<< Autoimmune sykdommer

Diabetes Mellitus – Type 1 (Sukkersyken)

Diabetes mellitus (type 1), også kalt sukkersyken, er en autoimmun tilstand der immunforsvaret ødelegger de insulin-produserende beta cellene i bukspyttkjertelen. Diabetes, type 1, skiller seg fra diabetes, type 2, ved at man er totalt avhengig av insulin grunnet kraftig progressiv reduksjon, eller fullstendig ødeleggelse, av den naturlige insulinproduksjonen. Diabetes, type 1, står for 5 – 10 % av alle diabetes tilfeller.

Symptomer ved diabetes – type 1

De seks vanligste symptomene ved diabetes (type 1) er polyuria (hyppig vannlating), polydipsia (økt tørsthetsfølelse), tørr munn, økt matlyst, utmattelse og vekttap.

Diabetisk ketoacidose er en potensielt livsfarlig komplikasjon ved type 1 diabetes. Det er ofte ved et slikt anfall at personer først blir diagnostisert med sykdommen. Symptomene og de kliniske tegnene ved en slik komplikasjon er tørr hud, hyppig pust, døsighet, magesmerter og oppkast.

Det er bevist at opptil 12 prosent av de med type 1 diabetes lider av klinisk depresjon.

Kliniske tegn

Som nevnt ovenfor under ‘symptomer’.

Diagnostisering og årsak

Årsaken til type 1 diabetes er ukjent. Man mener at årsaken til diabetes (type 1) ligger i epigenetikk, genetikk og genendringer. Diagnosen stilles basert på symptomer, kliniske tegn, grundig anamnese og undersøkelse av blodsukkernivåer.

Hvem rammes av sykdommen?

Man estimerer at omtrent 22 millioner er rammet på global basis. Sykdommen er økende og man har sett en økning på 3 prosent årlig.

Behandling

Grunnet total mangel på insulinproduksjon vil personer rammet av denne lidelsen trenge insulintilførsel resten av livet. Det jobbes med stamcellebehandling for behandling av denne sykdommen – bl.a. et dyrestudie i 2014 som viste at behandlingen resulterte i produksjon av beta celler. Flere og større studier må til før man kan benytte teknikken på mennesker, men det ser lovende ut.

Les også: – Fullstendig oversikt over autoimmune sykdommer

Les også: – Vitamin C kan gi bedre thymus funksjon!

Les også: – Ny alzheimers behandling gjenoppretter full hukommelse!

Les også: – 8 tips for raskere behandling av seneskader og senebetennelse

<< Autoimmune sykdommer

Systemisk Lupus Erythematosus (SLE)

Systemisk lupus erythematosus er den vanligste og mest alvorlige formen av lupus. Systemisk lupus kjennetegnes ofte ved sommerfugl utslett – som er tilstede på over halvparten av de rammet av tilstanden. Sykdommen er en form for autoimmun sykdom der immunforsvaret angriper sine egne, friske celler.

Symptomer ved systemisk lupus

Det finnes en rekke symptomer ved systemisk lupus. Det er derfor det kan være vanskelig å stille diagnosen. Vanlige symptomer ved lupus inkluderer feber uten spesifikk årsak, leddsmerte og leddhevelse og muskelsmerter. Vanlige ledd som rammes er fingre, hender, håndledd og knær. Andre relativt vanlige symptomer inkluderer utmattelse, brystsmerter ved innpust, utilfredshet, hårtap, munnsår, anfall, sollys-sensitivitet og hovne lymfeknyter.

Systemisk lupus kan også gi symptomer som påvirker blodomløpet, hjertet, lunger, nyrer, reproduksjon, nevrologiske, systemiske og nevropsykiatriske problemer.

Over 70% av de som er rammet av systemisk lupus har hud/dermatologiske symptomer. Bl.a. sommerfugl utslett er et karakteristisk tegn.

Sommerfugl utslett er et karakteristisk tegn på SLE

Et annet karateristisk tegn på lupus er «sommerfugl utslett» – som forekommer i cirka halvparten av de med systemisk lupus erythematosus. Dette utslettet kan forekomme i ansiktet, på brystkassen eller hendene.

Sommerfugl utslett – Foto Wikimedia Commons

Kliniske tegn

Som nevnt ovenfor under ‘symptomer’.

Diagnostisering og årsak

Man mener at årsaken til lupus ligger i epigenetikk, genetikk og genendringer. Gener som er assosiert med sykdommen er HLA I og HLA II. Andre gener som har blitt lenket til sykdommen er IRF5, PTPN22, STAT4, CDKN1A, ITGAM, BLK, TNFSF4 og BANK1. Diagnosen stilles basert på symptomer, kliniske tegn, grundig anamnese og undersøkelse. Blodprøver tas og man ser da særlig etter blodprøver med utslag på ANA, men man må huske at denne også kan slå høyt ut på andre autoimmune sykdommer og bindevevssykdommer. En positiv ANA blodprøve kan også forekomme i friske individer.

Hvem rammes av sykdommen?

Lupus rammer kvinner oftere enn menn (9:1). Den vanligste alderen for systemisk lupus blant kvinner er mellom 45 og 64 år. 70% av lupusdiagnoser er systemisk lupus erythematosus.

Behandling

Det finnes ingen kur for lupus. Immunosuppresive medikamenter er hovedbehandlingen mot lupus. I 2011 ble et nytt medikament godkjent av amerikanse FDA for behandling av lupus – det heter belimubab.

Den vanligste formen for behandling av autoimmune tilstander er med immunosupresjon – altså medikamenter og tiltak som begrenser og demper kroppens eget forsvarsystem. Genterapi som begrenser inflammasjonsprosesser i immunceller har vist stor framgang i nyere tid, da gjerne i kombinasjon med økt aktivering av anti-inflammatoriske gener og prosesser.

Alternativ og naturlig behandling

Man antar at flere rammede av autoimmune sykdomer benytter seg av alternative og naturlige behandlingsmetoder. Disse kan være kontroversielle (slik som bruken av medisinsk cannabis) eller mer vanlige, slik som urtemedisin, yoga, akupunktur, oksygenterapi og meditasjon.

Les også: – Fullstendig oversikt over autoimmune sykdommer

Les også: – Vitamin C kan gi bedre thymus funksjon!

Les også: – Ny alzheimers behandling gjenoppretter full hukommelse!

Les også: – 8 tips for raskere behandling av seneskader og senebetennelse