Fysioterapi

Fysioterapi er en yrkesform utført av autoriserte fysioterapeuter. Fysioterapi kan gi lindring og funksjonsbedring i en rekke lidelser innen muskel og skjelett. Fysioterapi omfatter blant annet manuelle teknikker, trening, øvelser og eventuelt bruk av tekniske metoder som f.eks. TENS (strømbehandling). Behandlingen kan variere basert på kliniker og klinikk. En fysioterapeut har som hovedformål å øke funksjon og lindre symptomer i muskuloskeletal problematikk – dette gjøres ved at fysioterapeuten først tar en grundig historietagning og klinisk undersøkelse før det settes opp et behandlingsprogram basert på funnene i denne undersøkelsen. Fysioterapiutdanningen består av en 3-årig høyskoleutdanning med påfølgende 1 år i turnustjeneste, som resulterer i den beskyttede tittelen ‘fysioterapeut’ ved fullført utdanning. Kontakt oss gjerne på Facebook-siden vår eller kommentarfeltet i slutten av artikkelen dersom du har kommentarer, innspill eller spørsmål angående denne behandlingsformen.

Hva gjør en fysioterapeut?

Behandlingen som pasienten får er tilpasset den enkeltes forhistorie, sykdomshistorikk og dagsform. Utifra pasientens diagnose og forutsetninger vil fysioterapeuten sette opp et behandlingsprogram bestående av manuell behandling (f.eks. bløtvevsarbeid, muskulære teknikker, strømbehandling og mobilisering) og spesifikke treningsøvelser. Treningsøvelsene har den hensikten å styrke svake, dysfunksjonell muskelgrupper og områder for på den måte å gi langvarig bedring. Mange fysioterapeuter benytter seg også av tørrnåling / nålebehandling / intramuskulær akupunktur. Det kan være effektivt mot en rekke muskuloskeletale tilstander. Blant annet tennisalbue / lateral epikondylit.

Behandlingen vil ofte være delt inn i to deler avhengig av pasientens diagnose og generelle tilstand. Dersom pasienten har mye smerter, så vil naturligvis de første behandlingene handle primært om symptomlindring og å ta tak i de delene av muskel og skjelett som gir vondter og ubehag. Når man deretter har bedrevet litt «brannslukking» og fått de verste symptomene under kontroll, så vil naturligvis mye av det neste fokuset ligge på å gi langvarig bedring og funksjon. Det er noe man kun kan få til ved hjelp av økt bevegelse og spesifikk trening – noe fysioterapeuten kan hjelpe deg med å få til.

– Funksjonell bevegelse er en nøkkelfaktor til en sunn og smertefri hverdag

Bevegelse er den beste medisin – men noen ganger kan det være vanskelig for en uten utdanning innenfor helsefag å forstå hvordan man burde trene for å oppnå best funksjon og resultater. Sannheten er at dette ofte er veldig subjektivt og derfor kan det være nyttig å gå til en fysioterapeut for å få satt opp et treningsprogram tilpasset akkurat deg – i både forebyggende og funksjonsfremmende øyemed.

Spesialistretninger

Det finnes 12 forskjellige, godkjente spesialretninger innen fysioterapi. Alle fysioterapeuter har stort sett den samme generelle kompetansen. Hvis du søker en som har spesialisert seg innenfor et eget fagfelt, så kan det være lurt å etterspørre om de har noen av følgende titler:

Allmenn fysioterapi (Specialist in General Physiotherapy)
Manuellterapi (Specialist in Manual Therapy)
Barnefysioterapi (Specialist in Paediatric Physiotherapy)
Nevrologisk fysioterapi (Specialist in Neurologic Physiotherapy)
Idrettsfysioterapi (Specialist in Sports Physiotherapy)
Ortopedisk fysioterapi (Specialist in Orthopaedic Physiotherapy)
Geriatrisk fysioterapi (Specialist in Geriatric Physiotherapy)
Psykiatrisk og psykomotorisk fysioterapi (Specialist in Psychiatric and Psychosomatic Physiotherapy )
Onkologisk fysioterapi (Specialist in Oncologic Physiotherap)
Revmatologisk fysioterapi (Specialist in Rheumatologic Physiotherapy)
Hjerte- og lungefysioterapi (Specialist in Cardio-Respiratory Physiotherapy)
Obstetrisk og gynekologisk fysioterapi (Specialist in Obstetric and Gynecologic Physiotherapy)

For å oppnå spesialisttittel innen fysioterapi må det fullføres en mastergrad innen det enkelte emnet, eller en må få godkjenning gjennom andre spesielle krav.

Historie

Massasje og lignende har blitt beskrevet i gammel historie for tusenvis av år siden, men den første dokumenterte, moderne formen av fysioterapi, var det svenske Per Henrik Ling som sto for. Han grunnla «Royal Centre Institute of Gymnastics» i 1813 hvor det ble lagt vekt på massasje og trening. I 1887 fikk de svenske fysioterapeutene offentlig godkjenning av Sverige’s myndigheter. Ikke lenge etter fulgte Storbritannia (Chartered Society of Physiotherapy, grunnlagt 1894), New Zealand (School of physiotherapy at Otago University, 1913) og USA (Reed College i Portland, 1914) etter. Og det var takket være denne spredningen at kunnskapen rundt denne behandlingsformen kunne utvikle og spre seg.

Spørsmål

Hvis du har noen spørsmål eller lignende til denne artikkelen, så er det flott om du kommenterer i kommentarfeltet nedenfor.

Referanser:
– Fysio.no

– Wikimedia Commons

– Wikipedia

Hva kan jeg gjøre selv mot smerter i muskler, nerver og ledd?

1. Generell bevegelse, spesifikk trening, uttøyning og aktivitet er å anbefale, men hold deg innenfor smertegrensen. To turer i døgnet på 20-40 minutter gjør godt for hele kroppen og vond muskulatur.

2. Triggerpunkt / massasjeballer anbefaler vi på det sterkeste – de finnes i forskjelige størrelser slik at du kan treffe godt selv på alle deler av kroppen. Det finnes ikke bedre egenhjelp enn dette! Vi anbefaler følgende (trykk på bildet nedenfor) – som er et fullstendig sett med 5 triggerpunkt / massasjeballer i forskjellige størrelser:

3. Trening: Spesifikk trening med treningstrikker av ulike motstander (slik som dette komplette settet med 6 strikker av ulik motstand) kan hjelpe deg med å trene opp styrke og funksjon. Strikktrening medfører ofte mer spesifikk trening, som igjen kan føre til mer effektiv skadeforebygging og smertereduksjon.

4. Smertelindring – nedkjøling: Biofreeze er et naturlig produkt som kan lindre smerter ved å kjøle ned området på en skånsom måte. Nedkjøling anbefales særlig når smertene er meget sterke. Når de har roet seg så anbefales varmebehandling – det er derfor lurt å ha både nedkjøling og oppvarming tilgjengelig.

5. Smertelindring – oppvarming: Det å varme opp stramme muskler kan øke blodsirkulasjonen og gi smertereduksjon. Vi anbefaler følgende gjenbrukbare hot/cold-pakning (trykk her for å lese mer om den) – som kan brukes både til nedkjøling (kan fryses) og til oppvarming (kan varmes i mikrobølgeovn).

6. Forebygging og økt tilheling: Kompresjonstøy slik som dette kan øke blodsirkulasjonen til det påvirkede området og på den måten fremskynde den naturlige tilhelingen av skadde eller slitne muskler og sener.

Anbefalte produkter for smertelindring ved smerter