliteter, slik som riktig trening og leddmobilisering, så bør disse i kombinasjon kunne gi en enda større positiv effekt.

Kneet er et av de leddbruskområdene som har høyest absorberingsopptak i tilhørende leddbrusk. Det er derfor glukosamin sulfat ser ut til å være særlig effektivt i dette området. Skulderledd er påvist å ha mindre opptak, men i teorien bør det kunne være et nyttig supplement også ved skulderartrose eller annen leddartrose / leddslitasje.

Kontraindikasjoner til bruk av glukosamin sulfat

Glukosamin sulfat kosttilskudd er normalt sett framstilt fra skalldyr. Så de som er allergiske mot skalldyr bør utvise hensyn eller rådføre seg med fastlege før eventuelt bruk av dette. Det har blitt rapportert til å være et mye tryggere alternativ enn NSAIDS i behandling av kneartrose. Det har tilnærmet ingen rapporterte bivirkninger i gitte studier.

Neste side: Glukosamin sulfat VERSUS leddslitasje (mer bakgrunnsinformasjon og flere studier)

Kilder:

Muller-Fassbender et al, Glucosamine sulfate compared to ibuprofen in osteoarthritis of the knee. Osteoarthritis cartilage. 2:61-9. 1994.

Rovati et al, A large, randomized, placebo controlled, double-blinded study of glucosamine sulfate vs piroxicam & vs their association on the kinetics of symptomatic effect on knee osteoarthritis. Osteoarthritis Cartilage 2(suppl.1):56, 1994.