Psoriasis artritt (inflammatorisk leddsykdom)

Psoriasis artritt er en kronisk, revmatisk leddsykdom som rammer cirka 1/3 av de med hudlidelsen psoriasis. Psoriasis er en hudsykdom som forårsaker et karakteristisk rødt utslett med død hud – som oftest sees på albuene, knærne, anklene, føttene, hendene, hodebunnen og andre områder. Følg og lik oss også gjerne via sosiale medier. Vi ber også pent om at du – hvis ønskelig – deler artikkelen i sosiale medier for økt forståelse, fokus og mer forskning på revmatiske lidelser. På forhånd stor takk til alle som deler – det kan utgjøre en stor forskjell for de som er rammet.

Rammet? Meld deg inn i Facebookgruppen «Revmatisme – Norge: Forskning og nyheter» for de nyeste oppdateringene rundt forskning og mediaskriverier rundt denne lidelsen. Her kan medlemmer også få hjelp og støtte – til alle døgnets tider – gjennom utveksling av egne erfaringer og råd. Vi har også tilpassede treningsprogrammer for de med revmatiske lidelser på vår YouTube-kanal (åpnes i nytt vindu).

I denne oversiktsartikkelen tar vi for oss følgende kategorier:

• Forskjellige typer av psoriasis artritt

• Risikofaktorer for psoriasis artritt

• Symptomer på psoriasis artritt

• Diagnostisering av psoriasis artritt

• Behandling av psoriasis artritt

• Psoriasis artritt og kosthold

• Egenbehandling og selvhjelp

Hvilke forskjellige typer av psoriasis artritt finnes?

Det finnes fem forskjellige varianter av psoriasis artritt. For å kunne optimalisere behandling og tiltak så er det viktig å finne ut av hvilken variant man har.

Symmetrisk psoriasis artritt

Denne typen påvirker de samme leddene – men på begge sider av kroppen. Det er ofte flere ledd som er rammet og tilstanden kan være ødeleggende i forhold til hverdagsfunksjon grunnet progressiv destruksjon av ledd. Opptil 50% med denne type av artritt rammes så kraftig at hverdagslige gjøremål kan bli meget vanskelige. På mange måter minner symmetrisk psoriasis artritt om revmatisk artritt.

Asymmetrisk psoriasis artritt

Denne varianten rammer normalt sett ett til tre ledd i kroppen – som kan være både store og små ledd – for eksempel kneleddene, hoften eller fingrene. Leddene rammes på en side av kroppen og ikke den andre – i et asymmetrisk mønster.

DIP-ledd psoriasis artrtitt

DIP-leddene er navnet på de små ytterste leddene i fingrene og tærne. Denne varianten av psoriasis artritt rammer – derav navnet – primært disse leddene. Grunnet dens likheter med artrose – som også normalt sett rammer DIP leddene – så blir den ofte feildiagnostisert.

Spondylitt

Spondylitt rammer ryggsøylen og forårsaker betennelsereaksjoner, samt stivhet, i nakken, korsryggen, ryggvirvlene og bekkenleddene (iliosakral-leddene). Disse betennelsereaksjonene begrenser også leddenes naturlige bevegelseutslag. Spondylitt kan også angripe bindevev – slik som ligamenter og sener.

Artritis mutilans

Denne varianten av psoriasis artritt er den mest ødeleggende utgaven – som medfører kraftig, progressiv ødeleggelse av ledd – da primært sett de mindre leddene i fingre og tær. Ofte fører det også til smerter i korsryggen og nakken. Heldigvis er denne typen av psoriasis artritt også den mest sjeldne.

Hvem rammes av psoriasis artritt?

Mellom 10-30% av de med hudlidelsen psoriasis rammes av psoriasis artritt. Leddsykdommen rammer kvinner og menn like ofte – og sykdommen kan utvikle seg i alle aldre, men påvirker vanligvis personer i alderen 30 – 50 år. Selve årsaken til lidelsen er fortsatt ikke fullstendig kjent, men man mener at det skyldes genetiske og autoimmune faktorer. Psoriasis artritt oppstår hovedsaklig 10 år etter de første tegnene på psoriasis, som regel mellom 30 – 55 års alderen.

Så mange som 40% av de med psoriasis artritt har en familiær forhistorie med hud- eller leddsykdom. Det å ha en forelder med psoriasis tredobler sjansen for at man selv skal utvikle psoriasis pg psoriasis artritt.

Hva forårsaker psoriasis artritt?

Vi må huske på at psoriasis er tett lenket opp mot psoriasis artritt – altså er faktorer som øker sjansen for hudsykdommen også direkte medvirkende til å øke sjansen for leddsykdommen også. VIsse risikofaktorer kan være med på å forårsake eller forverre psoriasis. Her er en liste over noen av dem:

• Skade på huden: Hudinfeksjon eller overdreven kløing på huden kan lenkes til økt forekomst av psoriasis.
• Solskinn: De fleste føler at solskinn har en positiv effekt på deres hudlidelse – men en mindre gruppe opplever altså at sollys gjør tilstanden verre. Særlig det å bli solbrent kan medføre sterkere psoriasis symptomer.
• HIV: Denne diagnosen medfører hissigere forekomst av psoriasis og hudsymptomer.
• Medikamenter: En rekke medikamenter har vist framprovoserende egenskaper ovenfor denne hudlidelsen, bl.a. beta-blokkere, malariatabletter, og litium.
• Stress: Mange som er rammet av psoriasis merker en tydelig forverring dersom de blir veldig stresset emosjonelt sett.
• Røyking: De som røyker har en forhøyet sjanse for å rammes av kronisk psoriasis.
• Alkohol: Å drikke alkohol er en betydelig risikofaktor for psoriasis.
• Hormonelle endringer: Hormoner kan regulere psoriasis og hvor alvorlig det slår ut – for eksempel kan tiden like etter en fødsel medføre en kraftig forverring for visse personer.

Symptomer ved psoriasis artritt

Psoriasis artritt, i likhet med Bekhterevs / ankyloserende spondylitt, er en seronegativ spondyloartritt. Dette innebærer at man ikke finner revmatoid faktor ved testing. Psoriasis artritt kan gi flere symptomer og kliniske funn, blant annet sakrolitt (inflammatorisk betennelse i bekkenleddet), hevelse i fingerledd og generell leddhevelse og varme over ledd ved berøring. Sykdommen kan ramme flere ledd og vil normalt sett forverre seg med tiden.

Ledd

Psoriasis artritt er en progressiv, revmatisk leddsykdom som ofte forårsaker hevelse i de påvirkede leddene – for eksempel knærne, anklene, føttene og / eller hendene. Normalt sett vil flere ledd kunne være betente samtidig – og da vil de bli hovne og smertefulle, samt røde og varme. Dersom fingrene er påvirket så kan dette føre til såkalte «pølsefingre».

Som ved andre artritter så er stivheten i leddene normalt sett verst om morningen. Ved symmetrisk psoriasis artritt så vil ledd på begge sider av kroppen påvirkes samtidig – for eksempel begge knær eller begge albuene dine.

– Økt Forekomst av leddsmerter i nakke og rygg

Grunnet betennelsereaksjoner i leddene kan dette også medføre smerte og stivhet i nakken, øvre rygg, korsryggen og bekkenleddene dine. Den verste varianten av psoriasis artritt, artritis mutilans, kan også medføre sterke ben- og leddødeleggelser. Som nevnt tidligere kan dette medføre store dysfunksjoner i hender og føtter – som begge kan gå utover hverdagsfunksjoner og gjøremål. Ting som å holde balansen når du går eller å åpne et syltetøylokk kan bli tilnærmet umulig dersom du er hardt rammet av denne varianten.

Sener

Ved psoriasis artritt kan også sener rammes av betennelsereaksjoner – og da særlig akillessenene bakpå hælfestet. Ved en slik betennelse kan det å gå i trapper være særdeles smertefullt.

Negler på tær og fingre

Et karakteristisk klinisk tegn på psoriasis artritt er såkalte «innhulinger» på neglene – som vist i bildet nedenfor. På engelsk blir dette symptomet kalt for «pitting».

Bildet illustrerer pitting tegnet på fingerneglen. Et karakteristisk tegn på psoriasis.

Øyne

Betennelsesreaksjoner i den fargede delen av øyet – iris – kan medføre smerter som blir verre ved skarpt lys.

Brystkasse, lunger og hjerte

Sjeldne symptomer ved psoriasis artritt kan innebære pusteproblematikk og smerter i brystkassen. Dette kan forekomme dersom brusken som fester ribbeina mot brystbeinet blir betent og irritert. Og enda sjeldnere kan lungene bli påvirket.

Diagnose: Hvordan diagnostiseres psoriasis artritt?

Grunnet at langvarige inflammatoriske prosesser i leddene kan føre til ødeleggelse og nedbryting er det viktig at man får diagnostisert tilstanden tidlig og deretter tar de tiltak og eventuelle medikamenter som tilrådes. Dette dreier seg ofte om NSAIDS (ikke-steroidale, anti-inflammatoriske medikamenter), da disse kan være med på å bremse utviklingen av symptombildet.

Klinikeren vil basere seg på din pasienthistorie og kliniske presentasjon. En fysisk undersøkelse kan gi nyttig informasjon, men de håndfaste tegnene finner man via blodprøver og billeddiagnostisk utredning. I psoriasis artritt vil man normalt sett finne antigenet HLA-B27 ved blodprøver. Psoriasis artritt kan være vanskelig å skille fra andre spondyloartritter.

I tillegg til nevnte symptomer så vil også hudendringer og neglforandringer være avslørende om du er rammet av psoriasis – og det gir grunnlag for videre undersøkelser.

Røntgen og MR bilder

I første omgang vil det bli tatt røntgenbilder for å se om det forekommer strukturelle eller inflammatoriske endringer i virvler, endeplater eller bekkenledd. Dersom røntgenbildene er negative, altså uten funn, vil det kunne rekvireres MR bilder, da disse ofte er nøyaktigere og kan se tidligere forandringer.

Blodprøver

Blodsenkning (ESR) gir et generelt grunnlag for hvor mye betennelse du har i kroppen – som igjen kan være grunnet psoriasis artritt. Høyere nivåer av ESR kan også skyldes infeksjon, kreft, leversykdom eller graviditet.

Revmatoid faktor (RF) og antistoff-tester kan hjelpe til med å utelukke revmatisk artritt. Over halvparten av de med psoriasis artritt vil ha positiv utslag på HLA-B27.

Bentetthet

Psoriasis artritt kan medføre bentap – så en bentetthetsmåling kan være gunstig for å utelukke osteoporose eller forhøyet bruddrisiko.

Behandling av psoriasis artritt

Denne inflammatoriske leddsykdommen kan påvirke kroppen din på både utsiden og innsiden. Hovedformålet med behandlingen av denne tilstanden er å dempe betennelsereaksjonen som forårsaker leddsmerter og verking. Betennelsedempende medikamenter kan lindre smertene og forhindre ytterligere leddskade.

Medikamenter kan hjelpe deg med å ta kontroll over leddsykdommen – men dersom de ikke gjør det så kan det være at operasjoner er et valg. Behandlingen er tilpasset utifra hvor hardt du er rammet av psoriasis artritt.

Hvilke medikamenter hjelper mot psoriasis artritt?

Det er ingen kur for denne sykdommen, men medikamenter og behandling kan hjelpe med å bremse utvikling og lindre symptombildet. Hovedtypen av medikamenter som benyttes i medisinering av pasienter med psoriasis artritt er anti-inflammatoriske medikamenter og smertestillende (f.eks. ibuprofen). Hvis du har fått diagnosen psoriasis artritt er det viktig at du rådfører deg med legen din om hvilke medikamenter du bør ta.

Medikamenter er den behandlingen som har størst effekt. Men fysikalsk behandling, massasje, leddmobilisering (f.eks. kiropraktisk leddmobilisering), elektroterapi (TENS), spesifikke treningsprogrammer og varmeterapi fungerer lindrende på mange pasienter.

NSAIDS

Om artritten din er mild så kan denne type medikamenter – slik som naproxen, aspirin og ibuprofen – hjelpe deg. Men dessverre så er det slik at det som kanskje er bra for å dempe betennelsereaksjonene i leddene dine, ikke er særlig bra for deg. Bivirkninger av å ta NSAIDS inkludere hjerteinfarkt, hjerneslag, magesår og blødninger – særlig hvis du tar medikamenter over lengre tid.

Kosthold

Et kosthold bestående av mye grønnsaker kan medføre anti-inflammatoriske effekter – som igjen kan dempe betennelsereaksjonene i leddene. På samme måte bør man unngå sukker og alkohol, da disse er pro-inflammatoriske og medfører mer betennelse.

Trening

Øvelser og trening øker blodsirkulasjonen og kan hjelpe mot stramme muskler og stive ledd. Fysikalsk behandling hos offentlig autorisert kliniker slik som kiropraktor, manuellterapeut eller fysioterapeut kan også fungere symptomlindrende, samt funksjonsbedrende.

Skånsomme øvelser for de med revmatisme (med video)

Her er et utvalg av tilpassede øvelser for de med fibromyalgi, andre kroniske smertediagnoser og revmatiske lidelser. Vi håper du får godt utnytte av dem – og at du også velger å dele dem (eller artikkelen) med bekjente og venner som også har samme diagnose som deg.

VIDEO – 7 Øvelser for Revmatikere:

Starter ikke videoen når du trykker på den? Prøv å oppdatere nettleseren din eller se den direkte på vår YouTube-kanal. Husk også å abonnere på kanalen dersom du ønsker flere gode treningsprogrammer og øvelser.

Anbefalt Egenhjelp mot Revmatiske og Kroniske Smerter

• Kompresjonstøy (for eksempel kompresjonssokker som bidrar til økt blodsirkulasjon til såre muskler eller spesialtilpassede kompresjonshansker mot revmatiske symptomer i hendene)

Klikk på bildet for å lese mer om kompresjonshansker.

• Minibånd (mange med revmatiske og kroniske smerter føler at det er lettere å trene med tilpassede strikker)
• Triggerpunktballer (egenhjelp for å bearbeide muskulaturen på daglig basis)
• Arnicakrem eller varmebalsam (mange melder om noe smertelindring dersom de bruker f.eks. arnicakrem eller varmebalsam)

– Mange bruker arnicakrem mot smerter grunnet stive ledd og vonde muskler. Klikk på bildet ovenfor for å lese mer om hvordan arnicakrem kan bidra til å lindre noe av smertesituasjonen din.

Neste side: 9 Tidlige Tegn på Psoriasis Artritt

– Følg gjerne Vondt.net på YOUTUBE

– Følg gjerne Vondt.net på FACEBOOK

Stille spørsmål?

– Bruk eventuelt gjerne lenken ovenfor hvis du har spørsmål eller kommentarfeltet nedenfor.

Vanlige spørsmål stilt i forbindelse med denne artikkelen

• Er det farlig med psoriasis artritt?
• Har barn mulighet for å få psoriasis artritt?
• Hva er mulige årsaker til psoriasis artritt?
• Hva skyldes psoriasis artritt?
• Kan alkohol føre til psoriasis artritt?

Kilder og forskning

1. Farragher TM, Lunt M, Plant D, Bunn DK, Barton A, Symmons DP (May 2010). «Benefit of early treatment in inflammatory polyarthritis patients with anti-cyclic citrullinated peptide antibodies versus those without antibodies.».Ann. Rheum. Dis. 62 (5): 664–75. doi:10.1002/acr.20207.