Vondt i brystryggen

Vondt i brystryggen og brystryggsmerter rammer de aller fleste av oss. Brystryggsmerter og vondt i brystryggen (smerter i midtre del av ryggen) kan påvirke arbeidsevne og livskvalitet. Vondt i brystryggen kan forårsakes av flere forskjellige faktorer, men noen av de vanligste er overbelastning, traume, slitasje, muskulære feilbelastninger og mekanisk dysfunksjon (smerter fra muskler og ledd). Brystryggsmerter skyldes normal sett feilfunksjon i muskler og ledd.

Scroll nedenfor for å se flere gode treningsvideoer med øvelser som kan hjelpe deg med smerter mellom skulderbladene.

VIDEO: 5 Tøyeøvelser mot Stiv Nakke og Brystryggsmerter

Har du vondt i både nakken og mellom skulderbladene? Ikke rart. Disse strukturene henger nemlig tett sammen når det kommer til funksjonalitet – og feilfunksjon i den ene kan gi smerter i den andre. Her er fem bevegelighets- og tøyeøvelsene som kan redusere muskelspenninger i nakke og rygg, samt bidra til mer bevegelighet. Trykk nedenfor for å se øvelsene.

Bli med i familien vår og abonner gjerne på vår YouTube-kanal for gratis treningstips, treningsprogrammer og helsekunnskap. Velkommen!

VIDEO: Styrkeøvelser for Skuldrene med Strikk

Trening med strikk er en av de beste måtene å trene opp området mellom skulderbladene. Ved å bruke treningsstrikk så kan man nemlig isolere spesifikke muskler i og rundt skulderbladene. Øvelsene kan gi forbedret funksjon, mindre smerter og en lokal økning i blodsirkulasjon som bidrar til å løsne opp muskelsmerter.

Likte du videoene? Hvis du hadde nytte av dem, så ville vi virkelig satt stor pris på at du abonnerer på YouTube-kanalen vår og gir oss en tommel opp i sosiale medier. Det betyr utrolig mye for oss. Stor takk!

Hva kan jeg gjøre selv mot muskel- og leddsmerter?

1. Generell bevegelse, spesifikk trening, uttøyning og aktivitet er å anbefale, men hold deg innenfor smertegrensen. To turer i døgnet på 20-40 minutter gjør godt for hele kroppen og vond muskulatur.

2. Triggerpunkt / massasjeballer anbefaler vi på det sterkeste – de finnes i forskjelige størrelser slik at du kan treffe godt selv på alle deler av kroppen. Det finnes ikke bedre egenhjelp enn dette! Vi anbefaler følgende (trykk på bildet nedenfor) – som er et fullstendig sett med 5 triggerpunkt / massasjeballer i forskjellige størrelser:

3. Trening: Spesifikk trening med treningstrikker av ulike motstander (slik som dette komplette settet med 6 strikker av ulik motstand) kan hjelpe deg med å trene opp styrke og funksjon. Strikktrening medfører ofte mer spesifikk trening, som igjen kan føre til mer effektiv skadeforebygging og smertereduksjon.

4. Smertelindring – nedkjøling: Biofreeze er et naturlig produkt som kan lindre smerter ved å kjøle ned området på en skånsom måte. Nedkjøling anbefales særlig når smertene er meget sterke. Når de har roet seg så anbefales varmebehandling – det er derfor lurt å ha både nedkjøling og oppvarming tilgjengelig.

5. Smertelindring – oppvarming: Det å varme opp stramme muskler kan øke blodsirkulasjonen og gi smertereduksjon. Vi anbefaler følgende gjenbrukbare hot/cold-pakning (trykk her for å lese mer om den) – som kan brukes både til nedkjøling (kan fryses) og til oppvarming (kan varmes i mikrobølgeovn).

Anbefalte produkter for smertelindring ved muskel- og leddsmerter

Biofreeze (Kulde- / kryoterapi)

– Nei, ikke godta brystryggsmerter! Få de utredet!

Ikke la smerter i midtre del av ryggen bli en del av din hverdag. Uavhengig av din situasjon, selv om det er en med tungt fysisk arbeid fra ung alder eller mye stillesittende kontorarbeid, så er det slik at ryggen kan alltid oppnå bedre funksjon enn det den er i pr i dag. Vår første anbefaling ved ryggsmerter er å oppsøke en av de tre yrkesgruppene som er offentlig autorisert gjennom helsemyndighetene:

1. Kiropraktor
2. Manuellterapeut
3. Fysioterapeut

Deres offentlige helseautorisasjon er et resultat av myndighetens anerkjennelse av deres omfattende utdanning og er en trygghet for deg som pasient og innebærer blant annet flere særegne fordeler – slik som for eksempel beskyttelse gjennom Norsk Pasientskadeerstatning (NPE). Det er en naturlig trygghet å vite at disse yrkesgruppene er registrert i denne tiltaksordningen for pasienter – og vi anbefaler som nevnt at man utredes / behandles hos yrkesgrupper med denne tilknyttede ordningen.

De to første yrkesgruppene (kiropraktor og manuellterapeut) innehar også henvisningsrett (til bildediagnostikk slik som røntgen, MR og CT – eller henvisning til revmatolog eller nevrolog ved behov for slik utredning) og sykmeldingsrett (kan sykmelde dersom det anses nødvendig). Nøkkelord for en bedret rygghelse innebærer mer riktig belastning i hverdagen (ergonomisk tilpasning), generelt mer bevegelse og mindre statisk sitting, samt økt fokus på regelmessig trening.

Noen av de vanligste årsakene til vondt i brystryggen er dysfunksjon i ryggledd, muskulatur / myalgi og nærliggende strukturer (f.eks. skulderblad, skulder og nakke). Kuldebehandling kan gi smertelindring mot vonde ledd og muskler? Bl.a. Biofreeze er et populært produkt.

Hvor er brystryggen?

Ryggraden deles inn i 7 nakkevirvler, 12 brystryggvirvler og 5 korsryggsvirvler i tillegg til sakrum og halebenet. Det er området med de 12 brystryggvirvlene som utgjør det vi kaller brystryggen. På fagspråket blir det kalt torakal columna, men mer til hverdags blir det ofte kalt for øvre rygg / midtre rygg eller mellom skulderbladene.

– Her ser du en oversikt over virvlene i ryggraden. Området thoracic referer altså til brystryggen.

Noen vanlige årsaker / diagnoser ved vondt i brystryggen er:

Artritt (Leddgikt) (smertene avhenger av hvilke ledd som er påvirket)

Artrose

Dårlig holdning / arbeidsstilling (også kjent som ‘iPosture’ eller ‘øvre kryss syndrom)

Erector spinae myalgi (ryggmuskel)

Fraktur (brudd i ryggsøylen – sjeldent, men kan forekomme ved for eksempel tungt traume)

Leddlåsning i brystrygg, ribbein og / eller mellom skulderblad (interscapulært)

Muskelknuter / myalgier i ryggen:

Aktive triggerpunkter vil gi smerter hele tiden fra muskelen (f.eks. musculus rhomboideus eller iliocostalis thoracis)
Latente triggerpunkter gir smerte ved trykk, aktivitet og belastning

Quadratus lumborum (QL) myalgi (denne type muskeldysfunksjon kan bidra til smerter i ryggen)

Revmatisme (smertene avhenger av hvilke ledd som er påvirket)

Scheuermann’s sykdom (dette medfører en kraftig økning i kyfose kurven på brystryggen og gir en meget lut holdning)

Skoliose (medfødt eller idiopatisk skoliose kan gi vondt i både nedre, midtre og øvre del av ryggen)

Torakal prolaps (meget sjeldent – men kan forekomme for eksempel etter traume)

Sjeldne årsaker til vondt i brystryggen:

Galleblæresykdom

Infeksjon (ofte med høy CRP og feber)

Kreft

Vondt i brystryggen kan skyldes muskulære spenninger, dysfunksjon i ledd og/eller irritasjon av nærliggende nerver. En kiropraktor, manuellterapeut eller en annen ekspert på muskel- , skjelett og nervelidelser, kan diagnostisere din plage, og gi deg en grundig forklaring på hva som kan gjøres i form av behandling og hva du kan gjøre på egenhånd av øvelser, ergonomisk tilpasning og kuldebehandling eller varmebehandling. Pass på så du ikke blir gående med vondt i brystryggen over lengre tid, ta heller kontakt med en kliniker og få diagnostisert årsaken til smerten – på denne måten får du gjort de nødvendige endringene så tidlig som mulig.

Vanlige rapporterte symptomer og smertepresentasjoner ved vondt i brystryggen:

– Bortdovning i brystryggen

– Brenning i brystryggen

– Dype smerter i brystryggen

– Elektrisk støt i brystryggen

– Hogging i brystryggen

– Knute i brystryggen

– Krampe i brystryggen

– Mauring i brystryggen

– Murring i brystryggen

– Nummen i brystryggen

– Skakk i brystryggen

– Skjev i brystryggen

– Sliten i brystryggen

– Stikking i brystryggen

– Støl i brystryggen

– Sår i brystryggen

– Verking i brystryggen

– Øm i brystryggen

Billeddiagnostisk utredning av brystryggsmerter

Noen ganger kan det være nødvendig med billeddiagnostikk (røntgen, MR, CT eller diagnostisk ultralyd) for å fastslå den nøyaktige årsaken til problematikken. Normalt sett vil man klare seg uten å ta bilder av brystryggen – men det er aktuelt hvis det forekommer mistanke om skade, brudd eller prolaps. I visse tilfeller blir det også tatt røntgen med den hensikt å sjekke kurvaturen i ryggen, da med henblikk på å undersøke for skoliose eller Scheuermann’s (kraftig økt kyfose). Nedenfor ser du diverse bilder av hvordan brystryggen ser ut i de forskjellige undersøkelsesformene.

Røntgenbilde av brystryggen (fra front, A-P)

– Beskrivelse: Røntgenbilde av brystryggen, frontal vinkel (sett fra front), på bildet ser vi virvlene T1 – T12, 1ste ribbeinet, kragebenet (clavicus), spiserøret, fasettledd, 6te ribbeinet, T7 tverrtaggen (transversprosessen), mellomvirvelskiven (intervertebraldisken) og T10 torakal ryggvirvel (torakal vertebra).

Foto: Wikimedia / Wikifoundry

Røntgenbilde av brystryggen (fra siden)

– Beskrivelse: Røntgenbilde av brystryggen, lateral vinkel (sett fra siden), på bildet ser vi virvlene T1 – T12, mellomvirvelskiven (intervertebraldisken), torakal ryggvirvel (torakal vertebra), IVF (intervertebralis foramen), 12te ribbeinet og vi ser også det øverste av korsryggsvirvlene (L1)..

Foto: Wikimedia / Wikifoundry

MR bilde av brystrygg (MR torakal columna)

– Beskrivelse: MR bilde av brystryggen, lateral vinkel (sett fra siden), på bildet ser vi virvlene T1 – T12 og tilhørende strukturer, blant annet de torakale mellomvirvelskivene. Denne MR undersøkelsen viser prolaps i T6-7 som legger trykk mot ryggmargen / nerverot.

MR torakal columna – bilde av Scheuermann’s sykdom

– Beskrivelse: MR bilde av brystryggen, lateral vinkel (sett fra siden). Her ser vi den karakteristiske økte kurven (torakal kyfose) som forekommer i Scheuermann’s sykdom.

CT bilde av brystrygg (fra frontal vinkel)

Her ser vi en CT undersøkelse av brystryggen, tatt fra front i såkalt anterior til posterior (A-P) vinkel.

CT bilde av brystrygg (lateral, sidevinkel)

Her ser vi en CT undersøkelse av brystryggen, tatt fra siden i såkalt lateral vinkel.

Akutte, subakutte eller kroniske brystryggsmerter?

Vondt i brystryggen kan deles inn i akutte, subakutte og kroniske smerter. Akutt brystryggvondt vil si at personen har hatt vondt i brystryggen i mindre enn tre uker, subakutt er perioden fra tre uker til tre måneder og den smerten som har en varighet på over tre måneder klassifiseres som kronisk. Vondt i brystryggen kan blant annet skyldes muskeldysfunksjon / myalgi, leddlåsninger i rygg eller ribbein og/eller irritasjon av nærliggende nerver. En kiropraktor, manuellterapeut eller en annen ekspert på muskel- , skjelett- og nervelidelser, kan diagnostisere din plage, og gi deg en grundig forklaring på hva som kan gjøres i form av behandling og hva du kan gjøre på egenhånd. Pass på så du ikke blir gående med vondt i brystryggen over lengre tid, ta heller kontakt med en offentlig autorisert behandler (kiropraktor, fysioterapeut eller manuellterapeut) og få diagnostisert årsaken til smerten.

Først vil en mekanisk utredning utføres hvor klinikeren ser på brystryggens bevegelsesmønster eller eventuelt mangel på dette. Her utredes også trykkømhet, muskelstyrke, samt spesifikke tester som gir klinikeren en indikasjon på hva som gir personen vondt i brystryggen. Ved brystryggplager kan det i noen tilfeller være nødvendig med billeddiagnostisk utredning. En kiropraktor har henvisningsrett til slike utredninger i form av røntgen, MR, CT og ultralyd. Konservativ behandling er alltid verdt å prøve på slike plager, før man eventuelt vurderer mer invasive inngrep eller tiltak. Behandlingen du får vil variere, avhengig av hva som ble funnet under den kliniske undersøkelsen.

Kiropraktikk: Klinisk bevist effekt på lindring av vondt i brystryggen

En studie (Schiller et al) viste at manipulasjonsbehandling av mekanisk brystryggsmerte (smerte fra ledd eller muskler) ga symptomlindrende effekt. Det å bruke dette i samband med trening vil gi en enda bedre effekt, basert på forskning.

Noen former av konservativ behandling av vondt i brystryggen

Hjemmeøvelser utskrives og benyttes ofte for å ta tak i feilaktig bruk av muskulatur, da med den hensikt å gi en langsiktig, langvarig effekt.

Ultralyd kan brukes både diagnostisk og som ultralydbehandling, sistnevnte fungerer ved å gi en dyptvarmende effekt rettet mot muskuloskeletal problematikk.

Elektroterapi (TENS) eller strømbehandling benyttes også mot ledd og muskelproblematikk, det er ment som en direkte smertestillende behandlingsform, som siktes inn mot det smertefulle området.

Traksjonsbehandling (også kjent som strekkbenk behandling eller fleksjon-distraksjon) er en behandling som benyttes særlig i korsrygg og nakke / overgang brystrygg med henblikk på å øke bevegelsen i leddene og tøye ut nærliggende muskulatur.

Leddmobilisering eller korrigerende kiropraktisk leddbehandling øker bevegelsen i leddene, som igjen gjør at muskulaturen som fester til og i nærheten av leddene kan bevege riktigere.

Massasje benyttes for å øke blodsirkulasjonen i området og dermed minske muskulære spenninger, som igjen kan føre til mindre smerter.

Varmebehandling brukes for å gi en dyptvarmende effekt på det aktuelle området, som igjen kan gi en smertedempende effekt – men man sier generelt sett at varmebehandling ikke bør brukes på akutte skader, da er nemlig isbehandling til å foretrekke. Sistnevnte benyttes ved akutte skader og smerter for å hjelpe til med å dempe smertene i området.

Laserbehandling (også kjent som anti-inflammatorisk laser) kan benyttes i forskjellige frekvenser og dermed oppnå forskjellige behandlingseffekter. Det benyttes ofte for å stimulere regenerasjon og bløtvevstilheling, pluss at det også kan benyttes anti-inflammatorisk.

Hydroterapi (også kalt varmtvannsbehandling eller oppvarmet basseng behandling) er en behandlingsform der harde vannstråler skal stimulere bedret blodtilførsel, samt løse opp i spente muskler og stive ledd.

Liste over behandlingsformer (både meget alternative og mer konservative):

• Akupressur
• Akupunktur
• Aromaterapi
• Atferdsterapi
• Atlaskorrigering
• Ayurvedisk medisin
• Bioelektromagnetisk terapi
• Blokadebehandling
• Bløtvevsarbeid
• Bowenbehandling
• Coxterapi
• Elektroterapi
• Ergonomi
• Ernæringsfysiologi
• Fotsoneterapi
• Fysioterapi
• Gonstead
• Healing
• Hjemmeøvelser
• Homøopati
• Hydroterapi
• Hypnoterapi
• Infrarød lysterapi
• Innleggsåler
• Intramuskulær nålebehandling
• Isterapi
• Kjerringråd
• Kinesiologi
• Kinesiotape
• Kiropraktikk
• Kognitiv behandling
• Krystallterapi
• Kontrastbehandling
• Kopping
• Kuldebehandling
• Laser
• Leddkorrigering
• Leddmobilisering
• Legebehandling
• Lymfedrenasje
• Lysterapi
• Magnetbehandling
• Manuellterapi
• Meditasjon
• Muskelavslappende medikamenter
• Muskelknute behandling
• Myofasciell teknikk
• Naprapati
• Naturmedisin
• Nevrologisk rehabiliteringstrening
• Qigong
• Osteopati
• Pusteteknikk
• Refleksologi
• Shockwaveterapi
• Smertestillende medikamenter
• Spinologi
• Sportsteiping
• Strekkbenk
• Strømbehandling
• Såletilpasning
• Tankefeltterapi
• TENS
• Thaimassasje
• Traksjon
• Trening
• Triggerpunkt terapi
• Trykkbølgebehandling
• Tørrnåling
• Uttøyning
• Vakuumbehandling
• Varmebehandling
• Varmtvannsterapi
• Yoga
• Øvelser

Manuell behandling av ryggsmerter

Som nevnt tidligere er både kiropraktor og manuellterapeut de yrkesgruppene med lengst utdanning og offentlig autorisasjon fra helsemyndighetene – det er derfor disse terapeutene (inkludert fysioterapeuter) ser majoriteten av pasienter med muskel- og leddplager. Hovedmålsetningen ved all manuell behandling er å redusere smerte, fremme generell helse og økt livskvalitet ved å gjenopprette normal funksjon i bevegelsesapparat og nervesystem. Ved ryggplager vil klinikeren både behandle ryggen lokalt for å dempe smerte, redusere irritasjon og øke blodtilførsel, samt gjenopprette normal bevegelighet i områder rammet av dysfunksjon i ledd – dette kan være f.eks. korsrygg, brystrygg, bekken, nakke, skulderblad og skulderledd. Ved valg av behandlingsstrategi for den enkelte pasient, legger den offentlig autoriserte klinikeren vekt på å se pasienten i en helhetlig sammenheng. Hvis det foreligger mistanke om at ryggsmertene skyldes annen sykdom, vil du bli henvist til videre undersøkelser.

Manuell behandling (fra kiropraktor eller manuellterapeut) består av en rekke behandlingsmetoder hvor behandler hovedsakelig bruker hendene for å gjenopprette normal funksjon i ledd, muskler, bindevev og nervesystem:

– Spesifikk leddbehandling
– Tøyninger
– Muskulære teknikker
– Nevrologiske teknikker
– Stabiliserende trening
– Øvelser, råd og veiledning

Hva gjør en kiropraktor eller manuellterapeut?

Muskel, ledd og nerveplager: Dette er ting som en kiropraktor eller manuellterapeut kan hjelpe til med å forebygge og behandle. Kiropraktisk behandling / manuellterapi går i hovedsak ut på å gjenopprette bevegelse og leddfunksjon som kan være nedsatt ved mekanisk smerte.

Dette gjøres ved såkalte leddkorrigerings- eller manipulasjonsteknikker, samt leddmobilisering, strekkteknikker, og muskulært arbeid (for eksempel triggerpunktsbehandling og arbeid med dypt bløtvev) på involvert muskulatur. Ved økt funksjon og mindre smerte kan det være lettere for individer å engasjere seg i fysisk aktivitet, noe som igjen vil ha en positiv effekt på både energi og helse.

Øvelser, trening og ergonomiske hensyn.

En ekspert på muskel og skjelettlidelser kan, ut i fra din diagnose informere deg om hvilke ergonomiske hensyn du må ta for å forhindre ytterligere skade, og dermed sikre raskest mulig tilhelingstid. Etter at den akutte delen av plagen er over, vil du også i de fleste tilfeller bli tildelt hjemmeøvelser som også er med på å redusere sjansen for tilbakefall. Ved kroniske plager er det nødvendig å gå igjennom motoriske bevegelser du gjør i hverdagen, for så å kunne luke ut årsaken til at vondtet ditt oppstår gang på gang.

– Her finner du en oversikt og liste over øvelser vi har publisert i forbindelse motvirkning, forebygging og lindring av vondt i brystryggen, midtre ryggsmerter, stiv brystryggrygg, artrose og andre relevante diagnoser.

Oversikt – Trening og øvelser mot vondt i brystryggen og brystryggsmerter

5 Yogaøvelser mot Ryggstivhet

8 Øvelser for Vond Rygg

Tøyeøvelser for brystryggen og mellom skulderbladene

Les også: – Dette Bør du Vite om Artrose

Les også: – 7 Vidunderlige Helsefordeler ved å Spise Avokado

Referanser:

1. NHI – Norsk Helseinformatikk.

2. Schiller et al (2001). Effectiveness of spinal manipulative therapy in the treatment of mechanical thoracic spine pain: a pilot randomized clinical trial. J Manipulative Physiol Ther. 2001 Jul-Aug;24(6):394-401.

Ofte stilte spørsmål vedrørende vondt i brystryggen:

Spm: Jeg har vondt i øvre del av ryggen. Hva kan årsaken være?

Svar: Uten mer informasjon er det umulig å gi en spesifikk diagnose, men avhengig av forhistorien (var det traume? har det vært langvarig?) så kan det være en rekke årsaker til vondt i øvre del av ryggen. Smerter i øvre del av ryggen kan skyldes leddlåsninger i torakal columna eller ribbein, myalgier i nærliggende muskulatur, men også en rekke andre årsaker – se liste tidligere i artikkelen for flere mulige diagnoser.

Spm: Kan skumrulle hjelpe meg med brystryggen?

Svar: Ja, en skumrulle / foamroller kan hjelpe deg til dels, men hvis du har et problem med ryggen anbefaler vi at du tar kontakt med kvalifisert helsepersonell innenfor muskuloskeletale fag og får et kvalifisert behandlingsopplegg med tilhørende spesifikke øvelser.

Spm: Hvorfor får man smerter i ryggen?
Svar: Smerte er kroppens måte å si at noe er galt på. Dermed må smertesignaler tolkes som at det er en form for dysfunksjon i det involverte området, som bør utredes og videre utbedres med riktig behandling og trening. Årsaker til smerter i ryggen kan skyldes plutselig feilbelastning eller gradvis feilbelastning over tid, som kan føre til økte muskulære spenninger, leddstivhet, nerveirritasjon og, hvis ting har gått langt nok, discogene utslag (nerveirritasjon / nervesmerter grunnet skivelidelse).

Spm: Hva bør gjøres med vond rygg full av muskelknuter?

Svar: Muskelknutene har mest sannsynlig oppstått grunnet feilbalanse i muskulatur eller feilbelastning. Det kan også oppstå tilhørende muskelspenninger rundt fasettleddslåsninger i ryggvirvler og ledd. I første omgang bør du få kvalifisert behandling, og deretter få spesifikke øvelser og uttøyning slik at det ikke blir et gjentagende problem senere i livet.

Mann, 22 år gammel. Jobber mye med data og foran dataskjerm. Sliter med stivhet og smerter i området mellom skulderbladene – noen ganger kan det bli så stivt og vondt at jeg føler at det kan være vondt å trekke pusten skikkelig. Hva kan det være?

For det første, oppsøk en kliniker og få analysert hva det er som foregår med muskler og ledd hos deg. Såpass ung med såpass tunge smerter er ikke helt bra – du skal tross alt ha den ryggen der noen år til. Vi mistenker at det kan være ensidig belastning (data og fremoverroterte skuldre med fremskutt hodestilling) som er en stor del av problemet her – sliter du med hodepine og nakkesmerter også? Du bør oppsøke kiropraktor (eller lignende) for å løsne opp i mellom skulderbladene, samt bearbeide stramme muskler i området.

– Følg Vondt.net på YOUTUBE

(Følg og kommenter hvis du vil at vi skal lage en video med spesifikke øvelser eller uttøyninger for akkurat DIN problematikk)

– Følg Vondt.net på FACEBOOK

(Vi forsøker å svare på alle meldinger og spørsmål innen 24-48 timer. Vi kan også hjelpe deg med å tolke MR-svar og lignende.)

Les også: – Rosa Himalayasalt’s utrolige helsegevinster

Les også: – Sunne urter som gir økt blodsirkulasjon