Sist oppdatert 11/05/2020 av Vondtklinikkene – Tverrfaglig Helse

Sjøgrens sykdom

Sjøgrens sykdom er en kronisk, revmatisk, autoimmun sykdom der hvite blodlegemer ødelegger kroppens endokrine kjertler, spesifikt spyttkjertlene og tårekjertlene. Sjøgrens sykdoms mest karakteristiske symptomer innebærer dermed tørr munn og tørre øyne.

Symptomer ved Sjøgrens sykdom

De to vanligste symptomene er tørr munn og tørre, ofte irriterte, øyne. Disse i kombinasjon blir ofte kalt for sicca symptomer. Andre steder som kan bli symptomatiske er hud, nese og vagina. I mer alvorlige tilfeller kan det også føre til skade på viktige organer i kroppen. Utmattelse, muskel og leddsmerter forekommer også ofte ved denne tilstanden.

Tørr munn og tørre øyne er de to mest karakteristiske symptomene på Sjøgrens sykdom

Vi må huske på at det er ganske vanlig å ha andre autoimmune tilstander i tillegg, dersom man er rammet av denne diagnosen – slik som, for eksempel, revmatisk artritt og/eller lupus. Andre symptomer kan inkludere:

• Hovne Spyttkjertler (Særlig de bak kjeven og foran ørene)

• Hudutslett og Tørr Hud

• Langvarig Utmattelse

• Leddsmerter, Stivhet og Hevelser

• Vaginal Tørrhet

• Vedvarende Tørrhoste

Kliniske Tegn og Funn

Sjøgrens kan føre til synsforstyrrelser, tåkesyn, kronisk øyeubehag, gjentatte munninfeksjoner, opphovnede kjertler, heshet og vanskeligheter med å svelge eller spise. Andre komplikasjoner kan innebære:

• Hull i Tenna

  Spyttproduksjonen i munnen beskytter tennene fra bakteriene som kan skade tennene. Hvis denne er redusert har man høyere sjanse for å utvikle tannproblematikk.

• Gjærsoppinfeksjoner

  Personer med Sjøgrens har lettere for å utvikle infeksjoner som skyldes gjærsopp. Dette rammer da særlig munn og underliv.

• Øyeproblematikk

  Øynene er avhengige av væske for å fungere optimalt. Tørre øyne kan føre til lyssensitivitet, tåkesyn og potensielle skader på ytre øyet.

Rammet av Sjøgrens? Meld deg inn i Facebookgruppen «Revmatisme – Norge: Forskning og nyheter» for de nyeste oppdateringene rundt forskning og mediaskriverier rundt denne lidelsen. Her kan medlemmer også få hjelp og støtte – til alle døgnets tider – gjennom utveksling av egne erfaringer og råd.

Diagnostisering av Sjøgrens Sykdom

Man kjenner ikke den nøyaktige grunnen til at man utvikler Sjøgrens sykdom, men man har funnet en genetisk, arvbar lenke til sykdommen. Grunnet Sjøgrens utstrakte symptomregister, så kan det være vanskelig å stille diagnosen. Man vet også at visse medikamenter kan gi slike symptomer og dermed bli mistolket som Sjøgrens sykdom.

Relative utslag kan gjøres ved blant annet blodprøver, der man ser om personen har høye nivåer av ANA og revmatoid faktor – som kan hjelpe til med å diagnostisere sykdommen. Man vil også se utslag på de spesifikke antistoffene SSA og SSB. Andre tester inkluderer Bengalrosetesten, der man ser etter distinktive endringer i tårefunksjon, og Schirmers test, hvor man måler tåreproduksjon. Spyttfunksjonen og produksjonen vil også bli målt i personer der man mistenker Sjøgrens.

Hvem rammes av Sjøgrens?

Kvinner rammes betraktelig oftere av Sjøgrens sykdom enn menn (9:1). Sykdommen oppstår vanligvis i alderen 40-80 år. Personer som utvikler Sjøgrens har ofte en familiær historie med tilstanden eller andre autoimmune sykdommer. Sjøgrens har blitt oppdaget i så mye som 30-50% av de med revmatoid artritt, og blant 10-25% av de med systemisk lupus.

Behandling av Sjøgrens Sykdom

Det finnes ingen behandling som fullstendig gjenoppretter kjertelens funksjoner, men man har utviklet symptombehandlede tiltak – blant annet øyedråper, kunstige tårer og medikamentet cyclosporine som alle hjelper mot kronisk, tørre øyne. Pasienter med tilstanden bør kontakte sin fastlege for å få best mulig oppfølging og medikamentell behandling.

Den vanligste formen for behandling av autoimmune tilstander er med immunosupresjon – altså medikamenter og tiltak som begrenser og demper kroppens eget forsvarsystem. Genterapi som begrenser inflammasjonsprosesser i immunceller har vist stor framgang i nyere tid, da gjerne i kombinasjon med økt aktivering av anti-inflammatoriske gener og prosesser.

Les også: – Fullstendig oversikt over autoimmune sykdommer