Meniskruptur (meniskskade)

En meniskruptur / meniskskade kan ramme mediale menisken og / eller den laterale menisken. Meniskruptur vil si at det har vært en avrivning i det fibrøse bruskvevet inne i kneet som vi kaller menisk. En meniskruptur kan oppstå akutt ved traume eller grunnet langvarig slitasje / feilbelastning – en såkalt degenerativ meniskruptur. Det er vanligst med skader i den mediale menisken. Kontakt oss gjerne på vår Facebookside eller bruk kommentarfeltet nederst i artikkelen hvis du har spørsmål.

Vondtklinikkene: Våre Tverrfaglige og Moderne Klinikker

Våre klinikkavdelinger ved Vondtklinikkene (klikk her for fullstendig oversikt over våre klinikker) innehar en særegent høy faglig kompetanse innen utredning, behandling og rehabilitering av knediagnoser. Ta kontakt med oss dersom du ønsker hjelp med dine kneplager.

Avlastning og Belastningsstyring ved Meniskruptur

En ruptur i menisken er ingen spøk. Og, naturlig nok, er det slik at kneet ditt og den skadde menisken vil være ekstra avhengig av økt stabilitet og blodsirkulasjon i en lengre periode. Nettopp derfor anbefales det at man ved kneplager bruker knekompresjonsstøtter for å bidra til raskere tilheling og hvile for kneet. Støtten bør brukes daglig i en lengre periode – helst i kombinasjon med gradvis og trygg rehabiliteringstrening.

Tips: Knekompresjonsstøtte (Lenken åpner i nytt vindu)

Trykk på bildet eller lenken for å lese mer om knekompresjonsstøtten og hvordan den kan hjelpe både kneet og menisken til å få det bedre.

Menisk: Hva er det? Og hva er menisken sin funksjon?

Vi har to menisker. Meniskene er laget av en relativt hard og fibrøs bruskmasse som er lokalisert i mellom lårbeinet (femur) og det største, innerste, av de to leggbeina (tibia). De to meniskene er lateral menisk (ytterside) og medial menisk (innside) – som indikert i navnene så finner vi den mediale menisken på innsiden av kneet festet på det mediale aspektet av tibia og vi finner dermed den laterale menisken på utsiden av kneet festet på det laterale aspektet av tibia. Meniskene holder på så mye som 30-50% av kroppsvekten – noe som understreker deres viktighet.

– Anatomi: Her ser vi hvordan meniskene ser ut inne i kneet. Det første bildet viser det høyre kneet sett fra framsiden og det andre bildet viser innholdet i kneet sett ovenfra. Her ser vi både laterale (ytre) menisk og mediale (indre) menisk.

Meniskene fungerer som en vektoverfører av kroppstyngden mot kneet og kneleddet. Hovedfunksjonen til menisken er altså å sørge for en jevn belastning / vektdistribusjon mot de to skinnebeina (tibia og fibula). Ved en dysfunksjon eller skade i menisken så risikerer vi en ujevn belastning som over tid kan resultere i slitasjeskader og tidlig artrose. Dette kan forekomme for eksempel etter en traumatisk kneskade blant idrettsutøvere, slik som håndballspillere og fotballspillere.

Svake setemuskler (gluteal muskulatur) anses også som en sterkt medvirkende årsak til denne diagnosen og kneproblematikk generelt.

Symptomer på meniskruptur

Ved akutt meniskruptur vil det normalt sett være både smerter i kneet og opphovning. Smertene vil normalt sett være tydeligst langsmed selve kneleddet på framsiden. Meniskskade kan også gi symptomer som klikking i kneet og følelse av at kneet låser seg i visse bevegelser – eller at det er vanskelig å strekke ut benet / kneet fullstendig. Smertene vil primært være tilstede når det er belastning på kneet (for eksempel ved jogging / løping) og vil avta betraktelig når denne belastningen avtar / fjernes. Vi må huske på at det kan forekomme skade på flere strukturer ved traumatisk meniskskade – slik som for eksempel fremre korsbånd.

Symptomer ved medial meniskruptur: Smertene vil primært være lokalisert mer mot innsiden, det mediale aspektet, av kneet.

Symptomer ved lateral meniskruptur: Smertene er mer lokalisert mot ytre del av kneet – på det laterale aspektet.

Årsak: Hva er årsaken til meniskruptur / meniskskade?

Den vanligste årsaken til skader på menisken er traume mot kneet når det er i en vridd og bøyd stilling. Belastning over tid kan også føre til en såkalt slitasjebetinget / degenerativ meniskruptur. Sistnevnte typen av meniskskade forekommer normalt sett i aldersgruppen 40 år og oppover, men kan forekomme i alle aldre, særlig hvis personen er overvektig og har dårlig / svak stabilitetsmuskulatur i hofte, lår og legger.

– Et bilde som viser den anatomiske plasseringen til meniskene i kneet.

Forebygging og opptrening av meniskruptur / meniskskade

Det finnes flere måter å holde meniskene så friske som mulige:

Balansetrening: Balanse og koordinasjonstrening på balansepute eller balansebrett kan fungere både skadeforebyggende og prestasjonsfremmende. Regelmessig balansetrening gir musklene raskere reaksjonstid, slik at de kan trekke seg sammen raskere og beskytte kneets strukturer ved plutselige vridninger eller belastninger.

Fotstyrketrening: Mange glemmer at foten er førsteforsvaret når det kommer til støtdemping og redusering av belastning mot kne, hofte, bekken og rygg ved nedtråkk. Konsekvent så glemmer de altså å trene foten på samme måte som de trener andre muskelgrupper og områder. En sterk fotmuskulatur kan føre til mer riktig belastning og mer støtdemping. Blant annet plantar fasciae’n har en meget viktig dempende effekt. Foten trenger trening og kjærleik den også. Problemet er bare det at folk flest ikke vet hvordan man styrker fotbuen og leggen – men det finner du raskt ut av ved å lese våre artikler om øvelser og styrking av fot.

Hoftetrening: Hoften og hoftemusklene er faktisk noen av de viktigste strukturene når det gjelder forebygging av kneskader (inkludert meniskruptur), samt opptrening / rehabilitering etter en skade i kneet. Et uhyre viktig område for de som liker å løpe, fotballspillere og håndballspillere – for å nevne noen. Hoften fungerer som en støtdemper og begrenser belastningen på meniskene, som vi tidligere nevnte at kan bære opptil 30-50% av kroppsvekten.

Les også: – 10 Øvelser som gir Sterkere Hofte

Lårtrening: Sterk og funksjonell framside (quadriceps) og bakside (hamstrings) av låret er meget viktig når det gjelder forebygging av kneskader.

Kjernemuskulatur: En god og sterk kjernemuskulatur kan bidra til mer riktig bevegelse og på den måten fungere skadeforebyggende.

Les også: – Slik får du Sterkere og Mykere Rygg

Kosthold: Alle strukturer i kroppen er avhengig av godt blodomløp og riktig næring – et variert kosthold med mye grønnsaker anbefales. Vitamin C for eksempel er en av de viktigste kildene (pre-derativ) til kollagen og elastin – to næringsstoffer som benyttes for sene- og bløtvevsreparasjon. Glukosamin sulfat er et annet eksempel på næring som har vist gode resultater i forskning – mot bl.a. knesmerter og artrose i kneet.

Bildediagnostisk utredning av meniskruptur / meniskskade

For å kartlegge om det er en skade i kneet så benyttes det primært klinisk undersøkelse kombinert med historietagning, men hvis disse peker mot meniskruptur – så kan det være behjelpelig å få bekreftet dette via MR undersøkelse. En MR har ingen røntgenstråling og benytter heller magnetisk resonanse for å gi et bilde av kneets bløtvev, sener og benstrukturer. Kiropraktor, manuellterapeut og lege er de tre primærkontaktene som kan henvise til en slik undersøkelse.

– MR undersøkelse som viser en meniskruptur i den mediale menisken; altså en medial meniskruptur / meniskskade.

Operasjon av meniskruptur

Nyere forskning har ført til nye retningslinjer og disse stadfester blant annet at det er liten vits i å operere degenerative meniskrupturer i de over 35 år – dette er særlig grunnet at trening og øvelser har bevist bedre effekt i denne gruppen av meniskskader.

Folk flest er ofte på jakt etter en «quick fix», så mange blir skuffet når de innser at de faktisk må trene seg opp over tid istedenfor å flate ut på operasjonsbenken og legge sin kneskjebne i skalpellens hender. Tenk så slitsomt å måtte ta tak i årsakene til at skaden først oppsto og i samme slengen redusere sjansen for tilbakefall.

Selvfølgelig er det også de som trenger knekirurgi, men dette gjelder primært de som har akutt skadet kneet for eksempel ved en traumatisk fotballtakling eller lignende.

Hva kan jeg gjøre selv mot knesmerter?

1. Generell bevegelse, spesifikk trening, uttøyning og aktivitet er å anbefale, men hold deg innenfor smertegrensen. To turer i døgnet på 20-40 minutter gjør godt for hele kroppen og vond muskulatur.

2. Triggerpunkt / massasjeballer anbefaler vi på det sterkeste – de finnes i forskjelige størrelser slik at du kan treffe godt selv på alle deler av kroppen. Det finnes ikke bedre egenhjelp enn dette! Vi anbefaler følgende (trykk på bildet nedenfor) – som er et fullstendig sett med 5 triggerpunkt / massasjeballer i forskjellige størrelser:

3. Trening: Spesifikk trening med treningstrikker av ulike motstander (slik som dette komplette settet med 6 strikker av ulik motstand) kan hjelpe deg med å trene opp styrke og funksjon. Strikktrening medfører ofte mer spesifikk trening, som igjen kan føre til mer effektiv skadeforebygging og smertereduksjon.

4. Smertelindring – nedkjøling: Biofreeze er et naturlig produkt som kan lindre smerter ved å kjøle ned området på en skånsom måte. Nedkjøling anbefales særlig når smertene er meget sterke. Når de har roet seg så anbefales varmebehandling – det er derfor lurt å ha både nedkjøling og oppvarming tilgjengelig.

5. Smertelindring – oppvarming: Det å varme opp stramme muskler kan øke blodsirkulasjonen og gi smertereduksjon. Vi anbefaler følgende gjenbrukbare hot/cold-pakning (trykk her for å lese mer om den) – som kan brukes både til nedkjøling (kan fryses) og til oppvarming (kan varmes i mikrobølgeovn).

Anbefalte produkter for smertelindring ved knesmerter

Biofreeze (Kulde- / kryoterapi)

Konservativ behandling av meniskruptur

Regelmessig og spesifikk trening er gullstandard i konservativ behandling av meniskruptur. Det må vi bare understreke med en gang. Du kan se de typene av trening du bør fokusere på høyere oppe i artikkelen.

Akupunktur / nålebehandling: Kan løsne opp i myofascielle restriksjoner i områdene rundt kneet – som kan gi noe symptomlindring, men har primært ingen større effekt på meniskskader.

Fysioterapi: En fysioterapeut kan hjelpe deg med å sette opp et treningsprogram og gi symptomlindrende fysikalsk behandling ved behov.

Kiropraktor: I likhet med fysioterapeuter har (moderne) kiropraktorer stort fokus på rehabiliteringstrening og opptrening i sin 6-årige utdanning, og kan dermed gi deg et godt treningsprogram og råd angående hvordan du bør gå frem med tanke på meniskskaden din. Kiropraktorer har også henvisningsrett til bildediagnostikk dersom dette er nødvendig for å bekrefte kneskaden.

Lav-dose laser: Populært kalt ‘anti-inflammatorisk laser eller idrettskadelaser’. Forskning har vist at denne typen behandling kan gi raskere tilhelingstid i seneskader, men det er nødvendig med mer forskning på området før man kan konkludere om dette har noen større effekt på seneskader og meniskskader i kneet. Men nåværende forskning er positiv.

Massasje og muskelarbeid: Kan øke blodomløpet i lokal øm legg og lårmuskulatur, men har ingen større effekt på et meniskruptur.

Gode råd ved akutte kneskader og mistenkt sene- eller ligamentskade

Oppsøk en kliniker – det er viktig å få diagnostisert skaden slik at man vet hva som er best behandling og trening videre. Forskjellige diagnoser krever normalt sett forskjellige behandlingsopplegg. Selv om du tenker at «dette går over» så er det rett og slett dumt å ikke gå til en offentlig autorisert kliniker (kiropraktor, fysioterapeut, lege eller manuellterapeut) for å få diagnostisert plagen – da en førstegangsundersøkelse normalt sett ikke koster mer enn 500-700 kr og ikke tar lenger enn 45-60 minutter. Det er litt som å ignorere den ‘merkelig lyden’ i bilen over lengre tid – det kan føre til uante problemer lenger fram i tid.

Hvile: Hvis det er smertefullt å legge vekt på benet så bør du oppsøke kliniker for å få diagnostisert symptomene og smertene – og ikke minst unngå å gjøre det. Benytt heller RICE-prinsippet og legg fokus på å avlaste området med tilhørende nedising og kompresjon (bruk gjerne støttestrømpe eller bandasje). Total fravær av bevegelse anbefales derimot ikke.

Nedising / kryoterapi: Særlig de første 72 timene etter skaden er det viktig med nedising (også kalt kryoterapi). Dette er fordi det vil forekomme væskeansamling og opphovning etter en skade – og denne er normalt sett veldig overdreven fra kroppen sin side. For å roe ned denne responsen er det derfor viktig at man kjøler ned området like etter at skaden har oppstått og deretter 4-5x sykluser i løpet av dagen. Da benyttes såkalt nedisingsprotokoll som innebærer at man ikke iser rett på hud (for å unngå forfrysningsskader) og at man iser ned i sykluser av «15 minutter på, 20 minutter av, 15 minutter på».

Smertestillende medikamenter: Etter rådføring med lege eller farmasøyt, men husk at NSAIDS medikamenter (bl.a. Ibux / ibuprofen) kan føre til en betydelig tregere tilhelingstid og at medikamenter har bivirkninger.

Trenger du gode råd, tiltak og tips angående skader i menisken?

Kontakt oss gjerne direkte via kommentarfeltet nedenfor eller via sosiale medier (f.eks. vår Facebook-side). Vi vil hjelpe deg så godt vi kan. Skriv så utfyllende du kan om plagen din slik at vi har mest mulig informasjon til å kunne fatte en avgjørelse.

NESTE SIDE: – Vondt i kneet? Dette bør du vite!

Les også: – De Verste Øvelsene Hvis du har Prolaps

Les også: – 6 Effektive Styrkeøvelser for Vonde Knær

Kilder:
–

Stilte spørsmål vedrørende medial menisk, lateral menisk, meniskruptur / meniskskade:

–

– Følg Vondt.net på YOUTUBE

(Følg og kommenter hvis du vil at vi skal lage en video med spesifikke øvelser eller uttøyninger for akkurat DIN problematikk)

– Følg Vondt.net på FACEBOOK

(Vi forsøker å svare på alle meldinger og spørsmål innen 24-48 timer. Vi kan også hjelpe deg med å tolke MR-svar og lignende.)