Hopperkne (Jumpers Knee / Patellar Tendinopati)

Hopperkne, også kjent som Jumpers Knee eller patellar tendinopati, er en belastningsskade av patellasenen som kan gi smerter på undersiden av kneskålen. Hopperkne rammer særlig idrettsutøvere som bedriver sport med mye hopping og eksplosive bevegelser (f.eks. håndball). Kontakt oss gjerne på vår Facebookside eller bruk kommentarfeltet nederst i artikkelen hvis du har spørsmål.

Vondtklinikkene: Våre Tverrfaglige og Moderne Klinikker
Våre klinikkavdelinger ved Vondtklinikkene (klikk her for fullstendig oversikt over våre klinikker) innehar en særegent høy faglig kompetanse innen utredning, behandling og rehabilitering av knediagnoser. Ta kontakt med oss dersom du ønsker hjelp av terapeuter med ekspertise på kneplager.

Avlastning og Belastningsstyring ved Hopperkne (Jumpers Knee)

Ved seneskade eller senebetennelse i patellasenen er det viktig å gi kneet bedre avlastning og stabilitet. En knekompresjonsstøtte kan bidra til å gi mer støtte og avlastning for det vonde kneet. I tillegg til dette bidrar også kompresjonsstøtter til økt blodsirkulasjon – som igjen gir forbedrede forhold for tilheling, reduksjon av ødem og skadetilheling. Mange investerer også i en spesialkonstruert hopperkne-støtte (som gir mer lokal støtte for patellasenen).

Tips: Knekompresjonsstøtte (Lenken åpner i nytt vindu)
Trykk på bildet eller lenken for å lese mer om knekompresjonsstøtten og hvordan den kan hjelpe både kneet og patellasenen til å få det bedre.

Patellasenen: Hva er det? Og hva er patellasenen sin funksjon?

Patellasenen fester den nedre delen av kneskålen (patella) med toppen av det store skinnebeinet (tibia). Den fester altså to ulike ben sammen – og er dermed egentlig, rent teknisk, et ligament. Patellasenen har en stabiliserende og avlastende funksjon.

– Anatomi: Her ser vi hvordan patellasenen (patellaligamentet) fester fra kneskålen og ned mot det store skinnebeinet (tibia). På oversiden av kneskålen ser vi hvordan quadricepsmuskulaturen fester i den øvre delen av kneskålen.

Patellasenen kan bli skadet ved overbelastning av knestrekkerne (quadriceps). Overbruk er ensbetydende med at man bruker muskulatur/sener/ligamenter over kroppens egen evne til å tilhele området – over tid vil dette føre til stadig flere mikrorifter som gir grunnlag for skade og smerter.

Svake setemuskler (gluteal muskulatur), lårmuskler (hamstrings og quadriceps), leggmuskler og hoftemuskler anses også som en medvirkende årsak til denne diagnosen og kneproblematikk generelt. Vi anbefaler derfor at du prøver dette treningsprogrammet dersom du er rammet av hopperkne. Andre medvirkende årsaker er nedsatt bevegelse i ankelen.

Les også: – Øvelser mot Jumpers Knee (Hopperkne)

Symptomer på hopperkne (jumpers knee)

Hopperkne gir smerter lokalisert til patellasenen – som vi har lært tidligere i artikkelen at fester fra nedre kneskålen til det store skinnebeinet (tibia). Smertene vil dermed sitte på nedsiden av kneskålen, temmelig midt på kneet. Det kan forekomme lokal hevelse i området, samt trykkømhet over strukturen.

Årsak: Hva er årsaken til hopperkne / jumpers knee?

Årsaken til skader på patellasenen er bruk over kapasitet og restitusjonsevne. Dette innebærer regelmessig overbruk av knestrekkerne (quadriceps) uten tilstrekkelig avlastning i funksjonell støttemuskulatur. Skaden forekommer hyppigst i alderen 10 – 16 år, men kan ramme alle aldre.

– Håndballspillere er – av naturlige årsaker – mer utsatt for hopperkne.

Forebygging og opptrening av hopperkne (jumpers knee)

Førsteprioritet vil ligge på å styrke quadriceps og hamstringsmuskulaturen, men det finnes flere måter å holde patellasenene så friske som mulige på:

Balansetrening: Balanse og koordinasjonstrening på balansepute eller balansebrett kan fungere både skadeforebyggende og prestasjonsfremmende. Regelmessig balansetrening gir musklene raskere reaksjonstid, slik at de kan trekke seg sammen raskere og beskytte kneets strukturer ved plutselige vridninger eller belastninger.

Fotstyrketrening: Mange glemmer at foten og leggen er førsteforsvaret når det kommer til støtdemping og redusering av belastning mot kne, hofte, bekken og rygg ved nedtråkk. Konsekvent så glemmer de altså å trene foten på samme måte som de trener andre muskelgrupper og områder. En sterk fotmuskulatur kan føre til mer riktig belastning og mer støtdemping. Blant annet plantar fasciae’n har en meget viktig dempende effekt. Foten trenger trening og kjærleik den også. Problemet er bare det at folk flest ikke vet hvordan man styrker fotbuen og leggen – men det finner du raskt ut av ved å lese våre artikler om øvelser og styrking av fot.

Hoftetrening: Hoften og hoftemusklene er faktisk noen av de viktigste strukturene når det gjelder forebygging av kneskader (inkludert hopperkne / jumpers knee), samt opptrening / rehabilitering etter en skade i kneet. Et uhyre viktig område for de som liker å løpe, fotballspillere og håndballspillere – for å nevne noen. Hoften fungerer som en støtdemper og begrenser belastningen på knærne.

Les også: – 10 Øvelser som gir Sterkere Hofte

Lårtrening: Dette området fokuseres det mest på i forebygging og rehabilitering av hopperkne. Sterk og funksjonell framside (quadriceps) og bakside (hamstrings) av låret er meget viktig når det gjelder forebygging av kneskader. Her finner du et spesifikt treningsprogram som hjelper deg å trene deg opp etter en hopperkne diagnose.

Kjernemuskulatur: En god og sterk kjernemuskulatur kan bidra til mer riktig bevegelse og på den måten fungere skadeforebyggende.

Les også: – Slik får du Sterkere og Mykere Rygg

Kosthold: Alle strukturer i kroppen er avhengig av godt blodomløp og riktig næring – et variert kosthold med mye grønnsaker anbefales. Vitamin C for eksempel er en av de viktigste kildene (pre-derativ) til kollagen og elastin – to næringsstoffer som benyttes for sene- og bløtvevsreparasjon. Glukosamin sulfat er et annet eksempel på næring som har vist gode resultater i forskning – mot bl.a. knesmerter og artrose i kneet.

Bildediagnostisk utredning av hopperkne / jumpers knee

For å kartlegge om det er en skade i kneet så benyttes det primært klinisk undersøkelse kombinert med historietagning, men hvis disse peker mot kneskader – så kan det være behjelpelig å få bekreftet dette via røntgen eller MR undersøkelse. En MR har ingen røntgenstråling og benytter heller magnetisk resonanse for å gi et bilde av kneets bløtvev, sener og benstrukturer. Kiropraktor, manuellterapeut og lege er de tre primærkontaktene som kan henvise til en slik undersøkelse.

Røntgenbilde

– Røntgenundersøkelse som viser en avrivning av patellasenen. Vi ser dette basert på kneskålen sin forhøyede anatomiske posisjon – som indikerer at patellasenen er røket og ikke lenger holder kneskålen nede.

MR undersøkelse

Foto: Primal Pictures Ltd.

– Her ser vi en MR undersøkelse som viser forhøyet signal mot øvre del av patellasenen. Dette indikerer en inflammasjon og overbrukspatologi. Med andre ord en patellar tendinopati / hopperkne diagnose.

Operasjon av hopperkne (jumpers knee)

Nyere forskning har ført til nye retningslinjer og disse stadfester blant annet at det er liten vits i å operere slike skader (hvis det ikke forekommer ruptur / avrivning). Dette er grunnet at operasjon / kirurgi alltid etterlater skadevev og arrvev som kan bli et stort problem i seg selv. En større studie fra 2006 (Bahr et al) viste at kirurgi hadde ingen fordeler sammenlignet med eksentrisk trening. Fokuset bør nettopp derfor ligge på opptrening og rehabilitering dersom du er ute etter langvarig bedring. Oppsøk offentlig helseautorisert kliniker (fysioterapeut, kiropraktor eller manuellterapeut) for utredning, behandling og optimalt treningsprogram.

Folk flest er ofte på jakt etter en «quick fix», så mange blir skuffet når de innser at de faktisk må trene seg opp over tid istedenfor å flate ut på operasjonsbenken og legge sin kneskjebne i skalpellens hender. Tenk så slitsomt å måtte ta tak i årsakene til at skaden først oppsto og i samme slengen redusere sjansen for tilbakefall.

Selvfølgelig er det også de som trenger knekirurgi, men dette gjelder primært de som har akutt skadet kneet for eksempel ved en traumatisk fotballtakling eller lignende.

Kortisoninjeksjon mot hopperkne / jumpers knee?

Helst ikke. Kortisoninjeksjoner kan faktisk gi langvarige bivirkninger og øke risiko for avrivning / ruptur i patellasenen. Vi anbefaler sterkt at du leser artikkelen nedenfor for mer informasjon angående dette – særlig hvis du vurderer å gå til det steget å ta en kortisoninjeksjon.

Les mer her: – Derfor Bør du Unngå Kortisoninjeksjon

Hva kan jeg gjøre selv mot muskel- og leddsmerter?

1. Generell bevegelse, spesifikk trening, uttøyning og aktivitet er å anbefale, men hold deg innenfor smertegrensen. To turer i døgnet på 20-40 minutter gjør godt for hele kroppen og vond muskulatur.

2. Triggerpunkt / massasjeballer anbefaler vi på det sterkeste – de finnes i forskjelige størrelser slik at du kan treffe godt selv på alle deler av kroppen. Det finnes ikke bedre egenhjelp enn dette! Vi anbefaler følgende (trykk på bildet nedenfor) – som er et fullstendig sett med 5 triggerpunkt / massasjeballer i forskjellige størrelser:

3. Trening: Spesifikk trening med treningstrikker av ulike motstander (slik som dette komplette settet med 6 strikker av ulik motstand) kan hjelpe deg med å trene opp styrke og funksjon. Strikktrening medfører ofte mer spesifikk trening, som igjen kan føre til mer effektiv skadeforebygging og smertereduksjon.

4. Smertelindring – nedkjøling: Biofreeze er et naturlig produkt som kan lindre smerter ved å kjøle ned området på en skånsom måte. Nedkjøling anbefales særlig når smertene er meget sterke. Når de har roet seg så anbefales varmebehandling – det er derfor lurt å ha både nedkjøling og oppvarming tilgjengelig.

5. Smertelindring – oppvarming: Det å varme opp stramme muskler kan øke blodsirkulasjonen og gi smertereduksjon. Vi anbefaler følgende gjenbrukbare hot/cold-pakning (trykk her for å lese mer om den) – som kan brukes både til nedkjøling (kan fryses) og til oppvarming (kan varmes i mikrobølgeovn).

Anbefalte produkter for smertelindring ved knesmerter

Biofreeze (Kulde- / kryoterapi)

Konservativ behandling av hopperkne (jumpers knee)

Regelmessig og spesifikk trening er gullstandard i konservativ behandling av hopperkne. Det må vi bare få understreke med en gang. Du kan se de typene av trening du bør fokusere på høyere oppe i artikkelen – der kanskje særlig eksentrisk trening på skråbrett som vist her utpeker seg som en meget effektiv treningsform.

Akupunktur / nålebehandling: Kan løsne opp i myofascielle restriksjoner i områdene rundt kneet – som kan gi noe symptomlindring, men har primært ingen større effekt på hopperkne / jumpers knee.

Fysioterapi: En fysioterapeut kan hjelpe deg med å sette opp et treningsprogram og gi symptomlindrende fysikalsk behandling ved behov.

Kiropraktor: I likhet med fysioterapeuter har (moderne) kiropraktorer stort fokus på rehabiliteringstrening og opptrening i sin 6-årige utdanning, og kan dermed gi deg et godt treningsprogram og råd angående hvordan du bør gå frem med tanke på hopperkne-diagnosen din. Kiropraktorer har også henvisningsrett til bildediagnostikk dersom dette er nødvendig for å bekrefte kneskaden.

Lav-dose laser: Populært kalt ‘anti-inflammatorisk laser’ eller ‘idrettskadelaser’. Forskning har vist at denne typen behandling kan gi raskere tilhelingstid i seneskader, men det er nødvendig med mer forskning på området før man kan konkludere om dette har noen større effekt på seneskader og andre skader i kneet. Men nåværende forskning er positiv.

Massasje og muskelarbeid: Kan øke blodomløpet i lokal øm legg og lårmuskulatur som kan gi symptomlindring.

Gode råd ved akutte kneskader og mistenkt sene- eller ligamentskade

Oppsøk en kliniker – det er viktig å få diagnostisert skaden slik at man vet hva som er best behandling og trening videre. Forskjellige diagnoser krever normalt sett forskjellige behandlingsopplegg. Selv om du tenker at «dette går over» så er det rett og slett dumt å ikke gå til en offentlig autorisert kliniker (kiropraktor, fysioterapeut, lege eller manuellterapeut) for å få diagnostisert plagen – da en førstegangsundersøkelse normalt sett ikke koster mer enn 500-700 kr og ikke tar lenger enn 45-60 minutter. Det er litt som å ignorere den ‘merkelige lyden’ i bilen over lengre tid – det kan føre til uante problemer og store kostnader lenger fram i tid.

Hvile: Hvis det er smertefullt å legge vekt på benet så bør du oppsøke kliniker for å få diagnostisert symptomene og smertene – og ikke minst unngå å gjøre det. Benytt heller RICE-prinsippet og legg fokus på å avlaste området med tilhørende nedising og kompresjon (bruk gjerne støttestrømpe eller bandasje). Total fravær av bevegelse anbefales derimot ikke.

Nedising / kryoterapi: Særlig de første 72 timene etter skaden er det viktig med nedising (også kalt kryoterapi). Dette er fordi det vil forekomme væskeansamling og opphovning etter en skade – og denne er normalt sett veldig overdreven fra kroppen sin side. For å roe ned denne responsen er det derfor viktig at man kjøler ned området like etter at skaden har oppstått og deretter 4-5x sykluser i løpet av dagen. Da benyttes såkalt nedisingsprotokoll som innebærer at man ikke iser rett på hud (for å unngå forfrysningsskader) og at man iser ned i sykluser av «15 minutter på, 20 minutter av, 15 minutter på».

Smertestillende medikamenter: Etter rådføring med lege eller farmasøyt, men husk at NSAIDS medikamenter (bl.a. Ibux / ibuprofen) kan føre til en betydelig tregere tilhelingstid.

Trenger du gode råd, tiltak og tips angående hopperkne (jumpers knee)?

Kontakt oss gjerne direkte via kommentarfeltet nedenfor eller via sosiale medier (f.eks. vår Facebook-side). Vi vil hjelpe deg så godt vi kan. Skriv så utfyllende du kan om plagen din slik at vi har mest mulig informasjon til å kunne fatte en avgjørelse.

NESTE SIDE: – Vondt i kneet? Dette bør du vite!