Autoimmun Artritt

Sist oppdatert 24/03/2021 av Vondtklinikkene – Tverrfaglig Helse

En Stor Guide om Autoimmun Artritt

Hva er autoimmun artritt? I denne artikkelen kan du lære mer om denne typen av artritt – hvor kroppens eget immunforsvar angriper leddene.

Autoimmun artritt er navnet på en gruppe av ulike diagnoser hvor kroppens eget immunforsvar angriper seg selv – og egne ledd. Det mest kjente eksempelet for oss nordmenn er revmatisk artritt. Når immunforsvaret angriper kroppens egne ledd vil det oppstå betennelsereaksjoner. Denne betennelsen kan igjen forårsake leddsmerter, stivhet og vanskeligheter med å bevege seg. Det finnes faktisk over 100 forskjellige typer av artritt – hvorav forskjellige diagnoser kan gi forskjellige symptomer. Psoriasisartritt og revmatisk artritt er de to vanligste eksemplene på autoimmun artritt.

I denne artikkelen vi du lære mer om autoimmun artritt. Vi vil blant annen gå gjennom:

• Ulike Varianter av Autoimmun Artritt

• Symptomer på Autoimmun Artritt

• Risikofaktorer for å Utvikle Autoimmun Artritt

• Diagnostisering

• Behandling av Autoimmun Artritt 

• Forslag til Øvelser og Trening ved Autoimmun Artritt (inkludert VIDEO)

• Langsiktige Komplikasjoner

Ulike Typer Autoimmun Artritt

Her går vi gjennom noen av de vanligste formene av autoimmun artritt.

Revmatisk artritt: Den vanligste formen av autoimmun leddsykdom. Diagnosen gir karakteristisk sett hevelse og smerter i hendene, håndledd og føttene, samt knærne etterhvert som tilstanden forverrer seg. Forskning har vist at opptil 75% som rammes av tilstanden er kvinner.

Psoriasis artritt: Psoriasis er primært kjent som en hudtilstand, hvorav huden gir et karakteristisk sølvaktig utseende og flasser av. Så mange som mellom 20-40% av de med denne hudsykdommen har også en tilhørende leddsykdom kjent som psoriasis artritt. Sistnevnte kan påvirke ledd nærmest i hele kroppen, inkludert ryggraden, knær, fingre, tær, hofter og skuldre.

Reaktiv artritt: Reaktiv artritt oppstår kun hos personer med en historikk av visse bakterielle infeksjoner – slik som Salmonella, Campylobacter og Klamydia. Denne diagnosen kan, i tillegg til leddsmerter, gi røde øyne, smerter ved urinering og / eller utslett på undersiden av føttene eller i håndflatene.

Aksial Spondyloartritt og Bekhterevs (Ankyloserende Spondylitt): Gir artritt i selve ryggraden, som gradvis fusjonerer, og gir både smerter og stivhet i leddene.

Barneleddgikt (Juvenil idiopatisk artritt): Som navnet tilsier rammer denne formen for artritt barn og ungdom. Diagnosen kan gi typiske symptomer slik som leddsmerter, øyebetennelse, feber og utslett.

Palindrom artritt: En sjelden utgave av artritt som gir episoder eller flares med leddbetennelse som deretter går bort av seg selv. Diagnosen rammer gjerne fingre, håndledd og knær. Klassiske symptomer inkluderer smerter, hevelse, stivhet og feber.

Hver og en av de ovenstående diagnosene vi har nevnt ovenfor kan gi både smerter og hevelse i leddene.

Symptomer på Autoimmun Artritt

Symptomene ved autoimmun artritt vil variere avhengig av den spesifikke artritt-diagnosen. Men her går vi gjennom de mer generelle symptomene – som inkluderer følgende:

• Feber

• Leddsmerter

• Stivhet

• Svakhet

• Utmattelse

Et eksempel på mer spesifikke symptomer er entesitt. Dette er et symptom som gjerne er tilstede ved psoriasisartritt, og som innebærer at man har trykkømme områder hvor ligamenter og sener fester inn mot beina. Dette kan for eksempel være ved festet til akillesenen bak på hælen eller på bakside av albuen (i triceps).

Risikofaktorer

Risikofaktorer for autoimmun artritt kommer an på hvilken type artritt som den enkelte er rammet av. Det er dòg faktorer som gjør at man har høyere risiko for å utvikle autoimmun artritt – slik som genetikk og familiær historikk med revmatisme.

Mange har også sett at epigenetikk kan spille en sentral rolle. Man har blant annet identifisert følgende risikofaktorer:

• Kjønn

• Overvekt

• Røyking

• Tidlig eksponering for giftstoffer (f.eks. passiv sigarettrøyk som barn)

Kvinner har nesten tre ganger så høy risiko for å bli rammet av revmatisk artritt. Menn har derimot høyere risiko for å få Bekhterevs.

Diagnostisering

En revmatolog, altså en legespesialist i revmatologi, utreder autoimmun artritt. Ved en revmatologisk undersøkelse vil man først bli spurt om symptomene sine, inkludert hva som gjør symptomene verre og bedre. Du kan også bli spurt om medisinsk sykdomshistorikk. Deretter vil det gjerne bli utført flere tester for å finne ut mer om personens helsetilstand og hvilke ledd som er påvirket.

Disse diagnostiske testene kan inkludere:

• Bildediagnostikk (røntgen, CT eller MR undersøkelse for å undersøke leddhelsen)

• Blodprøver (blant annet for å undersøke for revmatisk faktor, visse antistoffer og senkning)

• Vevsbiopsi (kan brukes ved psoriasis for å bekrefte diagnosen)

Her er det viktig å nevne at ingen enkeltstående test kan idenfisere autoimmun artritt. Prosessen innebærer heller en form for utelukking – hvor man gradvis finner fram til den diagnosen med høyest sannsynlighet. En slik utredningsprosess kan i mange tilfeller ta lang tid.

Medikamentell Behandling

Legen din vil vurdere flere faktorer før de setter opp en medikamentell behandlingsplan mot autoimmun artritt. Hen vil vurdere symptomene dine, hvilken type av artritt du har og generell helse – før man bestemmer seg for beste framgangsmåte. Medikamentell behandling kombineres nærmest alltid med fysikalsk behandling og opptrening for best effekt.

Medikamenter

De med mildere former av autoimmun artritt kan ha god effekt av å kun ta NSAIDS. Slik som Ibuprofen.

Andre må over på tyngre, reseptbelagte medikamenter som kalles for DMARDS – for eksempel methodextrate. Hvis DMARDS ikke fungerer, så kan det være aktuelt å prøve det som kalles for biologisk medisin. Disse blokkerer immunforsvarets kommunikasjonssystem. Det er viktig å huske på at både DMARDS og biologisk medisin er immunosuppresive (de reduserer immunforsvarets forsvarsevne, og gjør personen som tar de mer mottakelig for infeksjoner og betennelser).

Annen Behandling og Øvelser

Som nevnt tidligere vil man gjerne kombinere medikamentell behandling med fysikalsk behandling – og da gjerne også kostholdsmodifikasjoner. Dette kan inkludere:

• Anti-inflammatorisk kosthold
• Behandling og Treningsveiledning hos Autorisert Helsepersonell med Ekspertise på Muskel- og Skjelett (fysioterapeut, kiropraktor eller manuellterapeut).
• Kompresjonstøy (f.eks. slik som disse kompresjonshanskene)
• Røykestopp
• Trening i Varmtvannsbasseng

Det er viktig med en helhetlig tilnærming i behandlingen av autoimmun artritt for å legge til rette for best mulige resultater. I denne artikkelen her kan du lese mer om anti-inflammatorisk kosthold. Det er også viktig med regelmessig trening for å stimulere god funksjonalitet og blodsirkulasjon. I videoen nedenfor ser du et eksempel på et treningsprogram som er utarbeidet for å motvirke artrose i hendene:

VIDEO: 7 Øvelser mot Håndartrose

Bli med i familien vår! Abonner gratis på youtube-kanalen vår (klikk her) for gratis treningsprogrammer og helsevideoer.

Anbefalt Egenhjelp ved Artritt

• Kompresjonstøy (for eksempel kompresjonssokker som bidrar til økt blodsirkulasjon til såre muskler eller spesialtilpassede kompresjonshansker og sokker mot revmatiske symptomer i hendene og føttene)

Klikk på bildet for å lese mer om kompresjonshansker.

• Tåstrekkere (flere typer av revmatisme kan gi bøyde tær – for eksempel hammertær eller hallux valgus (bøyd storetå) – tåstrekkere kan hjelpe til med å avlaste disse)
• Minibånd (mange med revmatiske og kroniske smerter føler at det er lettere å trene med tilpassede strikker)
• Triggerpunktballer (egenhjelp for å bearbeide muskulaturen på daglig basis)
• Arnicakrem eller varmebalsam (mange melder om noe smertelindring dersom de bruker f.eks. arnicakrem eller varmebalsam)

– Mange bruker arnicakrem mot smerter grunnet stive ledd og vonde muskler. Klikk på bildet ovenfor for å lese mer om hvordan arnicakrem kan bidra til å lindre noe av smertesituasjonen din.

Langsiktige Komplikasjoner

De langsiktige effektene av autoimmun artritt er avhengig av hvilken variant personen er rammet av. Et klassisk eksempel er revmatisk artritt som kan gi karakteristisk deformasjon i hender og føtter. Blant annet var vår alles kjære Jahn Teigen rammet av revmatisk artritt, og disse leddendringene gikk hardt utover hverdagsfunksjonen hans. Forskning har også vist at de med revmatisk artritt har høyere risiko for å bli rammet av hjertesykdom og diabetes (1). I sjeldne tilfeller, så kan leddødeleggelsene være så kraftige at det krever kirurgiske inngrep – for eksempel kne eller hofteprotese.

En person med autoimmun artritt går gjennom hyppige perioder med smerter og hevelser. Disse kan gjøre det vanskelig å jobbe eller være sosial på samme måte som tidligere. For å unngå komplikasjoner er det viktig med en tidlig diagnose og utredning – slik at personen kan få optimal medikamentell og fysikalsk behandling.

Oppsummering

• Tidlig Diagnostering er Viktig

• Behandlingen bør Være Helhetlig og Jevnlig (Medikamentell behandling, fysikalsk behandling, trening, øvelser og kosthold)

• Regelmessig bruk av kompresjonstøy kan være nyttig for å opprettholde sirkulasjonen.

• Langsiktige Komplikasjoner kan gå Utover Jobbevne og Hverdagsfunksjon

Spørsmål? Still de gjerne i kommentarfeltet nedenfor. Ellers så anbefaler vi deg å bli med i støttegruppen vår: Revmatisme og Kroniske Smerter – Norge: Forskning og Nyheter. Her finner du nyttig informasjon og kan søke gjennom den store databasen vår med tidligere spørsmål. Vi håper å se deg der.