Fibromyalgi og sentral sensitivisering

Sist oppdatert 28/02/2024 av Vondtklinikkene – Tverrfaglig Helse

Fibromyalgi og sentral sensitivisering: Mekanismen bak smertene

Sentral sensitivisering er vurdert til å være en av hovedmekanismene bak fibromyalgismertene.

Men hva er sentral sensitivisering? Vel, her hjelper det å bryte ned ordene litt. Sentral refererer til sentralnervesystemet – altså hjernen og nervene i ryggmargen. Det er denne delen av nervesystemet som tolker og reagerer på stimuli fra andre steder i kroppen. Sensitivisering er en gradvis endring i hvordan kroppen reagerer på visse stimuli eller substanser. Noen ganger blir det også kalt smertesensitivitets syndrom.

– Fibromyalgi er lenket til et overaktivt sentralnervesystem

Fibromyalgi er et kronisk smertesyndrom som kan defineres som både nevrologisk og revmatologisk. Blant annet har man sett i studier at diagnosen gir vidstrakte smerter i kombinasjon med en rekke andre symptomer (1). I studien vi lenker til her blir det definert som et sentralsensitivitets syndrom. Altså mener de at fibromyalgi er et smertesyndrom hvor overaktivitet i sentralnervesystemet fører til feil i smertetolkningsmekanismene (som dermed blir forhøyet).

Hva er Sentralnervesystemet?

Sentralnervesystemet er den delen av nervesystemet som refererer til hjernen og ryggmargen. I motsetning til det perifære nervesystemet som innebærer nerver utenfor disse områdene – slik som avgreininger videre ut i armer og beina. Sentralnervesystemet er kroppens kontrollsystem for å motta og sende informasjon. Hjernen kontrollerer majoriteten av kroppsfunksjonene – slik som bevegelse, tanker, talefunksjon, bevissthet og tankegang. I tillegg til dette har den kontroll over syn, hørsel, følighet, smak og lukter. Faktum er at man kan vurdere ryggmargen til å være en slags ‘forlengelse’ av hjernen. At fibromyalgi er lenket til oversensitivisering av dette kan derfor gi en stor variasjon av symptomer og smerter – inkludert påvirkning av tarm og fordøyelse.

Vi ser nærmere på sentral sensitivisering

Sensitivisering innebærer en gradvis forandring i forhold til hvordan kroppen din reagerer på et stimuli. Et godt og enkelt eksempel kan være en allergi. Ved allergier er det overreaksjon fra immunforsvaret som står bak symptomene du opplever. Ved fibromyalgi og andre smertesyndromer mener man at sentralnervesystemet har blitt overaktivt, og at dette er grunnlaget for episoder med hypersensitivitet i muskler og allodynia.

Sentral sensitivisering ved fibromyalgi innebærer altså at kroppen og hjernen overrapporterer smertesignaler. Dette kan også være med på å forklare hvorfor og hvordan smertesyndromet gir vidstrakte muskelsmerter.

– Ved våre tverrfaglige avdelinger på Vondtklinikkene i Oslo (Lambertseter) og Viken (Eidsvoll Sundet og Råholt) har våre klinikere en særegent høy faglig kompetanse innen utredning, behandling og rehabiliteringstrening ved kroniske smertesyndromer. Klikk på lenkene eller her for å lese mer om våre avdelinger.

Allodynia og hyperalgesia: Når berøring er smertefullt

Nervereseptorer i huden sender signaler til sentralnervesystemet ved berøring. Ved lett berøring skal hjernen tolke dette som stimuli som ikke er smertefull, men dette er ikke alltid tilfelle. Ved såkalte flare-ups, altså dårlige perioder for fibromyalgipasienter, kan selv slike lette berøringer være smertefulle. Dette kalles for allodynia og skyldes – du gjettet det – sentral sensitivisering.

Allodynia innebærer altså at nervesignalene blir feiltolket og overrapportert til sentralnervesystemet. Resultatet kan innebære at lett berøring blir rapportert som smertefull – selv om den egentlig ikke er det. Slike episoder forekommer hyppigere i dårlige perioder med mye stress og annen belastning (flare-ups). Allodynia er den kraftigste utgaven av hyperalgesia – hvor av sistnevnte betyr at smertesignaler forsterkes i varierende grad.

– Fibromyalgi er lenket til episodiske flare-ups og remisjon

Her er det veldig viktig å få fram at slike episoder kan variere fra person til person. Fibromyalgi går nemlig gjerne gjennom tidsperioder med mer intense symptomer og smerter – kalt flare-ups. Men, heldigvis, er det også perioder med mindre smerter og symptomer (remisjonsperioder). Slike episodiske forandringer forklarer også hvorfor lett berøring kan være smertefullt i visse perioder.

Heldigvis er det hjelp å få for å kontrollere smertene på en bedre måte. Ved et kronisk smertesyndrom er det selvfølgelig smerter – i form av både muskelsmerter og ofte leddstivhet. Oppsøk hjelp for både utredning, behandling og rehabilitering av vonde muskler og stive ledd. En kliniker vil også kunne hjelpe deg med å kartlegge hvilke rehabiliteringsøvelser og egentiltak som er best for deg. Både muskulær behandling og tilpasset leddmobilisering kan hjelpe med å redusere spenninger og smerter.

Hva er årsaken til sentral sensitivisering hos fibropasienter?

At fibromyalgi er et komplekst og omfattende smertesyndrom er det ingen som setter spørsmålstegn ved. Sentral sensitivisering skyldes fysiske forandringer i nervesystemet. For eksempel at berøring og smerter tolkes annerledes/feil i hjernen. Men forskerne er derimot ikke helt sikre på hvordan disse forandringene oppstår. Man har dòg sett at i de fleste tilfeller ser forandringene ut til å være lenket til en spesifikk hendelse, traume, sykdomsforløp, infeksjon eller psykisk påkjennelse.

Studier har vist at opptil 5-10% av de rammet av hjerneslag kan oppleve sentral sensitivisering i deler av kroppen etter traumet (2). Man har også sett en tydelig høyere forekomst blant personer etter ryggmargsskader og hos de med multippel sklerose (MS). Men man vet jo også at sentral sensitivisering forekommer hos personer uten slike skader eller traumer – og her spekuleres det, blant annet, i om det kan være visse genetiske og epigenetiske faktorer i spill. Forskning har også vist at dårlig søvnkvalitet og søvnmangel – to faktorer som ofte rammer fibromyalgipasienter – er lenket til sensitivisering.

Tilstander og diagnoser knyttet opp mot sentral sensitivisering

Etterhvert som det foreligger mer og mer forskning på området har man sett en mulig sammenheng med flere diagnoser. Man mener blant annet at sensitivisering forklarer smertene assosiert med en rekke kroniske muskuloskeletale diagnoser. Blant annet inkluderer dette mekanismer sett ved for eksempel:

• Fibromyalgi

• Irritabel tarmsyndrom (IBS)

• Kronisk utmattelsessyndrom (CFS)

• Migrene og kronisk hodepine

• Kroniske kjevespenninger

• Kronisk lumbago

• Kroniske nakkesmerter

• Bekkensyndrom

• Nakkeslengsyndrom

• Post-traume smerter

• Arrsmerter (etter kirurgi for eksempel)

• Revmatisk artritt

• Leddgikt

• Endometriose

Som vi ser av listen ovenfor er det utrolig viktig med videre forskning på denne tematikken. Kanskje kan man etter hvert bruke den økte forståelsen til utvikling av moderne, nye utrednings og behandlingsmetoder? Det håper vi på hvert fall, men i mellomtiden er det primært fokus på forebyggende og symptomlindrende tiltak som gjelder.

Behandlinger og egentiltak ved smertesensitivisering

(Bilde: Behandling av muskelspenninger og leddstivhet i mellom skulderbladene)

Dårlige og mer symptomgivende perioder blant fibromyalgipasienter kalles for flare-ups. Disse er ofte forårsaker av det vi kaller triggere – altså forutløsende årsaker. I artikkelen lenket til her snakker vi om syv vanlige triggere (lenken åpnes i nytt leservindu slik at du kan lese ferdig artikkelen her). Vi vet at det er særlig stressreaksjoner (fysisk, psykisk og kjemisk) som kan lede til slike dårlige perioder. Man vet også at stressreduserende tiltak kan fungere forebyggende, men også lindrende.

– Fysikalsk behandling har dokumentert effekt

Behandlingsmetoder som kan hjelpe inkluderer fysikalske behandlingsteknikker slik som muskelarbeid, tilpasset leddmobilisering, laserterapi, traksjon og intramuskulær akupunktur. Formålet med behandlingen er å desensitivisere smertesignaler, redusere muskelspenninger, stimulere bedret sirkulasjon og forbedre bevegeligheten. Særlig laserterapi – som utføres ved alle avdelinger tilhørende Vondtklinikkene – har vist særdeles gode resultater for fibromyalgipasienter. Behandlingen utføres vanligvis av moderne kiropraktor og/eller fysioterapeut.

En systematisk oversiktsstudie bestående av 9 studier og 325 fibromyalgipasienter konkluderte med at laserterapi var en trygg og effektiv behandling ved fibromyalgi (3). Blant annet så man, til sammenligning hos de som bare gjorde øvelser, at man ved kombinasjon med laserterapi så en signifikant smertereduksjon, reduksjon i triggerpunkter og mindre utmattelse. I forskningshierarkiet er en slik systematisk oversiktsstudie den sterkeste formen for forskning – som understreker viktigheten av disse resultatene. I henhold til strålevernforskriften er det kun lege, fysioterapeut og kiropraktor som har lov til å bruke denne typen laser (klasse 3B).

– Andre gode egentiltak

I tillegg til fysikalsk behandling er det viktig å finne gode egentiltak som fungerer avspennende for deg. Her er det individuelle preferanser og resultater, så man må prøve seg fram og finne riktige tiltak for seg selv. Her er en liste over tiltak vi anbefaler å prøve:

1. Daglig egentid på akupressurmatte (massasjepunktmatte med tilhørende nakkepute) eller bruk av triggerpunktballer (les mer om de via lenken her – åpner i nytt vindu)

(Bilde: Akupressurmatte med egen nakkepute)

Angående dette tipset har vi fått flere spørsmål fra interesserte angående hvor lenge de skal ligge på akupressurmatten. Dette er subjektivt, men med den matten vi har lenket til ovenfor anbefaler vi vanligvis fra mellom 15 til 40 minutter. Kombiner det gjerne med å trene på dyp pusting og bevissthet rundt riktig pusteteknikk.

2. Trening i varmtvannsbasseng

Kontakt ditt lokale revmatikerlag for å forhøre deg om det er noen faste gruppetimer nær deg.

3. Yoga og bevegelighetsøvelser (se video nedenfor)

I videoen nedenfor viser kiropraktor Alexander Andorff ved Lambertseter Kiropraktorsenter og Fysioterapi fram tilpassede bevegelighetsøvelser for revmatikere. Husk å tilpasse øvelsene til egen sykdomshistorie og dagsform. Youtube-kanalen vår har har også betydelig snillere treningsprogrammer enn dette dersom du opplever akkurat denne som for vanskelig.

4. Gå en daglig spasertur

Tilpasset lengde og varighet i forhold til egen sykdomshistorikk og dagsform.

5. Bruk tid på hobbyer du slapper av med

Hvis vi liker det vi driver med, så blir det lettere en god rutine.

6. Kartlegg negative påvirkninger – og prøv å luke dem ut

Ikke la negative krefter ødelegge hverdagen din.

Øvelser som kan hjelpe til med desensitivisering og avspenning

I videoen nedenfor kan du se et bevegelighetsprogram som har som hovedformål å stimulere leddbevegelse og å gi muskelavspenning. Programmet er utarbeidet av kiropraktor Alexander Andorff (følg gjerne Facebook-siden hans) ved Lambertseter Kiropraktorsenter og Fysioterapi i Oslo. Det kan gjøres daglig.

VIDEO: 5 bevegelighetsøvelser for fibromyalgipasienter

Bli med i familien vår! Abonner gratis på Youtube-kanalen vår her (lenken åpner i et nytt vindu)

«Bli med i vennegjengen vår ved å følge oss i sosiale medier og abonnere på YouTube-kanalen vår! Da får du tilgang til ukentlige videoer, daglige innlegg på Facebook, profesjonelle treningsprogrammer og gratis kunnskap fra autorisert helsepersonell. Sammen er vi enda sterkere!»

Bli med i vår støttegruppe og følg oss i sosiale medier

Meld deg gjerne inn i Facebookgruppen «Revmatisme og Kroniske Smerter – Norge: Forskning og nyheter» (trykk her) for de nyeste oppdateringene rundt forskning og mediaskriverier rundt revmatiske og kroniske lidelser. Her kan medlemmer også få hjelp og støtte – til alle døgnets tider – gjennom utveksling av egne erfaringer og råd. Ellers setter vi utrolig stor pris på om du vil følge oss på Facebook-siden og Youtube-kanalen vår – og husk at vi setter utrolig stor pris på kommentarer, delinger og likes.

Del gjerne for å spre kunnskap og støtte de med usynlig sykdom

Vi ber deg pent om dele denne artikkelen i sosiale medier eller via din blogg (lenk gjerne direkte til artikkelen). Vi utveksler også gjerne lenkebytte med relevante nettsider (kontakt oss på Facebook hvis du vil utveksle lenke med din hjemmeside). Forståelse, allmennkunnskap og økt fokus er det første steget mot en bedre hverdag for de med kroniske smertediagnoser.

Med ønsker om god helse videre til deg og dine,

Vondtklinikkene – Tverrfaglig Helse

Klikk her for å se en oversikt over våre klinikker. Husk at våre moderne tverrfaglige klinikker gjerne hjelper deg med dine plager i muskler, sener, nerver og ledd.

Kilder og forskning

1. Boomershine et al, 2015. Fibromyalgia: the prototypical central sensitivity syndrome. Curr Rheumatol Rev . 2015;11(2):131-45.

2. Finnerup et al, 2009. Central post-stroke pain: clinical characteristics, pathophysiology, and management. Lancet Neurol . 2009 Sep;8(9):857-68.